Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Et spørsmål ang. speil. Om man hadde en kube eller ball der innsiden var av 100% reflektivt speilmateriale, altså et materiale som ikke absorberte noe lys, bare reflekterte det videre (aner ikke om dette finnes), vil en innvendig lyskilde / foton vare evig der inne? For å sette det litt på spissen kunne man lyst med en lommelykt inn der, lukket igjen kuben / ballen, og så ha evig lys der inne?

Det mest nærliggende er å bruke en lang fiberoptisk kabel. Den reflekterer tilnærmet 100%. Er den veldig lang og man kobler den i loop kan det tenkes at man klarer å sende inn lys og så koble sammen endene i løpet av millisekunder og få lyset til å rotere. Da har vi i hvert fall en start. Men merk at jeg skrev tilnærmet 100%. Noe lys vil tapes på grunn av urenheter i glasset og da vil lysstyrken i ringen svekkes raskt. Antagelig er det lite eller ingenting lys igjen etter et sekund. Det er fysisk og kjemisk umulig å produsere en fiberoptisk kabel uten et eneste fremmedatom urenhet.

[Han Far]

Et spørsmål ang. speil. Om man hadde en kube eller ball der innsiden var av 100% reflektivt speilmateriale, altså et materiale som ikke absorberte noe lys, bare reflekterte det videre (aner ikke om dette finnes), vil en innvendig lyskilde / foton vare evig der inne? For å sette det litt på spissen kunne man lyst med en lommelykt inn der, lukket igjen kuben / ballen, og så ha evig lys der inne?

Det mest nærliggende er å bruke en lang fiberoptisk kabel. Den reflekterer tilnærmet 100%. Er den veldig lang og man kobler den i loop kan det tenkes at man klarer å sende inn lys og så koble sammen endene i løpet av millisekunder og få lyset til å rotere. Da har vi i hvert fall en start. Men merk at jeg skrev tilnærmet 100%. Noe lys vil tapes på grunn av urenheter i glasset og da vil lysstyrken i ringen svekkes raskt. Antagelig er det lite eller ingenting lys igjen etter et sekund. Det er fysisk og kjemisk umulig å produsere en fiberoptisk kabel uten et eneste fremmedatom urenhet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Fiberoptic_cable#Losses

 

Den beste attenueringen som nevnes er 0.25 dB/km, og ca 200000 km/s. Litt kjapp regning sier at du mister 50 dB på ett millisekund. Da er 0.001 % av lyset du sendte inn, fortsatt på vei rundt.

[sinnaelgen]

Snedig spørsmål om romheis: Det har vært en del snakk om fremtidige romheiser mellom jorda og en geostasjonær bane basert på karbonnanorør for at egenvekta skal være lav nok og styrken høy nok til at den ikke skal ryke.

 

Men hva med andre himmellegmer? Er romheis-teknologien litt nærmere realitet f.eks rundt roterende måner eller astroider? Der vil avstanden være kortere, tyngdekraften lavere og vindpåvirkningen lavere. Finnes det noen egnede måner eller astroider i nærheten som det kan være gunstig å installere romheis på? F.eks med vanlig stålwire eller nylontau?

 

Hmm, der sier du noe. Det første som slår meg er vår egen måne. Ved å henge en heisstreng til likevekstspunktet mellom jorda og månen kan man unngå å bruke medbrakt rakettkraft på å lande på og ta av fra månen. For å unngå at strengen faller ned på månen må man ha like mye vekt på begge sider av likevekstspunktet, men det kunne f.eks være en motvekt som også fungerer som romstasjon der alt er vektløst. Med en sånn anordning ville det å bygge opp en omfattende månebase bli langt mer overkommelig enn slik det er i dag.

 

hvis jeg forstår det riktig så vil slike himmellegemer ha varierende avstand mellom seg.

hvordan skam man løse det med en rom heis ?

Forøvrig så må man jo ha mange tråder som drar heisen ,i tilfelle en eller flere av dem skulle ryke

[Simen1]

En stasjonær bane vil ikke ha varierende avstand. Det strider mot hele konseptet stasjonær bane. Man bør selvsagt unngå måner med voldsomme tidevannskrefter som trekker i heisen.

