Snedige ting du lurer på V.2

[-trygve]

Takk for en flott forklaring, men det er nok den uinteressante forklaringen med elektronskall/energinivåer jeg er interessert i Hvordan kan hvitt lys forklares mtp. elektronskall/energinivåer, og hvorfor mener du det er uinteressant å se på det på den måten?

 

Det var nok litt dårlig formulert av meg, men med uinteressant mente jeg at elektronskall ikke har en plass i forklaringen av termisk stråling (som altså er opphavet til det vi oppfatter som hvitt lys).

 

Bonusspørsmål: Rate of reaction i vår kjemi har benevning mol^-2 dm^6 s^-1. Jeg skjønner per sekund, men blir forvirret av mol^-2 dm^6?

Jeg har ikke noe fullstendig svar til deg, men det ser ut til at produktet av to konsentrasjoner er opphavet til enhetene. Og det er jo ikke urimelig siden reaksjonsraten vil avhenge av konsentrasjonen til begge stoffene som reagerer.

[GeO]

Bonusspørsmål: Rate of reaction i vår kjemi har benevning mol^-2 dm^6 s^-1. Jeg skjønner per sekund, men blir forvirret av mol^-2 dm^6?

Jeg har ikke noe fullstendig svar til deg, men det ser ut til at produktet av to konsentrasjoner er opphavet til enhetene. Og det er jo ikke urimelig siden reaksjonsraten vil avhenge av konsentrasjonen til begge stoffene som reagerer.

Du er inne på det, ja, men jeg er ikke så sikker på at det er selve reaksjonshastigheten som har denne benevningen. Vi kan se litt på hvordan en slik benevning kan oppstå.

 

Sett at du har en enkel reaksjon A -> B. Da kan reaksjonshastigheten angis som økning i konsentrasjon av B per tid, dvs. d/dt. Denne hastigheten avhenger kanskje av konsentrasjonen av A gjennom et uttrykk av typen d/dt = k·[A], da sier man at man har førsteordens kinetikk. Med andreordens kinetikk har man et uttrykk på formen d/dt = k·[A]². Siden konsentrasjoner typisk angis i mol dm⁻³, blir benevningen til koeffisienten k dm³ mol⁻¹ s⁻¹.

 

Nå kan det jo også hende at reaksjonen er mer komplisert, for eksempel A + B -> C. Da kan det være at reaksjonshastigheten følger uttrykket d[C]/dt = k·[A]², og da får k den benevningen du angir: dm⁶ mol⁻² s⁻¹. Reaksjonshastigheten har derimot fortsatt benevningen mol dm⁻³ s⁻¹.

 

Hvilken orden kinetikken følger (nullte, første, andre eller høyere orden) avhenger av hvilke trinn reaksjonen består av, altså reaksjonsmekanismen. Dette er vanligvis ikke så lett å forutsi, så det vanlige er at man gjør målinger av reaksjonshastigheten mens man varierer startkonsentrasjonen av reaktantene. Ut fra dette kan man finne hvilken orden kinetikken er av, og ut fra det kan man igjen gjøre kvalifiserte gjetninger om hvilke reaksjonstrinn reaksjonen faktisk består av.

[Mokko]

1. Har vanskeligheter med å skjønne hva refleksjon av lys egentlig er (altså, på mikronivå) - hverken fysikklæreren min eller Google kunne forklare meg hva som skjer (og hvorfor) på mikronivå når fotoner treffer materie og reflekteres med utfallsvinkel = innfallsvinkel. Det er ikke eksitering av elektroner (da fotonene som emitteres derfra så vidt jeg vet skytes i en helt tilfeldig retning), så hva er det da?

 

2. Litt i samme gate: Hvorfor reduseres lyshastigheten når lyset går gjennom materie, i forhold til lyshastigheten i vakuum? Igjen, hva er det som skjer på mikronivå? Før trodde jeg at det hadde med elektroneksitering å gjøre, altså at fotonene hele tiden ble absorbert og emittert videre av elektroner, og at grunnen til at forskjellige stoffer ved forskjellige temperaturer har ulik lyshastighet var at "forsinkelsen" mellom eksitering og tilbakefall til grunntilstanden avhenger av grunnstoffet og temperaturen.

