Snedige ting du lurer på V.2

[Henrik C]

Når man bygger et bibliotek av betydelig størrelse, må arkitekten ta høyde for vekten av bøkene? Eller utgjør ikke de nok vekt til å påvirke konstruksjonen?

 

Det er jo en myte (som jeg ikke tror stemmer) om at et bibliotek (tror det var Universitetsbiblioteket i Chicago) synker sakte ned i grunnen pga. at de ikke tok til høyde for vekten av alle bøkene.

Det er absolutt noe man tar høyde for ja. Det finnes en god del standarder og medfølgende krav man må oppfylle når man dimensjonerer et bygg. F.eks. har man egne brukskategorier - kategori A er rom i boliger, hotellrom, kjøkken, toaletter osv - ganske lette og greie bygg.

Så har man kategori B, C, D osv, og hver av disse har underkategorier. F.eks. er C2 "arealer med faste seter, f.eks. arealer i kirke, forelesningssaler, konferanserom+++".

 

Når man så skal bygge kan man gå inn i standarden, finne at C2 har en karakteristisk, jevnt fordelt last på 4.0 kN/m^2. Denne skal plasseres mest ugunstig på konstruksjonssystemet, og karakteristiske laster har en 5% sjanse for å bli overskridet.

Den karakteristiske lasten har en verdi, men det er ikke den som brukes når man dimensjonerer. Da ganger man inn en faktor for å finne lastverdien i bruddgrense, og denne faktoren varierer mellom 1.5 og 1.05. Det varierer fordi man har flere dimensjoneringssett, og man velger det mest ugunstige.

 

Med denne lasten kan man f.eks. dimensjonere en betongbjelke som skal bære en del av forelesningssalen. Man har forskjellige betongstyrker, så en type betong tåler mer enn annen (men koster da noe mer å produsere og det stiller strengere krav til håndteringen og produksjonen), men felles for alle er at man har en sikkerhetsfaktor som reduserer den dimensjonerende kapasiteten.

 

I veldig korte trekk: man har 5% sjanse for overskridelse, velger den mest ugunstige kombinasjonen, ganger denne opp, og passer på at dette - den dimensjonerende belastningen - er mindre enn den dimensjonerende kapasiteten.

[Matsemann]

Men fungerer toppen ved hjelp av termostat, varmesykluser med pauser i mellom, eller er den konstant på, men med forskjellig effekt?

Jeg har en eldre "vanlig" komfyr. Der bestemmer knottene hvor mye strøm som skal inn i plata (/hvilke motstander den skal igjennom), og derfor direkte effekten på plata. Så å skru den på maks og så ned til riktig når den er varm går fortere enn.

[Simen1]

Henrik C og Patrick123: Jeg kan også nevne at det legges inn en faktor for ressonante laster. La oss si biblioteket bygges om til aerobic-studio senere og 100 mennesker står og hopper i takt der. Da vil man få ressonante laster. Det vil si at man den dimensjonerende belastningen til en konstruksjon må reduseres noe. Eller sagt på en annen måte: konstruksjonen må forsterkes for å tåle slike laster i tillegg.

 

Tak skal dimmensjoneres for en snølast på minimum 600 kg/m². Jeg husker ikke om dette var stedsavhengig eller om det gjelder hele landet. Minimumet betyr også at man må vurdere dimmensjonering for ennå høyere snølast i utsatte områder.

[Solaar]

 

Se på broen som snegler seg ut i dette øyriket. Det jeg lurer på er hvorfor man bygger så omstendelig og ikke bare rett frem?

Endret 6. november 2012 av Solaar

[Jotun]

Det første eg tenker er at det handler om minst to ting:

 

Miljøet, minst mulig inngrep, samt grunnen, at man slipper å bygge så "mye" bro ved å bruke landskapet.

 

Tviler på at det tar noe særlig lengre tid, og er en del å spare på det.

