Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvordan holder man styr på hvem som har betalt hvor mye i hønsekamper på film?

Alt jeg får med meg er at en haug med folk gir masse sedler til en fyr og alle er helt apekatt, hvordan sørger man for en rettferdig fordeling av pengene etter kampen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men hvilke to firkanter addert gir den største firkanten? Det er slik jeg får inntrykk av dere mener, men det er jo ikke slik det er.

 

Det er ikke sånn det er, nei. Sidelengden til et kvadrat er lik summen av sidelengden til de to forrige kvadratene. Altså vil et kvadrat i rekken ha arealet 8x8, og 8 er summen av 5 og 3. Altså var de to kvadratene før 8x8 lik 5x5 og 3x3.

 

Greia med det gylne snitt og fibonacci-sekvensen er at jo lenger ut i fibonacci-sekvensen du kommer, vil forholdet mellom et tall og det foregående nærme seg det gylne snitt, hvis noen lurer.

1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,...

2/1=2

3/2=1,5

5/3=1,6

89/55=1,6181818181818...

Lenke til kommentar

Hvordan holder man styr på hvem som har betalt hvor mye i hønsekamper på film?

Alt jeg får med meg er at en haug med folk gir masse sedler til en fyr og alle er helt apekatt, hvordan sørger man for en rettferdig fordeling av pengene etter kampen?

Enten så noterer bookmakeren det ned, eller så har han svært god hukommelse og husker alle veddemålene (fullt mulig det også).

Lenke til kommentar

Men hvilke to firkanter addert gir den største firkanten? Det er slik jeg får inntrykk av dere mener, men det er jo ikke slik det er.

 

Det er ikke sånn det er, nei. Sidelengden til et kvadrat er lik summen av sidelengden til de to forrige kvadratene. Altså vil et kvadrat i rekken ha arealet 8x8, og 8 er summen av 5 og 3. Altså var de to kvadratene før 8x8 lik 5x5 og 3x3.

 

Greia med det gylne snitt og fibonacci-sekvensen er at jo lenger ut i fibonacci-sekvensen du kommer, vil forholdet mellom et tall og det foregående nærme seg det gylne snitt, hvis noen lurer.

1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,...

2/1=2

3/2=1,5

5/3=1,6

89/55=1,6181818181818...

Nettopp, her har man tatt fibonaccitallene og laget kvadrater med den lengden. Altså er arealet fibonaccitallene "i annen", og det er ingen sammenheng at en kvadrat er summen av de to første mtp arealet. Det jeg prøvde å påpeke med mitt spørsmål.

 

Nvm noe, leste feil

Endret av Matsemann
Lenke til kommentar

Hvis tiden stopper, kan den starte igjen da?

 

EDIT: kan forklare litt hva jeg tenker:

 

Hvis du stopper all tid, så vil vi vel ikke ha noe som kan starte den igjen?

 

For hvis vi stopper all tid, så vil all bevegelse stoppe også - altså det blir umulig å "starte" tiden igjen fordi det som eventuelt skulle si fra når tiden skal starte også har stoppet. Så hvis vi klarer å stoppe all tid vil alt være likt for alltid.

 

Noen som har et vitenskapelig svar på dette?

Endret av superninja
Lenke til kommentar

Det å stoppe tiden overalt er selvsagt umulig. Men fordi dette er et triks som brukes i en del sci-fi, så fortjener du et svar. Og svaret må være at du har rett. Hadde man klart å stoppe tiden overalt, så ville det bli umulig å sette den i gang igjen.

 

Det virkelige interessante er dog at fordi tiden er innvevd i romtiden sammen med rommet, og fordi bøyd romtid egentlig er det samme som gravitasjon, så er det antagelig sånn at når gravitasjonen blir uendelig, som inne i svarte hull, så stopper også tiden opp inne i de. Vitenskapen vil selvsagt aldri kunne måle noe inne i et svart hull, så vi får aldri en endelig bekreftelse på om det er sånn eller ikke.

 

Men tanken om at tiden faktisk stopper opp i et uendelig gravitasjonsfelt er likevel testbart, for selv jordas gravitasjon krummer romtiden litt, og tiden går derfor litt saktere nede på bakken enn ute i verdensrommet. Dette er målt flere ganger, så Einsteins generelle relativitetsteori er ikke lengre bare et morsomt tankeeksperiment, det regnes nå som bekreftet at rommet og tiden virkelig er vevd sammen i det som kan kalles romtid.

 

Og det finnes faktisk ganske dagligdagse bevis på at romtidskrumning er et reelt fenomen. GPS-systemet ville faktisk vært ubrukelig hvis man ikke hadde lagt inn effekten av romtidskrumningen. På grunn av satelittenes fart så bremses tiden ombord på GPS-satelittene med ca 7 µs/døgn (µs = mikrosekunder, milliontedels sekunder). Men fordi de befinner seg i et verdensrom der romtidskrummingen er svakere enn nede på bakken, så går tiden ombord på GPS-satelittene ca 45 µs/døgn raskere enn nede på bakken. Så når vi trekker 7 fra 45 så havner vi på ca 38 µs/døgn. Det høres nok velig lite ut, men hvis GPS-systemet ikke var konstruert for å kompensere for dette så ville feilvisningen i systemet vært på ca 12 km/døgn. Og da hadde GPS-systemet i praksis vært ubrukelig.

http://en.wikipedia....stem#Relativity

 

Så vi vet altså at tiden bremses i krummet romtid, og da kan vi regne ut at i et uendelig gravitasjonsfelt som inne i svarte hull, så bremses tiden så mye at den i praksis stopper opp. Hvis gravitasjonen inne i svarte hull ikke er uendelig, men bare tilnærmet uendelig, så stopper ikke tiden der inne helt opp, den bare går ufattelig tregt. Men som sagt kan vi aldri få sluppet inn et måleinstrument som kan sende data tilbake, så man vil aldri kunne få bekreftet om det virkelig er på den ene eller andre måten inne i svarte hull, vi kan kun regne på det. Men tanken på treg eller stanset tid er jo fasinerende.

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Problemet her er jo også ett med referansesystemer. Som i svarete hull feks, tiden går mege sakte sett fra hvilket referansessystem? (den vil gå meget sakte sett fra utssiden, men ikke for den som er inne i det svarte hullet, forutsatt at lever og alt det der, noe de selvsagt ikke gjør)

 

AtW

Lenke til kommentar

Hva er den tryggeste kollektivtransporten i Oslo? Med tanke på gjennomsnittlig antall ulykker per passasjer, og hvor farlig en "typisk" ulykke ville vært.

 

Selv setter jeg en finger på T-banen eller Nesoddbåten.

 

Teller du da kun med ulykker som skjer med de som er inne i kjøretøyet? Ikke påkjørsler av andre med trikk, t-bane osv?

 

AtW

Lenke til kommentar

Hva er den tryggeste kollektivtransporten i Oslo? Med tanke på gjennomsnittlig antall ulykker per passasjer, og hvor farlig en "typisk" ulykke ville vært.

 

Selv setter jeg en finger på T-banen eller Nesoddbåten.

 

Teller du da kun med ulykker som skjer med de som er inne i kjøretøyet? Ikke påkjørsler av andre med trikk, t-bane osv?

 

AtW

Kun det som går utover passasjer i kjøretøyet.

Lenke til kommentar

Så det gjelder ikke hvis man skal fra Granveien 3 til Granveien 9?

 

Vil faktisk tro at disse gondolene er blandt de sikreste. Men de er det jo ikke så mange av....

 

Utenom det må man jo da grave frem statistikk som viser hvor ofte passasjerer skader seg på de forskjellige kollektivtilbudene.

 

Hvis eg skal gjette vil eg nesten tro vanlig tog/t-bane. De går jo på isolerte spor og vil veldig sjeldent måtte foreta en bråstopp, noe eg vil tro trikken må av og til? Og da kan man jo fort skade seg litt...

Lenke til kommentar

Hvordan holder man styr på hvem som har betalt hvor mye i hønsekamper på film?

Alt jeg får med meg er at en haug med folk gir masse sedler til en fyr og alle er helt apekatt, hvordan sørger man for en rettferdig fordeling av pengene etter kampen?

 

Du snakker antakelig om hanekamper. Hanene får sloss, helt til en av dem ligger nede, ofte død eller svært skadet.

Lenke til kommentar

Hva er den tryggeste kollektivtransporten i Oslo? Med tanke på gjennomsnittlig antall ulykker per passasjer, og hvor farlig en "typisk" ulykke ville vært.

 

Selv setter jeg en finger på T-banen eller Nesoddbåten.

 

Holder en knapp på toget. Veldig sjeldent ulykker, i tillegg til at et stort volum mennesker fraktes. Prosentandelen av de reisende som blir skadet må være forsvinnende liten.

 

T-banen tror jeg er noe mer usikker, da det ofte er stor trengsel både inni T-banen, men også ved dørene, noe som lett kan føre til farlige situasjoner. Dessuten vil jeg anta at T-baner blir hyppigere brukt av berusede mennesker rundt helgedagene, og da er sannsynligheten for skader enda større. Dog frakter nok T-banen et enda større volum mennesker enn toget, så kanskje "vinninga" går opp i spinninga?

 

Edit :Leif

 

:)

Endret av Bjarnemann
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...