Snedige ting du lurer på V.2

[ZealD]

Leste en tråd på kvinneguiden, og det vare generelt sett ikek stor enighet blant svarene.

 

Hva ville skjedd med jorda om sola "på magisk vis" forsvant instantly. Glem fysikkens lover akkurat i det øyeblikket, den bare forsvant!

 

Underspørsmål blir da: Hvor lenge kunne menneskeheten overlevd, ville vi i det heletatt vært i fare for å dø ut?

 

Aktuelle stikkord:

- Kulde

- Mangle på sollys

- Jorda varmer seg selv

- Havet fryser ikke over før etter maaaange år pga. oppbevart energi / varme

- Dyreliv

 

Kanskje best som egen tråd, men kan få litt liv i denne tråden også

[Comic Sans]

Syns å huske at det tar rundt 8 min for lys å nå frem til jorden så etter 8 min ville det nok blitt ganske så mørkt tror jeg. Det som jeg lurer veldig på i en sånn hypotetisk situasjon er: hvor lang tid hadde det tatt før jorden ikke lenger var påvirket av solens gravitasjonsfelt?

[ZealD]

Syns å huske at det tar rundt 8 min for lys å nå frem til jorden så etter 8 min ville det nok blitt ganske så mørkt tror jeg. Det som jeg lurer veldig på i en sånn hypotetisk situasjon er: hvor lang tid hadde det tatt før jorden ikke lenger var påvirket av solens gravitasjonsfelt?

 

Gravitasjon forholder seg til relativitetsteorien den også, og vil derfor ikke reise raskere enn lysets hastighet. Med andre ord vil jorda gå i bane rundt ingenting i ca. 8 minutter om jeg ikke tar helt feil.

[henbruas]

Syns å huske at det tar rundt 8 min for lys å nå frem til jorden så etter 8 min ville det nok blitt ganske så mørkt tror jeg. Det som jeg lurer veldig på i en sånn hypotetisk situasjon er: hvor lang tid hadde det tatt før jorden ikke lenger var påvirket av solens gravitasjonsfelt?

 

Like lang tid. Gravitasjonsfelt brer seg med lysets hastighet.

[Psykake]

Leste en tråd på kvinneguiden, og det vare generelt sett ikek stor enighet blant svarene.

 

Hva ville skjedd med jorda om sola "på magisk vis" forsvant instantly. Glem fysikkens lover akkurat i det øyeblikket, den bare forsvant!

 

Underspørsmål blir da: Hvor lenge kunne menneskeheten overlevd, ville vi i det heletatt vært i fare for å dø ut?

 

Aktuelle stikkord:

- Kulde

- Mangle på sollys

- Jorda varmer seg selv

- Havet fryser ikke over før etter maaaange år pga. oppbevart energi / varme

- Dyreliv

 

Kanskje best som egen tråd, men kan få litt liv i denne tråden også

 

Hypotetiske spørsmål hvor man ser bort ifra naturlover.

 

 

What iz ze point of diz nonzenze

Ah. Du leste det på kvinneguiden....

[Psykake]

snip

 

Hypotetiske spørsmål hvor man ser bort ifra naturlover.

 

What iz ze point of diz nonzenze

Ah. Du leste det på kvinneguiden....

 

Tok en kjapp kikk på profilen din, og ser at du er opptatt av det spirituelle, tidsreising og filosofi. Da skjønner jeg ikke helt hvorfor du skal slå ned på denne typen spørsmål.

 

Forstår ikke helt hva det har med mine interesser å gjøre. Det er selve prinsippet av slike hyptetiske spørsmål jeg ikke fatter.

Tidsreising, fysikk som bare det.

 

 

MEN OK.

La oss si at noen romvesner stjeler sola vår. Hva vil skje?

Vel alt som er grønt vil dø rimelig kjapt. Avlinger vil gå tapt.

Og hvis du ser hvordan mennesket slåss over olje, kan du tenke deg hvordan det moderne mennesket vil krige om mat.

5år. Maks

Endret 13. juli 2012 av Neptjune

[Tobeass]

En ting jeg lurer på: I Terminator-filmene, under tidsreisene, så kan ikke mennesker ta med seg våpen, klær eller annet utstyr. Hvordan kan da terminatorene reise i tid? De består jo av metall for det meste.

[ATWindsor]

En ting jeg lurer på: I Terminator-filmene, under tidsreisene, så kan ikke mennesker ta med seg våpen, klær eller annet utstyr. Hvordan kan da terminatorene reise i tid? De består jo av metall for det meste.

 

Dette forklares i filmen, hele tidsreiseopplegget der kan vel neppe sies å være særlig vanntatt, man kan finne uendelig mange plotthull, men akkurat det forklares med at det er kjøtt rundt.