 

Hvis et sånt konsept gjennomføres så tviler jeg på at de tar høyde for at kabelen ryker. Da tester, verifiserer og overvåker de nok heller den ene kabelen så grundig at det ikke blir behov for reservekabel.

[Simen1]

Snedig spørsmål om solceller: Kommersielle solceller har rundt 10-20% virkningsgrad. Hvor blir det av resten av energien? Hvor mye blir til varme og hvor mye reflekteres?

Jeg har funnet tilstrekkelig svar på mitt eget spørsmål. I følge en rekke ulike googlede grafer ser det ut til at ca 10-30% av lyset blir reflektert. Dermed er det ca 50-80% av lyset som tapes i form av varme.

[aklla]

Du mener noe slikt? http://imgur.com/lEy2v

Hvor farkosten går i den hvite banen rundt den røde planeten, akselereres på vei ned og ikke akselereres på vei opp? Jeg tror at det kan være mulig å få noe ut av det, men man må uansett unnslippe planetens gravitasjonsfelt. Forøvrig antar jeg at man i tillegg til solseilet vil ha andre former for framdrift, og at teknikker som gravity assist kan brukes.

 

EDIT: Fjernet to lag med sitering. Forøvrig kan gravitasjonen kanskje virke som vaier? En faktisk vaier høres ekstremt upraktisk ut.

Om fartøyet folder sammen solseilet hver gang det har passert den røde planeten og tar det ut igjen når den er ca der den er på tegningen vil det nok fungere en stund, inntil fartøyet får så stor fart at det objektet det sitter fast i blir dratt rundt av fartøyet.

 

Tipper det er mer effektivt å bare sende det av gårde, kanskje ikke i ren fart, men mtp. jobb, designproblemer, kostnader og andre utfordringer.

Og det at det ikke finnes sånne stasjonære objekter da.

[aklla]

Snedig spørsmål om romheis: Det har vært en del snakk om fremtidige romheiser mellom jorda og en geostasjonær bane basert på karbonnanorør for at egenvekta skal være lav nok og styrken høy nok til at den ikke skal ryke.

 

Men hva med andre himmellegmer? Er romheis-teknologien litt nærmere realitet f.eks rundt roterende måner eller astroider? Der vil avstanden være kortere, tyngdekraften lavere og vindpåvirkningen lavere. Finnes det noen egnede måner eller astroider i nærheten som det kan være gunstig å installere romheis på? F.eks med vanlig stålwire eller nylontau?

 

Hmm, der sier du noe. Det første som slår meg er vår egen måne. Ved å henge en heisstreng til likevekstspunktet mellom jorda og månen kan man unngå å bruke medbrakt rakettkraft på å lande på og ta av fra månen. For å unngå at strengen faller ned på månen må man ha like mye vekt på begge sider av likevekstspunktet, men det kunne f.eks være en motvekt som også fungerer som romstasjon der alt er vektløst. Med en sånn anordning ville det å bygge opp en omfattende månebase bli langt mer overkommelig enn slik det er i dag.

Månen har neppe en geostasjonær bane, ser for meg store problemer med det.

 

Ellers må jeg si at en effektiv måte å frakte ting ut fra jorden antagelig ville betyd ganske mye for menneskeheten. Å f.eks ha en base på månen vil jeg tro er veldig fordelaktig, slipper nok unna mye støy vi genererer her, samt enklere å konstruere enorme konstruksjoner pga mindre tyngdekraft og manglende atmosfære.

Men, finnes vel kun månen som man faktisk kan bruke til slikt, pr nå. er det vel kun satelitter, romsøppel og månen som går i bane rundt jorda.

[SeaLion]

Ved å henge en heisstreng til likevekstspunktet mellom jorda og månen (...)

Månen har neppe en geostasjonær bane, ser for meg store problemer med det.

Jo, på en måte har den det. Månen har nemlig bundet rotasjon, den viser alltid samme side mot jorda. Dermed er det ganske enkelt å lage en heisstreng fra midt på den synlige siden og ut til likevektpunktet mellom jorda og månen. Dette likevektspunktet ligger omtrent ved 9/10 av avstanden mellom jorda og månen, altså ca 38.400 km over månens overflate.

[SeaLion]

Forøvrig så må man jo ha mange tråder som drar romheisen (...)

Nei, man trenger faktisk iikke noen tråder for å flytte romheisen opp eller ned langs heisstrengen. Det er utviklet flere metoder der heisen selv klatrer opp og ned strengen. Disse metodene er helt sikre, selvsagt så lenge ikke selve heisstrengen ryker.

[aklla]

Jo, på en måte har den det. Månen har nemlig bundet rotasjon, den viser alltid samme side mot jorda. Dermed er det ganske enkelt å lage en heisstreng fra midt på den synlige siden og ut til likevektpunktet mellom jorda og månen. Dette likevektspunktet ligger omtrent ved 9/10 av avstanden mellom jorda og månen, altså ca 38.400 km over månens overflate.

 

Joda, men hva med det problemet med at månen beveger seg 3683km/t rundt jorda?

Men, du mener å frakte ting fra jorda til likevektspunktet?

En dag er månen over Norge, noen timer senere over Kina, jeg ser på det som ett stort problem ihvertfall...

[SeaLion]

Jo, på en måte har den det. Månen har nemlig bundet rotasjon, den viser alltid samme side mot jorda. Dermed er det ganske enkelt å lage en heisstreng fra midt på den synlige siden og ut til likevektpunktet mellom jorda og månen. Dette likevektspunktet ligger omtrent ved 9/10 av avstanden mellom jorda og månen, altså ca 38.400 km over månens overflate.

Joda, men hva med det problemet med at månen beveger seg 3683km/t rundt jorda?

Denne romheisen jeg skrev om går bare fra månens overflate til likevektspunktet. Resten av ferden må gå per romskip. Evt. til en geostasjonær satelitt ca 36.000 km over jordas overflate og med en annen romheis ned til jordas overflate.

[Kakofoni]

Er det mye transfett i potetgull? Vanskelig å finne noe på internett utenom det faktum at det *er* transfett i potetgull.

[aklla]

Jo, på en måte har den det. Månen har nemlig bundet rotasjon, den viser alltid samme side mot jorda. Dermed er det ganske enkelt å lage en heisstreng fra midt på den synlige siden og ut til likevektpunktet mellom jorda og månen. Dette likevektspunktet ligger omtrent ved 9/10 av avstanden mellom jorda og månen, altså ca 38.400 km over månens overflate.

Joda, men hva med det problemet med at månen beveger seg 3683km/t rundt jorda?

Denne romheisen jeg skrev om går bare fra månens overflate til likevektspunktet. Resten av ferden må gå per romskip. Evt. til en geostasjonær satelitt ca 36.000 km over jordas overflate og med en annen romheis ned til jordas overflate.

Da er vi enige

Men, det store problemet er jo ut fra jorda, ikke den videre ferden når den først har unsluppet gravitasjonen. Nå er jeg ikke sikker på vor likevektspunktet på jorda blir, men vil ikke det bli lavere enn satelittene går, og dermed være uaktuellt?

[sinnaelgen]

Forøvrig så må man jo ha mange tråder som drar romheisen (...)

Nei, man trenger faktisk iikke noen tråder for å flytte romheisen opp eller ned langs heisstrengen. Det er utviklet flere metoder der heisen selv klatrer opp og ned strengen. Disse metodene er helt sikre, selvsagt så lenge ikke selve heisstrengen ryker.

 

ok, man man trenger ene sikkerhetsmekanisme som skal hindre heisen i å falle enten mot jorda eller månene

jeg mener også at bare en slik stang vil ikke vær spesielt sikkert

 

så spørs det da vor fleksibel heis anordningen vil være i forhold bevegelsen mellom jorda og månene

i følge vikipedia så øker avstanden med ca 4 CM i året

[Simen1]

En sikkerhetsmekanisme behøver ikke bety ekstra kabel eller stang.

