Snedige ting du lurer på V.2

[SuperTrym]

Mulig spurt om før, men hva er det som er inni månen? Altså kjernen?

 

Jorda har jo magma, og får vulkanutbrudd, men månen har vel aldri hatt noen vulkanutbrudd?

[Kakofoni]

1. Hvorfor trekker dusjforhenget seg innover mot meg når jeg dusjer?

 

2. På Jupiters måne Io, oppnåes det vanvittig høy varme ved at månens elliptiske bane fører til at den strekkes og presses av Jupiters enorme gravitasjonsfelt. Hvor får månen denne energien fra, eller sagt på en annen måte, hva er det som "tappes" av energi for at denne varmen fra friksjonen kan finne sted? Jeg kan ikke så mye fysikk, så svaret er nok innlysende for andre enn meg, men det er et spørsmål som har plaget meg.

[kjellms]

1. Hvorfor trekker dusjforhenget seg innover mot meg når jeg dusjer?

 

 

 

1. Bernoullis lov: lufta i midten med vannstrømmen har hastighet i forhold til lufta rundt og det blir lavere trykk og dermed presses duken innover av lufta rundt. Det kan være noe av forklaringen.

 

Det kan også være statisk elektrisitet på den samme måten som når en stråle fra krana bøyer av pga av at vannmolekylene retter seg med dipolfeltene slik at det blir sum tiltrekking mellom vannet og den ladde tingen (f eks. en kam)..

 

Siden duken har en ladning og vannmolekylene og dråpene fra mye vann fortsetter å falle blir resultatet at duken dras innover siden den ligger rundt det meste av vannstrømmen.

 

 

Endret 22. februar 2012 av kjellms

[Mladic]

Jeg lurer på hvor Grandiosa blir laget.

[FrankBjarne]

Stabburet{Fabrikken} på Stranda i møre står vel for produksjonen av det logisk nok.

[SeaLion]

2. På Jupiters måne Io, oppnåes det vanvittig høy varme ved at månens elliptiske bane fører til at den strekkes og presses av Jupiters enorme gravitasjonsfelt. Hvor får månen denne energien fra, eller sagt på en annen måte, hva er det som "tappes" av energi for at denne varmen fra friksjonen kan finne sted? Jeg kan ikke så mye fysikk, så svaret er nok innlysende for andre enn meg, men det er et spørsmål som har plaget meg.

Energien tappes faktisk fra Jupiter, Jupiter mister nok litt rotasjonsenergi hver gang Io nærpasserer, og denne energien brukes altså til å kna Io. Men Jupiter er så enorm i forhold til Io at effekten på Jupiter knapt merkes. Io knas også av søstermånene Ganymede og Europa.

http://nineplanets.org/io.html

 

Vi har litt av det samme fenomenet mellom jorda og jordas måne, men her er størrelsesforholdet ganske anderledes. Jordas måne er gigantisk i forhold til moderplaneten (jorda) og egentlig kan man se på jorda og månen som en dobbeltplanet. Her i jordsystemet er det månen som trekker og drar på jordas overflate, jordskorpa heves og senkes noen cm hver gang månen passerer (tidejord), men effekten på verdenshavene er større, effekten kalles flo og fjære (tidevann). Hadde månen rotert i forhold til jorda, så hadde nok månen blitt knadd den også, men månens rotasjon er nå bundet, den viser den samme siden mot jorda hele tiden. Jordrotasjonen bremses også, med ca 1,7 millisekunder per århundre, døgnet blir stadig lengre. Om noen milliarder år vil også jorda vise den samme siden mot månen hele tiden (og hvis det bor noen på jorda da så ser kun de på den ene siden av jorda månen, mens de på andre siden aldri har opplevd månelys, hvis de da ikke har reist til månesiden for å se månen). Rotasjonsenergien som tappes fra jorda i dette systemet overføres til månen, som får en stadig videre bane, middelavstanden mellom jorda og månen øker med 3,8 cm per år.

http://nineplanets.org/luna.html

 

Pluto og dens måne Charon kretser rundt hverandre med bundet rotasjon, begge objektene viser alltid den samme siden mot hverandre. Pluto og Charon er så like hverandre i størrelse at man regner dette som en dobbeltplanet (bortsett fra at begge er for små til å kunne kalles ekte planeter). Også mange andre måner i solsystemet har bundet rotasjon i forhold til sin moderplanet. Men ingen andre måner har en såpass elliptisk bane rundt moderplaneten som Io.

http://nineplanets.org/pluto.html#charon

Endret 23. februar 2012 av SeaLion

[SeaLion]

Mulig spurt om før, men hva er det som er inni månen? Altså kjernen?

