Mannen med ljåen Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 (endret) Dagbladet: Stina vil fjerne sine to livmorer Stina Amundsen (27) er født med dobbel livmor, doble eggstokker og to vaginaer. Nå er hennes høyeste ønske å fjerne de to livmorene. Livmorer... Er det riktig flertallsbøying av livmor? Eller burde det stått "livmødre"? Endret 21. januar 2012 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Lord Britishface Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Ja, det er riktig. Hvorfor? Sannsynligvis fordi det bare er sånn. Lenke til kommentar
enixitan Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Etter ordboka, ja. Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Snedig oppfølgerspørsmål: Hvorfor vil hun fjerne begge, og ikke bare en? 1 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 siden jeg ikke har fått noen respons andre steder : Er det noen som vet hva den tekniske årsaken til at datamus konstruer for å bruke oppadbare batterier ( enten de er utskiftbar eller ikke ) har mye kortere ladde syklus en utskiftning syklusen for de som bruker vanlige engangs batterier?. Det som er lit pussig her hvis man bruker opplad bare batterier i stedet for engangs batterier så blir utskiftningsyklusen omtrent som for engangs batteriene. Hvorfor er det slik ? Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Dette har du spurt om før. Hvis eg skal få gjette, igjen, så tipper eg at musene som har vanlige batterier og er designet for å slippe å bytte batterier er av en enklere sort. De musene eg har sett på jobb som benytter AA batterier har mindre funksjoner, mindre dill osv. Dessuten vil de gå mye fortere i dvale enn en ladbare mus, En ladbar mus har få grunner til å være enkel, all den tid laderen står 20cm fra bruksområdet for musa. Man kan pøse på, og man trenger ikke gå så fort i hvilemodus siden det bare er å slenge musa i laderen når kvelden kommer. Batteritiden må bare være så lang at den holder ut kontinuerlig bruk en hel dag, så kan man lade på kvelden. Legger man da til x-antall timer har man "mer enn nok". Når det er sagt så er eg usikker på hvor stor kapasitet (mAh) det er i vanlige AA batterier. De oppladbare har lavere spenning, og det vil jo føre til at for samme effekten vil strømtrekket øke, noe som eg tipper vil føre til at batteriet varer kortere. Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Hva er sammenligningsgrunnlaget ditt? Hvilken type mus er brukt med hvilken type og hvor mange batterier? Hva er kapasiteten til de oppladbare batteriene og hva er kapasiteten til de ikke oppladbare batteriene? Forskjellige teknologier konstruert på forskjellige måter krever forskjellige mengder strøm per tidsenhet. Bruken vil og være avgjørende. Mener dette ble diskutert med deg tidligere i denne tråden. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Sammenligningsgrunnlaget er oppgitt kapasitet ( hvor mange dager , måner eller år de virker på et sett med batterier ) . Siden en opplad bar er oppgitt å vare ca et halvt år ( den lengste tiden jeg klarte å finne ) og en med tørrbatteri er oppgitt til å vare i fler år ( mener at det var optil 3 år ) så må det være mener ekstra funksjoner som utgjør forskjellen. Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Hva er kraftformidlingspartikler? Gluon - den sterke kjernekraften Photon - elektromagnetisme Boson - den svake kjernekraften Ukjent (Higgs?) - tyngdekraft 1 Lenke til kommentar
GeO Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 ... Jeg lurer på om det er mulig å bruke radioaktivt stoff til å skaffe energi, lignende solcellepanel eller lignende. Ja, det har vært gjort i mange år. Brukes i romsonder som skal langt fra solen (hvor solceller har lav effekt). Russerne brukte slike til å drive fyrlykter i fjerne kystområder i Sibir. Ulempen er jo at hvis de ødelegges så kan farlig radioaktivt materiale komme på avveie. Så Norge betalte for å få de fjernet. http://en.wikipedia.org/wiki/Radioisotope_thermoelectric_generator http://www.bellona.org/english_import_area/international/russia/nuke-weapons/nonproliferation/28067 Det blir ikke helt det samme. Romsondene og fyrlyktene du tenker på, utnytter varme som produseres når radioaktive isotoper henfaller, og omdanner denne varmen til elektrisitet vha. en termoelektrisk generator (et slags omvendt Peltier-element). Jeg forstår det som at CoffinKriz lurer på om man kan lage elektrisitet fra gammafotoner ved å utnytte den fotovoltaiske effekten slik man gjør i vanlige solcellepaneler. I vanlige solcellepaneler absorberes fotoner av synlig lys fordi deres energi matcher det såkalte båndgapet i silisium, som er ca. 1,1 eV (elektronvolt). Fotoner med denne energien, eller litt mer, vil absorberes, mens de med lavere energi går gjennom solcellen. Poenget er at hele energien i fotonet må absorberes på en gang, det skjer ikke trinnvis (iallfall ikke i «vanlige» solceller, men det finnes varianter der to fotoner av lavere energi på en måte kan kombineres og tas opp sammen). Gammafotoner har derimot energi i størrelsesordenen 100 000 eV, altså hundre tusen ganger mer enn synlig lys. Denne energien er etter hva jeg kan se for meg alt for stor til å kunne absorberes ved å eksitere elektroner i noe vanlig materiale, den vil nok i stedet gå med til å ødelegge de aller fleste materialer gammafotonene treffer. Jeg vil dermed tro at dette ikke går, eller iallfall ikke er like «enkelt» å få til som med synlig lys (hvor fotonenergien matcher båndgapet i halvledere). Understreker riktignok at jeg ikke har spesifikk kunnskap om forskning på «gammacellepaneler», uttaler meg kun på bakgrunn av det jeg vet fra før om vanlige solceller. 