Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Atomer består av 99,9999999999999% tomrom. Hvorfor klarer da ikke fotoner å passere rett igjennom det meste av stoffer? og hvorfor er det noen materialer lyset klarer å passere igjennom?

 

 

 

ang. at det går igjennom stoffer: lyset klarer ikke å eksitere atomene (har ikke nok energi) og derfor blir det ikke tatt opp heller, det bare bumper rundt og kommer ut igjen på den andre siden av stoffet.

 

og her fant vi en liten kilde også (engelsk) : http://science.howstuffworks.com/question4041.htm

Endret av grankongen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Atomer består av 99,9999999999999% tomrom. Hvorfor klarer da ikke fotoner å passere rett igjennom det meste av stoffer? og hvorfor er det noen materialer lyset klarer å passere igjennom?

 

Du har fått greie svar hittil, men la meg bare legge til en liten ting. Synlig lys har en bølgelengde på ca 300-700 nm, mens størrelsen på et atom (størrelsen på det området rundt atomkjernen der det er relativt stor sannsynlighet for å treffe på et elektron) er omkring 1 Å = 0.1 nm. Fotoner fra synlig lys sveiper altså over et området som er mye større enn der elektronene er lokalisert til, og vil dermed nesten sikkert treffe. Om det blir absorbert eller ikke avhenger om energien passer med avstanden mellom energinivåene i atomet/materialet1. Fotoner med kortere bølgelengde (f.eks røntgen) har mindre sannsynlighet for å vekselvirke med elektronene, men stoppes effektivt av vekselvirkning med det elektromagnetiske feltet rund kjernen.

 

1Energinivåene i et fast stoff, f.eks. et metall, er langt mer komplisert enn hva man får bare av å se på enkeltatomene. Faste stoffer har typisk (kvasi-)kontinuerlige energibånd i stedet for diskrete nivåer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Egentlig så tror jeg ikke på at et atom kan være flere steder på samme tid , derimot tror jeg at atomene kan påvirke hverandre på stor avstand slik at man tror at det er det samme atomet som opererer på flere steder

 

Er det helt feil å tenke slik ?

Ja, det er helt feil.

 

Det SeaLion skriver om at elektroner er flere steder på en gang er litt upresist. Et elektron er ikke flere steder på en gang. Men vi kan ikke "se" den nøyaktige posisjonen til et elektron, derfor vil det fremstå som en "tåkesky" rund atomet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Egentlig så tror jeg ikke på at et atom kan være flere steder på samme tid , derimot tror jeg at atomene kan påvirke hverandre på stor avstand slik at man tror at det er det samme atomet som opererer på flere steder

 

Er det helt feil å tenke slik ?

Ja, det er helt feil.

 

Det SeaLion skriver om at elektroner er flere steder på en gang er litt upresist. Et elektron er ikke flere steder på en gang. Men vi kan ikke "se" den nøyaktige posisjonen til et elektron, derfor vil det fremstå som en "tåkesky" rund atomet.

 

jeg lurte på det , side man innenfor kvantemekanikk nettopp påstår at et atom kan være på flere steder samtidig.

 

jeg er lit usikker på om du forstod at jeg selvfølgelig ikke ville påstå at atomet er noe man kan se med mikroskop.

Atomet er jo bare noe man måler resultatet av

Lenke til kommentar

Egentlig så tror jeg ikke på at et atom kan være flere steder på samme tid , derimot tror jeg at atomene kan påvirke hverandre på stor avstand slik at man tror at det er det samme atomet som opererer på flere steder

 

Er det helt feil å tenke slik ?

Ja, det er helt feil.

 

Det SeaLion skriver om at elektroner er flere steder på en gang er litt upresist. Et elektron er ikke flere steder på en gang. Men vi kan ikke "se" den nøyaktige posisjonen til et elektron, derfor vil det fremstå som en "tåkesky" rund atomet.

