Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

Blir en flaske, et glass eller lignende, noe renere om det står med vann i en dag, eller en uke, eller et år, enn om man fyller vann i og tømmer det ut med en gang?

 

hvis det gjelder vann fra springen :

om vann står i en åpen beholder over tid så vil det dannes bakterier . da er det lite sannsynlig at det blir noe renere.

Tømmer man det ut vannet så har man skylt det meste av smusset og bakteriene.

 

Hvis beholderen ( f.eks en flaske) er forseglet så vil ikke bakteriene få noen grobunn.

[Maxie10]

La oss si at du forsegler det eller hindrer bakterievekst på annen måte da, blir beholderen da renest av å bli skylt raskt eller at vannet får stå og "jobbe" litt?

 

Dette minner meg om noe annet jeg lurer på...hørte en gang at vann i en flaske e.l. ikke vil endre seg på noe vis om det står i ro i 100 år, fordi ingenting vokser eller utvikler seg i rent vann. Vann er bare vann uansett, liksom. Stemmer det?

[AdNauseam]

Har du vann i en flaske blir det muggel i det etter et par uker. Lukter ikke godt. Vil tro at det ikke smaker spesielt godt heller.

 

Men jeg er ikke en ekspert, personlig erfaring er alt jeg kan bidra med.

[sinnaelgen]

Det enste vanne kan gjøre er å løse opp skitt som sitter fast hvis det får stå en stund.

Mange ganger holder det ikke med bare vann

 

Hvor lange tror du melkeglaset holder seg hvis du bare fyller vann i det uten å skylle det etter at det har være melk i det ?

 

vanligvis må man skylle flere ganger før det blir helt rent.

Da holder det ikke å bare fylle på med vann

 

Om du har forseglet bakteriene så vil de nok vokse en stund før de dør

Et antibakteriell midel virker bare en viss tid.

 

Da er det bedre å drep bakterien på stedet eller å skylle dem vekk med en gang

 

Det er jo en grunn til at man skyller først , lar vann med rensemiddel stå i en stund før man skyller på nytt

 

Men nå begynner jeg å gå utenfor det jeg vet .

[Simen1]

Blir en flaske, et glass eller lignende, noe renere om det står med vann i en dag, eller en uke, eller et år, enn om man fyller vann i og tømmer det ut med en gang?

Bakterier, mugg osv trenger vann for å vokse. Skyll gjerne termosen først, men la den tørke skikkelig før du skrur på korka. Lar du korka være åpen risikerer du at det forviller seg fluer inn der som dør og tørker ut dersom du lar det stå åpent veldig lenge. Evt. edderkopper som finner ut at det er en fin hule å bo i. Eller bare at støv fra lufta samler seg der.

 

Dette minner meg om noe annet jeg lurer på...hørte en gang at vann i en flaske e.l. ikke vil endre seg på noe vis om det står i ro i 100 år, fordi ingenting vokser eller utvikler seg i rent vann. Vann er bare vann uansett, liksom. Stemmer det?

Bare hvis vannet er helt sterilt og det ikke er noe luft som kan forurense vannet med soppsporer, frø, støv, bakterier eller noe sånt. I praksis betyr det at du heller kokende vann i beholderen og skrur igjen korka mens det fortsatt holder omtrent kokepunktet. Da vil ikke en eneste bakterie overleve eller kunne trenge inn før neste gang du åpner den. Gjør man dette så holder vannet seg "evig".

[Simen1]

Snedig vitenskapelig spørsmål: Solsystemet ble dannet av en sky av restmateriale etter en supernova. Denne skyen fortettet seg og dannet sola og planetene. Men hvordan ble all massen i skyen satt i rotasjon? Hele solsystemet, planetene, månene og resten roterer stort sett samme vei rundt sola. Hvorfor? Burde ikke massen og momentet i skyen skapt et uordnet mønster av bevegelser? Spørsmålet gjelder også galakser. Hva skaper ordnet rotasjon ut av skyer og uorden?

 

Glem det, jeg fant en dokumentar som forklarer det.

Endret 13. mai 2012 av Simen1

[aklla]

I praksis betyr det at du heller kokende vann i beholderen og skrur igjen korka mens det fortsatt holder omtrent kokepunktet. Da vil ikke en eneste bakterie overleve eller kunne trenge inn før neste gang du åpner den. Gjør man dette så holder vannet seg "evig".

Enkelte bakterier overlever også koking, f.eks denne http://no.wikipedia....ium_perfringens og http://no.wikipedia.org/wiki/Bacillus_cereus

Om man trykk-koker vannet til 120 grader dreper man alle bakterier...

Endret 13. mai 2012 av aklla waits for alice

[Simen1]

Ja, jeg er klar over at det er en forenkling å si at koking dreper alt av bakterier.

[Maxie10]

Takk for svar :-) Interessant.

[SeaLion]

Snedig vitenskapelig spørsmål: Solsystemet ble dannet av en sky av restmateriale etter en supernova. Denne skyen fortettet seg og dannet sola og planetene. Men hvordan ble all massen i skyen satt i rotasjon? Hele solsystemet, planetene, månene og resten roterer stort sett samme vei rundt sola. Hvorfor? Burde ikke massen og momentet i skyen skapt et uordnet mønster av bevegelser? Spørsmålet gjelder også galakser. Hva skaper ordnet rotasjon ut av skyer og uorden?

Når masse fra verdensrommet samler seg en plass så vil ikke massen gå ordnet inn mot en midte, men kaotisk, fordi det i starten ikke er et massesentrum som ordner retningen på det. Derfor vil det sannsynligvis være minst to motgående strømmer som passerer hverandre i ulike retninger. Disse starter en langsom rotasjon/virvel i midten. Denne rotasjonen kan endres flere ganger i starten av samlingen, men etter hvert så vil massen som samles i midten gjøre en eller annen rotasjon mer og mer stabil. Dess mer masse som samles, dess kraftigere og mer stabil blir den sentrale rotasjonen.

 

Man ser samme fenomen når stormer dannes i atmosfæren. Små virvler løses lett opp og forsvinner. Dess mer luft som settes i bevegelse, dess kraftigere blir den sentrale virvelen, og dess mer stabil blir stormen. Dess mer oppvarmet og fuktig luft som tilføres, dess mer øker stormen i styrke og omfang.

 

Dessuten: Dess større et roterende masselegeme er dess mer påvirker denne rotasjonen rommet rundt. Det ble nylig påvist at roterende masser vrir rommet rundt seg, såkalt frame-dragging. Einstein forutså denne effekten, og satelitten Gravity Probe B påviste nylig at rommet rundt den roterende jorda faktisk blir vridd i samme retning som jorda roterer.

http://en.wikipedia.org/wiki/Frame-dragging

 

Frame-dragging påvirker altså rommet rundt et roterende masseobjekt, så når sentrum av solsystemet først hadde etablert én retning, så ble stoffet omkring også avbøyd i samme retning rundt sentrum. Resultatet er at alle planetene i solsystemet går i samme retning rundt sola, den samme retningen som sola selv roterer. Og de fleste planetene roterer også selv i samme retning rundt seg selv.

[-trygve]

Snedig vitenskapelig spørsmål: Solsystemet ble dannet av en sky av restmateriale etter en supernova. Denne skyen fortettet seg og dannet sola og planetene. Men hvordan ble all massen i skyen satt i rotasjon? Hele solsystemet, planetene, månene og resten roterer stort sett samme vei rundt sola. Hvorfor? Burde ikke massen og momentet i skyen skapt et uordnet mønster av bevegelser? Spørsmålet gjelder også galakser. Hva skaper ordnet rotasjon ut av skyer og uorden?

 

Glem det, jeg fant en dokumentar som forklarer det.

 

Jeg har sett både din redigering, og SeaLion sitt svar, men jeg svarer likevel fordi SeaLion mangler et par viktige elementer og fordi en times lang dokumentar er unødvendig for å forstå dette.

 

Det viktigste nøkkelordet er bevaring av angulært moment. Når noe først roterer vil det fortsette å rotere så lenge ingen eksterne krefter virker mot rotasjonen, og dessuten når et utstrakt legeme trekkes sammen vil det rotere raskere slik at den angulære momentet opprettholdes (klassisk eksempel på dette er en kunstløper som i en piruett trekker armene inntil kroppen og dermed øker rotasjonshastigheten).

 

Gass-skyen som en stjerne dannes fra er enormt mye større enn stjernen den ender opp som. Dermed vil selv en svært liten opprinnelig rotasjonshastighet gi en ikke ubetydelig rotasjonshastighet etter at stjernen er dannet. Det eneste som mangler da er å forstå hvor den opprinnelige rotasjonen kommer fra. Dette forstås nok enklest ved å tenke seg hva som skal til for å unngå rotasjon; da må den opprinnelige gass-skyen være så fantastisk symmetrisk at det er tilnærmet umulig å realisere. Dermed vil det i praksis alltid være en liten startrotasjon som kan vokse seg stor.