 

Jorda har jo magma, og får vulkanutbrudd, men månen har vel aldri hatt noen vulkanutbrudd?

Tidligere trodde man at månen var størknet tvers gjennom, men nå har man påvist at også månen har en flytende magmakjerne. Det snodige er dog at denne magmaen ikke gir vulkanutbrudd, og man har lurt på årsaken til dette. Nå nettopp mener en nederlandsk forkergruppe at de kan ha funnet svaret på dette spørsmålet:

http://www.forskning.no/kortnytt/314140

Forskerne antar at månen har flytende magma i kjernen - så hvorfor er det ingen vulkaner der oppe? Det spørsmålet ser nå ut til å ha fått et svar, etter at nederlandske forskere har laget falsk månemagma på jorden.

 

De mener magmaen i månens kjerne er så tett og tung at den ikke klarer å nå opp til overflaten. Hvis magmaen har tilstrekkelig lav tetthet, sammenlignet med områdene rundt, vil den stige til overflaten på samme måte som bobler i vann.

 

Forskerne har laget miniatyrkopier av månesteiner som ble bragt til jorden ombord i Apolloromfergene. Kopiene ble smeltet under lignende forhold som de vi antar råder i månens indre, og forskerne målte tettheten i smeltemassen ved hjelp av røntgenstråler.

 

Det er en spesielt tett titaniumholdig magma som ser ut til å holde månens smeltede steiner nede i dypet.

Originalartikkel (på engelsk): http://www.esrf.eu/news/general/lunar-volcanism/index_html/

[SeaLion]

Tenkte jeg skulle hedre sidetallet med et spørsmål jeg har lurt på en stund. Hvorfor trekkes vi mot runde tall?

 

60000 get btw

Det er nok fordi posisjonstallsystemet vårt fungerer som det gjør. Vi synes det skjer noe magisk hver gang det er en null bakerst, og null er jo faktisk et magisk tall som i utgangspunktet ikke har noen verdi. Men sammen med andre tall kan det likevel få en verdi. Hver gang ett tall er én større enn tallet før og samtidig også har ett ekstra siffer i forhold til tallet før så står det et 1-tall først og resten av tallet er bare nuller (9 til 10, 99 til 100, 999 til 1000 osv).

 

Det samme skjer også i binærtallsystemet (1 til 10, 11 til 100, 111 til 1000 osv), men likevel oppfatter vi ikke disse tallene som like magiske, fordi vi ikke bruker dette tallsystemet til daglig (10 = 2, 100 = 4, 1000 = 8 osv).

 

Matematisk sett burde vi hatt seks fingre på hver hånd slik at vi hadde brukt et tallsystem med tolv som grunntall (10 = 12, 100 = 144, 1000 = 1728 osv). Et slikt tolvtallsystem ville nemlig gitt matematikerne større muligheter, bl.a fordi grunntallet ville ha flere faktorer. Ti har kun faktorene to og fem, mens tolv kan faktoriseres med to, tre, fire og seks. Men fordi vi er vant til å bruke og se skjønnheten i titallsystemet, så opplever vi ikke 2, 4 og 8 eller 12, 144 og 1728 som spesielt magiske tallverdier. Man må være ganske nerd for å feire en 32-årsdag som en runddag, selv om den faktisk er det i binærtallsystemet.

 

I tallsystem der sifrenes posisjon ikke betyr økning eller minking av verdi, så oppleves ikke "tierne" som like magiske. I romertallsystemet kan man f.eks ikke sette to tall over hverandre og summere de ved å starte med bakerste siffer og fortsette forover, slik man kan i et posisjonstallsystem. F.eks

LXIX + XXI = XC (69 + 21 = 90)

Fordi det romerske tallsystemet ikke har tallet null og heller ikke et posisjonssystem, så kan man ikke ikke si at romertalltallsytemet og vårt moderne posisjonstallsystem er de samme selv om grunntallet er likt. De er faktisk totalt forskjellige på grunn av den totalt ulike måten å skrive tallene på. Å regne med romertall er en kunst som krever god opplæring og faktisk en slags regnemaskin (abakus). Å regne ut noe for hånd (med blyant og papir) er nærmest en umulighet med romertall.

http://no.wikipedia.org/wiki/Abakus_(kuleramme)

Endret 23. februar 2012 av SeaLion

[soulless]

1. Hvorfor trekker dusjforhenget seg innover mot meg når jeg dusjer?

 

Det finnes flere teorier omkring fenomenet, men denne SciAm artikkelen har en sannsynslig forklaring (fyren gikk skikkelig til verks med datasimuleringer over et par uker på kveldstid for å simulere 30 sekunder dusjing):

http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=why-does-the-shower-curta

 

tl;dr: Dusjen genererer en vortex, som suger til seg forhenget (dersom det er lett nok) litt på samme måte som en orkan suger inn mot orkanens øye i et lavtrykkssystem.

[A-Jay]

For å fortsette diskusjonen rundt runde tall, så er det jo veldig kjekt med tall som er kort og enkle å huske og uttale. «Seks tusen» er mye greiere å huske og si enn «femtini tusen fire hundre og sekstien».

[Simen1]

1. Hvorfor trekker dusjforhenget seg innover mot meg når jeg dusjer?

Det finnes flere teorier omkring fenomenet, men denne SciAm artikkelen har en sannsynslig forklaring (fyren gikk skikkelig til verks med datasimuleringer over et par uker på kveldstid for å simulere 30 sekunder dusjing):

http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=why-does-the-shower-curta

 

tl;dr: Dusjen genererer en vortex, som suger til seg forhenget (dersom det er lett nok) litt på samme måte som en orkan suger inn mot orkanens øye i et lavtrykkssystem.

Jeg er tvilende til forklaringen. Den tar utgangspunkt i skråstilt dusj og nok plass på sidene til at man får en oppadgående luftstrøm som motvirker den nedadgående med vannstrålen. Dette burde utlignet hverandre og gitt liten nettoeffekt. Det forklarer heller ikke at dusjforhenget suges mer inn når man starter å dusje enn mot slutten.

 

Min forklaring er at vannet fordamper. Vanndamp (H2O-gass) er en vesentlig lettere gass enn luft (O2 + N2). Den lette gassblandingen (N2+O2+H2O) stiger opp mot taket og skaper et undertrykk i dusjen. Det suger inn dusjforhenget, både når strålen er rett og fra siden. Effekten avtar etter hvert som baderommet fylles med vannmettet luft fordi gassblandingen på utsiden av dusjkabinettet blir gradvis lettere slik at tetthetsforskjellen på innsiden og utsiden av dusjforhenget avtar.

[Bytex]

Kjøp dusjkabinett, problem

[Gavekort]

Kan vann bli infrarødt glødende under trykk-koking?

[soulless]

Jeg er tvilende til forklaringen. Den tar utgangspunkt i skråstilt dusj og nok plass på sidene til at man får en oppadgående luftstrøm som motvirker den nedadgående med vannstrålen. Dette burde utlignet hverandre og gitt liten nettoeffekt. Det forklarer heller ikke at dusjforhenget suges mer inn når man starter å dusje enn mot slutten.

 

Min forklaring er at vannet fordamper. Vanndamp (H2O-gass) er en vesentlig lettere gass enn luft (O2 + N2). Den lette gassblandingen (N2+O2+H2O) stiger opp mot taket og skaper et undertrykk i dusjen. Det suger inn dusjforhenget, både når strålen er rett og fra siden. Effekten avtar etter hvert som baderommet fylles med vannmettet luft fordi gassblandingen på utsiden av dusjkabinettet blir gradvis lettere slik at tetthetsforskjellen på innsiden og utsiden av dusjforhenget avtar.

