kjellms Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 (endret) Dette er en CO2 måler som måler pusteluft. Pusteluften er instrumentluften vår, litt usikker på hva som blir gjort med den bortsett fra komprimering. Men tror ikke det er så mye mer enn å overvåke duggpunkt etc. Så da er min konklusjon at CO2 i praksis måles i helt vanlig komprimert luft. Denne varierer en del... Dette er jo ikke et veldig nøyaktig instrument, men er litt ute etter om det er i orden eller ei... Høres rart ut når du foran skriver 130-250 ppm CO2. Det må jo separes ut noe CO2 hvis det er sant. Komprimerer dere lufta og kjøler ned kanskje? Hva slags instrumentpark er det som krever så spesiell luft at man fjerner CO2? Eller er de tallene du oppgir fra den nedkjølte komprimerte lufta. Da vil jo noe av CO2 -en kunne ligge som snø i lageret og dermed gi mindre ppm i gassen. Men normal luft holder idag ca 400 ppm CO2, som nevnt av andre her. Endret 7. oktober 2012 av kjellms 1 Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Lufta komprimeres hvertfall. Utenom det har eg ikke detaljene akkurat nå. 1 Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Jeg så en reklame for noe som hadde med forskning å gjøre i morgenbladet for noen dager siden. Den foreslo å investere større deler av oljefondet i forskning her hjemme. Blir dette på en måte det samme som å investere i utenlandske prosjekter? Jeg er ikke så alt for stødig i samfunnsfag altså. 1 Lenke til kommentar
Coffey Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 (endret) Jeg så en reklame for noe som hadde med forskning å gjøre i morgenbladet for noen dager siden. Den foreslo å investere større deler av oljefondet i forskning her hjemme. Blir dette på en måte det samme som å investere i utenlandske prosjekter? Jeg er ikke så alt for stødig i samfunnsfag altså. At det å investere penger på forskning i Norge er det samme som å investere på prosjekter i utlandet? Endret 7. oktober 2012 av Coffey 1 Lenke til kommentar
Gulrotsaft Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Når man ser på f.eks. bilhjul som går rundt så hender det at ser ut som om disse plutselig går feil vei. Hvorfor skjer dette og har eventuelt denne "illusjonen" / effekten noe navn? 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Når man ser på f.eks. bilhjul som går rundt så hender det at ser ut som om disse plutselig går feil vei. Hvorfor skjer dette og har eventuelt denne "illusjonen" / effekten noe navn? http://en.wikipedia.org/wiki/Wagon-wheel_effect Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 At det å investere penger på forskning i Norge er det samme som å investere på prosjekter i utlandet? Ja. Forskning kan vel også bare regnes for å være et eksempel. 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Hvorfor er mus i labforsøk alltid hvite? Musene på hytta mi er brune, så jeg antar at brune mus er lettere å få tak i. Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Hvorfor er mus i labforsøk alltid hvite? Musene på hytta mi er brune, så jeg antar at brune mus er lettere å få tak i. Regner med de er spesielt avlet fram pga gode gener. 1 Lenke til kommentar
Vizla Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Hvorfor er mus i labforsøk alltid hvite? Musene på hytta mi er brune, så jeg antar at brune mus er lettere å få tak i. Albino. De avles spesielt frem for å ha en så uniform genetikk som mulig, og hvit-fargen gjør at utslett/misfarginger i pels synes mye lettere. 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Kan Internettets størrelse og vekst være en god metafor for universets størrelse og vekst? En merkelig metafor i så fall. Internett utvider seg ikke i fysisk størrelse, bare tetthet. Arealtetthetsøkning vs volumutvidelse. Jeg så en reklame for noe som hadde med forskning å gjøre i morgenbladet for noen dager siden. Den foreslo å investere større deler av oljefondet i forskning her hjemme. Blir dette på en måte det samme som å investere i utenlandske prosjekter? Jeg er ikke så alt for stødig i samfunnsfag altså. Økt forskning i Norge vil gå ut over andre ting og gi økt inflasjon. I noen tilfeller gir forskningen så stor gevinst at det lønner seg til tross for inflasjonen. Men det er ingen automatikk i at det er lønnsomt. På generell basis får man utført mer forskning per investerte million kroner ved å utføre forskningen i andre land. Da unngår man inflasjonsulempen. 1 Lenke til kommentar
Simonhauan Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Hvorfor gråter man, og hvorfor kommer det tårer når man gråter? (Gjelder både tristhet, smerte og glede) Lenke til kommentar
