Snedige ting du lurer på V.2

[-trygve]

Takk, nå skjønte jeg mer av hvordan gravitasjon fungerer men jeg lurer litt på dette med et sort hull. En sort hull har like mye masse, eller mindre enn det moderstjerna hadde. Så hvorfor oppnår ikke denne stjerna samme escape velocity som et sort hull?

 

Er det fordi et sort hull er så tettpakket og konsentrert at det bryter lettere gjennom et lite "areal" av space-time fabrikatet og skaper en større dal; mens en stjerne med lik masse må bryte gjennom ett mye større "areal", noe som fordeler massen og ikke lar den bryte like langt ned?

 

Størrelsen på et objekt (planet, stjerne, svart hull etc) avgjøres av balansen mellom krefter som presser innover og krefter som presser utover. Kraften innover er gravitasjon, og den er gitt av massefordelingen. I en vanlig stjerne skyldes kraften som presser utover den energien som frigjøres fra fusjonsprosessene i sentrum av kjernen. I et svart hull er det ingen fusjonsprosess i kjernen, og det finnes heller ingen annen (kjent) kraft som kan motvirke gravitasjonen. Derfor kollapser stjernen til et svart hull først når det er slutt på fusjonerbart materiale.

 

I det jeg skrev over gjorde jeg den forenklingen at jeg antok at den sentrale delen av stjernen har stor nok masse til å bli til et svart hull. Hvis massen er noe mindre vil ikke sluttproduktet bli et svart hull, men en nøytronstjerne eller en hvit dverg. De har heller ingen fusjonsprosesser som balanserer gravitasjonen, men derimot et såkalt degenerasjonstrykk som hindrer videre sammentrekning.

[Simen1]

To spørsmål i samme sjanger: Supernovaer

 

1. En supernova er som kjent en stjerne som går tom for drivstoff, som eksploderer. Men hvor kommer energien fra? Den er jo tom for drivstoff. Det som gjør forklaringen verre er at en supernova produserer enorme mengder tunge atomkjerner, noe som krever vanvittig mye energi. En supernova kan vistnok utløse like mye energi i løpet av 15 minutter som sola vår gjør i hele sin levetid.

 

2. Supernovaer etterlater seg gjerne enorme stjernetåker (støv). Tåkene avgir ganske mye lys i titusner av år etter smellen. Vil ikke nedkjølingen av støvet gå så fort at det slutter å avgi lys rimelig kjapt? Hva er energikilden som får støvet til å lyse i lange tider etterpå?

[hvafaen]

 

1. En supernova er som kjent en stjerne som går tom for drivstoff, som eksploderer. Men hvor kommer energien fra? Den er jo tom for drivstoff. Det som gjør forklaringen verre er at en supernova produserer enorme mengder tunge atomkjerner, noe som krever vanvittig mye energi. En supernova kan vistnok utløse like mye energi i løpet av 15 minutter som sola vår gjør i hele sin levetid.

Jeg våger svaret: eksponesielle kjedereaksjoner.

 

Når kjernen har kolapset, stiger temperaturen og tettheten. Molekylerbindinger brytes opp, og energi frigis.

Endret 31. januar 2012 av hvafaen

[-trygve]

Jeg har dessverre ikke detaljkunnskap om supernovaer, men jeg tror jeg skal klare å komme med noenlunde fornuftige svar likevel.

 

1. En supernova er som kjent en stjerne som går tom for drivstoff, som eksploderer. Men hvor kommer energien fra? Den er jo tom for drivstoff. Det som gjør forklaringen verre er at en supernova produserer enorme mengder tunge atomkjerner, noe som krever vanvittig mye energi. En supernova kan vistnok utløse like mye energi i løpet av 15 minutter som sola vår gjør i hele sin levetid.

Det er to energikilder: fusjon og gravitasjonell sammentrekning. Jeg vet ikke hvilken av disse prosessene som er viktigst for supernova-eksplosjonen.

 

Selv om kjernen ikke har mer fusjonerbart materiale finnes det store mengder av slikt materiale lenger ute. I et skall utenfor kjernen vil det derfor foregå en betydelig energiproduksjon, og siden dette skallet har mindre masse utenfor seg enn kjernen er det vanskeligere for stjernen å balansere trykket. Dermed ender det opp med at de ytre delene av stjernen blir blåst bort. Denne prosessen er viktig også for stjerner som er for små til å gå supernova.