AtW

[Tobeass]

Hehe, ganske tam forklaring. Da kan mennesker som reiser i tid med andre ord bare stappe en fremtids-laserpistol eller lignende oppi rævva om de vil. Så blir det kjøtt rundt den å.

[ATWindsor]

Hehe, ganske tam forklaring. Da kan mennesker som reiser i tid med andre ord bare stappe en fremtids-laserpistol eller lignende oppi rævva om de vil. Så blir det kjøtt rundt den å.

Ja, eller robotene kan stappe våpnene inn i kjøtt, mulig det må være levende i følge filmen, men det burde være greit å ha den innpakett i levende kjøtt også. Men sånn er det med den typen flmer, kommer ikke så langt med å anta at ting henger sammen på en konsistent måte.

 

AtW

[sinnaelgen]

Disse filmene har jo sine egne (natur)lover så det er nok lite som er realistisk

[Mannen med ljåen]

Jeg ser på en dokumentar om hvem som oppfant telefonen.

Elisha Grey og Elexander Graham Bell sendte butbringere til samme patentkontor, og de ankom samme dag.

Bell sin budbringer kom først, og derfor vil historiebøkene påstå at Bell oppfant telefonen.

Grey sine patenter var mer detaljerte og bedre, men budbringeren ankom patentkontoret noe senere.

 

 

Hvordan fungerer egentlig patentkontoret?

Jeg har hørt morsomme historier om patentkontor.

For eksempel var det noen som forsøkte å patentere en metode for å heve sunkne skip fra havbunnen ved hjelp av skum. (?)

Men patentkontoret nektet. De sa at metoden allerede var oppfunnet, og henviste til denne donald-historien:

 

 

Det jeg lurer på er hvordan patentkontoret vet hvilke ting som allerede er oppfunnet..?

Det var jo bare flaks at denne patent-arbeideren hadde lest Carl Barks som liten, og husket denne episke tegneserien.

 

Jeg antar at en person som søker patent ikke får svar på dagen?

Hvem avgjør om dette er en ny oppfinnelse, eller ikke?

Hva skjer når man finner ut i ettertid, at det allerede var oppfunnet?

Endret 13. juli 2012 av Mannen med ljåen

[Quote]

Altså, nå er det vel slik at nerver blir styrt av elektriske impulser. Hvordan blir denne elektrisiteten laget?

[Mannen med ljåen]

Relatert spørsmål:

Hvordan er denne elektriske pulsen? 1 volt? 12 volt?

Gir sterke spenning sterkere muskelsammentrekning?

Hva slags spenning finnes i en vektløfter?

Ville han yte bedre hvis musklene hans var koblet til et bilbatteri, enn om han bare konsentrerte seg hardt?

 

Jeg har hørt at raseri eller frykt kan gi overmenneskelige krefter. Stemmer det, og har det i så fall noe med dette å gjøre?

[ATWindsor]

Elektrisiteten dannes som potensialforskjell pga den kjemiske sammensetningen. (vha av natrium og kalium), potensialforskjellen er vel varierende men rundt 100 mV. Såvidt meg bekjent reguleres det ikke med størrelsen på potensialforskjellen, men med andre ting, som fyringstakt, antallet celler som fyrer osv. Tatt litt fritt fra minnet.

 

AtW

[Mannen med ljåen]

fyringstakt, antallet celler som fyrer osv

 

Mener du at det er en slags vekselstrøm fra hjernen, som forteller armen at den skal løfte seg?

Jeg trodde det var likespenning som var proporsjonal med bevegelsen.

[ATWindsor]

fyringstakt, antallet celler som fyrer osv

 

Mener du at det er en slags vekselstrøm fra hjernen, som forteller armen at den skal løfte seg?

Jeg trodde det var likespenning som var proporsjonal med bevegelsen.

 

Spørs vel litt hva du mener med "vekselstrøm", det er som sagt en potensialforskjell, så man får en fyring av en nervecelle, som forplanter seg nedover. Men vi har ekstremt mange nerveceller og koblinger, så hva som blir gjort avhenger av hvor mange celler som fyrer i området, og hvor ofte de fyrer feks. Det er ikke sånn at det er en "ledning" som går nedover og den ene "ledniningen" styrer armen.

 

AtW

[Kakofoni]

Om nerveceller: Jeg skal ta meg den frihet å fortelle dere det jeg vet, selv om noe ikke helt har med det elektriske å gjøre. Nerveceller er nemlig litt som et velsmurt maskineri, og kjemiske prosesser er nødvendige for å forstå de elektriske.

