Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Personlig lurer jeg mer på hvordan du ser for deg at et fjell kan forsvinne momentant.. :p

Foreslår utrolige mengder antimaterie. Kanskje fra en vanvittig usannsynlig anti-meteoroide?

Nå vet ikke jeg noe om hvor mye antimaterie veier, men jeg vet at quark-gluon plasma veier endel. En kubikkcentimeter hadde visstnok veid 40 milliarder tonn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Antimaterie veier omtrent det samme som materie.

 

Foreløpige teorier har faktisk ment at antimaterie veier eksakt det samme som materie, atom for atom. Men antimaterieatomkjerneprtiklene er bygd opp av andre kvarker enn materieatomkjernene og positronet (antimaterieelektronet) er jo en annen partikkel enn elektronet, så det kan tenkes at vekten ikke er helt lik. Det foregår antimaterieeksperimenter i LHC i Cern for å finne ut om antimaterie veier nøyaktig det samme som materie eller om det er en avvikende vekt.

http://www.forskning...010/juli/255929

 

Og bare for å klargjøre: Materie (matter på engelsk) er det som det aller meste i universet er bygd opp av. Alle grunnstoffene er materie, alle stjernene og planetene består av materie, og vi selv består av materie. Men man regner altså med at det i prinsippet kunne eksistert et antimaterieunivers, der alle grunnstoffene var bygd opp tilsvarende, bare at de var antimateriegrunnstoffer.

 

Jeg skriver "det aller meste" i avsnittet over, for det er nylig oppdaget at det dannes antimaterie i tordenvær, og at jorda faktisk er omgitt av en ring med selvtillit antimaterie:

http://www.forskning.no/artikler/2011/august/294798

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Foreløpige teorier har faktisk ment at antimaterie veier eksakt det samme som materie, atom for atom.

 

Det er riktig1 det du skriver, men jeg føler likevel at det er behov for en liten presisering her: Materie og antimaterie har samme masse. I følge gjeldene teorier er dette eksakt likhet, og det er også testet eksperimentelt med stor presisjon. Derimot er ikke vekten til antimaterie målt - altså hvor sterkt den påvirkes av et gravitasjonsfelt. Det som skal måles nå er gravitasjonskraften mellom anti-hydrogen og jorden. Den naive antakelsen ville være at den er eksakt lik gravitasjonskraften mellom hydrogen og jorden siden massen er lik. Men det finnes argumenter for at gravitasjonskraften likevel kan være ulik, så det er svært interessant å teste dette.

 

En annen ting som også ville være interessant å teste er gravitasjonskraften mellom anti-materie og anti-materie. Hvis denne skulle vise seg å være ulik gravitasjonskraften mellom materie og materie vil det gi langt større omveltninger i de fysiske teoriene enn om gravitasjonskraften mellom anti-materie og materie er ulik den mellom materie og materie. Jeg kjenner ikke til noen eksperimenter som tar sikte på å måle dette, og det er antakelig fremdeles langt uten for vår teknsike rekkevidde å lage et slikt eksperiment.

 

1Den ene tingen du bommer på er at dette er et LHC-eksperiment. AEgIS bruker deler av akselerator-komplekset på CERN, men det har ingenting med LHC å gjøre. Det var forresten synd at den artikkelen du lenket til bare vare en oversettelse fra dansk; det er nemlig to grupper ved Universitetet i Bergen og en ved Universitetet i Oslo som er med på eksperimentet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Sci-fi-seriene har som oftest ikke særlig mye tilknytning til virkelig vitenskap. Det er en grunn til at sjangeren kalles for "Science Fiction".

 

Antimaterialet som blir skapt hos forskerene, er i så ekstremt små mengder at du ikke har mulighet til å se det med det nakne øyet. Det forsvinner også lynkjapt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er ingen fare, elgen. All antimaterie som noensinne er laget, inkludert den som lages på sykehus verden over i såkalte PET-skannere, overstiger fortsatt ikke et eneste milligram.

 

Den lengste tiden noen har klart å oppbevare noen få atomer med antimaterie er 1000 sekunder. At noen skal kunne fremstille og oppbevare store mengder antimaterie er altså fullstendig usannsynlig. I hvert fall innen overskuelig framtid.

http://www.forskning...2009/mai/220820

Endret av SeaLion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Elgen: Det kreves også uhorvelige mengder energi for å produsere antimaterie. Et gram ville kostet mer enn alle pengeverdiene i hele verden. Så du kan være trygg på at ingen med skumle hensikter plutselig finner på å lage noen kg i bakgården.

 

Sealion: Jeg synes å huske at verdens samlede produksjon av antimaterie gjennom alle tider måles i nanogram.

 

ChrisReeve: Funfacten stemmer ikke. Flytende jern er over hodet ikke gjennomsiktig. Det gløder intenst og absorberer lys. Får du fisket opp en liten dråpe på en ørliten skje og lyser på den med en laser så stopper laserstrålen der. Hvor har du fått den for meg ukjente urbane myten fra?

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den generelle prosessen en kompilator (programmet du snakker om) går igjennom er:

 

Den analyserer programmet og oversetter programmet til interne symboler (kalt tokens) og sjekker om programmet er gyldig (har korrekt syntax). Deretter bygges såkalte parse-trær som representerer steg-for-steg hva som skjer. Dette oversettes deretter til maskininstruksjoner alt etter hvilken arkitektur det kompileres på og for. Dette igjen kan tolkes av maskinen.

 

Smått forenklet.

Endret av Lycantrophe
  • Liker 4
Lenke til kommentar

ChrisReeve: Funfacten stemmer ikke. Flytende jern er over hodet ikke gjennomsiktig. Det gløder intenst og absorberer lys. Får du fisket opp en liten dråpe på en ørliten skje og lyser på den med en laser så stopper laserstrålen der. Hvor har du fått den for meg ukjente urbane myten fra?

Funfacten stemmer jo. Jeg studerer materialteknologi ved NTNU og i dag hadde vi lab hvor vi reduserte jernoksid i induksjonsovn ved hjelp av koks i en grafittdigel. Etter reduseringen og vi hadde fjernet slaggen og andre urenheter, og jernet holdt en temperatur på ca. 1400 grader celcius, skulle vi se vi ned i den flytende massen av rent jern. Man kunne helt klart se bunnen av beholderen gjennom rundt en liter (8-12cm) med flytende jern. Ja, den glødet kraftig, men gjennom visiret kunne vi også se at den var transparent, og det så ut som gult, lysende "vann". Jeg spurte labteknikerne om dette, og de sa det stemte. Flytende jern er delvis gjennomsiktig. Jeg kan gjerne få enda en bekreftelse på dette gjennom en av professorene, men jeg ser ingen grunn til at doktorgradsstipendiater innen emnet skulle lyge til oss. :)

 

Edit: Men jeg skal innrømme at det er vanskelig å finne kilder på nettet som sier noe om dette. Har søkt litt rundt i noen minutter uten å finne noe som helst.

Endret av ChrisReeve
  • Liker 4
Lenke til kommentar

ChrisReeve: Jeg tror fortsatt ikke at det stemmer. Jeg tror du har sett refleksjoner eller noe annet som kan forveksles med transparens. Hør med professorene og spør om de har noen forklaring eller beskrivelse av fenomenet. Lars Arnberg, hvis han fortsatt jobber der, burde ha peiling. Han har forsket på rettet størkning i Al blant annet med røntgen for å få transparens til å filme dendrittveksten i praksis, og kan nok litt om Fe også, selv om Al er hans hovedfelt.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

ChrisReeve: Jeg tror fortsatt ikke at det stemmer. Jeg tror du har sett refleksjoner eller noe annet som kan forveksles med transparens. Hør med professorene og spør om de har noen forklaring eller beskrivelse av fenomenet. Lars Arnberg, hvis han fortsatt jobber der, burde ha peiling. Han har forsket på rettet størkning i Al blant annet med røntgen for å få transparens til å filme dendrittveksten i praksis.

Han er her fortsatt ja, så kan høre med han. Har sendt mail til en annen professor, Gabriella Tranell, som foreleser oss i denne raffineringsprosessen. Det var forresten ikke refleksjoner. Beholderen hadde en nedsenkning med et lite flatt platå i bunn, med andre ord en lett gjenkjennelig struktur, som vi alle kunne se. Men jeg skal være forsiktig med å være altfor bastant før jeg får endelig bekreftelse.

 

Edit: Jeg sendte en epost til Lars også. Er spent på svaret, og vil legge det ut her, uavhengig av om jeg har rett eller ikke. :)

Endret av ChrisReeve
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvor mye passiv røyking skal til før man kan begynne å snakke om signifikante effekter på helsa?

 

Jeg har google og googlet, men sliter med å finne konsise svar og studier.

 

Finnes det generelle data på grenseverdier for signifikante effekter på helsa for aktive røykere? Hvis dette er usikkert, så regner jeg med at å finne data for passiv røyking er vanskelig

Endret av KoKo_
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...