 

Når masse faller nedover i et gravitasjonpotensiale frigjøres energi. I forbindelse med kollaps til nøytronstjerne/svart hull er det betydelige energimengder som frigjøres på denne måten. Beregningen er ganske enkel, men den overlater jeg til den interesserte leser

 

2. Supernovaer etterlater seg gjerne enorme stjernetåker (støv). Tåkene avgir ganske mye lys i titusner av år etter smellen. Vil ikke nedkjølingen av støvet gå så fort at det slutter å avgi lys rimelig kjapt? Hva er energikilden som får støvet til å lyse i lange tider etterpå?

 

Det er ganske store mengder masse som er samlet i disse såkalte planetariske¹ tåkene, så nedkjølingen tar betydelig tid. Dessuten er tåken dannet en stund før selve supernovaen, og blir utsatt for en sjokkbølge når supernovaen skjer. Denne vil føre til oppvarming av tåken.

 

¹Slike planetariske tåker har ingenting med planeter å gjøre, men navnet henger igjen fra en gang da det var ikke var forstått (egentlig misforstått) hva de var.

[CoffinKriz]

To spørsmål i samme sjanger: Supernovaer

 

1. En supernova er som kjent en stjerne som går tom for drivstoff, som eksploderer. Men hvor kommer energien fra? Den er jo tom for drivstoff. Det som gjør forklaringen verre er at en supernova produserer enorme mengder tunge atomkjerner, noe som krever vanvittig mye energi. En supernova kan vistnok utløse like mye energi i løpet av 15 minutter som sola vår gjør i hele sin levetid.

I en stjerne er det alltid kamp mellom gravitasjon og energi. Gravitasjonen til stjerna prøver å presse stjerna sammen, mens energien som blir produsert ved fusjon i kjernen, presser stjerna ut. Det skapes balanse. Inni kjernen skapes det utrolig høyt trykk og temperatur. Når Hydrogen-lageret begynner å forsvinne, begynner stjerna å falle for gravitasjonen, men dette skaper mer trykk og temperatur. H

elimkjerner blir fisjonert til Litium og skaper gravitasjon-energi balanse. Dette skjer helt til stjerna har produsert Jern. Etter dette vil ikke fusjon skape energi, men kreve energi. Gravitasjonen vinner og stjerna imploderer. Denne implosjonen frigjør potensiell energi som kan danne tyngre stoffer.

 

Om fisjoneringen av tyngre stoffer skaper energi etter energitilførsel, vet jeg ikke. Men jeg anntar fisjoneringen og den potensielle energien har noe med dette å gjøre.

[Simen1]

Hvafaen: Det finnes ikke molekyler i stjerner. Kun frie enkeltatomer (plasma). Kjedereaksjoner krever drivstoff og det skal vistnok være tomt (mulig det er betydelige mengder rester som trygve sier).

 

Trygve: Det forklarer en god del, men da synes jeg andre sine forklaringer om at stjernen er tom for fusjonerbart drivstoff blir for unøyaktig. Jeg visste ikke at gravitasjonell sammentrekning var særlig energirikt sammenlignet med fusjonsenergi.

 

Masse er ikke alt. Spredt over lysår så blir det veldig lite masse per volum og et hvert støvkorn vil nok hovedsaklig "se" bakgrunnstråling og dermed raskt falle ned dit i temperatur. Store biter (på størrelse med planeter og måner) vil bevare restvarnen mye lengre på grunn av stor masse i forhold til utstrålende overflate. Men nå vet man kanskje ikke hvor fint støvet i en stjernetåke er?

[-trygve]

Det forklarer en god del, men da synes jeg andre sine forklaringer om at stjernen er tom for fusjonerbart drivstoff blir for unøyaktig.

Ja, det er unøyaktig, men det er likevel vanlig å si det på den måten i populære fremstillinger. Poenget er at det ikke finnes mer energi tilgjengelig for fusjon i kjernen av stjernen, og at den derfor ikke lenger er i stand til å brenne som en stabil stjerne. En stjerne vil typisk fusjonere ca 10% av hydrogenet sitt før den ender på den ene eller andre måten. Det er med andre ord rikelig med fusjonerbart materiale igjen, bare ikke der det er bruk for det.

