Snedige ting du lurer på V.2

[Jonern]

Turbofanmotor er det som blir mest brukt på store passasjerfly. Her er fan'en med på å drive luft inn i kompressoren, hvor luften blir komprimert. Den komprimerte luften blir tilført fuel, og antent. Fan'en er tilkoblet turbinen, ja. Så kort sagt, nei man kan ikke ha samme motor - og ha propelldrift. Motoren er annerledes oppbygd. På turbofanen så er det eksosen som skaper fremdrift.

Jeg er stort sett enig med deg, men den uthevede setningen føler jeg blir litt feil.

På en turbojet så er det eksosen som skaper fremdriften, på en turbofan er det viften og noe av eksosen som skaper fremdriften. På en turbofanmotor har man noe som kalles bypass-ratio, som sier noe om hvor mye av luften fra vifta som går utenom turbinen.

 

Se forøvrig denne siden:

http://www.animatedengines.com/jets.html

[Quote]

Du har selvsagt rett, jeg prøvde å forenkle det litt. Luften går igjennom bypass-ducten (70-80% av total luft går igjennom bypass-duct). Så det er hovedsaklig denne som skaper thrusten. På turbojet så er det samme lufta som går igjennom hele motoren i motsetning til turbofan.

[Jotun]

Masse om motor

Tusen takk for kjempeinteressant lesning.

 

Eg personlig kjenner kun til bruken av disse motorene i forbindelse med strømproduksjon og gasskompresjon i nordsjøen. Er jo samme motorene, bare forskjellige ting man hekter på. Ønsker man fremdrift kan man hekte på propeller, fans osv osv. Eller man kan hekte på en svær kompressor eller en generator.

 

Motoren er de samme i svært mange tilfeller

 

Ser nå at eg selvsagt bommet grovt med kommentaren om motoren i fart. Spesielt med tanke på at en sån liten ting som endret lufttrykk (Lavtrykk f.eks) endrer effektiviteten på generatorene på en platform

[CFM]

En CFM56 motor har en bypass ratio på 1:5, dvs. at ca. 80% går rett forbi kompressor/turbindelen og skaper rundt 80% av den totale thrusten, mens 20% går til forbrenning - hvorav 20% av det igjen går til selve forbrenninga. Resten er faktisk kun til kjøling (500-700 grader kjøleluft) og stabilisering av flammene i brennkammeret. (Sett bort i fra "customer bleed" systemet da som leverer lufttrykk til bl. a. aircondition, det blir tatt fra 9. stegs kompressorluft hvis jeg ikke husker feil).

 

En kollega sa at hvis et jetfly var forankret til bakken, og jetmotorene ble gitt "full gass", ville motorene rive seg løs.

Den eneste grunnen til at flyet ikke går i oppløsning ved full gass, er at flyet beveger seg fremover.

Men om flyet var forankret grundig, ville altså motorene rive seg løs.

 

Har kollegaen min rett?

Han mente at dette gjelder stort sett alle jetfly/passasjerfly.

 

 

Jeg vet at jetmotorene i f.eks. Boeing 737 er utrolig sterke.

Men jeg trodde at flyet og motorfestene var enda kraftigere.

 

Hvordan klarer vi da å gjøre motortester med begge motorene i gang?

Men jeg skal love deg at det rister godt i flyet og det føles ut som at flyet vil hoppe fremover hvert øyeblikk når vi nærmer oss 100% thrust.

Og grunnen til at flyet blir forankret er at det ikke skal hoppe fremover.

 

Det er bare tull det kollegaen din mener. Ja, flyet vil slite med å holde igjen hvis man kun bruker hjulbremsene og flyet er tomt for passasjerer, bagasje og nærmest tomt for drivstoff. Men at motorene vil rive seg løs stemmer heldigvis ikke.

 

Større flermotorsfly (f. eks Boeing 747) har motorfester som er laget for å bryte ved en viss mengde vibrasjon eller kraft. Det er fordi hvis det blir noe feil med motoren under flygning så vil den falle av flyet i stedet for å ødelegge mer (sett at det blir alvorlig feil slik at det skapes voldsomme vibrasjoner).

En 737 har ikke denne funksjonen. Motoren sitter faktisk bare fast med tre bolter for de som måtte lure.

 

CFM-56 motoren som sitter på 737 familien (fra -300 og oppover, -100 og -200 hadde JT8D som var en såkalt "low bypass turbofan") har normalt en skyvekraft på 18-27 000 pund (80-120kN) så det er relativt sterke saker, men som skrevet er det ikke nok til å rive de av vingen.

