Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Liknende spørsmål:

 

 

Jeg har hørt at i USA og Kina vil folk på gaten ignorere deg hvis du ligger på gaten og holder på å dø.

Grunnen til at de ikke tør å ringe nødnummeret, er at de risikerer å bli ansvarlige for regninga, og at de kan bli saksøkt hvis de prøver førstehjelp, men gjør litt feil.

 

Det tryggeste er altså å ikke gripe inn.

 

 

 

I hvilken grad stemmer dette? Er noen amerikanske stater verre enn andre?

Jeg har sett YouTube-videoer fra Kina av folk som ignorerer et lite barn som ligger i veien.

 

Noen som kan forklare hvordan dette henger sammen?

 

I Kina var det for noen år siden en sak hvor en mann, som hadde stoppet for å hjelpe en gammel dame som lå skadet i veikanten, ble dømt for å ha kjørt på henne. Dommen ble begrunnet med at det måtte ha vært dårlig samvittighet som drev ham til å hjelpe.

There have been many documented cases where a Chinese Good Samaritan was severely punished for helping a stranger in need. The story commonly goes something like this: someone witnesses an elderly person take a hard fall. They help the person up, and maybe takes them to the hospital him or herself. Afterward, the Good Samaritan is sued, taken to court, and loses. A recent China Daily article (on the Foshan incident) mentions the most recent case of this happening: In June 2011, Xu Yunhe was ordered by a court in Tianjin to pay an elderly woman he had helped more than 100,000 RMB. In these cases, the court rules in favour of the victim, citing that it was likely that the other person was guilty (even with no evidence to support this) because his behavior of being a Good Samaritan obviously went against common sense.

http://www.echinacit...do-nothing.html

Forøvrig er jo "tilskuer-effekten" et veldokumentert fenomen. Sjansen for at noen faktisk stopper for å hjelpe noen med problemer, minker jo flere som er tilstede. Alle venter på at noen andre enn dem selv skal ta ansvar.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Hvorfor dannes det små bobler på innsiden av et glass når du lar vann stå en stund?

 

Vann som kommer fra springen har ofte atmosfæriske gassmolekyler innimellom alle vannmolekylene, sånn som nitrogen (N2), oksygen (O2), osv. Når vannet er kaldt har det større evne på å holde på disse molekylene, men når vannet har stått en stund i f.eks. et glass, og ikke er så kaldt lenger, har det mistet mye av sin evne til å holde på disse molekylene, som har begynt å vibrere pga høyere temperatur. Dette fører igjen til at gassmolekylene vil samle seg og danne små gassbobler.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva er inngangskostnaden på en rettsak ved advokat?

 

Hva legger du i inngangskostnaden? Kostnaden ved å anlegge sak, kostnadene som påløper frem til (men ikke med) første rettsdag, kostnadene frem til avgjørelse i første instans?

 

I enkelte saker, f.eks 22. juli, er det et enormt forsvarsapparat, med flere høyt lønnede advokater som jobber døgnet rundt. Selv når det ikke er en sjangs i havet for frikjennelse. Hvem i all verden betaler?

 

"Høyt lønnede"? Vet du, aktoratet er etter all sannsynlighet bedre betalt, netto per person per time.

 

Offentlige oppnevnte forsvarere får sitt salær utredet og utbetalt av statskassen.

Lenke til kommentar

Var i Mandal her i helgen, og lørdagen var det en gjeng som hadde utdrikningslag. I den forbindelse ble de hentet med helikopter.

 

Dette skjedde da på en semiåpen plass rett ved et kulturhus og en lekeplass med en skokk med unger.

 

Såg ingen som "passet på" landingsområdet, men noen må nesten ha vært der.

 

Kreves det landingstillatelse e.l for å gjøre noe slikt eller kan de bare lande på et hvilket som helst offentlig område? Hele greia virket rimelig tlfeldig og "jalla". Og når de kom tilbake landet de på en litt annen plass, andre siden av lekeplassen, så det såg ikke videre planlagt ut...

Lenke til kommentar

Så lenge det er tilfeldig bruk (altså ikke systematisk avgang og landing) trenger man bare grunneiers tillatelse for å lande med helikopter i innmark. Er det mer systematisk må tillatelse til opparbeiding av lufthavn innhentes fra luftfartsmyndighetene. I utmark må man som regel ha tillatelse av kommunen uansett, jfr. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Lenke til kommentar

Mhmmm.. Så da kan det være Mandal kommune har en avtale med dette selskapet om at de kan lande på denne plassen akkurat denne dagen?

 

Men, stilles det ingen krav til kontroll? Som eg sa, såg ingen personer som sjekket landingsområdet. Og det var jo en skokk med barn rett ved. Og du kan jo tenkte deg ka de gjorde når de såg at helikopteret landet rett ved.

 

Dette er jo en faktor ved det, det andre er jo å lande midt oppi slik de gjorde, med tanke på støyen og ørene til disse små.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Landingen må være avtalt og godkjent av flykontrollen for området. Nå får vel både ambulansehelikopter og forsvarets helikopter rimelig raskt sånne godkjennelser, men det må nok uansett avklares innad hos dem. Gis det unødvendige landingstillatelser som i tillegg kan skape unødvendig fare så får de nok pepper av lyftsfartstilsynet eller hva nå riktig myndighet heter.

 

Jeg kan jo nevne at det var oppe i media for noen år siden en pilot som hadde glemt noe på kontoret og landet uten varsel og godkjenning på parkeringsplassen utenfor kontorbygget. Parkeringsplassen var tom for biler. Han fikk sikkert tak i det han glemte på kontoret, men han mistet også helikoptersertifikatet for all fremtid.

 

Den landingen der høres over hodet ikke reglementert ut. Du kan ta kontakt med luftsfartstilsynet og gjerne holde oss oppdatert om hva de svarer.

 

http://www.luftfarts...net.no/kontakt/

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva legger du i inngangskostnaden? Kostnaden ved å anlegge sak, kostnadene som påløper frem til (men ikke med) første rettsdag, kostnadene frem til avgjørelse i første instans?

 

Vis man trenger å dra i gang og vinne en rettsak for at motparten i en feide skal holde sine kontraktpliktede plikter, hvor mye vil det koste?

Lenke til kommentar

Kan noen fortelle meg om jeg har forstått dette riktig? :ph34r:

 

1 komponent maling er ikke kjemisk herdende, og trenger derfor oksygen for at den skal tørke.

 

2 komponent maling ER kjemisk herdende, og trenger derfor IKKE oksygen for å tørke. Her må man, dog, tilsette herder. 2 komponent maling er også litt sterkere.

 

Basen / basenummeret til malingen forteller oss når malingen er tappet på fabrikken. Vi har forskjellige typer base for forskjellige farger.

 

Stemmer dette, eller har jeg misforstått?

Lenke til kommentar

Kan noen fortelle meg om jeg har forstått dette riktig? :ph34r:

 

1 komponent maling er ikke kjemisk herdende, og trenger derfor oksygen for at den skal tørke.

Jeg vet ikke om det er oksygenet som gjør at den herder, men den herder når den kommer i kontakt med luft, ja.

2 komponent maling ER kjemisk herdende, og trenger derfor IKKE oksygen for å tørke. Her må man, dog, tilsette herder. 2 komponent maling er også litt sterkere.

Stemmer også. 2-komponentsprodukter kan også tilpasses til bruk for eksempel under vann og lignende. Epoxybaserte malinger er som regel sterkere enn 1-komponentsprodukter, men jeg vet ikke om det er noe regel som sier at slike produkter nødvendigvis må skape sterkere bindinger enn alle andre 1-komponentsprodukter.

 

Basen / basenummeret til malingen forteller oss når malingen er tappet på fabrikken. Vi har forskjellige typer base for forskjellige farger.

Basen sier noe om hvilke farger som kan lages utifra den malingen. Stort sett er det delt inn i A-, B-, og C-baser, hvor A- og B-baser er til hhv. hvite og lyse/blasse farger, mens C-base brukes til mørke og sterke farger.

 

Det du kaller "basenummeret" er nok heller produksjonsnummeret fra fabrikken ja, og sier noe om når den er tappet. Det finnes fordi man da kan spore tilbake maling som det for eksempel har vært feil med. I tillegg anbefalte man tidligere å blande malingspann med forskjellig produksjonsnummer før bruk, som en følge av små fargeforskjeller.

Lenke til kommentar

Kan noen fortelle meg om jeg har forstått dette riktig? :ph34r:

 

1 komponent maling er ikke kjemisk herdende, og trenger derfor oksygen for at den skal tørke.

Jeg vet ikke om det er oksygenet som gjør at den herder, men den herder når den kommer i kontakt med luft, ja.

2 komponent maling ER kjemisk herdende, og trenger derfor IKKE oksygen for å tørke. Her må man, dog, tilsette herder. 2 komponent maling er også litt sterkere.

Stemmer også. 2-komponentsprodukter kan også tilpasses til bruk for eksempel under vann og lignende. Epoxybaserte malinger er som regel sterkere enn 1-komponentsprodukter, men jeg vet ikke om det er noe regel som sier at slike produkter nødvendigvis må skape sterkere bindinger enn alle andre 1-komponentsprodukter.