Tror jeg leste dette et eller annet sted på nettet, og det var en hypotese som ga en hel del mening helt til jeg snakket med fysikklæreren min, og han gjorde meg obs på at fotonet som blir emittert når et eksitert elektron faller tilbake blir sendt ut i en helt tilfeldig retning. Dermed ble hypotesen min raskt forkastet, i og med at lys går i (så godt som?) rette linjer, også gjennom materie.

 

Noen som greier å forklare disse to?

[sinnaelgen]

jeg har noen spørsmål som strengt tatt må regnes som statistikk.

Problemet var å finne en passelig tråd

( jeg håper at en moderator er behjelpelig)

 

De fleste lagspill i serie deler jo ut 0 poeng til taperen og 1 poeng hvis det blir uavgjort

Det deles ut 2 eller 3 poeng til det laget som vinner

jeg vet at hvis dett vinner alle kampene så vinner det serien og taper det alle kampene så ryker det ned

( det klarte Bodø handball klubb )

 

hvor på tabellen ca vil laget havne etter ferdig sesong hvis man tenker seg følgende scenarier.

 

 

1: uavgjort på alle hjemmekampene, tap borte

2: uavgjort både hjemme og borte

3: vunnet alle hjemme , tap borte

4: vunnet hjemme , uavgjort borte

[Isbilen]

Det kommer helt an på hvordan de andre lagene har gjort det.

[Zlatzman]

jeg har noen spørsmål som strengt tatt må regnes som statistikk.

Problemet var å finne en passelig tråd

( jeg håper at en moderator er behjelpelig)

 

De fleste lagspill i serie deler jo ut 0 poeng til taperen og 1 poeng hvis det blir uavgjort

Det deles ut 2 eller 3 poeng til det laget som vinner

jeg vet at hvis dett vinner alle kampene så vinner det serien og taper det alle kampene så ryker det ned

( det klarte Bodø handball klubb )

 

hvor på tabellen ca vil laget havne etter ferdig sesong hvis man tenker seg følgende scenarier.

 

 

1: uavgjort på alle hjemmekampene, tap borte

2: uavgjort både hjemme og borte

3: vunnet alle hjemme , tap borte

4: vunnet hjemme , uavgjort borte

Alle eksempler under har en serie med 8 lag.

 

1: Fire lag spiller uavgjort på alle hjemmekampene, tap borte -> de andre fire lagene spiller uavgjort borte og vinner hjemme. Du får da fire lag på delt førsteplass og fire lag på delt sisteplass.

 

2: alle lag uavgjort både hjemme og borte -> alle har samme poengscore

 

3: alle lag vinner alle hjemme , tap borte -> alle lag har samme poengscore

 

4: vunnet hjemme , uavgjort borte -> samme som eksempel 1.

[sinnaelgen]

jeg har noen spørsmål som strengt tatt må regnes som statistikk.

Problemet var å finne en passelig tråd

( jeg håper at en moderator er behjelpelig)

 

De fleste lagspill i serie deler jo ut 0 poeng til taperen og 1 poeng hvis det blir uavgjort

Det deles ut 2 eller 3 poeng til det laget som vinner

jeg vet at hvis dett vinner alle kampene så vinner det serien og taper det alle kampene så ryker det ned

( det klarte Bodø handball klubb )

 

hvor på tabellen ca vil laget havne etter ferdig sesong hvis man tenker seg følgende scenarier.

 

 

1: uavgjort på alle hjemmekampene, tap borte

2: uavgjort både hjemme og borte

3: vunnet alle hjemme , tap borte

4: vunnet hjemme , uavgjort borte

Alle eksempler under har en serie med 8 lag.

 

1: Fire lag spiller uavgjort på alle hjemmekampene, tap borte -> de andre fire lagene spiller uavgjort borte og vinner hjemme. Du får da fire lag på delt førsteplass og fire lag på delt sisteplass.

 

2: alle lag uavgjort både hjemme og borte -> alle har samme poengscore

 

3: alle lag vinner alle hjemme , tap borte -> alle lag har samme poengscore

 

4: vunnet hjemme , uavgjort borte -> samme som eksempel 1.

 

 

takk for at du orker å svare på et lit dumt spørsmål fra meg .

Men det jeg hadde tankene var at bare et lag spilte slik jeg ga i eksemplene.

ville det da vær mulig å anta sånn ca plassering av det ene lager , avhenge hvordan de andre spiller

La oss si handball der vunnet gir 2 poeng og det er 13 lag i serien

og

1 divisjon i fotball , 3 poeng for seier og 16 lag i serien

 

vill dette være for mange variabler å ta hensyn til ?

[-trygve]

1. Har vanskeligheter med å skjønne hva refleksjon av lys egentlig er (altså, på mikronivå) - hverken fysikklæreren min eller Google kunne forklare meg hva som skjer (og hvorfor) på mikronivå når fotoner treffer materie og reflekteres med utfallsvinkel = innfallsvinkel. Det er ikke eksitering av elektroner (da fotonene som emitteres derfra så vidt jeg vet skytes i en helt tilfeldig retning), så hva er det da?

 

2. Litt i samme gate: Hvorfor reduseres lyshastigheten når lyset går gjennom materie, i forhold til lyshastigheten i vakuum? Igjen, hva er det som skjer på mikronivå? Før trodde jeg at det hadde med elektroneksitering å gjøre, altså at fotonene hele tiden ble absorbert og emittert videre av elektroner, og at grunnen til at forskjellige stoffer ved forskjellige temperaturer har ulik lyshastighet var at "forsinkelsen" mellom eksitering og tilbakefall til grunntilstanden avhenger av grunnstoffet og temperaturen.

Tror jeg leste dette et eller annet sted på nettet, og det var en hypotese som ga en hel del mening helt til jeg snakket med fysikklæreren min, og han gjorde meg obs på at fotonet som blir emittert når et eksitert elektron faller tilbake blir sendt ut i en helt tilfeldig retning. Dermed ble hypotesen min raskt forkastet, i og med at lys går i (så godt som?) rette linjer, også gjennom materie.

 

Noen som greier å forklare disse to?

Det krever litt tenking å få formulert et skikkelig svar på dette, så det skal jeg ikke prøve meg på her og nå. Mulig jeg finner tid til det en gang senere. Inntil det eventuelt skjer vil jeg anbefale å lese QED av Richard Feynman. Såvidt jeg husker ga han en grei forklaring i den boken.

[Zlatzman]

takk for at du orker å svare på et lit dumt spørsmål fra meg .

Men det jeg hadde tankene var at bare et lag spilte slik jeg ga i eksemplene.

ville det da vær mulig å anta sånn ca plassering av det ene lager , avhenge hvordan de andre spiller

La oss si handball der vunnet gir 2 poeng og det er 13 lag i serien

og

1 divisjon i fotball , 3 poeng for seier og 16 lag i serien

 

vill dette være for mange variabler å ta hensyn til ?

Hvis man tar en stor nok ekte liga kan man anta at et fiktivt lag har poeng som du skisserte uten at det påvirker de andre lagene i stor grad.

 

For enkelhetsskyld tar jeg Premier League i fjor som eksempelliga [http://en.wikipedia....remier_League]. Med 38 kamper blir det 19 hjemmekamper og 19 bortekamper på vårt lag.

 

 

1: uavgjort på alle hjemmekampene, tap borte

19 poeng og en desidert sisteplass. West Ham United var laget med færrest poeng i fjor med 33 poeng.

 

2: uavgjort både hjemme og borte

38 poeng og nest sist.

 

3: vunnet alle hjemme , tap borte

57 poeng og 7. plass

 

4: vunnet hjemme , uavgjort borte

76 poeng og 2. plass

 

redigert:

Hvis man vil ha en skikkelig analyse bør man se på flere serier og flere idretter, men det gir en pekepinn på en enkel metode.

Endret 6. mai 2012 av Zlatzman

[Ozelot]

Wikipedia sier at termoser har doble vegger med vakuum som skal holde på temperaturen til innholdet.

 

Hvor stort undertrykk(vakuum) er det i termoser?

[OV-103]

Wikipedia sier at termoser har doble vegger med vakuum som skal holde på temperaturen til innholdet.

 

Hvor stort undertrykk(vakuum) er det i termoser?

Fant en side som indikerer 0.1 pascal, men har ikke klart å finne noen kilde som kan verifisere det enda.

http://www.wisegeek....high-vacuum.htm

[M98kF1]

[...]Hvorfor brukes det da glyfosat i produksjonen av bygg? Vil ikke det drepe plantene?

1) for å bli kvitt ugress. Ulike planter har ulik toleranse for glyfosfat i ulike vekstfase og noen planter tåler glyfosfat (f.eks om de er genmodifisert til nettop det) så med litt planlegging kan man drepe bare ugresset i åkeren.

2) om man har en åker med nesten modent korn, og så sprøyter vil plantene skynde seg å gjøre kornet helt modent sånn at de rekker å formere seg før de dør. Slik kan man styre ønsket innhøstningstidpunkt med +- ett par dager.

3) Cuhra er kjent for å være litt mer skeptisk til glyfosfat enn hva forskningsresultatene hans kanskje skulle tilsi.

4) At glyfosfat er ufarlig i ett individperspektiv (som vel er rimelig godt dokumentert), betyr ikke at det er ufarlig i ett folkehelseperspektiv.

[Simen1]

Wikipedia sier at termoser har doble vegger med vakuum som skal holde på temperaturen til innholdet.

 

Hvor stort undertrykk(vakuum) er det i termoser?

Sikkert ikke noe enormt. Jeg regner med de bruker vakuumpumper som er rimelig kostnadseffektive. Teknisk sett er det ikke så mye å hente på å ekstremt lave trykk fordi det bare skal moderat vakuum til før lokket og sammensveisinga dominerer varmetapet. Konkret gjetter jeg på ca 0,1 - 0,01 atm. absolutt trykk. Altså rundt 0,9 - 0,99 atm undertrykk.

[Slimda]

Hvorfor har menn brystvorter?

Fordi alle fostre starter som jenter. Bare etter en stor dose testosteron, begynner forandringen til gutt å bli gjennomført. Det har faktisk hendt at mennesker som er immune mot testosteron, er født kvinner, men burde egentlig vært menn.

[Mladic]

Hvorfor har menn brystvorter?

Fordi alle fostre starter som jenter. Bare etter en stor dose testosteron, begynner forandringen til gutt å bli gjennomført. Det har faktisk hendt at mennesker som er immune mot testosteron, er født kvinner, men burde egentlig vært menn.

Hvorfor forsvinner ikke brystvortene da? Men hva med kvinner som blir til menn, er de immun mot østrogen?

Endret 7. mai 2012 av Eksboks

[ATWindsor]

Hvorfor har menn brystvorter?

Fordi alle fostre starter som jenter. Bare etter en stor dose testosteron, begynner forandringen til gutt å bli gjennomført. Det har faktisk hendt at mennesker som er immune mot testosteron, er født kvinner, men burde egentlig vært menn.

Hvorfor forsvinner ikke brystvortene da? Men hva med kvinner som blir til menn, er de immun mot østrogen?

 

Fordi det ikke er noe behov for at de skal forsvinne?

 

AtW

[;_;]

Hvorfor er aldri (kan ikke huske å ha sett det i hvert fall) "GMT+01:00 Oslo" å finne i lister over tidssoner? Tenker på når man registrerer seg på nettsider som krever å vite hvilken tidssone du bor i.

[Mladic]

Hvorfor har menn brystvorter?

Fordi alle fostre starter som jenter. Bare etter en stor dose testosteron, begynner forandringen til gutt å bli gjennomført. Det har faktisk hendt at mennesker som er immune mot testosteron, er født kvinner, men burde egentlig vært menn.

Hvorfor forsvinner ikke brystvortene da? Men hva med kvinner som blir til menn, er de immun mot østrogen?

 

Fordi det ikke er noe behov for at de skal forsvinne?

 

AtW

Men de har ingen funksjon. Akkurat som hårveksten til noen menn, når de mister hår. Hårrøttene slipper fotfeste og mister funksjonen.

[ATWindsor]

Vi evolusjonerer ikke fram til perfeksjon, vi evolusjonerer fram til "akkurat godt nok", ting uten ulemper, men som ikke har en funksjon har ikke noe evolusjonmessig insentiv til å fjernes.

 

AtW

[Notelitten]

Etter en skikkelig nippel-tvist må man da si seg enig i at det er en ulempe dersom de ikke har noen nyttverdi?