 

At effekten avtar er jo noe man burde forvente grunnet kondens på forhenghet som gjør det tyngre - effekten er såpass liten at dersom man bruker tykke forheng eller forheng med vekter så buler det ikke innover lengre.

 

Dette har jeg selv merket i noen dusjer, hvor man har et langt forheng som kan trekkes lengre ut (slik at man trekker ut en tørr seksjon) - med en gang forhenget er tørt buler det mer innover - noe som ikke burde vært tilfelle dersom trykket avtok pga. vannmetningsforskjeller på ut/innsiden.

[Simen1]

Kan vann bli infrarødt glødende under trykk-koking?

Vann gløder infrarødt både under trykkoking, vanlig koking og ved frysepunktet. Den infrarøde gløden kan enkelt sees ved hjelp av et termokamera.

[Gavekort]

Kan vann bli infrarødt glødende under trykk-koking?

Vann gløder infrarødt både under trykkoking, vanlig koking og ved frysepunktet. Den infrarøde gløden kan enkelt sees ved hjelp av et termokamera.

 

Beklager! Jeg mente rødglødene der bølgelengden når innenfor fargespekteret.

http://www.visualphotos.com/photo/2x4660955/Glowing_Metal_Screw_u11153275.jpg

 

Jeg vet at is kan bli rødglødende ved induksjon, men kan flytende vann kokes til å bli en rød væske?

http://www.youtube.com/watch?v=aLwaPP9cxT4

 

[Laffe]

Vil det noen gang komme folk som einstein, hubble, sokrates++ eller er den tid over, hvor det er teknologien som har overtatt?

[Patrick123]

Det er jo mennesket som står bak alle teknologiske framsteg, en maskin oppfinner ikke en ny type maskin.

 

Vitenskapen har jo sine "verdensstjerner" nå også, om det var det du mente. Problemet er bare at teknologien er blitt så spesialisert og hver person jobber med et så snevert felt at mannen i gata vil ikke ha interesse for det. Du vil få mye mer publisitet dersom du "finner opp" den første TV'n enn om du bare hadde kommet med en TV som var et par tommer større.

 

Da Vinci var en multikunstner av rang og var blant de beste innenfor nærmest alle felt på hans tid. Det vil nok være en umulighet i dag da det kreves ufattelig mye mer for en person å være ekspert innenfor alle de feltene som Da Vinci behersket.

[FrihetensRegn]

Hvor kommer oljen Norge bruker fra? Snakket med en som sa vi brukte 250 000 fat per dag, men at mye av bensinen, flybensinen og dieseldrivstoffet vårt kommer fra andre land, altså ikke alt kommer fra Mongstad? Så hvor får vi drivstoffet vårt fra?

[Kakofoni]

Takk for lesestoff om dusjforheng-mysteriet! Tror det er min favorittrespons av alle spørsmål jeg har stilt i denne tråden.

 

Vil det noen gang komme folk som einstein, hubble, sokrates++ eller er den tid over, hvor det er teknologien som har overtatt?

Som allerede nevnt er kunnskapen vår så bred at vi må snevre oss inn mer og mer. Stephen Hawking har ikke en så imponerende merittliste som Einstein, men han trenger ikke være dummere. Hvis noen skal få samme anerkjennelse som Einstein må man forandre vitenskapsparadigmet fullstendig, noe som er veldig sjeldent, og i fysikken er det vel kanskje bare "theory of everything" som gjenstår (med forbehold for at dusjforheng-ekspertene sier at jeg tar feil!). Darwin sto vel for den største, dramatiske endringen når det gjaldt biologi og det skal mye til for å toppe det. Men kanskje neste felt ut er psykologien? Den går gjennom en spennende forvandling i disse tider, med informasjonsprosessering og slike nye perspektiver som får inntog i nevrovitenskapen.

 

Uansett, teknologi er ikke problemet, det er vår detaljerte kunnskap pga. vår forståelse av de større konseptene som gjør at det blir vanskelig å snu ting på hodet.