Snedige ting du lurer på V.2

[mhsalangli]

leste i en nettavis at noen mennesker på ferie irriterer seg over at du har hvite sokker i sandalene. Hva er det som er galt i det ?

[ATWindsor]

leste i en nettavis at noen mennesker på ferie irriterer seg over at du har hvite sokker i sandalene. Hva er det som er galt i det ?

 

Det som er galt i det er folk som ikke har noe bedre irritere seg over hva slags sokker fremmede bruker eller ikke bruker...

 

AtW

[A-Jay]

leste i en nettavis at noen mennesker på ferie irriterer seg over at du har hvite sokker i sandalene. Hva er det som er galt i det ?

Det ser stygt ut. Men som sagt, det finnes mer vesentlige ting å irritere seg over enn hva folk måtte finne på å ha på føttene sine.

[aklla]

Sokker i sandaler generellt sett ser stygt ut syntes jeg, uavhengig av farge.

Er det så kaldt ute at man må ha sokker i sandalene er kanskje ikke sandaler riktig å ha på seg.

 

Men noen irriterer seg desverre over helt uvesentlige ting, virker som om enkelte leter etter ting å irritere seg over noen ganger. Hvorfor det er slik kan vel kanskje en psykolog svare på

[Kakofoni]

Det kommer helt ann på hva slags olje som benyttes.

Vel, det aller meste av norsk potetgull er med solsikkeolje. Sørlandschips har peanøttolje.

[mhsalangli]

leste i en nettavis at noen mennesker på ferie irriterer seg over at du har hvite sokker i sandalene. Hva er det som er galt i det ?

Det ser stygt ut. Men som sagt, det finnes mer vesentlige ting å irritere seg over enn hva folk måtte finne på å ha på føttene sine.

 

hva da om jeg hadde hatt gule, neongrønne eller rosa... fremdeles like ille?

jeg har brukt ullsokker i mine sandaler, både fordi det blir mer lufting og bedre plass enn om jeg skulle brukt de i vanlige sko.

[Mladic]

Hva er liberal arts degree på norsk?

[Lycantrophe]

Restaurantsjef, Burger King.

[krikkert]

Hva er liberal arts degree på norsk?

 

Grad i de frie kunstene. Den tilsvarende graden (i alle fall ved Universitetet i Oslo) er bachelor i kultur og samfunnsfag.

[Mladic]

Hva kan man bruke graden til? Bortsett fra å bli intervjuet av en rekke journalister.

[del_diablo]

Mest sannsynlig konsulatarbeid. Blir vel litt som mange av de samfunsfagelige.

[StormEagle]

Så nettopp Hudson River dokumentaren og det slo meg noe jeg har tenkt på tideligere.

 

Hvorfor er ikke passasjerfly utstyrt med eksplosive bolter som kan "løse ut" motorene fra vingene og kutte av vingene fra flykroppen?

 

Ved å kvitte seg med motorene når de ikke lenger fungerer så vil man jo få mye mindre luftmotstand og dermed også en mye lengre glide bane og mer tid til manøvrering. I tillegg så slipper man dem hengende under vingene som en hindring spesielt under "vannlandinger" hvor de hvis de ikke treffer vannet helt likt vil gjøre slik at flyet vrir seg og ruller rundt og få betydelige skader både på flyet og passasjerer slik som med Ethiopian Airlines Flight 961. I tillegg ville det være enda bedre hvis man i tillegg kunne ha kvittet seg med vingene millisekunder etter at flyet tar nedi bakken slik at de ikke er noen enorme hindringer slik som de er når flyet er på bakken. Dette også spesielt med hensyn på vannlandinger, men også med tanke på nødlandinger på smale veier eller steder hvor det er hindringer som trær, ol som vingene kan slå inni.

 

Man kan argumentere med at man ikke vil ta sjansen på å løse ut vinger og motor ved et uhell, men eksplosive bolter brukes jo på cockpit til jagerfly uten å skape noe problemer og det brukes jo også eksplosiver i airbager uten at disse heller løser ut når de ikke skal.

Endret 7. juli 2012 av flesvik

[Skavold]

Høres ekstra risikabelt ut i et passasjerfly som har vingene fulle av flybensin. Dette er ikke et problem i f. eks. jagerfly, siden piloten skytes ut av flyet, men i et passasjerfly med 250 ombord, vil man helst ikke at flyet skal eksplodere ...

[Simen1]

Den første tanken som slår meg er at risikoen for feil på utløsersystemet må veies opp mot risikoen for at man får bruk for det. Litt brutalt sagt: antall døde per tiår som følge av det ene opp mot antall døde per tiår som følge av det andre.

 

Skjer det noe i stor høyde er det aller beste kortet de har å kunne gjenstarte motorene. Faren for å gjøre skade på bakken er også til stede. Derfor bør nok ikke motorene løses ut i stor høyde.

 

En annen ting er at massen virker stabiliserende mot rotasjon ved f.eks skoglanding eller vannlanding. Det er ikke mange meterne man sparer på å la flyet synke et par meter ekstra før trærne treffer vingene i stedet for motorene. Ved vannlanding vil det være verre om en vingetupp treffer enn en motor pga momentet.

 

Hva med å heller kunne dytte ut chassiet på undersiden av motoren med en fjærende mekanisme for å skape midlertidige sjøfly-pontonger?