[Nerowulf]

Norge har nå verdens største statlige fond. (Statens pensjonsfond utland, 3723 milliarder kroner)

 

Hvis Norge hadde blitt okkupert av et annet land. Ville da dette landet fått alle de verdiene?

[Henrik C]

Tak skal dimmensjoneres for en snølast på minimum 600 kg/m². Jeg husker ikke om dette var stedsavhengig eller om det gjelder hele landet. Minimumet betyr også at man må vurdere dimmensjonering for ennå høyere snølast i utsatte områder.

Stedsavhengig. Har standarden som tar seg for dette liggende, men det er ganske store forskjeller på f.eks. Stavanger og Indre Oppland.

[Ekko]

Norge har nå verdens største statlige fond. (Statens pensjonsfond utland, 3723 milliarder kroner)

 

Hvis Norge hadde blitt okkupert av et annet land. Ville da dette landet fått alle de verdiene?

 

Dette er antakelser, men dersom en slik okkupasjon ble fordømt av verdenssamfunnet og ettersom de fleste verdiene befinner seg utenlands ville nok de blitt frosset.

 

Tilsvarende som dette:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/110323/2-milliarder-gaddafi-kroner-frosset-i-norge

[Isbilen]

Man kan ofte se på folk at de er ("har vært") narkomane. Det er nesten så de får noen helt egne ansiktstrekk man bare ser hos tunge rusmisbrukere. Hva skyldes dette?

[StormEagle]

Man kan ofte se på folk at de er ("har vært") narkomane. Det er nesten så de får noen helt egne ansiktstrekk man bare ser hos tunge rusmisbrukere. Hva skyldes dette?

Du mener slik som Stallone?

Endret 6. november 2012 av flesvik

[Ekko]

Man kan ofte se på folk at de er ("har vært") narkomane. Det er nesten så de får noen helt egne ansiktstrekk man bare ser hos tunge rusmisbrukere. Hva skyldes dette?

Henger meg på denne og legger til den lett gjenkjennelige nasale stemmen.

(

)

[Isbilen]

Akkurat det med stemmen tror jeg lar seg forklare med to tendenser som forsterker hverandre: De fleste rusmidler gir et slørete preg på stemmen, og når de narkomane stort sett omgås folk i samme situasjon, lærer de hverandre å snakke på den måten.

[Mixy]

Er det bare tilfeldig at et par av tiggerne jeg har lagt merke til sitter på kumlokk eller er det fordi det faktisk er varmere der?

[FrankBjarne]

Det er varmere på kumlokk. Alle kumlokkene oppover veien hos meg er "alltid" snøfrie om vinteren.

[Ozelot]

Eller er det omvendt?

 

Alle komlokk er snøfrie fordi det sitter en tigger på de?

[FrankBjarne]

Hmm... Vanskelig å si det der.

[Coffey]

Akkurat det med stemmen tror jeg lar seg forklare med to tendenser som forsterker hverandre: De fleste rusmidler gir et slørete preg på stemmen, og når de narkomane stort sett omgås folk i samme situasjon, lærer de hverandre å snakke på den måten.

Jeg tror nok ikke det er så enkelt.

[Ronald Ulysses Swanson]

Hvordan skaper man nye ord i det norske språket som ikke har opphav i andre språk? F.eks. ord som "nynorskere" og "bokmålere" er veldig lette å skjønne betydningen av og de kan bøyes i samsvar med grammatikkreglene, men de står ikke oppført i noen ordliste. Hvordan skulle man da ha gått frem for at disse ordene skulle bli "godkjent" for bruk?

[Coffey]

Generelt sett blir ord godkjent for bruk når nok mennesker bruker de.

[Razorlight]

Henger meg på denne og legger til den lett gjenkjennelige nasale stemmen.

(

)

 

Gjentatt bruk av narkotika hemmer deler av hemisfærehjernen (storehjernen), som styrer evnen til å tale.