Snedige ting du lurer på V.2

[Mladic]

Hva med det her? Er det her ekte? Og vil det fungere?

[Jonas2k]

Nei, les den siste posten.

[SeaLion]

Ren svada.

 

Dette er et forum for teknologi og vitenskap, ikke for tull og tøys.

[sinnaelgen]

Altså, man føner helt til boksene smelter.

.... hvis du klarer det så, ja. du har allerede drept personen som har det i håret.

 

Det er aluminium, det smelter med 660 grader, det må være gjennomvarmt for å smelte, så du må da klare å få hodet til personen opp i 660 grader

 

 

*tillegg*

og nei, du klarer ikke det med den hårføneren

 

Men hvor varm blir boksene?

vil det ikke være nok til å gi brannskader ?

[TMB]

Ren svada.

 

Dette er et forum for teknologi og vitenskap, ikke for tull og tøys.

Var vel kanskje fordi han lurte på om det var tull og tøys at han postet.

[stich_it]

Det vet jeg ikke.

Tviler

[Simen1]

Men hvor varm blir boksene?

Hvor varm blir fønerlufta? Trekk fra litt så har du svaret.

 

vil det ikke være nok til å gi brannskader ?

Boksene beskytter faktisk mot varmen fordi de leder varmen godt ut til et stort areal som igjen avgir varmen. Det gir lavere temperatur enn hvis varmen konsentreres og isoleres.

 

Faren for brannskader, med eller uten bokser, er lik null med slike hårfønere. Den greia er ikke akkurat noen rakettmotor fra star trek.

Endret 6. mars 2012 av Simen1

[T.O.E]

Hei!

 

Jeg sliter med å forstå et tankeeksperiment innen for relativitet som vi lærer i fysikken for tiden.

 

Tankeeksperimentet går ut på at to personer sitter på toppen av hvert sitt tog som kjører rett forbi hverandre i motsatt retning i en hastighet av 0.9c (c=lysets hastighet). De to personene vil slå hverandre ned fra toget.

 

Men det er her jeg føler jeg treffer et paradoks: I følge relativitetsteorien, så vil person A observere at person B beveger seg saktere enn seg selv (for å ikke bryte lysets hastiget), og det samme gjelder persons B forhold til A. Det vil betyr at ettersom person A syntes person B beveger seg veldig sakte, så kan han lett bøye seg vekk fra slaget hans, og foreta en et klart treff på person B. Det vil da resultere i at person A slår person B av toget, mens person A sitter igjen med seieren.

 

Paradoksen er at det gjelder for begge personene; person A vil vinne over person B fra sitt ståsted, men person B vil vinne over person A fra hans ståsted. Det betyr som jeg da har forstått at begge vinner og begge taper. Begge blir slått, og ingen blir slått. Begge slår og ingen slår.

 

Men problemet er jo at dette er feil; det skal ikke være noen slike paradokser i relativitetsteorien, så jeg må ha tenkt noe feil i mitt tankeeksperiment. Men jeg klarer ikke å finne ut hvor feilen min er, kan dere hjelpe meg?

Endret 7. mars 2012 av T.O.E

[Sepuku6]

Hei!

 

Jeg sliter med å forstå et tankeeksperiment innen for relativitet som vi lærer i fysikken for tiden.

 

Tankeeksperimentet går ut på at to personer sitter på toppen av hvert sitt tog som kjører rett forbi hverandre i motsatt retning i en hastighet av 0.9c (c=lysets hastighet). De to personene vil slå hverandre ned fra toget.

 

Men det er her jeg føler jeg treffer et paradoks: I følge relativitetsteorien, så vil person A observere at person B beveger seg saktere enn seg selv (for å ikke bryte lysets hastiget), og det samme gjelder persons B forhold til A. Det vil betyr at ettersom person A syntes person B beveger seg veldig sakte, så kan han lett bøye seg vekk fra slaget hans, og foreta en et klart treff på person B. Det vil da resultere i at person A slår person B av toget, mens person A sitter igjen med seieren.

 

Paradoksen er at det gjelder for begge personene; person A vil vinne over person B fra sitt ståsted, men person B vil vinne over person A fra hans ståsted. Det betyr som jeg da har forstått at begge vinner og begge taper. Begge blir slått, og ingen blir slått. Begge slår og ingen slår.