 

Eller droppe bagasjen fra stor høyde for å øke glidelengden? (forutsatt at området under er klarert)

[A-Jay]

For motorer kan det kanskje være et problem at de er koblet med ganske mange ledninger, strøm, styring, fuel, luft osv, og disse koblingene må være dønn stabile, noe som kanskje er vanskelig å kombinere med avtakbarhet.

 

De to vingene er faktisk ett enkelt legeme som går delvis gjennom flykroppen (kilde). De kan altså ikke bare "kobles av". De som fløy med Widerøe sine firemotors Dash 7-fly i "gamle dager" vet dette utmerket godt. Midt i kabinen var det en nedsenkning i taket hvor vingen gikk gjennom kabinen, høye folk måtte passe på så de ikke stanget hodet i vingen.

 

EDIT: I tillegg til problemet som Simen1 nevner har man også problemet med om boltene ikke går av. Hva om kun en av motorene løses ut, eller kun delvis løses ut slik at den henger og slenger? Da kan en ulykke fort bli en katastrofe...

Endret 7. juli 2012 av A-Jay

[Mannen med ljåen]

 

 

Motorene på mange fly er faktisk laget for å falle av hvis motoren vibrerer for mye.

Boltene er ikke eksplosive, men underdimensjonert med vilje.

 

Husker jeg så en episode av Air crash investigation, der motoren falt av pga. metalltretthet i festene, fordi de var for svake.

Motorene er laget for å falle av ved kraftige vibrasjoner, så den ikke ødelegger vingen og flyet.

Men kapteinen på dette flyet gav full gass da festet på en motor røk.

Den akselererte forbi flyet, sakket farten, og kræsjet inn i den andre motoren.

Da mistet flyet begge motorene på den ene vingen.

Husker ikke hele historien nå, og siden jeg bruker mobilen, er det vanskelig å Google kilder.

Endret 7. juli 2012 av Mannen med ljåen

[Fizzle]

Jeg har alltid forbundet akselerasjon med svinging / hvor bra en bil svinger, men dette stemmer vel ikke helt?

 

Akselerasjon defineres som hastighetsforandring per tidsenhet, så det er altså hvor fort en bil, for eksempel, kommer opp i fart? Hvor fort farten forandrer seg?

 

Så når man sier at en bil har god / dårlig akselerasjon, så har det ingenting med hvordan bilen svinger å gjøre, men heller hvor fort bilen kommer opp i fart.

 

Stemmer dette?

[Skurupu]

Det stemmer veldig bra det.

[StormEagle]

Hva med å heller kunne dytte ut chassiet på undersiden av motoren med en fjærende mekanisme for å skape midlertidige sjøfly-pontonger?

 

Eller droppe bagasjen fra stor høyde for å øke glidelengden? (forutsatt at området under er klarert)

Tja pontonger hadde nok vært det mest sikre ja, men jeg tror nok at det ville ha skapt uakseptabelt mye ekstra vekt og luftmotstand som ville ha gitt et øket drivstofforbruk som flyselskapene ikke ville ha akseptert.

 

Det er mye vanskeligere å droppe all bagasjen enn å bare droppe motorene. Bagasjen tar jo opp et veldig stort areal og man måtte vel da ha åpnet nesten hele bunnen på flyet, og det ville vel også gitt noen store aerodynamiske konsekvenser. Mens å droppe motorene kun gir gode aerodynamiske konsekvenser i form av mindre luftmotstand. Pluss fordelen med å ikke ha noe hengende under flyet når man skal lande.

 

En annen ting er at massen virker stabiliserende mot rotasjon ved f.eks skoglanding eller vannlanding. Det er ikke mange meterne man sparer på å la flyet synke et par meter ekstra før trærne treffer vingene i stedet for motorene. Ved vannlanding vil det være verre om en vingetupp treffer enn en motor pga momentet.

Den økte massens stabilitet er jo ingen ting mot kreftene vannmotstanden mot en motor gir ved en vannlanding.

 

Poenget mitt i en skoglanding var vel heller å kutte vingene umiddelbart etter at flyet tar bakken slik at ikke vingene treffer trærne mens flyet bremser bortover bakken.

 

Og ved en vannlanding er det vel ikke så vanskelig å holde vingetuppene over vannet (ihvertfall til hastigheten er blitt bremset ganske mye ned), men umulig å gjøre det samme med motorene siden de stikker lavere enn flykroppen. Og hvis motorene da ikke treffer vannet nøyaktig likt så vil vannmotstanden mot den motoren som treffer først vri flyet rundt i en voldsom rotasjon.

Endret 8. juli 2012 av flesvik

[-trygve]

Jeg har alltid forbundet akselerasjon med svinging / hvor bra en bil svinger, men dette stemmer vel ikke helt?

 

Akselerasjon defineres som hastighetsforandring per tidsenhet, så det er altså hvor fort en bil, for eksempel, kommer opp i fart? Hvor fort farten forandrer seg?

 

Så når man sier at en bil har god / dårlig akselerasjon, så har det ingenting med hvordan bilen svinger å gjøre, men heller hvor fort bilen kommer opp i fart.

 

Stemmer dette?

Fra en fysikers ståsted er svinging også akselerasjon siden hastigheten da endrer retning - altså det er en hastighetsforandring. Men når det er snakk om akselerasjonen til en bil er det stort sett underforstått at det er lineær, positiv akselerasjon det er snakk om - altså hvor fort bilen kommer opp i fart.