Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Blir personer som Steven Hawking knyttet til maskin stemmen sin på samme måte som vi blir knyttet til stemmen vår. Det fintes mye mer naturlige maskin stemmer en det han har. Er grunnen til at han ikke bytter at han har blitt såpass knyttet til den at det vil være like rart for han å bytte som det ville vært for oss og plutselig få en tydelig forskjellig stemme?

Det fins bedre stemmeprogrammer ja. Han bruker Microsoft Sam hvis jeg husker riktig. Har hørt at han ikke vil bytte fordi det er den han er vant med (selv om det fins bedre alternativer der ute).

Endret av Nerowulf
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Blir personer som Steven Hawking knyttet til maskin stemmen sin på samme måte som vi blir knyttet til stemmen vår. Det fintes mye mer naturlige maskin stemmer en det han har. Er grunnen til at han ikke bytter at han har blitt såpass knyttet til den at det vil være like rart for han å bytte som det ville vært for oss og plutselig få en tydelig forskjellig stemme?
Det fins bedre stemmeprogrammer ja. Han bruker Microsoft Sam hvis jeg husker riktig. Har hørt at han ikke vil bytte fordi det er den han er vant med (selv om det fins bedre alternativer der ute).
Han nekter å bytte maskinstemme fordi han mener den stemmen er forbundet med han, akkurat som at min stemme er forbundet med meg. Maskinen og programmet er veldig gammel og upraktisk, men han er så knyttet til den at han ikke vil prøve noe nytt. Egentlig veldig dumt, for sykdommen har gjort han så stiv og treg nå at han bruker flere minutter på å skrive ut en enkelt setning. Endret av Bytex
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om Prof. Hawkings stemme:

 

A huge leap forward for Hawking occurred when David Mason developed a system using the components of a 1980s telephone answering system to convert the text Hawking types using Equalizer into synthesized speech. The voice sounds very robotic, but it has become somewhat of a signature for Hawking. According to Hawking’s assistant, Sam Blackburn, “He could have a voice that is more realistic and more easy to understand and would use less power and wouldn’t break so often, but the one he has is recognized all over the world, and it’s the one he wants to keep.”

 

http://eyetrackingup...hawkings-voice/

 

 

 

EDIT:

Ifølge denne artikkelen har han byttet stemme, men jeg vet ikke hvor troverdig artikkelen er.

http://www.gizmag.com/go/2708/

Endret av Mannen med ljåen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Er det fysisk mulig at et objekt er usynlig? Altså, virkelig usynlig og ikke noe sånt tøv med kamera på baksiden, osv.

Glass er nesten usynlig. Luft er nesten usynlig. Vann er nesten usynlig.

 

Når brytningsindeksen er ulik luft (som observatøren står i) så vil det sette en del begrensninger til hvordan objektet kan utformes for å minimere synligheten. Mange gasser (f.eks CO2) har tilnærmet samme brytningsindeks som luft og da er det svært vanskelig å se noe forskjell fra vanlig luft. Alt, til og med luft har både farge og begrenset gjennomsiktighet, men det er ikke noe vi merker så mye til på korte avstander.

 

Ellers så har man den ganske effektive usynlighetsteknikken kamuflasje.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor er det slik at jern (Fe) har minst masse per nukleon? Hvorfor akkurat jern?

Det er fristende å svare "sånn er det bare", for såvidt jeg vet finnes det ikke noe enkel forklaring på hvorfor det akkurat er jern som har minst masse per nukleon. Men noen elementer av det er det mulig å forstå enkelt, så jeg skal komme med en delvis forklaring.

 

Både protoner og nøytroner er fermioner; derfor kan f.eks. ikke to protoner være i samme kvantetilstand. Naivt sett skulle man tro at for hvert proton eller nøytron som legges til må de i en høyere energitilstand enn de som allerede er tilstede. Men på siden protoner og nøytroner har en spinn-frihetsgrad som kan ta to verdier kan to protoner være i samme energitilstand, og det samme for nøytroner. Derfor vil generelt en kjerne med partall protoner og partall nøytroner ha mindre masse per nukleon enn en kjerne med et proton eller nøytron mer.

 

Det lønner seg dessuten for en atomkjerne å ikke ha for få nukleoner, fordi nukleoner nær ytterkanten er løsere bundet enn de i sentrum. Jo færre nukleoner, jo større andel er påvirket av denne randeffekten. Men for stor viser seg også å være ugunstig. Delvis fordi mange protoner gir mange positive ladninger som frastøter hverandre. Dette kompenseres ved å øke antallet nøytroner - derfor har tunge kjerner større andel nøytroner enn lette kjerner. Men blir det for mange nøytroner må de siste nøytronene opp i en så høy energitilstand at det lønner seg å sende ut et elektron og bli til et proton (beta-henfall).

 

Som sagt, ikke en fullstendig forklaring, men noen elementer er i hvertfall på plass.

 

Er det fysisk mulig at et objekt er usynlig? Altså, virkelig usynlig og ikke noe sånt tøv med kamera på baksiden, osv.

 

For det første, hva legger du i et objekt? Såvidt vi vet er mørk materie og nøytrinoer usynlig (i den betydning at de ikke vekselvirker med lys), men det er ikke mye til objekt...

 

Simen skrev litt om brytningsindeks. En del vitensentre har et fasinerende oppsett med en "gjennomsiktig" plaststav og et kar med klar olje. I luft er det ikke noe problem å se staven, men når du dypper den ned i oljen ser den ut til å forsvinne fordi plasten og oljen har samme brytningsindeks. Dette kan man gjerne kalle usynlighet, men virker bare i denne spesielle situasjonen.

 

Redigert:

Og der fant jeg et bilde også. Ser ut til at de bruker en glasstav, mulig jeg husket feil fra vitensenteret. Det spiller egnetlig ingen rolle så lenge brytningsindeksen i staven og væsken er den samme.

Endret av -trygve
  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Objekt" var vel kanskje litt feil ord å bruke, tenk rett og slett kun på noe som eksisterer. Dersom jeg forstår fysikk rett (noe jeg tviler på) så må vel noe som er "virkelig usynlig" ha den egenskapen at det ikke reflekterer lys? Dersom det stemmer, finnes det i det hele tatt noe som ikke reflekterer lys, verken synlig eller andre typer?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Smaker appelsinjus ikke fra konsentrat bedre enn appelsinjus fra konsentrat? Hvorfor?

Forskjellen er at konsentrat, som ordet tilsier, kokes ned til en tykk juice-pulp før det lagres/fraktes. Så blander man det ut med vann før det tappes. «Ikke fra konsentrat»-juice pasteuriseres og hermetiseres (kokes opp for så å lagres lufttett).

Cracked har noen skumle påstander om «ikke fra konsentrat»-juice (scroll litt ned) ...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Han nekter å bytte maskinstemme fordi han mener den stemmen er forbundet med han, akkurat som at min stemme er forbundet med meg. Maskinen og programmet er veldig gammel og upraktisk, men han er så knyttet til den at han ikke vil prøve noe nytt. Egentlig veldig dumt, for sykdommen har gjort han så stiv og treg nå at han bruker flere minutter på å skrive ut en enkelt setning.

Hawking har byttet program og maskinvare for å skrive ord opptil flere ganger, og har pr. i dag et moderne system. Han har likevel valgt å beholde selve stemmen, men den påvirker jo ikke hvor fort han skriver setninger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
"Objekt" var vel kanskje litt feil ord å bruke, tenk rett og slett kun på noe som eksisterer. Dersom jeg forstår fysikk rett (noe jeg tviler på) så må vel noe som er "virkelig usynlig" ha den egenskapen at det ikke reflekterer lys? Dersom det stemmer, finnes det i det hele tatt noe som ikke reflekterer lys, verken synlig eller andre typer?

Sorte hull uten "mat" er i hvert fall en ganske nær tilnærming, hvis man ser bort i fra hawkins stråling. Men det finnes også langt mer jordiske materialer som er temmelig sorte. Men begge deler vil bare være usynlig mot en like sort bakgrunn. Så da er vi egentlig tilbake til kamuflasje.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Objekt" var vel kanskje litt feil ord å bruke, tenk rett og slett kun på noe som eksisterer. Dersom jeg forstår fysikk rett (noe jeg tviler på) så må vel noe som er "virkelig usynlig" ha den egenskapen at det ikke reflekterer lys? Dersom det stemmer, finnes det i det hele tatt noe som ikke reflekterer lys, verken synlig eller andre typer?

 

For at noe skal reflektere synlig lys, så må det være elektroner som hopper mellom energi"nivåer" i et atom. Det betyr at alle subatomære partikler er usynelig. Enkelte eksempler: Protoner, nøytroner, elektroner, kvarker, fotoner i seg selv, osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Objekt" var vel kanskje litt feil ord å bruke, tenk rett og slett kun på noe som eksisterer. Dersom jeg forstår fysikk rett (noe jeg tviler på) så må vel noe som er "virkelig usynlig" ha den egenskapen at det ikke reflekterer lys? Dersom det stemmer, finnes det i det hele tatt noe som ikke reflekterer lys, verken synlig eller andre typer?

Ok, da er nøytrinoene jeg nevnte et utmerket eksempel. Dette er subatomære partikler som ikke reagerer på noe slags lys. Mørk materie, som jeg også nevnte, kommer i samme kategori - bortsett fra at eksistensen av de partiklene ikke er bekreftet ennå.

 

Svarte hull som Simen nenvte er litt anderledes. De reflekterer ikke lys, men de absorberer det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

For at noe skal reflektere synlig lys, så må det være elektroner som hopper mellom energi"nivåer" i et atom. Det betyr at alle subatomære partikler er usynelig. Enkelte eksempler: Protoner, nøytroner, elektroner, kvarker, fotoner i seg selv, osv.

Nei, det er jeg ikke enig i. Så lenge partiklene har elektrisk ladning vil de vekselvirke med lys. For eksempel vil en elektrongass effektivt spre og absorbere lys.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, det er jeg ikke enig i. Så lenge partiklene har elektrisk ladning vil de vekselvirke med lys. For eksempel vil en elektrongass effektivt spre og absorbere lys.

 

Plasma?

Vet du hvordan det fungerer? Fotoner har jo ikke ladning, så hvorfor vil partikler med elektrisk ladning reagere?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, det er jeg ikke enig i. Så lenge partiklene har elektrisk ladning vil de vekselvirke med lys. For eksempel vil en elektrongass effektivt spre og absorbere lys.

 

Plasma?

Vet du hvordan det fungerer? Fotoner har jo ikke ladning, så hvorfor vil partikler med elektrisk ladning reagere?

Nei, fotoner har ikke elektrisk ladning, men de kobler til elektrisk ladning. En annen måte å se dette på er å legge vekk kvantemekanikken et øyeblikk og se på lyset som et varierende elektromagnetisk felt. Som kjent vil ladde partikler akselereres i et elektromagnetiske felter, altså er det en vekselvirkning mellom lyset og elektronene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...