Snedige ting du lurer på V.2

[Patrick123]

Er terraforming(?) mulig eller er det kun ren teori uten fotfeste i virkeligheten (les: samme som all samfunnsteori ever)?

[Simen1]

Sier nei til medisin mot føflekkreft i Norge

Til tross for at danske helsemyndigheter anbefaler bruk av et omdiskutert legemiddel.

Dagbladet

Blant dem er ikke ipilimumab. Kostnaden for denne medisinen anslås til 870.000 kroner per pasient, noe som vurderes som for høyt i forhold til en beskjeden gevinst i overlevelse.

Det kommer sikkert som et sjokk på mange, men selv "verdens rikeste land" har ikke et helsevesen uten budsjettrammer. Selvsagt har de budsjetter å forholde seg til og da blir det uunngåelig en avveining av kostnader opp mot pasient vs pasient. Man får et pris på menneskeliv. Som sagt, sikkert sjokkerende for mange, men det er nå sånn det er. Tenker man seg om så finnes det ikke alternativer til det heller.

 

De sier ikke hvor liten gevinsten i overlevelse er, men la oss si den øker overlevelseprosenten fra 5 til 10%. Det betyr at for hver 20. behandling a kr 870 000 kr så overlever 1 ekstra person. Altså koster behandlingen 17,4 millioner kroner for hver person som reddes. Dette er en hel del penger og må sees opp mot hvor mange andre som kan reddes for 17,4 millioner kroner, med helt andre sykdommer og behandlinger. Dersom regnestykket viser at man kan redde 2 personer for samme pris ved å takke ja til en annen kostbar behandling så skjønner man at innen den budsjettrammen så velger man det som redder flest. Så, kanskje den sjokkerende menneskeprisingen ikke er så hjerterå likevel?

 

Er terraforming(?) mulig eller er det kun ren teori uten fotfeste i virkeligheten (les: samme som all samfunnsteori ever)?

Det er ingen som har prøvd og lyktes ennå så det er for tidlig å kunne lete opp noe fasitsvar. Men det spekuleres i at det går an på Venus for, bokstavelig talt astronomiske budsjetter.

 

Det forklarer også hvor solceller får energien fra, de tar ikke bare opp synlig lys.

Vanlige solceller får det aller meste av energien sin fra synlig lys. Det tas også opp litt IR, men dette utgjør vanligvis ikke noen stor del av energimengden. Svinedyre solceller som brukes på satelitter bruker celler som tar hovedsaklig IR. Kilde kilde

Endret 17. september 2012 av Simen1

[AdNauseam]

Det er jeg klar over, men følte ikke det var poeng i å presisere det lenger.

[sinnaelgen]

jeg har flere ganger hør at på mage 4 hjuldrevne kjøretøy ( mest biler ) så kan man variere hvor mye krefter man bruker forrang og bak , altså at f,eks bakhjulene for mere krefter en de foran.

jeg har sett noen programmer om biler der dette er nevnt uten å forklare prinsippet

 

Hastigheten på hjulene ordens gjennom et gir system , men hvordan klarer man gi mer krefter til den en "akslingen" end den andre , selv om alle hjulene i prinsippet har samme hastighet ?

Det er kanskje et lit dumt spørmål , men jeg lure nå likevel på hvordan dette fungerer.

[Hårek]

Hvordan en Torsen differential fungerer er forklart her: http://auto.howstuffworks.com/differential6.htm

[SeaLion]

jeg har flere ganger hør at på mage 4 hjuldrevne kjøretøy ( mest biler ) så kan man variere hvor mye krefter man bruker forrang og bak , altså at f,eks bakhjulene for mere krefter en de foran.

jeg har sett noen programmer om biler der dette er nevnt uten å forklare prinsippet

Glupt spørsmål!

Det finnes flere teknikker, men de fleste er konstruert slik at bilen i utgangspunktet er tohjulsdrevet, enten forhjulsdrevet eller bakhjulsderevet. Mellom de to akslingene ligger det en slags kløtsjløsning, enten en tradisjonell lamellkløtsj, eller en såkalt viskosekobling.

 

Den sistnevnte fungerer ved at inngående og utgående aksling via en slags propellblader pisker i en oljeblanding som man kan endre viskositeten på. Når oljen gjøres mer tyktflytende overføres mer av kreftene til den andre akslingen, inntil en jevn 50/50-fordeling.

 

Det er to hovedteknikker for å gjøre oljen tykkere. Enten at oljen inneholder er stoff som stivner ved mekanisk knaing, da låses koblingen hvis hastighetsforskjellen mellom de to akslingen overstiger en grenseverdi. Denne teknikken gir automatisk overføring av drivkreftene når det er så glatt at ett eller flere hjul spinner.

 

Den andre teknikken benytter en olje iblandet et stoff som stivner når man sender strøm gjennom oljeblandingen. Ved sistnevnte teknikk kan man gjøre oljeblandingen akkurat så tykk at f.eks bare 30% av drivkraften overføres til den andre akselen. Og man kan gjøre det uten at det har oppstått noen forutgående hastighetsforskjell.

 

Det såkalte Ferguson Formula-systemet, som bl.a ble brukt i Massey-Ferguson-traktorer og i 60-tallets britiske superbil Jensen FF, var en kombinasjon av to lamellkløtsjer og en spesiell hjelpeaksel. Dette systemet ble også brukt innen racing, bl.a av Ford, og var nok en av hovedinspirasjonskildene for Audis quattro-system. Audi kjøpte nemlig en Jensen FF et par tre år før de selv lanserte sitt firehjulsdriftsystem.

http://www.motoringw...rguson_4WD.html

 

Jensen FF (1966-1971), verdens første sportsbil med ABS-bremser og firehjulsdrift

[sinnaelgen]

jeg har flere ganger hør at på mage 4 hjuldrevne kjøretøy ( mest biler ) så kan man variere hvor mye krefter man bruker forrang og bak , altså at f,eks bakhjulene for mere krefter en de foran.

jeg har sett noen programmer om biler der dette er nevnt uten å forklare prinsippet

Glupt spørsmål!

Det finnes flere teknikker, men de fleste er konstruert slik at bilen i utgangspunktet er tohjulsdrevet, enten forhjulsdrevet eller bakhjulsderevet. Mellom de to akslingene ligger det en slags kløtsjløsning, enten en tradisjonell lamellkløtsj, eller en såkalt viskosekobling.

 

Den sistnevnte fungerer ved at inngående og utgående aksling via en slags propellblader pisker i en oljeblanding som man kan endre viskositeten på. Når oljen gjøres mer tyktflytende overføres mer av kreftene til den andre akslingen, inntil en jevn 50/50-fordeling.

 

Det er to hovedteknikker for å gjøre oljen tykkere. Enten at oljen inneholder er stoff som stivner ved mekanisk knaing, da låses koblingen hvis hastighetsforskjellen mellom de to akslingen overstiger en grenseverdi. Denne teknikken gir automatisk overføring av drivkreftene når det er så glatt at ett eller flere hjul spinner.

 

Den andre teknikken benytter en olje iblandet et stoff som stivner når man sender strøm gjennom oljeblandingen. Ved sistnevnte teknikk kan man gjøre oljeblandingen akkurat så tykk at f.eks bare 30% av drivkraften overføres til den andre akselen. Og man kan gjøre det uten at det har oppstått noen forutgående hastighetsforskjell.

 

Det såkalte Ferguson Formula-systemet, som bl.a ble brukt i Massey-Ferguson-traktorer og i 60-tallets britiske superbil Jensen FF, var en kombinasjon av to lamellkløtsjer og en spesiell hjelpeaksel. Dette systemet ble også brukt innen racing, bl.a av Ford, og var nok en av hovedinspirasjonskildene for Audis quattro-system. Audi kjøpte nemlig en Jensen FF et par tre år før de selv lanserte sitt firehjulsdriftsystem.

http://www.motoringw...rguson_4WD.html

 

Jensen FF (1966-1971), verdens første sportsbil med ABS-bremser og firehjulsdrift

 

takker for et utfyllende svar.

Nå kjenner jeg litt til viskose kobling og og elektrisk styrt olje i støtdempere men denne bruken var ny for meg

 

når det gjelde oljen som endre egenskaper ved knaing er det varmen eller trykket som er avgjørende her ? ( det finnes nemlig stoffer som yter ekstra motstand hvis det blir utsatt for trykk)

Endret 17. september 2012 av den andre elgen

[Simen1]

Jeg har spurt om noe lignende tidligere (prisen på helium), men finnes det noen god erstatter for helium som ballongass? Kan f.eks en blanding av hydrogen + neon være aktuelt? Hvor lav må hydrogenandelen være for å unngå brannfare dersom ballongen sprekker i nærheten av åpen flamme? Er det noen andre gasser eller gassblandinger som er aktuelle erstattere i tilfelle det blir restriksjoner på sløsing med helium på denne måten?

 

(Jeg er ikke ute etter svar av typen: kjøp noe annet i stedet for)

Endret 18. september 2012 av Simen1

[Zlatzman]

Jeg har spurt om noe lignende tidligere (prisen på helium), men finnes det noen god erstatter for helium som ballongass? Kan f.eks en blanding av hydrogen + neon være aktuelt? Hvor lav må hydrogenandelen være for å unngå brannfare dersom ballongen sprekker i nærheten av åpen flamme? Er det noen andre gasser eller gassblandinger som er aktuelle erstattere i tilfelle det blir restriksjoner på sløsing med helium på denne måten?

 

(Jeg er ikke ute etter svar av typen: kjøp noe annet i stedet for)

Er det en erstatter til gass i "festballonger" du er ute etter, eller kan det være en gass som ikke hvermansen bør håndtere? Endret 18. september 2012 av Zlatzman

[Simen1]

Festballonger. Jeg spør fordi jeg lurer på hvor enkelt det er for ballongsalg-bransjen på 17. mai å omstille seg til andre gasser, dersom helium forbys til den typen bruk.

[nicho_meg]

Alle gasser lettere enn luft vil jo fungere, men de må samtidig ikke være helseskadelige eller veldig dyre.

http://en.wikipedia.org/wiki/Lighter_than_air gir vel noen ideer.

[Simen1]

Takk. Det ser ut som det ikke er noen åpenbart gode alternative festballonggasser.

 

Hydrogen kan brukes som "legering" i andre gasser for å lette de litt, men det bør ikke være over 4% hydrogen på grunn av brannfare. (Wikipedia: flammegrense). Kanskje prosenten kan heves noe siden resten vil være oksygenfritt og dermed tynne ut oksygenet i lufta som møter H₂-N₂-blandinga.

[Laktampe]

Et litt rart spørsmål jeg og en venn tenkte på i går.

Hvis jorden hadde et fjell på størrelse med Spania (Bare for å ta et eksempel) og var høyere enn jordas atmosfære,

hva ville da skjedd hvis dette fjellet plutselig ble borte?

Det hadde vel blitt et stort hull i atmosfæren og gassene på jorden ville forsøkt å erstatte vakumet som blir igjen,

men er det noen som kan forklare litt mer i detalj hvordan dette ville påvirket jorden?

[Han Far]

Et litt rart spørsmål jeg og en venn tenkte på i går.

Hvis jorden hadde et fjell på størrelse med Spania (Bare for å ta et eksempel) og var høyere enn jordas atmosfære,

hva ville da skjedd hvis dette fjellet plutselig ble borte?

Det hadde vel blitt et stort hull i atmosfæren og gassene på jorden ville forsøkt å erstatte vakumet som blir igjen,

men er det noen som kan forklare litt mer i detalj hvordan dette ville påvirket jorden?

 

Som sagt hadde vi fått et helt vanvittig stort vakuum. Det hadde gitt noen mildt sagt betydelige vinder i retning Mt Spania. Nært fjellet hadde lufttrykket blitt veldig, veldig lavt og vindene hadde vært svært kraftige. Alt av liv og konstruksjoner i nærheten hadde nok blitt kvelt og/eller revet i fillebiter. Noen sterke sjokkbølger hadde også gått rundt jorden en hel del ganger. Hvor kraftige de hadde vært gidder jeg ikke regne på, men jeg hadde ikke blitt overrasket om hele verden ble utslettet. Etterpå hadde atmosfæren stabilisert seg på 99.9 % av standard atmosfærisk trykk.

[Simen1]

Tenk deg atmosfæren som en sjø med lav tetthet.

 

Hva skjer dersom du setter en påle ned i sanda utenfor en sandstrand med en vann et stykke opp på pålen og du plutselig rykker bort pålen? Eller at pålen var et tynt rør av is som smeltet øyeblikkelig i det varme vannet? Da vil nok vannet fosse inn mot midten fra alle sider og lage en stor splash oppover. Det samme skjer nok med atmosfæren i ditt scenario, bare i saktere tempo.

 

Mount everest stikker forsåvidt ganske langt opp i atmosfæren. Lufttrykket der oppe er bare 1/4 av trykket på bakken så du kan på mange måter si at det nesten stikker ut av atmosfæren.

 

Personlig lurer jeg mer på hvordan du ser for deg at et fjell kan forsvinne momentant..

[Matsemann]

Skulle egentlig stille et spørsmål her, men fant svaret selv. Poster det her i tilfelle andre er interesserte.

 

Det jeg lurte på var hvor mange som potensielt kan se ting jeg deler på facebook om jeg begrenser det til mine venner og mine venners venner. Altså ett ledd ut.

 

Of the 269 who participated, their “Friends of Friends” averaged 156,569 connections! The profile with the most Friends of Friends topped out over 7,821,772! The study showed the median user was around 31,170 which indicated the few accounts in the millions really raised the overall average.

Fra her.

[Kakofoni]

Personlig lurer jeg mer på hvordan du ser for deg at et fjell kan forsvinne momentant..

Foreslår utrolige mengder antimaterie. Kanskje fra en vanvittig usannsynlig anti-meteoroide?

[Simen1]

Hadde det vært årsaken ville vi hatt et mye større problem enn vakuum-trykkbølgen.

 

Spania har et areal på rundt 500 000 km² og dermed en midlere diameter på ca 800 km. La oss si fjellet var kjegleformet med 800 km diameter og 800 km høyde. Det gir 134 millioner km³. Dersom tettheten til fjellet ligger på 2,5 så snakker vi om 335 10¹⁵ tonn stein. Så skal denne møte en antimeteor med samme masse og danne energi etter formelen E=mc². Da snakker vi om en eksplosjon som utløser 17 ganger mer energi enn sola gir fra seg i løpet av hele sin levetid på 10 milliarder år. Det er også i størrelseorden med en unormalt heftig supernova. Nok til å utslette alt liv i en radius av 10-20 lysår fra Mt. Spania. Så vi kan trygt si at vakuumbølgen ikke er noe å bekymre seg for da.

Endret 19. september 2012 av Simen1

[Kakofoni]

Ja, selvsagt. Selv om jeg ikke kan fysikk er det litt flaut å ikke huske på at massesvinn gir energi. Denne energien vil vel kanskje kunne antas å være en bitteliten konfunderende variabel som påvirker vakumet som oppstår etter sammentreffet?

[Nakmus]

Når man kjøler ned nerver, så bedøves de, vil tro dette har med at alle reaksjoner skjer saktere jo lavere temperaturen er. Hvis man hadde klart å kjøle ned synsnervene, sett bort i fra den praktiske siden, hvordan vil dette påvirke synet? Vil man oppfatte hva man ser i en saktefilm-lignende opplevelse? Eller blir man bare blind (imiddlertidig?)

Endret 19. september 2012 av Nakmus