Endret 31. oktober 2012 av CFM

[Simen1]

Så enkelt ? :S Jeg trodde perlesukkeret blandet seg med vannet, og ikke kunne gå tilbake til fast form igjen.

Så enkelt ja. Tilsvarende med salt. Når vann fordamper fra sjøen så fordamper ikke saltet, kun vannet. Derfor er regnvann fritt for salt.

[Nakmus]

Så enkelt ? :S Jeg trodde perlesukkeret blandet seg med vannet, og ikke kunne gå tilbake til fast form igjen.

Så enkelt ja. Tilsvarende med salt. Når vann fordamper fra sjøen så fordamper ikke saltet, kun vannet. Derfor er regnvann fritt for salt.

Kan man ikke kjøle ned sukkerløsninga for å krystalisere sukkeret?

[Simen1]

Det er mulig, men en ineffektiv måte å skille det på fordi man må repetere prosessen i mange trinn for å få ut mesteparten av sukkeret. Omtrent som fraksjonert destillasjon, bare med faseovergangen fast-flytende i stedet for flytende-gass. Forsøker man dette så vil man i første omgang få en slusj med forhøyet innhold av sukker i den flytende fasen. Dette må man tappe ut og gjenta innfrysingen for å konsentrere sukkeret ennå mer. For hvert trinn får man en del sukkerfattig vann som man må repetere prosessen med for å få ut mer av sukkeret. Etter mange repitisjoner kan man få ut det aller meste.

[znuff]

Hva studerer du, Simen1? meget kunnskapsrik om det meste virker det som.

[Lycantrophe]

Det er mulig, men en ineffektiv måte å skille det på fordi man må repetere prosessen i mange trinn for å få ut mesteparten av sukkeret. Omtrent som fraksjonert destillasjon, bare med faseovergangen fast-flytende i stedet for flytende-gass. Forsøker man dette så vil man i første omgang få en slusj med forhøyet innhold av sukker i den flytende fasen. Dette må man tappe ut og gjenta innfrysingen for å konsentrere sukkeret ennå mer. For hvert trinn får man en del sukkerfattig vann som man må repetere prosessen med for å få ut mer av sukkeret. Etter mange repitisjoner kan man få ut det aller meste.

Kan nevne at dette ikke bare gjelder sukker, men også andre stoffer. Prosessen, når man jobber med alkoholer, kalles frystedestillering. Det er grunnen til at gutter som Brewdog kan produsere drikker med ABV > 40 og fortsatt kalle det øl.

 

http://beeradvocate.com/beer/profile/16315/57015

http://www.ratebeer.com/beer/brewdog-the-end-of-history/127219/

[Mannen med ljåen]

Jeg har alltid hørt at man ikke skal drikke regnvann fordi det er forurenset. Stemmer det?

[Quote]

Jeg har aldri hørt noe lignende. Da hadde det i hvert fall vaert farlig å drikke i vann, elver og lignende siden mye av dette inneholder mye vann. Det som kan vaere farlig, er dersom det er radioaktivt nedfall. Da Chernobyl gikk i luften, ble vel folk anbefalt å holde seg inne siden regnet kunne vaere forurenset.

 

Beklager, "AE" tasten min fungerer ikke.

[Simen1]

Jeg har heller aldri hørt noe lignende. Regnvann er jo basisen for nesten alt vann vi får i springen. De gangene det er problemer med drikkevannet er det jordiske problemer som hundedritt ved vannmagasinene, en død elg som flyter i magasinet, algeoppblomstring, gravearbeider med tilskitning av rør eller lignende.

[dabear]

Apropo vann.. Dersom jeg drikker en liter vann nå, hvor sannsynlig er det at jeg kommer til å drikke av det samme vannet en gang til i løpet av livet? Dvs, hvis man følger den naturlige syklusen til vannet der den går ut i kloakken, deretter ut i drikkevannskilder og inn i kranene.

[Olum]

Hvordan er historiundervisningen rundt temaet 2. verdenskrig i Tyskland? Er den omtrent helt lik som i resten av Europa, eller er det enda mer fokus på f.eks. årsåker, det politiske landskapet i Tyskland i mellomkrigstiden osv?

[Quote]

Hvordan er historiundervisningen rundt temaet 2. verdenskrig i Tyskland? Er den omtrent helt lik som i resten av Europa, eller er det enda mer fokus på f.eks. årsåker, det politiske landskapet i Tyskland i mellomkrigstiden osv?

På hvilket nivå, tenker du? Undervisning i grunnskole, videregående, høgskole?

[Mannen med ljåen]

...og når var det de fleste vanlige tyskere innså at Hitler var en dust og at nazistene var de slemme under krigen?

De fleste av dagens tyskere er jo ikke nazister.

[Han Far]

Det er molekyler i en mol. En liter vann er 55 mol, eller ca vannmolekyler. På hele jorden er det ca vannmolekyler. Sjansen for at ett tilfeldig valgt vannmolekyl skal være i den literen du drakk er da ca .

 

Vi bruker geometrisk sannsynlighetsfordeling for å finne ut hvor mange vannmolekyler du i snitt må drikke før du finner ett du har drukket før, og finner lett at det er . Det er ca tusen ganger så mange molekyler i en mol. Derfor er det nesten helt sikkert at du drikker noe av det samme vannet neste gang det har kommet en gang rundt syklusen.

Endret 31. oktober 2012 av Han Far

[Olum]

Hvordan er historiundervisningen rundt temaet 2. verdenskrig i Tyskland? Er den omtrent helt lik som i resten av Europa, eller er det enda mer fokus på f.eks. årsåker, det politiske landskapet i Tyskland i mellomkrigstiden osv?

På hvilket nivå, tenker du? Undervisning i grunnskole, videregående, høgskole?

 

Tenkte først og fremst på grunnskolen, altså første gangen temaet gjennomgås, og da for ganske unge barn. Regner egentlig med at de har en litt annen tilnærmingsmåte, men lurer på om noen har litt mer inngående kjennskap til det tyske skolesystemet.

 

Jeg vet jo godt at dagens tyskere ikke er nazister og slemminger, men mange av olde-/besteforeldrene til disse barna var sikkert nazister. Når vi i Norge går igjennom 2. verdenskrig for første gang (husker ikke hvilket årstrinn det var, men sikkert 4.-5. klasse), så lærer vi ikke så mye om det politiske landskapet, årsakene og slike ting. Da lærte vi mer om de grove trekkene: hvilke land som var i allianser, Holocaust, krigens fremgang osv. De er sikkert mye mer påpasselige på å gi mer bakgrunnsstoff til barna i Tyskland. Som dere sikkert vet, er barn meget påvirkelige. Tenk dere da etter timene hvor de blir lært om Holocaust, jødeforfølgelsen og slikt, samtidig som de vet at bestefaren var en høytstående nazist. Det er mye rare tanker som kan dukke opp i et barns hode da.

Endret 31. oktober 2012 av Olum

[Simen1]

Det er molekyler i en mol. En liter vann er 55 mol, eller ca vannmolekyler. På hele jorden er det ca vannmolekyler. Sjansen for at ett tilfeldig valgt vannmolekyl skal være i den literen du drakk er da ca .

 

Vi bruker geometrisk sannsynlighetsfordeling for å finne ut hvor mange vannmolekyler du i snitt må drikke før du finner ett du har drukket før, og finner lett at det er . Det er ca tusen ganger så mange molekyler i en mol. Derfor er det nesten helt sikkert at du drikker noe av det samme vannet neste gang det har kommet en gang rundt syklusen.

Nå er jeg litt rusten på sannsynlighetsregning, men det der høres ikke riktig ut. Hvis du forutsetter at de 3,3*10²⁵ vannmolekylene sprer seg jevnt ut over jordkloden over tid vil det i snitt finnes 2,36*10⁷ vannmolekyler fra den opprinelige literen, i hver av de 1,4*10¹⁸ literne med vann på jorda. Med andre ord uhyre stor sjanse for at du drikker noen av vannmolekylene fra den opprinnelige literen.

 

Volumet av en regndråpe er omtrent 0,1 ml. Man kan altså regne med at statistisk skal hver regndråpe inneholde 236 av molekylene fra den opprinnelige literen.

 

 

I praksis har egnestykket et stort troverdighetsproblem: vannet spres ikke jevnt ut over jorda i noe i nærheten av et menneskes levetid. Men nå var det vel ikke praksis det ble spurt om heller.

 

[Han Far]

vannmolekyler fra den opprinelige literen, i hver av de 1,4*10¹⁸ literne med vann på jorda.

 

Tallet jeg brukte for mengden vann er funnet på https://en.wikipedia.org/wiki/Water#On_Earth . Det står 1338000000 kubikkilometer, altså 1.4*10²¹ liter. Altså har vi en faktor på 1000 forskjellig i utregningene våre. Det burde omtrent dekke uenigheten vår, siden du fant noe på størrelsesorden 20 millioner, og jeg på ca 165000. Uansett ser det ut som om vi er enige i konklusjonen, at vi drikker de samme molekylene mange ganger.