[HalogenpæreUtenLys]

Jeg har aldri helt tenkt over det før nå. Hvorfor heter det V75? Og hva er forskjellen på V75 og V65?

[Razorlight]

Jeg har aldri helt tenkt over det før nå. Hvorfor heter det V75? Og hva er forskjellen på V75 og V65?

 

De norske travbanene som brukes til V-75 løp har en lengde på mellom 800 og 1000 meter. Doseringen i svingene er i området fra 13 til 17 %, avhengig av svingradiusen, som er rundt 75 m. Det samme vil gjelde for V65, bare med andre lengder på banen.

[Simen1]

Tusen takk for utfyllende svar, både SeaLion og Trygve.

 

Dette forstås nok enklest ved å tenke seg hva som skal til for å unngå rotasjon; da må den opprinnelige gass-skyen være så fantastisk symmetrisk at det er tilnærmet umulig å realisere. Dermed vil det i praksis alltid være en liten startrotasjon som kan vokse seg stor.

Bevaringen av moment betyr også at solststemets masse må ha hatt samme moment når det var spredt ut som en diger sky. Det vil sikkert bety svært lave absolutte hastigheter (m/s). Uansett, nå ser jeg for meg supernovaen som dannet skyen ga en lokal virvel i galakseplanet som støvsugde området for masse. En virvel som kan sammenlignes med en orkan.

[henbruas]

Hvis en gutt og en jente veier like mye og er i nøyaktig like mye aktivitet, vil gutten fremdeles forbrenne mer enn jenten? Hva brukes i så fall den ekstra energien til?

[m0ffe]

kjefting og smelling

[-trygve]

Bevaringen av moment betyr også at solststemets masse må ha hatt samme moment når det var spredt ut som en diger sky. Det vil sikkert bety svært lave absolutte hastigheter (m/s).

Jeg er ikke helt med på resonnementet ditt. Men det er riktig at skyen har hatt en lav temperatur før den kollapset til en stjerne. En gass-skyer som blir til stjerner starter typisk ut med en temperatur på noen få kelvin.

 

Uansett, nå ser jeg for meg supernovaen som dannet skyen ga en lokal virvel i galakseplanet som støvsugde området for masse. En virvel som kan sammenlignes med en orkan.

 

Se heller for deg en svær gass-sky med små tetthetsvariasjoner. Gassen i skyen kommer, i hvertfall delvis, fra en supernova, men det er ikke nødvendigvis supernovaen som starter stjernedannelsen. Områdene med størst tetthet trekker litt mer på gassen i nærheten enn omgivelsene og kan derfor vokse hvis vilkårene er riktige.

[Mannen med ljåen]

 

Finnes det virkelig en "kode" for bena til hesten, når man lager statuer av krigere?

Endret 15. mai 2012 av Mannen med ljåen

[SeaLion]

Finnes det virkelig en "kode" for bena til hesten, når man lager statuer av krigere?

 

Det er bare en myte, men denne myten finnes altså.

Hoof-position symbolism

A popular belief in the United States is that if the horse is rampant (both front legs in the air), the rider died in battle; one front leg up means the rider was wounded in battle or died of battle wounds; and if all four hooves are on the ground, the rider died outside battle; however, there is little evidence to support this belief.

 

The alleged rule is especially held to apply to equestrian statues commemorating the American Civil War and the Battle of Gettysburg, but there is at least one instance where the rule does not hold for Gettysburg equestrian statues, and syndicated newspaper columnist Cecil Adams claims that any correlation between the positioning of hooves in a statue and the manner in which a Gettysburg soldier died is a coincidence.

http://en.wikipedia....ition_symbolism

Endret 15. mai 2012 av SeaLion

[toth]

En liten domestic diskusjon her som trenger svar:

Det er en kjent sak at varm luft stiger over kald luft.

I et vanlig hus, vil likevel kald luft kunne stige fra kjeller til 1.etg gjennom gulv?

Kan man få kulde fra kjelleren opp i 1.etg ved å ha døren på toppen av kjellertrappen åpen, annet enn den effekten man opplever akkurat i det man åpner døra, grunnet trekk o.l, når luften fra de to rom blander seg?

 

Oppsummert: Da kald luft er tyngre enn varm, har vel åpen kjellerdør lite å si for stuetemperatur?