Snedige ting du lurer på V.2

[Mladic]

Hva gjør styreformannen da?

[krikkert]

Leder styrets arbeid, normalt.

[Crowly]

Hva er et selskaps (multinasjonalt selskap eller lignende) viktigste stilling?

Kommer litt an på hva man legger i viktigste, det fleste stillinger i ett selskap er viktige. Fjern for mange av dem og ting vil ikke fungere veldig bra ganske raskt.

[Skavold]

Hvor langt kan et normalt passasjerfly sveve uten motorfremdrift? Veldig teoretisk, men la oss si at begge motorene stopper i marsjfart/-høyde, hvor langt vil flyet nå før det bare faller?

[Mannen med ljåen]

http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20080702142825AAZecpZ

 

A 747 can glide 15 kilometres for every kilometre it loses in height.[3]

[Patrick123]

Er det noen andre dyr enn mennesket som utsetter seg selv for farer som fallskjermhopping, fjellklatring, osv. med vilje?

[A-Jay]

http://answers.yahoo...02142825AAZecpZ

 

A 747 can glide 15 kilometres for every kilometre it loses in height.[3]

Typisk marsjhøyde er 10 km, så da betyr det vel at en 747 i marsjhøyde kan fly i 150 km uten motorkraft.

[Slimda]

The IMAX film Adrenaline Rush: The Science of Risk—which notes, by the way, that humans are the only animals who seek danger and risk their lives for fun

 

Fant ikke noe annet som tilsier at dyr utsetter seg selv for fare.

[A-Jay]

The IMAX film Adrenaline Rush: The Science of Risk—which notes, by the way, that humans are the only animals who seek danger and risk their lives for fun

 

Fant ikke noe annet som tilsier at dyr utsetter seg selv for fare.

Jeg krever mer substansielle og troverdige kilder før jeg konkluderer med hva som helst.

 

Jeg har heller ikke hørt om dyr som risikerer livet, men jeg er temmelig sikker på at dyr også kan søke opp situasjoner som gir adrenalinkick. Bare se følgende video:

http://www.youtube.com/watch?v=_2rJoIhgWmw

 

Så spørsmålet er om de kan gå så langt at de risikerer livet.

Endret 10. april 2012 av A-Jay

[Kakofoni]

Er det noen andre dyr enn mennesket som utsetter seg selv for farer som fallskjermhopping, fjellklatring, osv. med vilje?

En rykende fersk studie har påvist "novelty seeking" (≠ "risk-taking") atferd hos bier. Det finnes da variasjoner i biers risikosøken akkurat som hos mennesker. Biene med risikoatferd kan ha blitt selektert frem evolusjonært fordi det øker sjansen for flokkens overlevelse. Dette virker som en forklaring som kanskje kan ha noe til felles med menneskers varierende personlighet? Interessant er det i hvert fall.

 

I tillegg står det i artikkelen,

"Our results say that novelty-seeking in humans and other vertebrates has parallels in an insect," Robinson said. "One can see the same sort of consistent behavioral differences and molecular underpinnings."

Altså er det visst kjent at andre virveldyr også fremviser novelty-seeking atferd. Men jeg finner ikke noe om det.

 

Uansett, det er ikke så ulogisk. Mennesker søker jo fare fordi de synes det føles bra å bli skjerpet, "full av adrenalin". Hvis et dyr opplever samme følelsene i en gitt farlig situasjon, vil enkel psykologi tilsi at dyret vil søke denne farlige situasjonen igjen.

[Simen1]

Ordet ertekråke kommer også av en grunn. Kråker kan erte på seg andre dyr (katter) med vilje, tydeligvis for underholdningens skyld.

 

Delfiner kan følge båtskrog og hoppe, tydeligvis bare fordi det er gøy, og så returnere til resten av flokken. Siden motoriserte båter gir mye plagsom støy i vannet så er det mindre sannsynlig at de følger motorbåter enn seilbåter.

 

Valpene til en rekke dyr lekeslåss og småbiter hverandre også tydeligvis fordi det er gøy, men her skjønner man lettere de underliggende instinktenes funksjon.

[Jotun]

http://answers.yahoo...02142825AAZecpZ

 

A 747 can glide 15 kilometres for every kilometre it loses in height.[3]

Typisk marsjhøyde er 10 km, så da betyr det vel at en 747 i marsjhøyde kan fly i 150 km uten motorkraft.

Kapteinen på en tur fra trondheim sa at på turen nedover var det motordrift i kun 10-15 minutter av turen. Etter det var det stort sett gliding nedover til Oslo.

[Potetskruen]

Dette er overflaten til et typisk grønt blad sett gjennom et optisk mikroskopi. Er det cellene vi ser der? Og hva kan dere si om målestokken til dette bildet, sånn omtrentlig?

 

[Potetskruen]

Hvordan lages potetskruer?

[Simen1]

Veldig vanskelig å si noe ut i fra det bildet. Det er mye enklere å bare se på hvilken forstørrelse som står på okkularet til mikroskopet. Det enkleste er nok å benytte en målestav for å få en fornuftig målestokk. Med målestav mener jeg en sånn glassplate med inngravert målestreker for f.eks hver mikrometer. Som en miniatyr-linjal du kan sammenligne med.

[SeaLion]

Hvordan lages potetskruer?

Potetmel blandes med vann til man får en slags tykk røre eller deig. Denne deigen legges i en stålsylinder som har et spesielt hull i bunnen. Dette hullet kalles en dyse. Dysen er utformet som tre smale spalter som møtes på midten. Disse spaltene går ikke rett ned gjennom bunnen, men er skråstilte, omtrent som propellblader, bortsett fra at disse propellbladene altså ikke er blader med luft omkring, men hull med stål omkring.

 

Så setter man et stempel ned i sylinderen. Stempelet er akkurat like stort som sylinderen, så potetdeigen kan ikke unnslippe oppover rundt stempelet. Stempelet presses nå med stor kraft ned mot potetmeldeigen, som altså ikke kan unnslippe andre steder enn gjennom dysen i bunnen. Dermed presses potetmassen gjennom dysen og ut kommer en lang potetskrue. Et knivblad (eller antagelig en tynn ståltråd) kutter denne strengen i passende lange skruer som straks etter faller ned og frityrstekes i olje, saltes og krydres og blir til de sprø godbitene mange liker å knaske i seg rett som det er.

 

Dyser kan brukes til mye:

• Pastadeig (hvetemel, eggepulver og vann) kan man også presse gjennom dyser for å lage ulike former for makaroni.

• Aluminiumpatroner kan varmes opp og presses gjennom ulike dyser for å bli aluminiumsprofiler (som brukes til mye, bl.a vindusrammer).

• Termoplast kan varmes opp og presses gjennom dyser og bli til plastrør, plastfolie, plastposer og til det røret som blåses opp inne i halvformer og der blåses opp til formblåste plastflasker, plastkanner og bensintanker (faktisk).

• Selv herdeplaster kan presses gjennom dyser sammen med fiber (f.eks korte biter av glassfiber) før plasten herder og bli til fiberforsterkede rør og profiler.

 

Prosessen med å presse en eller annen masse gjennom dyser som gir materialet en langstrakt form kalles på fagspråket for ekstrudering.

 

Ekstruderte profiler kan være svært komplekse, mye mer komplekse enn de profilene man kan lage ved å brette ei flat plate, f.eks ei stålplate. Ekstruderte profiler kan f.eks ha lukkede hull noen steder, åpne gap andre steder, alt i samme profil. Ved å kappe en sånn profil opp i små stykker kan man f.eks lage aluminiumsflaskeåpnere med hull i enden slik at de kan festes på et nøkkelknippe (se bilde). Eller noe annet nyttig.

 

Eksempler på ekstruderte aluminiumsprofiler:

 

Et siste eksempel der flere aluminiumsprofiler er limt sammen til en bilramme (Lotus Elise). Hele ramma veier kun 70 kg og regnes som en av de stiveste bærende bilrammene i verden. Denne ramma er kledd med et lett plastkarosseri, resultatet er en helt rustfri og svært lett bil (725 kg).

Endret 11. april 2012 av SeaLion

[master air]

Jeg har to spørsmål jeg, hvor det ene kanskje burde blitt postet i økonomidelen av forumet.

 

Første spørsmål: Hvilken kommune skal jeg skatte til når jeg bor majoriteten av tiden i en kommune, men min primære arbeidsgiver er i en annen kommune? For mer info så studerer jeg i Bergen og har fått meg en deltidsjobb her, men tjener ikke mer enn ca 1/3 av det jeg gjør på jobben "hjemme" i Oslo om sommeren og andre ferier.

 

Spørsmål nr. 2: Har det noe å si hvor i et fly man sitter, mtp hvor bratt det føles at flyet stiger etter take-off? Syns det er veldig forskjell mellom hvor fort et fly stiger, men jeg har ikke tenkt noe særlig over det før, om det avhenger av flyplass, flytype eller om det hovedsakelig er en følse du får avhengig av hvor i kabinen man sitter.

[Patrick123]

The IMAX film Adrenaline Rush: The Science of Risk—which notes, by the way, that humans are the only animals who seek danger and risk their lives for fun

 

Fant ikke noe annet som tilsier at dyr utsetter seg selv for fare.

Jeg krever mer substansielle og troverdige kilder før jeg konkluderer med hva som helst.

 

Jeg har heller ikke hørt om dyr som risikerer livet, men jeg er temmelig sikker på at dyr også kan søke opp situasjoner som gir adrenalinkick. Bare se følgende video:

http://www.youtube.com/watch?v=_2rJoIhgWmw

 

Så spørsmålet er om de kan gå så langt at de risikerer livet.

 

Den eneste måten den videoen kunne vært bedre hadde vært om noen kunnet photoshoppe inn en liten hatt på kråka. Pure gold!

 

Det der er vel kanskje mer "lek og moro" enn direkte fare. Skjønt, jeg synes å huske å ha sett enkelte programmer hvor mindre dyr erter løver og sånt ved å nappe de i halen, osv.

[SeaLion]

Første spørsmål: Hvilken kommune skal jeg skatte til når jeg bor majoriteten av tiden i en kommune, men min primære arbeidsgiver er i en annen kommune? For mer info så studerer jeg i Bergen og har fått meg en deltidsjobb her, men tjener ikke mer enn ca 1/3 av det jeg gjør på jobben "hjemme" i Oslo om sommeren og andre ferier.

Man skatter til den kommunen man i følge folkeregisteret er bosatt i. Mange studenter melder ikke flytting til studiestedet til folkeregisteret, men melder bare om adresseendring til Posten, disse skatter derfor til hjemkommunen der de er i fra. Men har du meldt flytting til Bergen til folkeregisteret, så skatter du i Bergen.

[kim009]

Opplever døve personer kvalme, hallusinasjoner og dårlig balanse i dette stille rommet?