Snedige ting du lurer på V.2

[Matsemann]

Hvorfor sies det at man ikke kan fryse en matvare to ganger?

Noen?

[M98kF1]

[...]Hvorfor sies det at man ikke kan fryse en matvare to ganger?[...]

Fordi de ferreste bakterier, sopp og annet sykdomsfremmkallende snusk dør av frysning, de bare stopper å formere seg eller formerer seg veldig sakte så lenge de er fryst, men setter igang igjen når temperaturen øker. Raskt eksempel: det er 100000 bakterier i maten før 1. nedfrysning, under nedfrysing øker det til 120000, under 4 uker i fryseren har dette økt til 120002, når du tiner opp maten øker dette til 200000, ved 2. gangs nedfrysing er det 250000 innen den er helt gjennomfryst, nye 4 uker i frysen øker dette til 250003 og når denne maten blir tint opp for 2. gang øker dette til 500000 stk bakterier før du slenger det i stekepanna og så spiser det (og blir syk).

[Simen1]

Vil et 3G-nett sine signaler bli svekket når man er i bevegelse? Hvis man f.eks spaserer eller kjører bil, vil internettet være treigere enn om man er i ro?

Hvis vi antar konstant trafikk fra andre i 3G-nettet så vil bevegelse gi deg varierende hastighet ettersom dekningen varierer. God dekning gir god hastighet og vice versa. Hvis du står i ro vil hastigheten forbli konstant. F.eks konstant dårlig dersom du har dårlig dekning der du står. I virkeligheten vil nok varierende trafikk i nettet gi mye variasjon uansett om du står i ro eller ikke.

[Jotun]

Dessuten er Tine sine skrukorker alt for lave og dermed vondere å få opp enn Q sine. Som er perfekte!

 

@simen1

[Matsemann]

[...]Hvorfor sies det at man ikke kan fryse en matvare to ganger?[...]

Fordi de ferreste bakterier, sopp og annet sykdomsfremmkallende snusk dør av frysning, de bare stopper å formere seg eller formerer seg veldig sakte så lenge de er fryst, men setter igang igjen når temperaturen øker. Raskt eksempel: det er 100000 bakterier i maten før 1. nedfrysning, under nedfrysing øker det til 120000, under 4 uker i fryseren har dette økt til 120002, når du tiner opp maten øker dette til 200000, ved 2. gangs nedfrysing er det 250000 innen den er helt gjennomfryst, nye 4 uker i frysen øker dette til 250003 og når denne maten blir tint opp for 2. gang øker dette til 500000 stk bakterier før du slenger det i stekepanna og så spiser det (og blir syk).

Føler ikke det stemmer.

Hadde jeg ikke fryst ned maten i det hele tatt, bare hatt den i kjøleskapet i 4 uker, ville den vært helt fin når jeg stekte den. Hvorfor skal det å fryse og tine to ganger endre dette?

[Kakofoni]

Du regner litt feil. 1 mm² er 1% av 1 cm², ikke 10%.

 

I det øyeblikket du slår den på så har du nok rett, men gitteret vil varmes opp slik at det utstråler noe varme det også. Det reelle tapet vil dermed bli under 1%. Gitteret er der av to grunner: For å beskytte varmeelementet mot mekaniske påkjenninger og for å beskytte tilstøtende materialer som fingre, kosteskaft etc fra å nå varmeelementet. Gitteret har mye lavere vekt og varmekapasitet enn varmeelementet og vil derfor skade mye mindre om man er uheldig og kommer borti. I tillegg ville det ikke vært mulig å ha dobbelt jordbeskyttelse uten dette gitteret. Det gir en rekke forskriftsmessige fordeler som øker antall potensielle bruksområder kraftig.

Ang. regnefeilen er det en stund siden jeg har regnet matte og glemte av at det ganges med ti når man går over til kvadrat. Bare så det er sagt...!

 

Men uansett, når dette gitteret varmes opp, vil jo varmen stige (opp mot himmelen på kaféer), så i praksis vil vel ikke gitterets varme ha noen nevneverdig påvirkning? Jeg ser forøvrig fordelen ved å ha et gitter og at varmetapet bare ved å plassere en sånn dings utendørs vil jo være latterlig mye større. Det er bare slike ting jeg tenker på.

[M98kF1]

[...]Hadde jeg ikke fryst ned maten i det hele tatt, bare hatt den i kjøleskapet i 4 uker, ville den vært helt fin når jeg stekte den. [...]

Er det en spesifikk matvare du snakker om her?

[Bytex]

Hvordan fungere google sitt bildesøk? Altså at man kan gi det et bilde, og finne ut hva som er på bildet.

 

Først og fremst søker den basert på metadata. Dette er informasjon som ligger i bildefilen og kan sammenlignes med det du finner i mp3-filer (artist, album, låtnavn osv), det kan være informasjon om når bildet er tatt, opprettet, hvilket kamera eller software som er brukt osv, det er enormt mye informasjon om et bilde som kan lagres på denne måten.

 

Denne metadataen indekseres og lagres i en database og når det utføres et søk går søkemotoren igjennom dette indekset. En ting er å gi deg resultatet i form av best treff basert på kun denne informasjonen med man (google i dette tilfellet) er avhengig av gode søke-algoritmer for å levere et riktig resultat.

 

I tillegg finnes det en del visuelt innhold som lett lar seg identifisere, f.eks ett eller flere ansikt, bygninger, skyer, blomster og sist men ikke minst: farger.

 

For å bruke mp3-eksemplet igjen så har du sikkert vært borti en mp3-fil som viser informasjon om en helt annen artist og låt enn den låten du faktisk hører på, dette skjer fordi noen har endret på informasjonen i selve filen. Dette er også vanlig jo mer et bilde er bearbeidet. Du kan teste dette ved å ta et kjent foto som du vet inneholder korrekt metadata (finnes flust av de på akam-delen av dette forumet) og søke med det, kontra å velge et bilde du vet er manipulert, f.eks et av de utallige meme-bildene du finner på humorforumet. Du vil se at bildesøket gir deg bedre resultater når du søker på bildet som har mest og korrekt metadata.

 

 

Aha, så det vil ikke virke med et bilde jeg tar med mobiltelefonen min, f.eks. siden jeg ikke har editert noe metadata i etterkant? Kun bilder som allerede ligger indeksert i google?

[Solaar]

Det spørs på motivet, er det noe vanlig det er tatt bilde av så er jo sjansen stor for at det finnes noe som ligner rent visuelt. I tillegg lagres det metadata i bildefilen også når du bruker mobilen, dette gjelder for alle former for digitalkameraer.

 

edit: Kan legge til at når du bruker google-bildesøk så vil du få opp to sett med resultater, det første er andre utgaver av det samme bildet (altså der hvor det er treff i metadata) og det andre er bilder som ligner, det mener jeg å huske man kan lese over resultatene. I den andre delen får du som regel opp bilder med lignende farger med mindre det er en veldig tydelig form på objektet du har tatt bilde av.

 

Det finnes også egne apper for denne type søk, googles egen goggles f.eks

Endret 25. april 2012 av Solaar

[krikkert]

Moderatormelding

Ett innlegg er splittet ut og flyttet til Jussforumet.

[Simen1]

Men uansett, når dette gitteret varmes opp, vil jo varmen stige (opp mot himmelen på kaféer), så i praksis vil vel ikke gitterets varme ha noen nevneverdig påvirkning? Jeg ser forøvrig fordelen ved å ha et gitter og at varmetapet bare ved å plassere en sånn dings utendørs vil jo være latterlig mye større. Det er bare slike ting jeg tenker på.

Gitteret vil også sende ut varmestråling når det blir varmt. Stråleovnen (varmeelementet, gitteret med mer) har massevis av varmetap til luft (konveksjon) selv om den er designet for å avgi mest mulig av varmen som stråling. Stråleovner gir likevel mer følelse av varme per brukt kW enn å plassere ut panelovner, varmluftsvifter eller legge varmekabler. Alle disse er ganske sløs med energi. Det ville vært mye billigere å rett og slett bygge inn sitteplassen med skikkelige vegger og tak, men da går man jo også glipp av hele utefølelsen og må forby røyking. Sett opp mot kostnaden (ca 1-2 kr/time per 2 kW stråleovn) så er det ofte verd prisen med tanke på markedet for røykere og inntjening på salg av drikkevarer etc.

[ATWindsor]

Man fryser åpenbart mer i vann enn i luft med samme temperatur, varmekapasiteten blir brukt som forklarign. Men i en gjennomsnitttssituasjon (i den grad det lar seg definere), hvor mye av forklaringen er varmekapasitet, go hvor mye er varmeoverføringskoeffisient?

 

AtW

[;_;]

[...]Hvorfor sies det at man ikke kan fryse en matvare to ganger?[...]

Fordi de ferreste bakterier, sopp og annet sykdomsfremmkallende snusk dør av frysning, de bare stopper å formere seg eller formerer seg veldig sakte så lenge de er fryst, men setter igang igjen når temperaturen øker. Raskt eksempel: det er 100000 bakterier i maten før 1. nedfrysning, under nedfrysing øker det til 120000, under 4 uker i fryseren har dette økt til 120002, når du tiner opp maten øker dette til 200000, ved 2. gangs nedfrysing er det 250000 innen den er helt gjennomfryst, nye 4 uker i frysen øker dette til 250003 og når denne maten blir tint opp for 2. gang øker dette til 500000 stk bakterier før du slenger det i stekepanna og så spiser det (og blir syk).

Føler ikke det stemmer.

Hadde jeg ikke fryst ned maten i det hele tatt, bare hatt den i kjøleskapet i 4 uker, ville den vært helt fin når jeg stekte den. Hvorfor skal det å fryse og tine to ganger endre dette?

Hvis det er snakk om tining/frysing innenfor holbarhets-tiden i tint tilstand ser jeg ikke hvordan det kan bli et problem. Men vanligvis fryser man jo ned varer som ikke skal brukes i den nærmeste fremtid, og som vil bli dårlige om de ikke blir frøset ned.

[Matsemann]

Jeg har alltid hørt at om en vare er fryst, kan man ikke tine den og fryse den igjen, da blir den ødelagt. Flere jeg har pratet med praktiserer alltid dette, men ingen kan forklare hvorfor det evt. skal være slik. Så derfor lurer jeg på om det er en myte eller om det faktisk er slik.

[Simen1]

Man fryser åpenbart mer i vann enn i luft med samme temperatur, varmekapasiteten blir brukt som forklarign. Men i en gjennomsnitttssituasjon (i den grad det lar seg definere), hvor mye av forklaringen er varmekapasitet, go hvor mye er varmeoverføringskoeffisient?

Jeg tror ikke jeg skjønner spørsmålet helt. Gjennomsnittssituasjon som i å oppholde seg i et medie som har midt i mellom luft og vann sine egenskaper? Eller gjennomsnittsituasjon som å oppholde seg i romtemperatur eller utetemperatur og da sammenligne luft vs vann? Eller bare luft og se hvilke av de to faktorene som bidrar mest til varmetap fra en normalkledd kropp?

[Bytex]

Det står alltid på frossen-mat pakker. "Bør ikke gjenfryses etter tining". Det må jo være en grunn til denne advarselen..

[henbruas]

Hvor er det statistisk sett tryggeste stedet å sitte i en bil?

[Simen1]

Jeg har alltid hørt at om en vare er fryst, kan man ikke tine den og fryse den igjen, da blir den ødelagt. Flere jeg har pratet med praktiserer alltid dette, men ingen kan forklare hvorfor det evt. skal være slik. Så derfor lurer jeg på om det er en myte eller om det faktisk er slik.

Bakterieforklaringen høres jo grei ut, men jeg tror det ligger mer bak. Tiner man biffen i kjøleskap og fryser den ned kort tid etter tining har det nok lite å si. Det er nok summen av opptint tid ganget med "temperaturen" som har noe å si. Eller rettere sagt ganget med en bakterievekstrate som er en funksjon av temperaturen. Problemet er bare å holde styr på dette. Husker du hvor lenge biffen var tint og om den ble tint på kjøkkenbenken, i mikroen, eller kjøleskapet, etter ytterligere en måned i fryseren? Hvor lang tid var igjen av holdbarheten i fersk tilstand da den ble fryst? Hvor mye av tidskvoten ble brukt i den korte opptinte perioden?

 

En annen ting er at dannelsen av skarpe iskrystaller ofte river opp maten på mikronivå og reduserer konsistensen. Det er dette som gjør at agurk ikke tåler frysing, men mye annet får også redusert konsistens av nedfrysing.

 

Den enkle husmorregelen er å ikke fryse noe på nytt. Dette er enkelt å huske og holde styr på. Den litt overivrige ingeniøren kan sikkert integrere tid og bakterievekstfaktoren (som funksjon av temperatur) og putte det inn i et passende uttrykk for eksponensiell vekst for å regne ut en reell holdbarhet, men det er ikke særlig brukervennlig eller en metode man bør formidle til hvermansen.

 

Heldigvis jobbes det nå med tekniske løsninger som tar hele regnejobben for kunden. Foreløbig er det såpass dyrt at det bare brukes på hele kasser med laks som eksporteres. Men det er ikke utenkelig at vi i framtida får billige RFID-størrelse dingser som gjør dette i en hver påleggspakke og som er lette å lese av. Et slikt tiltak vil nok forlenge best før-datoene i de fleste tilfeller fordi man ikke lengre trenger å ta hensyn til maksimalt dårlig oppbevaring (f.eks står det oppbevares i 3-8 grader på en pakke, mens datoen regnes ut fra 8 grader selv om de fleste har 4 grader i kjøleskapet). På den andre siden slipper man magesjau om butikken gjør en tabbe og har kjølevarene på et varmt lager over helga og bare later som ingenting og setter ut varene for normalt salg. (En av butikkene her jeg bor er kronisk på oppbevaring av kjølevarer andre steder enn i kjølerom/kjøledisker.)

[Simen1]

Hvor er det statistisk sett tryggeste stedet å sitte i en bil?

Det varierer sikkert mye mellom bilmodellene, veitypene man kjører på, fart, land (høyre-/venstre-kjøring), kollisjonstype og mye annet. Men generelt vil jeg tippe at første passasjerrekke er tryggest. (7-setere har jo to passasjerrekker). Men hvilke av de tre setene som er tryggest aner jeg ikke. Sidesetene er utsatt for sidekollisjoner, mens midtsetet ofte er enklere konstruert og ofte er hodestøtta trykt ned til langt under der den skal være. Sidesetene på mange modeller har airbag, mens den i midten er mer ubeskyttet. Til gjengjeld har passasjeren i midtsetet ikke noe sete forran seg å kræsje i. Frontkollisjoner skjer oftere på venstre side enn på høyre. Sidekollisjoner tror jeg skjer oftere på høyre side enn på venstre.

[;_;]

Jeg har alltid hørt at om en vare er fryst, kan man ikke tine den og fryse den igjen, da blir den ødelagt. Flere jeg har pratet med praktiserer alltid dette, men ingen kan forklare hvorfor det evt. skal være slik. Så derfor lurer jeg på om det er en myte eller om det faktisk er slik.

[snip]

 

Heldigvis jobbes det nå med tekniske løsninger som tar hele regnejobben for kunden. Foreløbig er det såpass dyrt at det bare brukes på hele kasser med laks som eksporteres. Men det er ikke utenkelig at vi i framtida får billige RFID-størrelse dingser som gjør dette i en hver påleggspakke og som er lette å lese av. Et slikt tiltak vil nok forlenge best før-datoene i de fleste tilfeller fordi man ikke lengre trenger å ta hensyn til maksimalt dårlig oppbevaring (f.eks står det oppbevares i 3-8 grader på en pakke, mens datoen regnes ut fra 8 grader selv om de fleste har 4 grader i kjøleskapet). På den andre siden slipper man magesjau om butikken gjør en tabbe og har kjølevarene på et varmt lager over helga og bare later som ingenting og setter ut varene for normalt salg. (En av butikkene her jeg bor er kronisk på oppbevaring av kjølevarer andre steder enn i kjølerom/kjøledisker.)

 

Leste noe om at kjøttdeig og lignende produkter skal få festet en slags analog "timer" på pakken, som vil telle ned raskere om den har blitt oppbevart lenge i romtemp. Virker veldig lurt, men husker ikke hvor jeg leste om det (kanskje i et dagligvareblad på jobben)

Endret 25. april 2012 av ;_;