Slimda Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Er også det jeg lærte på snøraskursgreier i militæret, og av mine foreldre når jeg var mindre. Det er derfor det er så viktig å grave dem opp så raskt som overhode mulig, slik de ikke kveles. Om det var snømassene som tok livet av dem, ville jo de fleste dødd ved snøraset. Lenke til kommentar
Stephenjazz Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Jeg har alltid lurt på hvorfor man gjerne skrur opp volumet når man hører en sang man liker. Er det en rasjonell forklaring på dette, eller er det bare psykisk? Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 For å overdøve de andre sansene i kroppen, er den første tanken som slår meg. Det overdøver også all annen lyd i nærheten, noe som gjør at jeg kan rette 100% fokus på musikken. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Fra Wikipedia om snøras: Sjølv små snøras kan vere svært farlege, sjølv om ein er i lag med godt trente leiarar med rett utstyr. Mellom 55 og 68 % av offera som vert gravlagd av snøras døyr, og berre 80 % av offera som vert verande på overflata overlever. Forsking i Italia basert på 422 gravlagde skigåarar indikerer korleis sjansen for å overleve fell: svært raskt frå 92 % innafor 15 minutt til bere 30 % etter 35 minutt (offera blir kvelte) nær null etter to timar (offera døyr av skadar eller hypotermi) (Historisk sett er sjansen for å overleve estimert til 86 % før 15 minutt er gått, 50 % innafor 30 minutt og 20 % innafor ein time). Altså er det livsviktig at alle som overlever eit snøras er med på å redningsaksjonen i staden for å vente på hjelp utanfrå. Ekstra hjelp kan tilkallast om det er nokon som er alvorleg skada eller framleis ikkje er funne etter t.d. 30 minutt. Sjølv i godt utstyrte land som Frankrike tar det vanlegvis 45 minutt for eit redningshelikopeter å nå fram, og etter så lang tid er det ikkje mange som overlever. I visse tilfelle vert ikkje offera etter snøras funne før til våren når snøen smeltar, eller til og med fleire år seinare når lekamar dukkar opp frå ein isbre. Så her har nok hukommelsen svikta grovt Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 (endret) I tenne tegnefilmen går hovedpersonen bak en skjerm, og publikum kan se skjelettet hans på skjermen. Circa 50 sekunder inni filmen. Denne typen røntgenapparat er veldig populær i bløtkakekomikk, men hvordan virker de egentlig? Har sykehusene brukt sånne før i tiden? Jeg har ikke sett sånne i bruk på mer seriøse sykehusserier. Ikke at jeg ser så mange av dem... Hva er historien bak sånne røntgenapparater? Og hvordan lager jeg en link til en bestemt tidsangivelse i en YouTube-film? Endret 19. mars 2012 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
FrankBjarne Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 (endret) For å svare det siste. Du høyreklikker på videoen i det tidspunktet du vil linke og velger "Copy video URL at current time". http://www.youtube.com/watch?v=bMcQ4U_U6n4&feature=player_embedded#t=50s Det skulle nå være faens umulig å få inn en link her uten media tags da... Endret 19. mars 2012 av Refsa 2 Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Jeg har alltid lurt på hvorfor man gjerne skrur opp volumet når man hører en sang man liker. Er det en rasjonell forklaring på dette, eller er det bare psykisk? Musikk høres bedre ut og gir en kraftigere emosjonell respons på høyt volum AtW Lenke til kommentar
Skribenten_ Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Når man drømmer. Stemmer det at man aldri kan se et annsikt som man ikke har sett i virkeligheten? Da jeg fikk vite det stusset jeg over det og tenkte at man drømmer om de aller rareste tingene så det må da kunne gå ann. Men så prøvde jeg å tenke meg om for å se om jeg faktisk kan huske å ha sett et annsikt i drømmen som jeg ikke hadde noen gang sett i virkeligheten. Og det kunne jeg faktisk ikke huske at jeg hadde gjort. Derfor fikk det meg til å lure nok en gang på, at kanskje det kan stemme? Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Når man drømmer. Stemmer det at man aldri kan se et annsikt som man ikke har sett i virkeligheten? Da jeg fikk vite det stusset jeg over det og tenkte at man drømmer om de aller rareste tingene så det må da kunne gå ann. Men så prøvde jeg å tenke meg om for å se om jeg faktisk kan huske å ha sett et annsikt i drømmen som jeg ikke hadde noen gang sett i virkeligheten. Og det kunne jeg faktisk ikke huske at jeg hadde gjort. Derfor fikk det meg til å lure nok en gang på, at kanskje det kan stemme? Man ser jo en haug med ansikter i løpet av en dag man ikke husker, men som legger seg i underbevisstheten. Så å motbevise påstanden er vanskelig. Lenke til kommentar
Nakmus Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Når man drømmer. Stemmer det at man aldri kan se et annsikt som man ikke har sett i virkeligheten? Da jeg fikk vite det stusset jeg over det og tenkte at man drømmer om de aller rareste tingene så det må da kunne gå ann. Men så prøvde jeg å tenke meg om for å se om jeg faktisk kan huske å ha sett et annsikt i drømmen som jeg ikke hadde noen gang sett i virkeligheten. Og det kunne jeg faktisk ikke huske at jeg hadde gjort. Derfor fikk det meg til å lure nok en gang på, at kanskje det kan stemme? Ikke et direkte svar, men relevant: http://www.thisman.org/ Lenke til kommentar
GeO Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 I tenne tegnefilmen går hovedpersonen bak en skjerm, og publikum kan se skjelettet hans på skjermen. Circa 50 sekunder inni filmen. Denne typen røntgenapparat er veldig populær i bløtkakekomikk, men hvordan virker de egentlig? Har sykehusene brukt sånne før i tiden? Glemsk? Du fikk svar på akkurat samme spørsmål for snaut to og et halvt år siden: Når de tar røntgen på TV, står de bak en stor tavle der man ser beina tvers gjennom.Har røntgen noen gang fungert på den måten, og hvordan? Jepp, teknologien er da omtrent som en CRT-monitor, røntgenstrålene treffer et stoff på skjermen som lyser i synlig lys når det blir truffet av røntgenstråler på baksiden. I CRT-monitorer (inkludet bilderørs-TV) er det et belegg på innsiden av glasset som lyser når det blir truffet av en elektronstråle. Helt i starten, før man oppdaget hvor farlige røntgenstråler var, fantes det sånne gjennomlysningsskjermer på de utroligste steder. Bl.a hadde en skobutikk i Oslo et røntgenapparat der man kunne se hvor godt skoen passet. Man tok på seg skoen og stakk foten inn i røntgenapparatet (som sto midt i butikken), og kunden kunne da selv se passformen gjennom ei lysstoff-glassplate øverst i boksen. Dette røntgenapparatet står nå på Teknisk museum. 5 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Med tanke på at man har fantasi til å konstruere ting ( i hvertfall på papiret) samtidig som man er i stand til å drømme om mye rart som ikke stemmer med virkelig heten så vil jeg ikke si at det er så utenkelig at man også konstruerer ansikter i drømme. Om det er vanskelig å motbevise så er det like vanskelig å bevise det Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 (endret) Glemsk, ja. Takk for svaret. Men det jeg fremdeles lurer på er hvor elektronstrålen kommer fra. Står det et stykke radioaktivt materiale noen meter bak skjermen, så pasienten går mellom skjermen og "uranstaven"? Eller er det en slags elektrisk strålesender, tilsvarende elektronkanonen i en CRT-skjerm? På film ser skjermen alltid ut til å være kun en skjerm, uten noe mer utstyr.Så hvor kommer strålene fra? Endret 19. mars 2012 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Skribenten_ Skrevet 19. mars 2012 Del Skrevet 19. mars 2012 Med tanke på at man har fantasi til å konstruere ting ( i hvertfall på papiret) samtidig som man er i stand til å drømme om mye rart som ikke stemmer med virkelig heten så vil jeg ikke si at det er så utenkelig at man også konstruerer ansikter i drømme. Om det er vanskelig å motbevise så er det like vanskelig å bevise det Jeg er ikke helt enig med deg der, hjernen er en kjempe unikt verktøy, det skal jeg være enig i. Men hjernen greier fakisk ikke å vite hvordan fargen rød ser ut før den faktisk har sett det. Samme som at du greier aldri å forklare fargen rød til en person som aldri har sett fargen rød før. Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 20. mars 2012 Del Skrevet 20. mars 2012 Fyrer løst med et lite spørsmål jeg. Når er det man "stopper klokken" for å registrere at man er født? Er det akkurat når hele kroppen er kommet ut av moren? Er det når navlestrengen kuttes? Er når ungen ligger på moren? Eller har man ikke en fast praksis på dette? Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 20. mars 2012 Del Skrevet 20. mars 2012 Jeg er ikke helt enig med deg der, hjernen er en kjempe unikt verktøy, det skal jeg være enig i. Men hjernen greier fakisk ikke å vite hvordan fargen rød ser ut før den faktisk har sett det. Samme som at du greier aldri å forklare fargen rød til en person som aldri har sett fargen rød før. Farge er noe helt annet enn et fysisk ansikt. Jeg kan forklare hva et ansikt er til noen som aldri har følt eller sett et ansikt. Jeg kan finne på et nytt ansikt mens jeg er våken. Hjernen fantaserer om alt mulig rart mens man sover, hvorfor et unntak ved ansikter? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 20. mars 2012 Del Skrevet 20. mars 2012 Jeg vet ikke, men kan bidra med noen antagelser: Når babyen er helt ute, før navlestrengen kuttes. I forbindelse med nyttår og 5 millioner markeringer så tipper jeg de registrerer et fordelaktig tidspunkt. F.eks avrunder minuttene i fordelaktig retning og kanskje venter til klipping av navlestrengen eller første åndedrag før de registrerer tida. Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 20. mars 2012 Del Skrevet 20. mars 2012 Glemsk, ja. Takk for svaret. Men det jeg fremdeles lurer på er hvor elektronstrålen kommer fra. Står det et stykke radioaktivt materiale noen meter bak skjermen, så pasienten går mellom skjermen og "uranstaven"? Eller er det en slags elektrisk strålesender, tilsvarende elektronkanonen i en CRT-skjerm? På film ser skjermen alltid ut til å være kun en skjerm, uten noe mer utstyr.Så hvor kommer strålene fra? Røntgenstråling består ikke av elektroner, men av høyenergetiske fotoner. Det vanlige er å lage røntgenstrålingen ved hjelp av et røntgenrør. Den/det som skal undersøkes må altså så mellom røntgenrøret og skjermen. 2 Lenke til kommentar
del_diablo Skrevet 20. mars 2012 Del Skrevet 20. mars 2012 Grunnen til at man ikke dør av vekta er vel nøyaktig samme grunn som at det går ann å bygge snøhuler som streker seg veldig langt under overflata. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 20. mars 2012 Del Skrevet 20. mars 2012 (endret) Takk for svar ang. røntgen. Jeg ser at de fremdeles bruker røntgenrør i moderne røntgenutstyr. Men å bruke rør er jo litt gammeldags..? Er det ikke mulig å få til en slags røntgendiode som ikke krever tusenvis av volt? Hvis det er umulig, hvorfor? Endret 20. mars 2012 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå