Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Apropos metrisk og ikke, her en norsk oversettelse av ei engelsk stripe:

 

ole_brumm.jpg

 

Klarer du å finne er bedre norsk oversettelse (du må først forstå poenget i den engelske stripa)?

Og det blir ikke akkurat bedre av at amerikanerne også insisterer på å bruke brøker for alt av mål med tommer:

http://www.youtube.com/watch?v=Omh8Ito-05M

Da blir jo alle tall et regnestykke som man må tenke over, mens med det metrriske systemet er det bare enkel pluss og minus og flytting av komma for å "bytte mellom enheter"

 

Systemet med grader for å dele inn en sirkel burde forøvrig også forlates i Norge (og resten av værden) til fordel for å kun bruke radianer.

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Nyhetene på radioen starter alltid med annonsering av klokkeslett slik at man kan stille klokka etter radioen.

Man bør ikke stille klokka etter radioen. Tidligere ble radioprogrammet sendt "analogt" og da var det ingen vesentlige forsinkelser fra sendestedet til mottager, radiobølger er jo en type lys (elektromagnetisk stråling).

 

Men i våre dager sendes radiosignalene "digitalt", det vil si at de er innom opptil flere elektroniske formatomforminger og signalene distribueres ofte via internett. Utsending av et tidssignal vil derfor alltid være mer eller mindre unøyaktig (forsinkelsen kan være opptil flere sekunder), derfor er tidssignaltjenesten via radio forlengst kuttet helt ut.

 

Det mest nøyaktige "tidssignalet" er i våre dager radioursenderen i Tyskland, som såkalte radiour stiller seg inn etter helt automatisk. Mange bussjåfører og andre som styrer tjenester som trenger eksakte tidspunkter bruker radiour, eller er pålagt av arbeidsgiver å bruke slike ur på jobb. Radiour leveres også som veggklokker. Det er visst ganske sært å se et radiour selv stille seg om ved skiftet mellom normal- og sommertid. Radioursenderen har dog begrenset rekkevidde, nord for Mo i Rana er systemet ubrukelig.

 

Det nest beste er å la klokka på datamaskinen synkroniseres med en såkalt tidstjener på internett. Dette systemet er ikke helt nøyaktig, og man kan se at datamaskinklokka går ulikt avhengig av hvilken tidstjener man bruker. Windows og Mac OS bruker ulike tidstjenere. Hvis et nettverk trenger nøyaktig synkronisering er det derfor vesentlig at alle datamaskinene i nettverket bruker samme tidstjener.

http://en.wikipedia....iki/Time_server

 

jeg har en vær-stasjon fra Biltema , som bruker radiostyring på den innebygde klokka.

Her ser jeg ikke at det er noe problem selv om jeg bor så langt nord som i Bodø

Lenke til kommentar
Hva kalles de gigantiske "lystårnene" en kan finne nær en stor vei, eller i en stor rundkjøring?

 

1095644.jpeg

Det er vanlig å kalle de lysmaster, i motsetning til lysstolper som kun har én eller maks to lyskilder. Lysmaster brukes også på idrettsareanaer for å gi såkalt flombelysning.

Lenke til kommentar

 

Noen av seriene ligger ute på torrent (legalt, de har selv lagt dem ut)

 

Om innholdet har ligget som torrent, eller er avspilt i mediaspiller er vel irrelevant? Innholdet har like fult brukt av mitt bredbånd. Begge typer avspilling faller da under termet nett-tv.

Lenke til kommentar

Jeg bumper denne, ettersom det plager meg grenseløst at jeg ikke finner ut hvordan.

 

Hvordan har man fått til det som vises på det vedlagte bildet?

 

Det er solid glass rundt og inni en løvetann med frø. Her er altså glasset over alt, slik at nærmest ingen luftbobler syntes noen steder på blomsten.

 

En slik blomst er jo uhyre skjør, og selv et lite vindpust kan ødelegge. Men her har altså solid glass samlet seg rundt hele uten å bøye selv de ytterste skjøre forgreiningene.

post-196743-0-05598000-1328222660_thumb.jpg

Endret av T.O.E
Lenke til kommentar

Man får jo epoxy, polyester eller akryl i alle forskjellige viskositeter fra tykk oljekonsistens og til tyntflytende som vann. Så med de mest tyntflytende tror jeg ikke det er noe problem. I tillegg er vel kanskje planten sprayet med noen slags klarlakk først med en paintbrush med lavt lufttrykk for å hindre at frøene blåses av planten.

 

Også vil det jo hjelpe mye å støpe det i flere tynne lag også la lagene halvveis størkne før man heller det neste. På den måten vil det forrige laget holde på en del av frøene slik at de ikke får flyte opp når man heller det neste tynne laget.

 

Kuleformen er antakelig maskinert i ettertid på en CNC styrt dreiebenk også polert. Oprinnelig ble den sikkert støpt i en firkantet form.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Hva er grunnen til at slikt fungerer? Jeg forstår jo at det er pga. fargene rødt, blått og grønt, men hvorfor?

Sensorisk adaptasjon. Nervecellene fra øyet til synsenteret er todelte, og tre typer. Én blå/guloransje, én rød/grønn og én svart/hvitt. Hvis hjernen får overveldende mye blått over lengre tid, vil den anse dette som "normalt", og når du deretter ser på noe hvitt vil hjernen "kompensere" med den motsatte fargen.

 

Samme prinsippet som får deg til å "flyte" etter en halvtime på tredemølla.

 

En annen forklaring kan selvfølgelig være at fargen "slites" ut gjennom langvarig eksponering, og at den sekundære informasjonen tar over. Kan kanskje være dette som skaper "flekker" i synsfeltet etter man har sett et skarpt lys, men jeg tror ikke det blir samme fenomen.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Er det en enkel forklaring på hvorfor det blir så mye ekstra "knirking" når snøen er kald?

 

«Snøen på bakken består av iskrystaller, flytende vann og luft, og lyden som lages når du går på snøen avhenger av blandingsforholdet mellom disse tre elementene. Selv når det er skikkelig kaldt er iskrystallene i snøen omgitt av et tynn film med flytende vann som ”smører” krystallene slik at de ikke så lett bryter sammen. Jo større andel vann som finnes rundt krystallene, jo mindre sannsynlig er det for brudd. Når snøen er kaldere enn 10 grader C, vil vanninnholdet være så lavt at iskrystallene begynner å bryte sammen når vi går på snøen, og vi får da den karakteristiske ”knirke” lyden. »

 

http://www.kortreist.no/turer/trondelag/article4212.ece

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...