Coffey Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 (endret) Hvorfor gråter man, og hvorfor kommer det tårer når man gråter? (Gjelder både tristhet, smerte og glede) Fra Illustrert Vitenskap: Noen forskere mener at gråt er et slags urinstinkt som oppsto før menneskene fikk et språk i egentlig forstand. Ifølge denne teorien har gråt tidligere fungert som en måte å påkalle flokkens oppmerksomhet på hvis man var redd eller i fare. Egentlig burde gråt ha forsvunnet som kommunikasjonsform etter at menneskene hadde utviklet et språk. Men det er tenkelig at vi fortsatt bruker gråt ubevisst i situasjoner der vi ikke er flinke til å sette ord på våre følelser, for eksempel i forbindelse med sorg eller angst. På samme måte gråter spedbarn mye, og de har jo ennå ikke noe språk. Dette tyder på at gråten er et levning fra menneskets eldste fortid.Gråt er kjennetegnet ved et støtvis åndedrett, og naturligvis også tårer. Tårevæsken dannes i små kjertler som ligger rett over øyeeplene. Der produseres det hele tiden tårevæske som hindrer at øyet tørker inn, og som beskytter mot infeksjoner og skader. Når vi gråter, skjer det en oversvømmelse idet tårevæsken ikke lenger kan ledes bort den vanlige veien gjennom tåregangen og ned til nesen. Endret 7. oktober 2012 av Coffey 2 Lenke til kommentar
Mixy Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 På glassflasker, alt fra Cola til krydderbøsser så er det noen ganger små "nupper" nederst på glasset. Kanskje litt dårlig forklart, men er det noen som vet hva de er til for? 1 Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 (endret) På glassflasker, alt fra Cola til krydderbøsser så er det noen ganger små "nupper" nederst på glasset. Kanskje litt dårlig forklart, men er det noen som vet hva de er til for? Bare en gjettning, men jeg har ihvertfall hørt at på plastflasker så er merkene på bunnen antallet ganger de er bare blitt vasket etter at de er pantet slik at man vet hvor mange ganger den er vasket før så man kan smelte om og resirkulere flasken etter et fast antall ganger den er brukt. Kanskje det samme gjelder på glassflasker? Jeg har ihvertfall sett noen glassflasker som er rimelig slitt noen ganger og så mye slitasje kan vel umulig ha kommet kun under transport. Så jeg er rimelig sikker på at også disse bare blir vasket en del ganger før de til slutt blir knust og smeltet om til en ny flaske. Endret 7. oktober 2012 av flesvik 1 Lenke til kommentar
Punainen Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 (endret) På glassflasker, alt fra Cola til krydderbøsser så er det noen ganger små "nupper" nederst på glasset. Kanskje litt dårlig forklart, men er det noen som vet hva de er til for? Kan det komme fra produksjonen av flasken? Der "tuben" eller hva det nå er med flytende glass ble trukket ut? ^Forferdelig dårlig forklart, tenk på når de blåser glass. Vet heller ikke hvordan glassflaskene blir produsert. Endret 7. oktober 2012 av Punainen Lenke til kommentar
Mixy Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 På glassflasker, alt fra Cola til krydderbøsser så er det noen ganger små "nupper" nederst på glasset. Kanskje litt dårlig forklart, men er det noen som vet hva de er til for? Bare en gjettning, men jeg har ihvertfall hørt at på plastflasker så er merkene på bunnen antallet ganger de er bare blitt vasket etter at de er pantet slik at man vet hvor mange ganger den er vasket før så man kan smelte om og resirkulere flasken etter et fast antall ganger den er brukt. Kanskje det samme gjelder på glassflasker? Jeg har ihvertfall sett noen glassflasker som er rimelig slitt noen ganger og så mye slitasje kan vel umulig ha kommet kun under transport. Så jeg er rimelig sikker på at også disse bare blir vasket en del ganger før de til slutt blir knust og smeltet om til en ny flaske. Det har jeg også tenkt på, men det er unødvendig tungvint å skulle smelte fast mer glass. Det ser jo heller ikke ut som om det er noe som har kommet på i ettertid. På glassflasker, alt fra Cola til krydderbøsser så er det noen ganger små "nupper" nederst på glasset. Kanskje litt dårlig forklart, men er det noen som vet hva de er til for? Kan det komme fra produksjonen av flasken? Der "tuben" eller hva det nå er med flytende glass ble trukket ut? ^Forferdelig dårlig forklart, tenk på når de blåser glass. Vet heller ikke hvordan glassflaskene blir produsert. Tror jeg ikke, da ville de vel ikke vært forskjellige fra flaske til flaske. De støpes vel uansett (tipper jeg) så er ingen ting som skal trekkes ut. 1 Lenke til kommentar
H4ngm4N Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Hvorfor kan man ikke lage "food pills"? 1 Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Det har jeg også tenkt på, men det er unødvendig tungvint å skulle smelte fast mer glass. Det ser jo heller ikke ut som om det er noe som har kommet på i ettertid. Det kan jo også være en kode for hvilken batch nummer flasken kommer fra. 1 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 7. oktober 2012 Del Skrevet 7. oktober 2012 Hvorfor kan man ikke lage "food pills"? Det er vel fordi det vi lever av i mat fremdeles trenger en del plass. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå