Snedige ting du lurer på V.2

[Razorlight]

Kan en prest vie seg selv?

[Coffey]

Kan en prest vie seg selv?

Slik at ekteskapet blir annerkjent av den norske stat? Nei.

[Punainen]

Gikk ned trappen nå nettopp (det er mørkt i trappen) med mobilen i hånden (skjermen på), hva er det som gjør at jeg tydelig kan se bevegelsen til skjermen (mobilen) en stund etter at jeg faktisk beveget den?

 

Har det noe med at jeg ikke har sovet i natt?

[SeaLion]

Det er negative etterbilder på netthinna i øyet.

 

Stirr på de fire loddrett plasserte prikkene i bildet under i ca 30 sekunder og se deretter på et hvitt felt et annet sted (f.eks ved siden av bildet).

 

 

Les mer om fenomenet på http://www.preusmuseum.no/main_tror_du.html

[krikkert]

Kan en prest vie seg selv?

 

Ekteskapsloven pgf 11 beskriver hvordan vigsel skal skje:

 

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

 

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

 

Bestemmelsen er etter sin ordlyd til hinder for at den ene av brudefolkene er vigsleren.

[Han Far]

Hvorfor kan man ikke lage "food pills"?

[trra]

Ved en bråstopp (f.eks bilkrasj) sier man at 70km\t er grensen for hva kroppen tåler. Hva er den korteste avstanden kroppen kan stoppe på fra f.eks 100km\t uten å få dødelige skader av det??

[Simen1]

Den 70 km/t-"grensen" er en veeeeldig glidende overgang og avhengig av veldig mange faktorer. De burde heller sagt at generelt gir høyere hastigheter høyere risiko enn lavere hastigheter.

 

Korteste overlevbar krasjsone(?) i 100 km/t kommer også an på en rekke faktorer som hvilken setebelteløsning og kjøredrakt man bruker, hodestøtten, evt hjem, benmassen (evt. benskjørhet), osv.

 

Med andre ord finner du dessverre ikke noe konkret svar på spørsmålet ditt.

[Punainen]

Det er negative etterbilder på netthinna i øyet.

 

Stirr på de fire loddrett plasserte prikkene i bildet under i ca 30 sekunder og se deretter på et hvitt felt et annet sted (f.eks ved siden av bildet).

 

 

Les mer om fenomenet på http://www.preusmuse...in_tror_du.html

 

Kjenner til det fenomenet, men forsinkelsen jeg snakker om var betydelig (~0.5-1 sekund).

[trra]

Med andre ord finner du dessverre ikke noe konkret svar på spørsmålet ditt.

Om man kun tar hensyn til g-kreftene kroppen blir utsatt for, er det mulig å regne seg fram sånn ca? Man er surret fast uten mulig til bevegelse, ingen airbager osv, ingen krasjsoner osv.

Endret 8. oktober 2012 av trra

[Kakofoni]

Kjenner til det fenomenet, men forsinkelsen jeg snakker om var betydelig (~0.5-1 sekund).

Kan du forklare nærmere? Flyttet du telefonen, men så ikke bevegelsen før et knapt sekund senere?

[Punainen]

Kjenner til det fenomenet, men forsinkelsen jeg snakker om var betydelig (~0.5-1 sekund).

Kan du forklare nærmere? Flyttet du telefonen, men så ikke bevegelsen før et knapt sekund senere?

 

Så bevegelsen til telefonen i sanntid, men også en forsinket bevegelse av telefonen.

[Kakofoni]

Vil det si at du faktisk så to bevegelser, eller at du så "sporet" etter bevegelsen?

[Punainen]

Vil det si at du faktisk så to bevegelser, eller at du så "sporet" etter bevegelsen?

"Sporet" etter bevegelsen

[Coffey]

Hvor i Norge er eneboligen som er høyest over havet, og hvor høyt oppe er det?

[Kakofoni]

"Sporet" etter bevegelsen

Da tror jeg nok det skyldes nevral adaptasjon, lik SeaLions forklaring. Det er forskjellige måter slike "spor" kan oppstå, og jesus-bildet er et eksempel. Men akkurat det fenomenet blir sterkere dess lengre tid du blir utsatt for stimuli. Det du opplevde var et fenomen som er avhengig av intensiteten. Altså er en riktigere sammenligning det man ser når man stirrer på solen.

 

Jeg tror det er en mulig forklaring, fordi jeg antar at du ikke hadde vært lenge nok i trappen til å utvikle mørkesyn (en prosess som settes i gang etter en fem minutters tid). Før mørkesynet tiltrer tilpasser tappene i øynene dine seg til mørket ved å bli svært mye mer sensitive, og dermed kan det plutselige lyset fra telefonen ha vært veldig sterkt for tappene.

[StormEagle]

Ved en bråstopp (f.eks bilkrasj) sier man at 70km\t er grensen for hva kroppen tåler. Hva er den korteste avstanden kroppen kan stoppe på fra f.eks 100km\t uten å få dødelige skader av det??

grensen går ikke på hastighet. Det går på hvor mye G krefter man opplever og for hvor lenge.

 

hvis man er ordentlig stroppet fast og man har ordentlige deformasjons soner foran seg og buret du sitter inni ikke blir ødelagt kan man godt overleve en krasj i en betongvegg på vesentlig mer enn 100 km/h. Man da burde val også hodet og armer og bein stroppes fast. Og det er jo ikke så praktisk i en bil som man skal kjøre.

 

Her er et greit klipp med noen tidelige tester:

http://www.youtube.com/watch?v=s4tuvOer_GI

[SeaLion]

Med andre ord finner du dessverre ikke noe konkret svar på spørsmålet ditt.

Om man kun tar hensyn til g-kreftene kroppen blir utsatt for, er det mulig å regne seg fram sånn ca? Man er surret fast uten mulig til bevegelse, ingen airbager osv, ingen krasjsoner osv.

I følge ambulansepersonell og akuttleger jeg har snakket med er forbausende mange trafikkdøde tilsynelatende uskadde utenpå, med få rifter og ofte ingen åpne brudd. Ved obdusjon ligner bukhulen på slike rett og slett på lungemos. De indre organene er knust, most og sammenfiltret slik at selv om de hadde blitt lagt på operasjonsbordet øyeblikkelig ville det ikke vært noe å redde.

 

Det er nettopp for å hindre slike indre skader, for å sikre overlevelsemulighet for kroppens livsviktige indre organer at moderne biler utstyres med forholdsvis myke kollisjonssoner som skal knuses mest mulig i kollisjonen. Dess mer disse sonene demper smellen og øker nedbremsingsstiden, dess større er overlevelsesmuligheten for de som sitter inne i bilen.

 

Moderne jagerfly, inkludert F16, kan teoretisk foreta svinger som ville påført flygeren en påvirkning på over 30G. Selv om flygerne er godt trent og sitter med såkalte G-bukser, som gir et trykk på utsiden av beina og dermed hindrer at alt blodet havner der, mener jeg å huske at selv en svingmanøver på noe særlig over 12G kan få flygeren til å miste bevisstheten. Så flyenes datamaskiner er satt opp til å ikke tillate hardere svingpåkjenning enn ca 12G.

 

I berg- og dalbaner er den øvre grensen 4G. Formel-1-sjåfører oppnår ca 4,5G i de raskeste kurvene i Monaco, i runde etter runde i ca 1,5 timer (normal løpslengde). Selv ved oppskytingen av romfergene så var akselerasjonen aldri over 2G, og da lå romfarere med ryggen mot skyvet.

 

Men nøyaktig når en uskadd bilfører går over til å bli tilsynelatende uskadd, men innvendig most og derved død, det vet jeg ikke.

Endret 8. oktober 2012 av SeaLion

[StormEagle]

Men nøyaktig når en uskadd bilfører går over til å bli tilsynelatende uskadd, men innvendig most og derved død, det vet jeg ikke.

Det har med G krefter og gjøre, men også hvor lang tid man utsettes for disse G-kreftene. Som du f.eks ser i klippet jeg linket til ble John Stapp utsatt for 40G i opptil flere sekunder under nedbremsningen av rakettsleden hans uten noe betydelige skader, men dette begynte vel å nærme seg grensen for hva man kan tåle. Men en racingfører kan ofte fint overleve 60G i en krasj uten noe særlig skader. Men dette varer jo da i mye kortere tid enn nedbremsingen til Stapp. Og jeg så også på et programm en gang at når man blir slått med flat hånd i ansiktet opplever hodet over 100G, men dette er over ekstremt kort tid og dermed er det ikke farlig.

 

Det som ofte skjer i en dødelig bilkrasj er at de som sitter i bilen blir utsatt for en mye høyere G-kraft enn det bilen blir utsatt for. Dette er pga at alle deler på personen ikke er ordentlig spendt fast og de fortsetter dermed fremover etter krasjen og stopper ikke før de treffer noe annet eller før slakket i beltet blir tatt opp. I løpet av denne tiden man har fortsatt fremover har bilen allerede bremset en del ned og man opplever dermed en mye større G-kraft når man f.eks treffer rattet enn bilen som helhet blir utsatt for. Det blir som når du sitter på brygga med vannski på beina og båten gir på utover. Når slakken i tauet er tatt opp blir du rykket fremover med en mye større G-kraft enn båten akselererte med frem til slakken i tauet ble tatt opp.

 

Dermed er det å være bra spent fast i bilen (5 punkts belte, hodereim og benreim ville vel vært det ideelle?) Og det at ikke noe treffer deg og at du ikke treffer noe (et godt sterkt "bur" og god plass for den bevegelsen kroppsdeler evt vil ha) men bare henger i selen vel så viktig som hvor mye deformasjons soner som er foran deg i bilen.

 

Jeg ville f.eks mye heller ha krasjet i en viss hastighet i en vegg med en racing bil med bur, 5-punkts sele og Hjelm med HANS device, men uten airbag enn å ha krasjet i den samme veggen i samme fart med enn tilsvarende personbil med airbager over alt og vanlig 3-punkts sele.

Endret 8. oktober 2012 av flesvik

[Laffe]

Hva er det mest snedige spørsmålet som har blitt stilt her inne? Da tenker jeg på et søksmål der det har blitt diskutert heftig i opp til flere sider.