 

Det er ikke-trivielt å tolke kvantemekanikk, men ligningene som brukes til å beskrive elektronet sier at elektronet er på flere steder samtidig så den tolkningen er ikke urimelig. Dobbeltspalte-eksperimenter gir ytterligere grunn for å påstå at elektroner kan være på flere steder samtidig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Egentlig så tror jeg ikke på at et atom kan være flere steder på samme tid , derimot tror jeg at atomene kan påvirke hverandre på stor avstand slik at man tror at det er det samme atomet som opererer på flere steder

 

Er det helt feil å tenke slik ?

Ja, det er helt feil.

 

Det SeaLion skriver om at elektroner er flere steder på en gang er litt upresist. Et elektron er ikke flere steder på en gang. Men vi kan ikke "se" den nøyaktige posisjonen til et elektron, derfor vil det fremstå som en "tåkesky" rund atomet.

jeg lurte på det , side man innenfor kvantemekanikk nettopp påstår at et atom kan være på flere steder samtidig.

Det jeg litt unøyaktig skrev om elektronets plassering i atomet som en elektronsky (orbital) var relatert til den såkalte Heisenbergs uskarphetsrelasjon.

Heisenbergs uskarphetsrelasjon i kvantemekanikken sier at ikke både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling. Dermed vil en nøyaktigere måling av partikkels posisjon føre til en mer uskarp måling av bevegelsesmengde, og vice versa. Tilsvarende gjelder også andre kvantemekaniske størrelser, slik som tid og energi. Uskarphetsrelasjonen er gitt av Plancks konstant og er en fundamental egenskap ved kvantemekanikken som ikke kan unngås eller omgås på noen måte.
http://no.wikipedia.org/wiki/Orbital

 

Jeg er ute på tynn is her, men har fått en viss forståelse for at det som skjer inne i atomene kan synes ulogisk og usannsynlig. Det er muligens bare en myte at kvantemekanikkens "bestefar" Niels Bohr en gang sa at de som påstår at de forstår kvantemekanikken egentlig ikke har forstått noe som helst. Men jeg har forstått det slik at denne påstanden faktisk er ganske god beskrivelse av hvor uforståelige endel av kvantemekanikken kan synes å være for alle andre enn de som jobber med dette til daglig.

 

Jeg har blitt fortalt at det å prøve å beskrive kvantemekanikk verbalt, altså med ord og setninger, egentlig er umulig. For å ha en sjangs til å forstå kvantemekanikken må man beherske selve det språket forkerne bruker, nemlig avansert matematikk. Enkel matematikk kan godt oversettes til et verbalt språk, mens avansert matematikk faktisk kun kan forstås av de som behersker dette "språket" som matematikk faktisk er. Vi andre må bare godta at mye av det kvantemekanikkforskerne arbeider med synes mer eller mindre ulogisk for oss andre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg har blitt fortalt at det å prøve å beskrive kvantemekanikk verbalt, altså med ord og setninger, egentlig er umulig. For å ha en sjangs til å forstå kvantemekanikken må man beherske selve det språket forkerne bruker, nemlig avansert matematikk. Enkel matematikk kan godt oversettes til et verbalt språk, mens avansert matematikk faktisk kun kan forstås av de som behersker dette "språket" som matematikk faktisk er. Vi andre må bare godta at mye av det kvantemekanikkforskerne arbeider med synes mer eller mindre ulogisk for oss andre.

Jeg vil påstå at det er en myte at matematikken som brukes i kvantemekanikken er så forferdelig avansert. Akkurat som i klassisk mekanikk finnes det ting som er enkelt å regne ut og ting som er vanskelig å regne ut. Det som gjør kvantemekanikk så vanskelig å beskrive verbalt er at kvantemekaniske fenomener er så fjernt fra vår makroskopiske erfaring at intuisjonen lett blir mer vill-ledende enn veiledende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Store deler av kvantefysikken er fortsatt abstrakt. Dvs at vi kan SE effektene, men klarer ikke å beskrive hvorfor de er slik enda. Selv kvantefysikere sier at deres gren er regnet som "physics on acid". Det er mere tenkte eksperimenter enn fysiske.

 

Strengteori og bølgeteori hører inn under dette. Stephen Hawkings sine fysikkbøker snakker mye om kvantefysikk også, på en forståelig måte for oss dødelige.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Da blir det jo oppfattet som en egen verden , som en fantasiverden med egne regler.

 

Jeg vet også at det finnes en måte å regne på som er hinsides fornuften. er det denne måten man regner på ?

Kvantemekanikk er ikke en fantasiverden, men en matematisk beskrivelse drevet frem av eksperimentelle resultater som ikke kunne forklares med klassisk fysikk.

 

Store deler av kvantefysikken er fortsatt abstrakt. Dvs at vi kan SE effektene, men klarer ikke å beskrive hvorfor de er slik enda. Selv kvantefysikere sier at deres gren er regnet som "physics on acid". Det er mere tenkte eksperimenter enn fysiske.

Tankeeksperimenter vies ofte en god del oppmerksomhet i populære fremstillinger, men betydningen er langt fra så stor som det er lett å få inntrykk av. Kvantemekanikk er drevet frem av reelle eksperimenter, og forutsigelsene er igjen testet (med stor suksess) i reelle eksperimenter. Flere av de eksperimentene som startet som tankeeksperimenter i kvantefysikkens barndom har senere blitt realisert og har bekreftet at kvantemekanikken er en god beskrivelse av naturen.

 

Strengteori og bølgeteori hører inn under dette.

Strengteori skiller seg fra standard kvantemekanikk ved at den ikke er drevet frem av eksperimentelle resultater og heller ikke testet (eller demonstrert testbar) gjennom eksperimenter. Sånn sett er strengteori per i dag bare en matematisk lek som kanskje eller kanskje ikke har noe med naturen å gjøre.

 

Jeg forstår ikke hva du mener med bølgeteori i denne sammenhengen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Kvantemekanikk er ikke en fantasiverden, men en matematisk beskrivelse drevet frem av eksperimentelle resultater som ikke kunne forklares med klassisk fysikk.

 

Nå sa jeg heller ikke det.

jeg sa at det oppfattes som en fantasiverden , for argumentene og forklaringene som brukes virker å være mere bestem av hva man har lyst til en at det er logikk bak .

Lenke til kommentar

Forskere er nesten aldri enige om teorier, hvis alle var helt enige ville ingen ha utfordret hverandres teorier og vi ville kanskje trodd jorda var flat fremdeles, eller ingen ville ha funnet på å teste Einsteins relativitetsteorier med moderne verktøy, fordi "Han er jo Einstein, såklart han har rett!".

 

Selv store fysikere som Stephen Hawking har innrømt at han tok feil i flere av sine teorier på 70 og 80-tallet, selv i bøkene han har gitt ut. Derfor har han gitt ut nyreviderte utgaver av sine mest kjente bøker med ekstra nyere info eller avkrefting av sine tidligere oppdagelser.

 

Boka han ble mest kjent for, A Brief History of Time, har kommet i en nyere utgave "A briefer history of time", der han dementerer flere av tingene som står i 80-talls boka, og sier at det er naturlig at teorier utforskes og videreutvikles gjennom tiårene av andre forskere, kanskje de bekreftes pånytt, kanskje de motbevises helt med grunnlag av nyere oppdagelser de ikke visste om når de lagde teorien.

Endret av Bytex
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hehe, beklager det. Men da er du en del av 2% som klarer å løse oppgaven.

 

Må egentlig alle spørsmål være relatert til teknologi og vitenskap, og for eksempel ikke dagligdagse ting som særdeles ikke har noe med vitenskap og gjøre?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...