Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Som de fleste vet, så fungerer evolusjon ved at individene med de svakeste DNA-kombinasjonene har mindre sjanse for å få avkom, og derfor vil "svake DNA-kombinasjoner" opphøre etter en viss tidsperiode.

 

Men, i dagens vestlige samfunn har vi medisiner, NAV, gode leveforhold etc., noe som gjør at de svake individene vil ha unaturlig høy sjanse for å få avkom, noe som gjør at evolusjonen går saktere.

 

Hvis man ser på f.eks. fattige afrikanske land så er dette ikke tilfellet.

 

Er det derfor nærliggende å tro at om noen hundre år så vil den afrikanske befolkningen være "superior" i forhold til befolkning i den vestlige verden, eller har det så lite å si at det ikke er mulig å merke noe forskjell, selv over en lengre tidsperiode?

Lenke til kommentar
Som de fleste vet, så fungerer evolusjon ved at individene med de svakeste DNA-kombinasjonene har mindre sjanse for å få avkom, og derfor vil "svake DNA-kombinasjoner" opphøre etter en viss tidsperiode.
Jeg vet ikke dette.

Jeg vet der i mot at de individene som er best tilpasset det miljøet de lever i er de som har størst sjangs til å bringe sine gener videre.

"Survival of the fittest" betyr "overlevelse for de best tilpassede".

 

Men, i dagens vestlige samfunn har vi medisiner, NAV, gode leveforhold etc., noe som gjør at de svake individene vil ha unaturlig høy sjanse for å få avkom, noe som gjør at evolusjonen går saktere.

 

Hvis man ser på f.eks. fattige afrikanske land så er dette ikke tilfellet.

 

Er det derfor nærliggende å tro at om noen hundre år så vil den afrikanske befolkningen være "superior" i forhold til befolkning i den vestlige verden, eller har det så lite å si at det ikke er mulig å merke noe forskjell, selv over en lengre tidsperiode?

I følge evolusjonsbiologene har menneskets evolusjon slett ikke stagnert, men i stedet gått fortere og fortere de siste fem tusen årene, altså i perioden da samfunnet har kunnet ta vare på de svakeste og mens legevitenskapen har blitt stadig bedre.

 

Forutsatt at man ikke begrenser genblandingen i små avgrensede "etniske" grupper, men i stedet appluderer og støtter "raseblanding" burde faktisk den rike tilgangen på gener ikke stagnere videreutviklingen, men i stedet sette ytterligere fart på den. Det er som kjent formering innen små/begrensede populasjoner som fører til innavlskader og degenerering av genmaterialet, ikke digre og varierte populasjoner.

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Som de fleste vet, så fungerer evolusjon ved at individene med de svakeste DNA-kombinasjonene har mindre sjanse for å få avkom, og derfor vil "svake DNA-kombinasjoner" opphøre etter en viss tidsperiode.

 

Men, i dagens vestlige samfunn har vi medisiner, NAV, gode leveforhold etc., noe som gjør at de svake individene vil ha unaturlig høy sjanse for å få avkom, noe som gjør at evolusjonen går saktere.

 

Hvis man ser på f.eks. fattige afrikanske land så er dette ikke tilfellet.

 

Er det derfor nærliggende å tro at om noen hundre år så vil den afrikanske befolkningen være "superior" i forhold til befolkning i den vestlige verden, eller har det så lite å si at det ikke er mulig å merke noe forskjell, selv over en lengre tidsperiode?

Ser hvor du vil, men kan man sammenligne noen planter med mennesker?
Lenke til kommentar
Som de fleste vet, så fungerer evolusjon ved at individene med de svakeste DNA-kombinasjonene har mindre sjanse for å få avkom, og derfor vil "svake DNA-kombinasjoner" opphøre etter en viss tidsperiode.
Jeg vet ikke dette.

Jeg vet der i mot at de individene som er best tilpasset det miljøet de lever i er de som har størst sjangs til å bringe sine gener videre.

"Survival of the fittest" betyr "overlevelse for de best tilpassede".

 

Individer med sterkest genkombinasjon og individer som er best tilpasset miljøet rundt seg. Hva er forskjellen?

 

@TheNarsissist: Forstår ikke hvordan spørsmålet er relevant. Sammenligne i hvilken grad?

Lenke til kommentar
Som de fleste vet, så fungerer evolusjon ved at individene med de svakeste DNA-kombinasjonene har mindre sjanse for å få avkom, og derfor vil "svake DNA-kombinasjoner" opphøre etter en viss tidsperiode.
Jeg vet ikke dette.

Jeg vet der i mot at de individene som er best tilpasset det miljøet de lever i er de som har størst sjangs til å bringe sine gener videre.

"Survival of the fittest" betyr "overlevelse for de best tilpassede".

 

Individer med sterkest genkombinasjon og individer som er best tilpasset miljøet rundt seg. Hva er forskjellen?

 

 

Det du kaller for sterke gener er et resultat av tilpasning til et miljø som har vært, altså historien.

 

Individer som tilpasser seg samtiden trenger ikke nødvendigvis ha den samme type gener men kan ved en tilfeldighet ha noe som gjør at de er bedre egnet til å overleve akkurat den tiden de lever i.

 

Men hvor vil du egentlig med dette spørsmålet? Det er vel neppe et snedig spørsmål og rasediskusjoner er det vel flust av andre steder på forumet?

Lenke til kommentar

Er det derfor nærliggende å tro at om noen hundre år så vil den afrikanske befolkningen være "superior" i forhold til befolkning i den vestlige verden, eller har det så lite å si at det ikke er mulig å merke noe forskjell, selv over en lengre tidsperiode?

På gruppenivå vil den afrikanske befolkningen være bittelitt overlegen i å leve i et uutviklet Afrika. Om noen hundre år vil det forhåpentligvis være en ganske lite verdifull egenskap.

Lenke til kommentar

Hvordan kan man på en enkel måte forklare noen at to gule erteplanter kan få grønne avkom? (Snakk om Mendels avelære)

Det enkleste er kanskje å tegne diagram over mulige kombinasjoner av gener, og å forklare hvilket gen som er dominant. Gitt at gul er dominant:

"Mor" - gul/grønn -- gul

"Far" - gul/grønn -- gul

 

avkom 1 - gul/gul -- gul

avkom 2 - gul/grønn -- gul

avkom 3 - gul/grønn -- gul

avkom 4 - grønn/grønn -- grønn

Endret av Zlatzman
Lenke til kommentar

Hvordan fungere google sitt bildesøk? Altså at man kan gi det et bilde, og finne ut hva som er på bildet.

 

Først og fremst søker den basert på metadata. Dette er informasjon som ligger i bildefilen og kan sammenlignes med det du finner i mp3-filer (artist, album, låtnavn osv), det kan være informasjon om når bildet er tatt, opprettet, hvilket kamera eller software som er brukt osv, det er enormt mye informasjon om et bilde som kan lagres på denne måten.

 

Denne metadataen indekseres og lagres i en database og når det utføres et søk går søkemotoren igjennom dette indekset. En ting er å gi deg resultatet i form av best treff basert på kun denne informasjonen med man (google i dette tilfellet) er avhengig av gode søke-algoritmer for å levere et riktig resultat.

 

I tillegg finnes det en del visuelt innhold som lett lar seg identifisere, f.eks ett eller flere ansikt, bygninger, skyer, blomster og sist men ikke minst: farger.

 

For å bruke mp3-eksemplet igjen så har du sikkert vært borti en mp3-fil som viser informasjon om en helt annen artist og låt enn den låten du faktisk hører på, dette skjer fordi noen har endret på informasjonen i selve filen. Dette er også vanlig jo mer et bilde er bearbeidet. Du kan teste dette ved å ta et kjent foto som du vet inneholder korrekt metadata (finnes flust av de på akam-delen av dette forumet) og søke med det, kontra å velge et bilde du vet er manipulert, f.eks et av de utallige meme-bildene du finner på humorforumet. Du vil se at bildesøket gir deg bedre resultater når du søker på bildet som har mest og korrekt metadata.

 

http://youtu.be/h2Zaj0CAUoU

Lenke til kommentar
Hvis vi sier at denne varmelampen har 1mm2 beskyttelse på hver 1cm2, taper man da 10% varme fordi beskyttelsen hindrer lyset å nå frem dit det er ønskelig?

Du regner litt feil. 1 mm2 er 1% av 1 cm2, ikke 10%.

 

I det øyeblikket du slår den på så har du nok rett, men gitteret vil varmes opp slik at det utstråler noe varme det også. Det reelle tapet vil dermed bli under 1%. Gitteret er der av to grunner: For å beskytte varmeelementet mot mekaniske påkjenninger og for å beskytte tilstøtende materialer som fingre, kosteskaft etc fra å nå varmeelementet. Gitteret har mye lavere vekt og varmekapasitet enn varmeelementet og vil derfor skade mye mindre om man er uheldig og kommer borti. I tillegg ville det ikke vært mulig å ha dobbelt jordbeskyttelse uten dette gitteret. Det gir en rekke forskriftsmessige fordeler som øker antall potensielle bruksområder kraftig.

Lenke til kommentar
For en del år siden erstattet de fleste meierier de gamle melkekartongene fra Tetra-pak med nye som har en plastikkåpning med skrukork, hvorfor gjorde de dette? Det må jo være både dyrere å produsere i tillegg til at det er mer miljøuvennlig, finnes det en logisk grunn til at de gjorde dette?
De nye pakningene er mer praktisk, lettere å åpne og mer hygienisk. Det handler også om konkurransen mellom meieriene, Tine hev seg på skrukork-bølgen da Q-meierene begynte med dette, for å unngå å bli sett på som bakstreversk/upraktisk.

 

Det er dyrere å produsere, men fordelene veier opp for det. Plastmaterialet som er brukt er resirkulerbart så det skal ikke være noe problem (iallefall ifølge Tine).

Bare en liten sidenote/rant om dette. Jeg er ikke fornøyd med utformingen av korkene.

 

- Løse korker har lett for å falle ned og havne på steder de ikke skal være.

- Melk brukes mye i hjem med barn. Korkene har "perfekt" form for å gi kvelningsfare.

- Korkene er for tykke. De gjør stapping av kartonger mye mer knotete.

- Logistikkmessig er "hustaket" bare til ulempe fordi man trenger et eksternt støttesystem (vogner med hyller) for å stable kartonger, dummere å legge noe oppå kartongene i handleposen. Jeg liker bedre vippekorkene på en del juice-kartoner og det flate "taket", selv om de gir andre bretteproblemer.

 

Men takket være økt konkurranse i meieribransjen tipper/håper jeg det ikke tar så veldig mange år før vi ser kartonger med flatt tak og vippekork.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...