Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

jeg har lyst til å vend tilbake til et spørmål jeg har stil tidligere

Hvorfor blir ikke reflektoren på månen nedstøvet eller skadet?

 

Måne har jo en liten tyngdekraft som og kan tiltrekke seg ting

De her jo også en del krater fra metroritt nedslag o.l.

Hvordan klarer man da å bevare denne reflektoren ?

 

jeg har forståelse for at de siste tingene som står der ikke enda her ruket å bli truffet , men dette kan da ikke vare evig

[Han Far]

Hvis reflektoren blir truffet av en meteoritt blir den ødelagt. Den blir ikke nedstøvet fordi det ikke blåser støv rundt.

[Simen1]

Du har rett. Reflektorene vil bli nedstøvet av støv fra meteorittnedslag eller truffet direkte av meteoritter etter hvert. Men det vil ta utrolig lang tid. Trolig mange millioner år, kanskje en milliard.

[Coffey]

Du har rett. Reflektorene vil bli nedstøvet av støv fra meteorittnedslag eller truffet direkte av meteoritter etter hvert. Men det vil ta utrolig lang tid. Trolig mange millioner år, kanskje en milliard.

Hvor er det du tar de tallene fra?

[Kimelimm]

Hva heter egentlig vaskemaskinene som er på bensinstasjoner? (Carwash-maskinene)

Bilvaskehall

 

Hva er det tyngste men minste objektet man kan holde i hånda?

Et slikt objekt må vel nødvendigvis være laget av det tyngste grunnstoffet, så jeg sier at svaret er en klump med grunnstoffet osmium.

 

Joda, men hva kalles da de som installerer og vedlikeholder disse? Bilvaskehall-ingenør? Hehe.

 

Takk for svaret om stoffet, forresten.

[Simen1]

Du har rett. Reflektorene vil bli nedstøvet av støv fra meteorittnedslag eller truffet direkte av meteoritter etter hvert. Men det vil ta utrolig lang tid. Trolig mange millioner år, kanskje en milliard.

Hvor er det du tar de tallene fra?

Antagelser.

 

Jordas atmosfære treffes av meteorer på størrelse med en klinkekule ca 100 ganger om dagen. Det er nok til å gi en kraftig ildkule. Kilde. Større er sjeldnere, mindre er ennå hyppigere. Ingen av de 100 treffer jordoverflata fordi de er så små at de raskt brenner opp i atmosfæren. Månen har ingen atmosfære så der ville alle 100 naturlig nok treffe overflata. Men månen er mindre enn jorda. Mindre "innfangingsareal" betyr færre treff. Nærmere bestemt ca 1/13 av innfangingsarealet. Med andre ord burde den fanget inn ca 8 meteorer på størrelse med en klinkekule hver dag. Disse fordeles ikke jevnt. Mange flere treffer månens bakside enn vår side av månen fordi jorda skjermer den siden. Det ser man på kratertettheten. Nå kommer nok en antagelse: ca 1/8 av meteorene som treffer månen treffer på vår side. Dvs. ca 1 "klinkekule" per dag. Reflektorene er ikke plassert ute ved kanten av månen sett fra jorda. Dermed kan vi estimere månens "treffareal" som flatt. En radius på 1737 km gir et areal på ca 9,5 millioner kvadratkilometer "flat" måne. Hvis vi igjen sier at hver meteoritt på størrelse med en klinkekule danner et krater på en kvadratmeter og spytter ut nok støv til å dekke 100 ganger 100 meter. Dvs et støvlag 1/10000 av gjennomsnittlig dybde i krateret. F.eks 1 meters dypt krater blir til gjennomsnittlig 0,1 mm tykt støvlag. 100 ganger 100 meter er 0,01 kvadratkilometer og en flat måne har ca 9,5 millioner kvadratmeter vendt mot oss. Dvs. at det tar ca 950 millioner dager før hele vår side er truffet av støv fra en meteoritt (eller meteoritten selv), dersom de traff systematisk nye områder hele tiden. Statistisk skjer det ikke sånn, men vi kan bruke det som estimat på tid for når det er 50% sannsynlig at reflektorene tilstøves. Omregnet til år er det 2,6 millioner år. Altså i nedre område av det jeg antok i forrige innlegg.