 

Hvilke intuitive meninger om sikkerheten du finner på i løpet av en kveld er totalt irrelevant for de som faktisk skal investere og beregne et slikt prosjekt.

 

Heisen kan ikke gå mellom jorda og månen. Den må gå mellom en geostasjonær bane og ett himmellegeme.

[aklla]

Vil tro at heisen kommer til å gå til en romstasjon med en oppskytingsplattform for videre reise, ikke ett himmellegme.

Ser ikke hvorfor den skulle gå til ett himmellegeme.

[Simen1]

Det var bare elgen som antydet det.

 

så spørs det da vor fleksibel heis anordningen vil være i forhold bevegelsen mellom jorda og månene i følge vikipedia så øker avstanden med ca 4 CM i året

[SeaLion]

Nå er jeg ikke sikker på vor likevektspunktet på jorda blir, men vil ikke det bli lavere enn satelittene går, og dermed være uaktuellt?

Jorda har ikke noe eget likevektspunkt. Det er bare 1 likevektspunkt mellom jorda og månen, og det er det punktet hvor gravitasjonen fra de to objektene utligner hverandre, altså det punktet der gravitasjonskreftene fra jorda og månen er like store. Og dette punktet kan altså kun brukes som romheispunkt fra månens overflate fordi månen har bundet rotasjon med jorda. Likevektpunktet ligger på linja mellom jorda og månen, 1/10 av avstanden fra månen.

 

Romheisen fra jorda må gå til en satelitt som går akkurat så høyt/fort at den har ett omløp per døgn, for jorda har jo ikke bundet rotasjon med månen (da ville jorddøgnet vært på nesten 28 døgn). Når omløpshastigheten er lik jordrotasjonen vil det se ut som satelitten står stille over samme punkt på jordoverflaten hele tiden, døgn etter døgn etter døgn, år etter år. Det er denne satelittbanen som kalles den geostasjonære banen, og for jorda sin del er dette en satelittbane som ligger omtrent 36.000 km over jordas ekvator. De fleste kommunikasjonssatelittene er plassert i denne banen.

[sinnaelgen]

Nå er jeg ikke sikker på vor likevektspunktet på jorda blir, men vil ikke det bli lavere enn satelittene går, og dermed være uaktuellt?

Jorda har ikke noe eget likevektspunkt. Det er bare 1 likevektspunkt mellom jorda og månen, og det er det punktet hvor gravitasjonen fra de to objektene utligner hverandre, altså det punktet der gravitasjonskreftene fra jorda og månen er like store. Og dette punktet kan altså kun brukes som romheispunkt fra månens overflate fordi månen har bundet rotasjon med jorda. Likevektpunktet ligger på linja mellom jorda og månen, 1/10 av avstanden fra månen.

 

Romheisen fra jorda må gå til en satelitt som går akkurat så høyt/fort at den har ett omløp per døgn, for jorda har jo ikke bundet rotasjon med månen (da ville jorddøgnet vært på nesten 28 døgn). Når omløpshastigheten er lik jordrotasjonen vil det se ut som satelitten står stille over samme punkt på jordoverflaten hele tiden, døgn etter døgn etter døgn, år etter år. Det er denne satelittbanen som kalles den geostasjonære banen, og for jorda sin del er dette en satelittbane som ligger omtrent 36.000 km over jordas ekvator. De fleste kommunikasjonssatelittene er plassert i denne banen.

 

Da trenger man en mulighet for å kunne korrigere det når jorda endrer omløpshastigheten.

 

angående sikkerheten .

Man kan legge inn et system som bremser eller stopper heisen hvis noe går gal, på samme måte som i ordinære heiser.

 

en vanlig heis har jo flere vaire , i tilfelle en eller flere skulle ryke .

hva med rom-heis anordningen.

skal man drive heisen med raketter ?

 

jeg trodde at den skule gå langs en eller flere skinner og så draes "opp" av en slags vaiere.

[ⅵdar]

Er det mye transfett i potetgull? Vanskelig å finne noe på internett utenom det faktum at det *er* transfett i potetgull.

Det kommer helt ann på hva slags olje som benyttes.