1 Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 (endret) Sammenligningsgrunnlaget er oppgitt kapasitet ( hvor mange dager , måner eller år de virker på et sett med batterier ) . Siden en opplad bar er oppgitt å vare ca et halvt år ( den lengste tiden jeg klarte å finne ) og en med tørrbatteri er oppgitt til å vare i fler år ( mener at det var optil 3 år ) så må det være mener ekstra funksjoner som utgjør forskjellen. Så du lurer hvorfor forskjellige muser med forskjellige funksjoner laget for forskjellig bruk, bruker forskjellige mengder strøm? Endret 21. januar 2012 av stich_it Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Sammenligningsgrunnlaget er oppgitt kapasitet ( hvor mange dager , måner eller år de virker på et sett med batterier ) . Siden en opplad bar er oppgitt å vare ca et halvt år ( den lengste tiden jeg klarte å finne ) og en med tørrbatteri er oppgitt til å vare i fler år ( mener at det var optil 3 år ) så må det være mener ekstra funksjoner som utgjør forskjellen. Så du lurer hvorfor forskjellige muser med forskjellige funksjoner bruker forskjellige mengder strøm? jeg lurer på hvorfor det er så ekstremt forskjell på varigheten av batteriet på muser med tilnærmet samme funksjoner. her burde det ikke være så stor forskjell Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 (endret) Hva er kraftformidlingspartikler? Gluon - den sterke kjernekraften Photon - elektromagnetisme Boson - den svake kjernekraften Ukjent (Higgs?) - tyngdekraft Den svake kjernekraften formidles av tre ulik bosoner: W+, W- og Z0. Boson er forøvrig en betegnelse på alle partikler med hel-tallig spinn. Alle kraftbærerne er bosoner, ikke bare de for den svake kjernekraften. Formidleren av tyngdekraft er gravitonet. Denne partikkelen er riktignok ikke observert, men egenskapene er forutsagt av teorier. Higgs-bosonet er ikke en vanlig kradtformidler, men er relatert til mekanismen som gir partikler masse. Endret 21. januar 2012 av -trygve 1 Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Da må du nesten gi noen eksempler på hvilken typer mus du mener er tilnærmet like. Men Jotun har sagt det ganske bra vil nå jeg si. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Da må du nesten gi noen eksempler på hvilken typer mus du mener er tilnærmet like. Men Jotun har sagt det ganske bra vil nå jeg si. jeg må da bruke litt tid på finne igjen de jeg kom over for en stud siden. Da jeg lette hos komplett.no for et øyeblikk siden virket det som omgitt varighet på batteriet var tatt bort. Lenke til kommentar
maikenflowers Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 (endret) Hva er kraftformidlingspartikler? Gluon - den sterke kjernekraften Photon - elektromagnetisme Boson - den svake kjernekraften Ukjent (Higgs?) - tyngdekraft Den svake kjernekraften formidles av tre ulik bosoner: W+, W- og Z0. Boson er forøvrig en betegnelse på alle partikler med hel-tallig spinn. Alle kraftbærerne er bosoner, ikke bare de for den svake kjernekraften. Formidleren av tyngdekraft er gravitonet. Denne partikkelen er riktignok ikke observert, men egenskapene er forutsagt av teorier. Higgs-bosonet er ikke en vanlig kradtformidler, men er relatert til mekanismen som gir partikler masse. Takk for svar, men har ikke helt forstått det ... Er bosonet inni atomkjernen og holder kvarkene sammen? Og hva er forskjellen på bosonene, for de har vel samme oppgave (virke mellom atomene og molekylene)? Endret 21. januar 2012 av maikenflowers Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Hva er den høyeste farten noen har kommet opp i på ski? Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 (endret) 251.4 km/t er verdensrekord i speed skiing. Det artige er at dette er omtrent 50 km/t mer enn terminalhastigheten til en fallskjermhopper i vanlig flytestilling. Endret 21. januar 2012 av Isbilen Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Hva er kraftformidlingspartikler? Det er litt for langt å sitere her, men du kan få en folkelig innføring i kraftbærende partikler fra og med denne siden i partikkeleventyret. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 21. januar 2012 Rapporter Del Skrevet 21. januar 2012 Er det noen som vet hva den tekniske årsaken til at datamus konstruer for å bruke oppadbare batterier ( enten de er utskiftbar eller ikke ) har mye kortere ladde syklus en utskiftning syklusen for de som bruker vanlige engangs batterier?. Oppladbare batterier koster mye mer enn ikke ladbare med samme kapasitet. Prisen er omtrent proporsjonal med kapasiteten. For å holde prisen nede velger de nok små batterier og dermed kort ladesyklus. Lading f.eks hver natt er ikke til nevneverdig bry i forhold til å måtte bytte/lade AA-batterier like ofte. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå