Snedige ting du lurer på V.2

[Mannen med ljåen]

Det høres mer ut som tullefransk.

På samme måte som Dritarstugu er nynorsk for toalett, og Kvitskåp er vitenskap.

 

Jeg snakker ikke fransk, men vil anta at ordet du nevner er et tulleord, og at det bør staves platou de la pip pip om det absolutt må skrives.

 

ATWindsor:

Jeg forstår ikke beskrivelsen du skrev.

Om du lager en tegning som illustrerer dette, er jeg svært takknemlig

 

 

Edit:

Jeg søkte på google etter dette tulleordet, og fant dette:

Både Kristian og Stian har et jysla godt språgøyra: Kristian sitt gullkorn e "I know she, I know she!!" Ååå, me har mobba an mye for det... Så e det Stian då, han sko fortella oss ka fuglebrett e på fransk, og oversatte det te "platå de la pip-pip"!! Kristian og Stian e våre to morroklumper!!! Kjempegla i dokk begge to!

 

Ser ut til å være humoristisk ment.

http://www.freewebs.com/sauhild/minefantastiskevenner.htm

Endret 14. januar 2012 av Mannen med ljåen

[SeaLion]

Jeg er hjemme, flere kilometer unna toglinjen.

Nå nettopp, da jeg var ute, hørte jeg lyden av toget som kjørte forbi i 100 km/t.

Lyden var like kraftig som når jeg står på perrongen og venter på det, men nå er jeg flere kilometer unna.

Vanligvis hører jeg ikke toget i det hele tatt, men jeg hører det noen ganger.

 

Hvilke faktorer spiller inn på lydens evne til å forplante seg gjennom luft?

I dag er det klarvær, ca. -1°C og nesten ingen vind.

En slektning påstår at lyden forplanter seg mye lettere om den har litt medvind. Stemmer det? Og hvordan er det mulig?

Din slektning har rett. Man skulle kanskje tro at lyder forplanter seg i rette linjer. Sett ovenfra kan dette være riktig, i vindstille vær. Men vind bidrar til å bøye lydbølgene.

 

I vindstille vær og i motvind bøyes lyden oppover, og selv etter en relativt kort avstand hører man nesten ingenting av litt fjernere lydkilder som befinner på bakkenivå (fly høres bedre selv om de er langt unna).

 

Medvind avbøyer lyder nedover. Dette gjør at man faktisk kan høre ganske fjerne lydkilder som er skjult bak en høyde eller diverse bygninger, se illustrasjon:

 

Kaldt vær kan gjøre at det danner seg vannrette grenseskikt i lufta over oss, som faktisk kan reflektere lydbølger. Områder som Oslogryta er kjent for at det i kalde perioder danner seg et atmosfærisk lokk over området som bl.a fører til at luftforurensingene ikke blir fraktet bort, men samler seg opp i området. Slike atmosfæriske lokk kan altså også fungere som en lydreflektor, og i noen tilfeller kan slike skikt også reflektere lys (dette kan være forklaringen på mange UFO-observasjoner).

[Überadri]

Ifølge Google Translate er det les mangeoires d'oiseaux

[Mannen med ljåen]

Du trenger modellnummeret på DVD-spilleren?

 

Jeg kjenner ikke spilleren din, men modellnummer på DVD-spillere pleier å være skrevet på dem.

Se enten på fremsiden av spilleren ved Samsung-logoen, eller på et klistermerke på undersiden/baksiden.

[ATWindsor]

 

 

ATWindsor:

Jeg forstår ikke beskrivelsen du skrev.

Om du lager en tegning som illustrerer dette, er jeg svært takknemlig

 

 

 

Her er en tegning av hva som skjer, på den første tegningen går lyden raskere lenger opp i atmosføren (medvind eller høyere temperatur lengre opp), den andre tegningen er hva som skjer når lyden går raskere lenger ned.

 

EDIT: ser Sealion har hentet fram enn noe bedre tegning enn den jeg rasket sammen i paint

 

AtW

Endret 14. januar 2012 av ATWindsor

[Mannen med ljåen]

Takk for illustrasjonene.

Jeg tok for gitt at lyden ville reise i en rett linje, og visste ikke at den kunne svinge oppover eller nedover.

Nå forstår jeg mer.

 

Dette er så kult at jeg blir nysgjerrig:

Har dette fenomenet vært utnyttet til noe kult?

I krig for å overlevere viktige meldinger over lange avstander, for eksempel?

 

Hvis Kongen holdt en tale rett ved toget, ville jeg hørt stemmen hans helt hjem? Eller er ikke Kongens stemme kraftig nok, sammenliknet med toget?

[ATWindsor]

Takk for illustrasjonene.

Jeg tok for gitt at lyden ville reise i en rett linje, og visste ikke at den kunne svinge oppover eller nedover.

Nå forstår jeg mer.

 

Dette er så kult at jeg blir nysgjerrig:

Har dette fenomenet vært utnyttet til noe kult?

I krig for å overlevere viktige meldinger over lange avstander, for eksempel?

 

Hvis Kongen holdt en tale rett ved toget, ville jeg hørt stemmen hans helt hjem? Eller er ikke Kongens stemme kraftig nok, sammenliknet med toget?

 

Såvidt meg bekjent har det ikke vært utnyttet til å spre lyd bedre, er jo litt ustabilt å så måte. Men jeg vet de gjør det motsatte avogtil ved skytefelt, dvs ikke skyter når det er værforhold som sprer lyden til nærliggende boliger godt. Kongens stemme vil nok ikke være kraftig nok sammenliknet med ett tog.

 

AtW

[Mladic]

Hvordan lager man nye "ord" til tegnespråk? f.eks.: Hva slags tegn er iPad, iPhone etc.?

 

Hva tenker de døve? Ord eller tegnespråk?

[Simen1]

Man setter sikkert bare sammen ordene for nett og fjøl. I andre tilfeller imiterer man vel bare det man vil beskrive på en eller annen måte og definerer det som navn.

[CFM]

 

Jeg trodde lyden gikk fortere jo tettere lufta er? Det lærte i hvertfall vi når vi hadde aerodynamikk på skolen. Det er derfor passasjerflyene har lavere makshastighet i høyden enn like over havet (i forhold til lydmuren, nærmer et passasjerfly seg den vil det riste i stykker og styrte).

 

Jeg tenker på hva som står på illustrasjonsbildene.

Endret 14. januar 2012 av CFM

[ATWindsor]

 

Jeg trodde lyden gikk fortere jo tettere lufta er? Det lærte i hvertfall vi når vi hadde aerodynamikk på skolen. Det er derfor passasjerflyene har lavere makshastighet i høyden enn like over havet (i forhold til lydmuren, nærmer et passasjerfly seg den vil det riste i stykker og styrte).

 

Jeg tenker på hva som står på illustrasjonsbildene.

 

Det tror jeg ikke er riktig, lydhastigheten er lavere i tettere luft. Men lydhastigheten er lavere lenger opp i atmosfæren, men det er vel fordi det er mye lavere temperatur?

 

AtW

[sinnaelgen]

Man setter sikkert bare sammen ordene for nett og fjøl. I andre tilfeller imiterer man vel bare det man vil beskrive på en eller annen måte og definerer det som navn.

 

Hvordan har du tenkt at man skal skille mellom f.eks Samsung sin galxy tab og APad. selv om begge er en nettfjøl så er det 2 forskjellige nettfjøler.

Man kan heller ikke bare skille f.eks brus etter farge ( fanta og solo blir da det samme , cocca cola , pepsi cola og tab blir samme brusen )

[hvafaen]

Hvordan har du tenkt at man skal skille mellom f.eks Samsung sin galxy tab og APad. selv om begge er en nettfjøl så er det 2 forskjellige nettfjøler.

Man kan heller ikke bare skille f.eks brus etter farge ( fanta og solo blir da det samme , cocca cola , pepsi cola og tab blir samme brusen )

Hvis en bruker blinde skrift har vel ikke brukern så mye bruk for et nettbrett?

 

Å bruke tengespråk betyr ikke å være blind. Jeg tror de som bruker tegnespråk er klar over at de ikke får komunisert så mye detaljer med det språket. Jeg tror det går mye mer i "vi kjører bilen" enn "vi kjører audi a10 kompressor med vinterdekk".

 

Detaljene får man utløp for feks, ved skrift.

Endret 14. januar 2012 av hvafaen

[sinnaelgen]

Hvordan har du tenkt at man skal skille mellom f.eks Samsung sin galxy tab og APad. selv om begge er en nettfjøl så er det 2 forskjellige nettfjøler.

Man kan heller ikke bare skille f.eks brus etter farge ( fanta og solo blir da det samme , cocca cola , pepsi cola og tab blir samme brusen )

Hvis en bruker blinde skrift har vel ikke brukern så mye bruk for et nettbrett?

 

Å bruke tengespråk betyr ikke å være blind. Jeg tror de som bruker tegnespråk er klar over at de ikke får komunisert så mye detaljer med det språket. Jeg tror det går mye mer i "vi kjører bilen" enn "vi kjører audi a10 kompressor med vinterdekk".

 

Detaljene får man utløp for feks, ved skrift.

 

jeg tro ikke det riktig så enkelt .

Hvis en person som er døv har lyst på en brus så må man da kunne velge mellom flere sorter en å bare beskrive fargen. man vet da at det er ganske så stor forskjell mellom den norske brusen Solo og den amerikanske Fanta.

 

Hvis man er bare er blind så kan man altids bruke stemmen

[CFM]

Det tror jeg ikke er riktig, lydhastigheten er lavere i tettere luft. Men lydhastigheten er lavere lenger opp i atmosfæren, men det er vel fordi det er mye lavere temperatur?

 

AtW

 

Det stemmer, det er jeg som surrer. Jeg slo det opp nå og trykket har ingenting å si på lydhastigheten. Det er kun temperaturen som bestemmer hastigheten.

 

Det kommer av at forholdet mellom lufttrykket og tettheten i lufta er proporsjonal og er alltid konstant (p / ρ = constant).