 

Elektrisiteten blir videreført elektrokjemisk, ved hjelp av salter og elektrolytter som kalium, natrium, klor og anioner, etc. Hvilepotensialet (som da altså er når cellen er passiv) opprettholdes ved at cellemembranen i nervecellene hindrer plussladde ioner (som natrium) til å komme inn, samtidig som den pumper ut plussladde ioner (generelt sett). Hvilepotensialet er på rundt -70 mV. Det er ingenting som skjer med pumpene når cellen når -70 mV; tallet blir ikke lavere fordi ioner trenger inn gjennom cellemembranen i et for stort antall.

 

Nervecellen mottar elektrokjemiske impulser fra andre nerveceller i cellekroppen (soma) og dendrittene, som ser ut som "greiner". Dette signalet blir videresendt til den såkalte "axon hillock". Dette er begynnelsen på aksonet, som er en lang og tynn struktur og kan være dekket av et myelinlag med jevne innsnevringer som får aksonet til å minne om en remse med pølser. Skal fortelle litt mer om betydningen av myelinlaget. Til slutt når signalet aksonterminalene, som får Cl^--ioner til å trekke ned synaptiske "blærer" som inneholder nevrotransmittere som slippes ut i kløften mellom den presynaptiske (avsender) og postsynaptiske (mottaker) cellen, og stimulerer somaen eller en dendritt av en annen nervecelle. Disse nevrotransmitterne kan både eksitere og inhibere den postsynaptiske nervecellen (mottakeren), og de kan måtte konkurrere med opptil 10 000 andre elektrokjemiske signaler! Hver aksonterminal kan forøvrig koble seg til flere dendritter/celler

 

 

Det finnes også forskjellige måter nervecellene kan kommunisere vha. nevrotransmittere. Den postsynaptiske cellen har reseptorer for spesifikke nevrotransmittere (det finnes over 100 forskjellige nevrotransmittere), og når en nevrotransmitter når reseptoren, vil den da påvirke influx og efflux av spesifikke ioner, til transmitteren brytes ned, eller til den blir tatt opp av den presynaptiske cellen. Dessuten kan reseptorene være trege (metabotropiske) eller raske (ionotropiske). Det er enda flere ting kroppen vår vet å tukle med for å få til det den vil. Det er mange kombinasjoner, mange celler og mange koblinger.

 

Med de elektriske potensialene er det relevant å snakke om gradert potensial og aksjonspotensial. Forskjellen ligger i det man kaller "action potential threshold" som er på -50 mV. Dvs, hvis nervecellen stimuleres slik at spenningen går fra -70 mV til -50 mV, vil natriumkanaler i cellen åpne seg og skape et "enormt" natriuminflux (denne prosessen kalles depolarisering). Da når man aksjonspotensialet, og det peaker på ca. +40 mV. Aksjonspotensialet skaper til slutt det siste stadiet, den absolutt refraktoriske periode, hvor spenningen er på -80 mV.

 

Det er ytterst sjelden at et aksjonspotensial kan oppstå ved stimulering fra noen få lokale terminaler. Aksjonspotensialet oppstår som regel vha. en samling av mange graderte potensial. Et gradert potensial er en økning i spenning som ikke skaper et aksjonspotensial (som oftest fordi det ikke når "action potential threshold"). Et slikt potensial vil da spre seg nærmest som bølger gjennom ionene i cellekroppen. "Action hillock" fungerer som en trakt som fanger opp alle graderte potensial, slik at de samlet sett kan nå de +20 mV som trengs.

 

Jeg nevnte også at noen nerveceller har myelinlag, andre ikke. De med myelinlag tilhører den "hvite materien" og de uten tilhører den "grå materien". Aksjonspotensialet sprer seg veldig treigt; det sprer seg ved å stimulere omkringliggende områder, som igjen stimulerer omkringliggende områder. Dette kan settes i kontrast med det graderte potensialet som beveger seg raskt og enkelt. Myelinlaget isolerer aksonveggene, slik at det ikke kan skapes aksjonspotensial der - da vil det bevege seg et gradert potensial gjennom myelinlaget. Selvfølgelig synker spenningen jo lenger det graderte potensialet beveger seg, derfor har myelinlaget noen innsnevringer som tillater å skape et nytt aksjonspotensial. Disse kalles for ranvierinnsnevringer. Da får man en elegant og rask "potensialdans": aksjon - gradert - aksjon - gradert, bang - flyte - bang - flyte

Endret 13. juli 2012 av Kakofoni

[StormEagle]

Hva er den "klumpen" som er på løpet til nesten alle tanks kanoner (ihvertfall alle de store)?

Og hvilken funksjon har den?

 

Se pilen:

Endret 14. juli 2012 av flesvik

[Hårek]

Det er en "Bore evacuator". Skal hindre giftig gass fra avfyringen å slå inn i tanken.