 

Jeg visste ikke at gravitasjonell sammentrekning var særlig energirikt sammenlignet med fusjonsenergi.

Hvor viktig gravitasjonell sammentrekning er sammenlignet med fusjonsenergi kommer helt an på gravitasjonspotensialet. Før fusjons ble oppdaget var gravitasjonell energi en kandidat til å forklare hvor solen får energien sin fra, men de regnet raskt ut at det ikke var i nærheten av nok gravitasjonell energi til å opprettholde solens utstråling i flere milliarder år. Men når vi snakker om ekstreme gravitasjonspotensialer som nøytronstjerner og svarte hull representerer er den gravitasjonelle energien betydelig.

 

Masse er ikke alt. Spredt over lysår så blir det veldig lite masse per volum og et hvert støvkorn vil nok hovedsaklig "se" bakgrunnstråling og dermed raskt falle ned dit i temperatur. Store biter (på størrelse med planeter og måner) vil bevare restvarnen mye lengre på grunn av stor masse i forhold til utstrålende overflate. Men nå vet man kanskje ikke hvor fint støvet i en stjernetåke er?

 

Jeg er helt enig i at massetetthet er viktigere enn total masse her. Jeg er ikke i stand til å gi noe bedre svar uten å lese meg videre opp på emnet, og det må dessverre vente.

[Nebuchadnezzar]

Simen kan spørre så selv ikke -Trygve kan svare!

 

Dere er to kjernekarer begge to =)

Endret 31. januar 2012 av Nebuchadnezzar

[TMB]

Når man manuelt blokkerer elementer i Adblock Plus (Chrome), bidrar man til de offentlige filtrene da? Så de blir blokka for andre folk også?

[Ozelot]

Når jeg sitter og ser inn i vedovnen ser jeg 4 farger. Gul flamme, oransje lysende ved , og en flamme som er blå, med litt grønt skjær i seg. Kan jeg trekke en linje mellom fargene som oppstår, og temperaturen på flammen\veden?

Endret 31. januar 2012 av Ozelot

[Stalthy]

Kanskje ikke helt snedig men synes at det er noenlunde snedig.

 

Finnes det er program som kan oversette russiske pdf filer til norsk, men engelsk går greit.

 

Gjerne litt gammel russiks (40-90 talls) (okei 90 talls russisk er vell ikke så ille da...) fordi det står en del russiske pdf filer på denne siden: http://psi.ece.jhu.edu/~kaplan/IRUSS/BUK/GBARC/buk.html

 

BONUS SPØRSMÅL: Er filer fra gamle hemmelige (eller ikke hemmelige) overvårkingstjenester tilgjengelige? jeg gjetter på nei but who knows

 

SECOND BONUS QUESTION: Okei la oss si at jeg er veldig parnoid. Hva må til å sprenge opp en safe/bryte opp? finnes det usprengelige safer (okei, nei, men jeg tenker på som man ikke trenger veldig spessielt utstyr, slik som termitt eller lasere...) og hva må til for å fjerne filer komplett, altså at de ikke er mulig å gjenopprette de, holder gutmann metoden? eller kan f.eks politi eller profesonelle gjenopprettings firmaer.

Endret 31. januar 2012 av Stalthy

[Simen1]

Når jeg sitter og ser inn i vedovnen ser jeg 4 farger. Gul flamme, oransje lysende ved , og en flamme som er blå, med litt drønt skjær i seg. Kan jeg trekke en linje mellom fargene som oppstår, og temperaturen på flammen\veden?

Ja til en viss grad. Rød er kaldest, oransje er litt varmere, gul ennå varmere og så hvit varmest. Men fargeskalaen forstyrres av emmisjonsspekteret til forbrenningsgassene. De blå og grønne fargene kommer av emmisjonsspekteret. Vær obs på at øynene tilpasser seg fargebalansen i rommet du er i så det som ser rødt i dagslys kan godt se gult ut innendørs.

[hvafaen]

Når jeg sitter og ser inn i vedovnen ser jeg 4 farger. Gul flamme, oransje lysende ved , og en flamme som er blå, med litt drønt skjær i seg. Kan jeg trekke en linje mellom fargene som oppstår, og temperaturen på flammen\veden?

Det er helt riktig, veden brenner ved sitt høyeste punkt ved ca 1000*C under normale omstendigheter. Fargene oransje og gult oppstår ved 1000 - 1200*C. Når karbon brenner ved hjelp av ytrepåvirkninger (feks. mer oksygen), kan man presse den opp i en "hvitlig" farge ved teperaturene 1300-1500*C

 

Fargen du ser kommer egentlig av små partikler ubrent matriale som svever med den varme luften. Gulfargen utgis av karbon som ikke er helt brent opp, mens blåfargen kan komme av karbon som er likeved å "forsvinne".

 

Flammefargen bestemmes blandt annet av "sort legeme" lovene, og utgir derfor ikke en veldig synlig farge før 1000*C. Et godt eksempel på dette er kull, som brenner ved ca 700-1200*C, kull vil derfor ikke gi farget lys før det har brent en stund!

 

--

Ble plutselig litt usikker på min "det er helt riktig" når jeg ser simen1's "Ja til en viss grad", meeen men...

Endret 31. januar 2012 av hvafaen

[stratosfære]

Hvor lang er jernbanelinjen fra Oslo S til Trondheim togstasjon? og hvor mange meter utvider jernbaneskinnene seg en varm sommerdag (la oss si en gj. temp. på 20 grader på skinnene) kontra en kald vinterdag? (Eksempelvis -20 grader i snitt). Og er det ikke et lite mellomrom mellom skinnene slik at ikke toget sporer av når skinnene utvides pga de vil bule opp?

[Mannen med ljåen]

Hvor lang er jernbanelinjen fra Oslo S til Trondheim togstasjon?

552,87 km. Kilde

 

Mer info om jernbanespor her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Track_(rail_transport)

 

Man bruker ikke lengre små mellomrom i skinnene for å kompensere for at sporet blir lengre i varmen.

Les mer under overskriften Continuous welded rail

 

 

hvor mange meter utvider jernbaneskinnene seg en varm sommerdag

Steel rails slowly expand and contract as temperatures rise and fall. An 1,800-foot length of rail will expand almost a foot with an 80-degree change in temperature. Before welded rail, expansion was absorbed by a small gap (joint) between the rails. With welded rail the normal tendency to expand must be constrained internally by securing the rail. Kilde

Endret 1. februar 2012 av Mannen med ljåen

[Sveern]

Hvor lang er jernbanelinjen fra Oslo S til Trondheim togstasjon? og hvor mange meter utvider jernbaneskinnene seg en varm sommerdag (la oss si en gj. temp. på 20 grader på skinnene) kontra en kald vinterdag? (Eksempelvis -20 grader i snitt). Og er det ikke et lite mellomrom mellom skinnene slik at ikke toget sporer av når skinnene utvides pga de vil bule opp?

Formelen for forlengelse som følge av temperatur er:

Delta L er forlengelsen

Alpha er en materialkonstant 12*10^-6 for stål om jeg husker riktig

L0 er lengden staven har til å begynne med

Delta t er temperatur forandringen i Kelvin (som er det samme som i Celsius)

 

Hvis helle skinna var et helt skinnestykke hadde det blitt en forlengele på 265 meter.

 

Tatt rimelig rett fra hukomelsen, så godt mulig jeg husker litt feil, et par år siden jeg hadde dette...

Endret 1. februar 2012 av Sveern

[Crowly]

Er det vanlig å innlegge egne dreneringskanaler på spilltastatur i tilfelle sånne uhell?

Har sett flere tastaturer som er oppgitt med egenskapen "spill safe". Om det betyr dreneringskanaler eller andre ting som gjør at det er trygt å søle på det kan jeg ikke si så mye om. Men etter en del uheldig episoder med cola eller andre sukkerholdig drikker og tastaturer opp igjennom historien så er det ikke overraskende at det har kommet tastaturer som tåler slike ting

[Puke Nukem]

Når man er inne på jernbaner: Jeg har sett på mange bruer, men også i tunneler at det ligger et ekstra sett innenfor skinnen som toget kjører på. Hva er disse to ekstra skinnen til?

[M98kF1]

[...]Hva er disse to ekstra skinnen til?

De skal hindre att det går helt til helvete om toget sporer av.

[Patrick123]

Ër det en spesiell grunn til at nyhetene alltid er til helt rett tidspunkt, altså på sekundet, mens andre program gjerne kan være flere minutter forsinket? Eller er det bare det at nyhetene er "viktigere" enn andre program?