 

Trolig mange millioner år, kanskje en milliard.

 

Estimatet er selvsagt ikke perfekt. Hvis noen har bedre tall og regnestykker så må dere gjerne regne litt mer nøyaktig på det. Hovedpoenget består: Menneskehetens romalder er knøttliten i forhold til den tiden det tar før reflektorene tilstøves.

Endret 9. september 2012 av Simen1

[Patrick123]

Dersom en person hadde falt oppi lava, hvilke av disse tre scenarioene ville vært mest sannsynlig;

 

1) Varmen fra lavaen vil få deg til å dø/besvime før du treffer overflaten, raskt og delvis smertefritt.

2) Du dør i det øyeblikket du treffer lavaen, raskt og delvis smertefritt.

3) Det tar noen sekunder fra du treffer lavaen til du dør, meget smertefult.

 

Tilleggsspørsmål: dersom en person hadde falt oppi lava hvor lang tid ville det tatt før personen var borte? Med borte mener jeg da at alle spor av personen var brent opp.

Endret 9. september 2012 av Patrick123

[Simen1]

Det blir bare antagelser igjen, men jeg antar 3 fordi det tar et par sekunder før varmen trenger en centimeter inn i kroppen og ennå lengre før det når vitale organer. Dette har med varmeledningsevne å gjøre, samt at fordampning av de ytre millimeterne bremser videre varmeledning. Men man vil sannsynligvis besvime av smertene under et sekund etter man treffer lavaen og flere sekunder før hjertet stopper og hjernens signaler stopper helt. Skjønt det blir kunstig å definere et dødstidspunkt til da hjertet stopper siden det er irriversibelt og klart at man aldri vil våkne opp igjen i det øyeblikket man besvimer. Besvimelsetidspunktet kan altså godt sies å være dødstidspunktet selv om hjertet pumper noen slag til og hjernen har restsignaler.

 

Sett utenfra vil det være en temmelig dramatisk død siden (kropps)vann og lava ikke akkurat er venner. Hvis lavaen er tungtflytende vil personen bli liggende oppå og stekes. Hvis lavaen er lettflytende så vil personen raskt flyte som en kork og stekes delvis oppå lavaen. Omtrent som en båt ligger i sjøen. Men hvis det er lettflytende lava og personen deiser ned der fra stor høyde så kan han dukke under før han flyter opp. Da kan det bli eksplosiv damputvikling som får lavaen til å sprute kraftig rundt til personen flyter opp.

[Coffey]

Hvor mange snakker norsk på verdensbasis? Dvs ikke bare som morsmål. Jeg finner ingen gode kilder på dette.

 

EDIT: Og kan noen her forklare, med fagord, hvordan dobbel bestemmelse (har det et annet navn?) fungerer på norsk. Det vil si at vi sier "dette huset er stort" istedet for "dette hus er stort".

Endret 9. september 2012 av Coffey

[Zlatzman]

Og et eksepel på søppel kastet i lava:

 

Har ikke funnet video av grisekadaver eller andre mer menneskelignende objekter som blir kastet i lava.

[StormEagle]

Dersom en person hadde falt oppi lava, hvilke av disse tre scenarioene ville vært mest sannsynlig;

 

1) Varmen fra lavaen vil få deg til å dø/besvime før du treffer overflaten, raskt og delvis smertefritt.

2) Du dør i det øyeblikket du treffer lavaen, raskt og delvis smertefritt.

3) Det tar noen sekunder fra du treffer lavaen til du dør, meget smertefult.