 

Dessuten kommer det også veldig an på materialet. Lyden går raskt gjennom tettpakkede molekyler. Dermed øker også hastigheten i stivere materialer.

Lyden i stål har f. eks en hastighet på 5800m/s.

Endret 14. januar 2012 av CFM

[A-Jay]

Hvordan lager man nye "ord" til tegnespråk? f.eks.: Hva slags tegn er iPad, iPhone etc.?

Man bruker fantasien, og kombinerer eventuelt med eksisterende tegn. For eksempel kan Iphone være tilsvarende "i-telefon" på tegnspråk.

 

Man setter sikkert bare sammen ordene for nett og fjøl. I andre tilfeller imiterer man vel bare det man vil beskrive på en eller annen måte og definerer det som navn.

 

Hvordan har du tenkt at man skal skille mellom f.eks Samsung sin galxy tab og APad. selv om begge er en nettfjøl så er det 2 forskjellige nettfjøler.

Man kan heller ikke bare skille f.eks brus etter farge ( fanta og solo blir da det samme , cocca cola , pepsi cola og tab blir samme brusen )

Nå skaper du et problem som ikke eksisterer i utgangspunktet. Både hørende og døve vil si "jeg bruker nettbrett" til daglig. Men spør du dem hvilken de bruker svarer de "Ipad" eller "Samsung Galaxy Tab". Noe som går fint å si både på norsk talespråk og på norsk tegnspråk.

 

Å bruke tengespråk betyr ikke å være blind. Jeg tror de som bruker tegnespråk er klar over at de ikke får komunisert så mye detaljer med det språket. Jeg tror det går mye mer i "vi kjører bilen" enn "vi kjører audi a10 kompressor med vinterdekk".

 

Detaljene får man utløp for feks, ved skrift.

Det du skriver over er direkte feil. Man kan beskrive like mye detaljer på tegnspråk som på talespråket. Setningen "vi kjører audi a10 kompressor med vinterdekk" går helt fint å si på tegnspråk. Men til daglig vil man jo si "vi kjører bil", både hørende og døve.

 

Faktisk er det lettere å beskrive visuelle ting og hvor ting ligger relativt til hverandre på tegnspråk enn på talespråket, siden man kan "tegne" med hendene.

 

Hva tenker de døve? Ord eller tegnespråk?

De tenker på morsmålet sitt, enten det er norsk talespråk eller norsk tegnspråk.

[Simen1]

Man setter sikkert bare sammen ordene for nett og fjøl. I andre tilfeller imiterer man vel bare det man vil beskrive på en eller annen måte og definerer det som navn.

Hvordan har du tenkt at man skal skille mellom f.eks Samsung sin galxy tab og APad. selv om begge er en nettfjøl så er det 2 forskjellige nettfjøler.

Man kan heller ikke bare skille f.eks brus etter farge ( fanta og solo blir da det samme , cocca cola , pepsi cola og tab blir samme brusen )

Egennavn kan staves om det ikke er et beskrivende egennavn som f.eks Bjørn. Eventuelt kan man bruke ordet for brus, mens de man kommuniserer med kjenner en så godt at de skjønner at det er underforstått at Coca cola er favoritten og at det er det det spørres om.

[Musematta]

Dette er så kult at jeg blir nysgjerrig:

Har dette fenomenet vært utnyttet til noe kult?

I krig for å overlevere viktige meldinger over lange avstander, for eksempel?

 

Ja, "UFOen" som dei fant i Roswell New Mexico, var faktisk ein mikrofon som amerikanerane brukte til å avlytte Russland etter atombombe. Dersom dei sprengte ein atombombe for testing i Russland kunne dei høyre det i atmosfæren i amerika.

 

 

Edit: Kom nettopp på at dei brukte fenomenet under vatn også, dersom dei skulle sende signal kunne dei sleppe uthula mettalrør ned i vatnet og når dei kollapsa av trykket så kunne lydsignalet gå fleire mange kilometer

Endret 14. januar 2012 av jondev20

[sinnaelgen]

Man setter sikkert bare sammen ordene for nett og fjøl. I andre tilfeller imiterer man vel bare det man vil beskrive på en eller annen måte og definerer det som navn.

Hvordan har du tenkt at man skal skille mellom f.eks Samsung sin galxy tab og APad. selv om begge er en nettfjøl så er det 2 forskjellige nettfjøler.

Man kan heller ikke bare skille f.eks brus etter farge ( fanta og solo blir da det samme , cocca cola , pepsi cola og tab blir samme brusen )

Egennavn kan staves om det ikke er et beskrivende egennavn som f.eks Bjørn. Eventuelt kan man bruke ordet for brus, mens de man kommuniserer med kjenner en så godt at de skjønner at det er underforstått at Coca cola er favoritten og at det er det det spørres om.

 

og når de er alene på et utested ell,l ?

Skal de da bruke mobiltelefonen for fortelle hva de ønsker ?

 

Det kan bli lit problematisk når den ikke virker.

Endret 14. januar 2012 av den andre elgen

[Jotun]

Hvem skal de fortelle at de vil ha cola hvis de er alene?

 

Og sånn utenom det, det er jo ikke bare enkelt å være døv Elgen. Men de får det til.