 

Men problemet er jo at dette er feil; det skal ikke være noen slike paradokser i relativitetsteorien, så jeg må ha tenkt noe feil i mitt tankeeksperiment. Men jeg klarer ikke å finne ut hvor feilen min er, kan dere hjelpe meg?

 

Problemet er at du ikke nevnte at de personene som er på taket er meksikanere.

[Olum]

Hvordan ser passbildet til en kvinne med niqab ut? Med eller uten niqaben? Og kan man kreve en kvinne og ta av niqaben for å bevise at det faktisk er henne, f.eks. om hun kjøper tobakk i en butikk?

[Isbilen]

Et lignende spørsmål ble stilt for ikke så mange sider tilbake. Passbildet er selvfølgelig tatt uten niqab. Tobakkspørsmålet er helt hypotetisk siden en niqab-bærende kvinne vil være from muslim og se på tobakk som forbudt (haram). Det samme gjelder de fleste andre aldersgrense-varer. Uansett fritar ikke religiøse plagg for legitimasjonsplikt, det skulle tatt seg ut.

[Simen1]

I natt har det vært et kraftig utbrudd på sola. Dette kan gi kraftig nordlys hvis det treffer oss.

 

Men det som vekket oppmerksomheten min var kartet over hvilke deler av jorda som fikk en kraftig dose røntgenstråling som følge av ubruddet. I en helt annen sammenheng så jeg et kakediagram over hvilke strålinger som gir kreftfare gjennom et normalt menneskes liv. En av de største kakebitene i diagrammet var røntgen og gammastråling fra rommet. Gamma er det neppe så mye å gjøre med, men hvor mye beskyttelse trengs for å verne oss mot røntgenstråling fra rommet/sola? Er det nok med et vanlig hustak? Med tanke på at kreft er en av de virkelig store dødsårsakene og røntgen fra rommet var en så stor kakebit i diagrammet over kreftfare hadde det vært en idé å utstyre hus med en form for røntgenbeskyttelse? Og eventuelt advare folk mot å være utendørs når man observerer utbrudd på sola? Eller varer utbruddene så kort at det ikke gir mening å advare?

[-trygve]

Jeg tviler på at det er riktig at røntgen og gammastråling fra rommet gir stort bidrag til kreftfare. Denne strålingen stoppes nesten 100 prosent av atmosfæren. På flyturer kommer man riktignok såpass høyt opp i atmosfæren at stråledosen øker merkbart, men man skal fly mye før dosen blir så stor at det er grunn til å forvente noe problem.

 

Fra kosmisk stråling er det stort sett myoner og nøytrinoer som er dannet fra kollisjonen mellom den innkommende strålingen og og atmosfæren som kommer ned til bakken. Nøytrinoer reagerer så svakt at de er helt irrelevant med tanke på kreftfare. Myoner gir litt større virkning, men fluksen er neppe stor nok til å gi betydelig bidrag til kreftfaren.

 

En interessant ting angående ioniserende stråling er at det ser ut til at eksponering for lave doser gjør kroppen bedre forberedt på å møte en stor dose enn om man ikke mottar noen dose før den store dosen. Så jeg vil ikke være overrasket om det lille strålingsbidraget kosmisk stråling gir faktisk har positiv virkning snarere enn negativ.

[Simen1]

Jeg googlet og fant flere kakediagram, men jeg må ha husket kakestykket som større enn det de er. Kakestykene for "cosmic rays" er på 5, 7 og 8 % av total normal strålingsdose.

[zatux]

Tillater Facebook sivilstatuser for de som er gifte med mer enn en person i land som tillater pylygami?

[ATWindsor]

I natt har det vært et kraftig utbrudd på sola. Dette kan gi kraftig nordlys hvis det treffer oss.

 

Men det som vekket oppmerksomheten min var kartet over hvilke deler av jorda som fikk en kraftig dose røntgenstråling som følge av ubruddet. I en helt annen sammenheng så jeg et kakediagram over hvilke strålinger som gir kreftfare gjennom et normalt menneskes liv. En av de største kakebitene i diagrammet var røntgen og gammastråling fra rommet. Gamma er det neppe så mye å gjøre med, men hvor mye beskyttelse trengs for å verne oss mot røntgenstråling fra rommet/sola? Er det nok med et vanlig hustak? Med tanke på at kreft er en av de virkelig store dødsårsakene og røntgen fra rommet var en så stor kakebit i diagrammet over kreftfare hadde det vært en idé å utstyre hus med en form for røntgenbeskyttelse? Og eventuelt advare folk mot å være utendørs når man observerer utbrudd på sola? Eller varer utbruddene så kort at det ikke gir mening å advare?

 

Jeg er ingen strålingsfysiker, men alt jeg har lest om emnet tilsier at kreft-ratene pga stråling er sterkt overdrevet, man antar en lineær sammenheng mellom stråling og kreftfare, og opererer med konservative estimat for sammenhengen. Realiteten er at under ett visst nivå (lurer på om det ikke er 50 mSv per år (evt 100 eller 200)), så har man aldri klart å finne høyere kreftfare i populasjonen.

 

AtW

Endret 8. mars 2012 av ATWindsor

[superninja]

Hva var det egentlig Steve Jobs gjorde som skal ha revolusjonert verden?

[SeaLion]

Hva var det egentlig Steve Jobs gjorde som skal ha revolusjonert verden?

Han nektet ansatte i utviklingsavdelingen å bruke ordet umulig. Han har egentlig aldri funnet opp noe, men har inspirert utviklerne til å tøye strikken og tro på det umulige ved flere anledninger. Selv Bill Gates har uttalt seg i rosende ordelag om Steve Jobs som en som har sett nye muligheter der andre har vært mest opptatt av å forbedre det man hadde fra før.

 

Dette uttalte Bill Gates i 1984, da Apple (ledet av Steve Jobs) lanserte Macintosh med GUI og pekemus:

 

http://www.youtube.com/watch?v=gYNmj5kW0Mw

 

Året etter ble Windows 1.0 lansert.

[T.O.E]

Atomer består av 99,9999999999999% tomrom. Hvorfor klarer da ikke fotoner å passere rett igjennom det meste av stoffer? og hvorfor er det noen materialer lyset klarer å passere igjennom?

[SeaLion]

Atomer består av 99,9999999999999% tomrom. Hvorfor klarer da ikke fotoner å passere rett igjennom det meste av stoffer? og hvorfor er det noen materialer lyset klarer å passere igjennom?

Det er sant at atomene stort sett består av tomrom, men det er likevel et tettrafikkert område. Elektronene opptrer nemlig i atomene som elektronskyer, der elektronet har muligheten for å eksistere flere steder samtidig. Det er derfor ganske stor sannynlighet for at et foton med kollisjonskurs mot et et atom treffer en slik elektronsky. Da blir energien i fotonet absorbert og elektronet hopper til et høyere energinivå. Energimengden i et foton kalles et kvant, og hoppet som elektronet gjør fra ett energinivå til et annet kalles et kvantesprang.

 

Disse kvantespangene tilsvarer bestemte kvanteverdier. Hvis et innkommende fotons kvanteverdi ikke stemmer med de tilgjengelige kvantesprangsmulighetene i atomet, så kan fotonet passere gjennom atomet. Ulike atomer slipper ulike kvanteverdier i gjennom, dermed kan ett grunnstoff som er ugjennomtrengelig for en type elektromagnetisk stråling være gjennomtrengelig for andre typer fotoner. Komplekse (tunge) atomer er knapt gjennomtrengelig for noen typer stråling, mens lettere atomer slipper gjennom ganske vide spekter.

 

En annen måte som stoffer kan bli gjennomsiktige på er at de videresender tilsvarende fotoner som de nettopp mottok og absorberte. Det nye høyere energinivået for elektronet er såpass ustabilt at elektronet straks kvitter seg med denne energien som altså igjen sendes ut av atomet som et tilsvarende foton som det som kom inn. Stoffer som videresender tilsvarende fotoner gir lyset en viss bremset effekt gjennom materialet, dette er f.eks tilfellet med luft, vann og glass. Lyshastigheten i disse stoffene er lavere enn i vakuum, men det er kun fordi det tar ørlite tid for elektronene å foreta to kvantesprang, ett opp og ett ned i energinivå. Lyshastigheten mellom atomene er den samme som i vakuum.

 

(med forbehold om faktafeil/misforståelser, jeg er ingen fysiker )