 

Tilleggsspørsmål: dersom en person hadde falt oppi lava hvor lang tid ville det tatt før personen var borte? Med borte mener jeg da at alle spor av personen var brent opp.

Leidenfrost effekten ville nok ha bevart kroppen din en stund siden mye av kroppen består av vann, men man hadde nok besvimt ganske fort pga smertene. Det kan vel kanskje også tenkes at hjertet ville ha stoppet pga sjokket av smertene.

 

Leidenfrost effect:

http://www.youtube.com/watch?v=yTOCAd2QhGg

 

http://www.youtube.com/watch?v=gjsMV1MglA4

Endret 9. september 2012 av flesvik

[Kakofoni]

Rart å si at man vil besvime av smertene. Hvor får dere det fra?

[Skavold]

Dersom man utsettes for kraftig, plutselig smerte (som det vil være å plaske i lava), kan hjernen "skru av" kroppen, for å roe den ned mest mulig. Dermed opplever man ikke smerten, slik man ville gjort ved bevissthet.

 

I gamle dager (og sikkert enkelte steder i dag) var dette kjent kunnskap blant bødler/torturister, som med jevne mellomrom tok pauser slik at kroppen til offeret ikke skulle besvime - alt for at smerteeffekten skulle vedvare selvsagt.

 

Man kan ikke dø av ren smerte.

[Mannen med ljåen]

Finnes det et internasjonalt system for infrarøde fjernkontroller til fjernsyn og liknende?

Jeg har aldri opplevd problemer, slik som at play-knappen på fjernkontrollen til en 20 år gammel videospiller slår av en ny flatskjerm-TV.

Ingenting forstyrrer hverandre.

Men jeg har hørt at andre har slike problemer.

 

 

Jeg lurer på hva slags system som finnes, som gjør at slike fjernkontroller kun fungerer med det utstyret det skal, og ikke forstyrrer annet utstyr?

Endret 10. september 2012 av Mannen med ljåen

[Skurupu]

Når jeg var liten hadde vi en fjernkontroll som fungerte på mange forskjellige TV-er. Man måtte bare taste inn produsent og modell. Jeg og min lillebror hadde det kjempegøy med å skifte kanal på TV-en til naboen. Spesielt effektivt under fotballkamper. Han ble så sint at han skrek ut skjælsord og kasta fjernkontrollen sin i veggen. Gode minner.

Endret 10. september 2012 av Skurupu

[Mannen med ljåen]

Universalfjernkontroll, mener du?

Joda, jeg har en Logitech Harmony, den er programmert til å fungere med min 22" Samsung TV og Altibox tuner.

 

Men jeg lurer på hvilket internasjonalt system produsentene bruker, så ikke Philips lager en fjernkontroll som forstyrrer et apparat fra Grundig.

[sinnaelgen]

jeg kan ikke svare på spørsmålet men fortelle at flere av de universelle fjernkontrollene har egne lister /koder innebygd samtid så virker det som hvert merkene beholder de gamle kodene fra modell til modell i tillegg til nye .

Det begrunner jeg med at samme funksjon på en ny og en gammel fjernkontroll virker forsatt på gamle enheter

 

jeg vil jo tro at det er et slags system her

Er det noen som kan dette ?

[nicho_meg]

 

Man kan ikke dø av ren smerte.

 

Sikker? Tror det er mulig å gå i sjokk av store smerter. Og sjokk er en potensielt dødelig tilstand.

[Isbilen]

Men da dør du av sjokk.

[Jotun]

Universalfjernkontroll, mener du?

Joda, jeg har en Logitech Harmony, den er programmert til å fungere med min 22" Samsung TV og Altibox tuner.

 

Men jeg lurer på hvilket internasjonalt system produsentene bruker, så ikke Philips lager en fjernkontroll som forstyrrer et apparat fra Grundig.

Vil tippe produsentene holder seg innenfor "sine egne" frekvenser på lyset. Verre er det ikke.