 

Basen / basenummeret til malingen forteller oss når malingen er tappet på fabrikken. Vi har forskjellige typer base for forskjellige farger.

Basen sier noe om hvilke farger som kan lages utifra den malingen. Stort sett er det delt inn i A-, B-, og C-baser, hvor A- og B-baser er til hhv. hvite og lyse/blasse farger, mens C-base brukes til mørke og sterke farger.

 

Det du kaller "basenummeret" er nok heller produksjonsnummeret fra fabrikken ja, og sier noe om når den er tappet. Det finnes fordi man da kan spore tilbake maling som det for eksempel har vært feil med. I tillegg anbefalte man tidligere å blande malingspann med forskjellig produksjonsnummer før bruk, som en følge av små fargeforskjeller.

Så selve basen forteller oss hvilke farger som passer til den malingen som er laget? Hvilke farger som passer sammen med malingen?

 

Mens basenummeret er som en slags dato som forteller oss når malingen ble tappet?

Lenke til kommentar

Nei, det gjør den ikke. Det er laget slik fordi det er vanskelig å lage for eksempel mørk sort kun ved hjelp av maksimalt 10% brekkfarge (pigmenter) (spannene er 90% full). Derfor har man for eksempel C-base, som (uten at jeg forstår den kjemiske forklaringen) reagerer sterkere med pigmentene, og man kan få sterke farger, selv ved små mengder brekkfarge. Hvilke farger som passer sammen for eksempel i et rom, sier den ingenting om. Det er kun praktisk og økonomisk for produsenten og forhandleren.

 

Det er mye lettere for en forhandler å ha inne tre-fire forskjellige basefarger, som man kan lage alle andre farger fra, enn å ha noe sånt som 9000 forskjellige farger, i hvert eneste produkt. Samtidig koster brekkfargene opp mot 1000 kroner literen, så det er ikke optimalt å måtte bruke enorme mengder av den. Derfor har man kommet frem til at det er best økonomisk og praktisk å ha disse få grunnfargene som effektivt kan bli til alle andre farger, men fortsatt baserer seg på noen få grunnfarger.

 

PS: Jeg er ingen ekspert, men jobber i byggevareforretning og det jeg skriver tar jeg fra hukommelsen. Det må ikke nødvendigvis taes for god fisk. :)

Lenke til kommentar

I smågodt-hylla har de mange forskjellige varianter av smågodt.

Noe av dette må da koste mer å produsere enn resten?

En slektning påstår at sjokoladene er dyrest å produserte, mens vingummi-bitene er billigst.

 

Alle selges til kunden til samme kilopris.

Dette er grunnen til at billige butikker ofte har mye av de klissete sakene, og lite sjokolade.

 

Noen som vet mer om dette?

Selges noen av bitene med tap, altså at butikken betaler mer for godteri av en bestemt type, enn kunden?

 

Jeg liker best de bitene med ren sjokolade, rissjokolade og nøtter.

Disse er da de dyreste?

 

Ikke rart jeg alltid ender opp med en pose med Nidar Favoritter.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Nei, det gjør den ikke. Det er laget slik fordi det er vanskelig å lage for eksempel mørk sort kun ved hjelp av maksimalt 10% brekkfarge (pigmenter) (spannene er 90% full). Derfor har man for eksempel C-base, som (uten at jeg forstår den kjemiske forklaringen) reagerer sterkere med pigmentene, og man kan få sterke farger, selv ved små mengder brekkfarge. Hvilke farger som passer sammen for eksempel i et rom, sier den ingenting om. Det er kun praktisk og økonomisk for produsenten og forhandleren.

 

Det er mye lettere for en forhandler å ha inne tre-fire forskjellige basefarger, som man kan lage alle andre farger fra, enn å ha noe sånt som 9000 forskjellige farger, i hvert eneste produkt. Samtidig koster brekkfargene opp mot 1000 kroner literen, så det er ikke optimalt å måtte bruke enorme mengder av den. Derfor har man kommet frem til at det er best økonomisk og praktisk å ha disse få grunnfargene som effektivt kan bli til alle andre farger, men fortsatt baserer seg på noen få grunnfarger.

 

PS: Jeg er ingen ekspert, men jobber i byggevareforretning og det jeg skriver tar jeg fra hukommelsen. Det må ikke nødvendigvis taes for god fisk. :)

Okei, okei, okei.

 

La oss se om jeg kan summere denne informasjon til en kort forklaring, haha.

 

Basen til malingen forteller deg i hvor stor grad malingen reagerer med pigmentene som tilsettes, som igjen forteller deg hvilke farger malingen kan "brekkes" til?

 

Du har forskjellige baser der malingen reagerer forskjellig til pigmentene, slik at man får forskjellige nyanser / farger.

 

Right? xD

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...