Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Uansett hvor automatisert det er så kan de oppstå uforutsette hendelser. ( værforholdene er en viktig faktor her )

Slik automatisk styring er jo bare en liste med forutsette hendelser.

det er joe bare å la elektronikken velge riktig handling i forhold til situasjonen

Nei det er det ikke.

Det er en rekke regulatorer som arbeider sammen med regulatorparametere som forandres etter forholdene.

Lenke til kommentar

Husk hva vi sammenligner automatiske kjøretøy med: menneskestyrte. Vi vet av erfaring at de aller fleste ulykker skyldes menneskelige feil og det er årlig et par hundre som dør og rundt 10 000 som skades alvorlig, bare i Norge alene. På verdensbasis kan vi sikkert gange tallene med minst 100.

 

Personlig mener jeg terskelen for å bruke automatiske systemer bør ligge omtrent der man med sikkerhet kan få ned tallet på skadde og drepte. Selv 10% lavere ulykkestall vil spare uhyre mange menneskeliv og lidelser. 10% reduksjon er i mine øyne ikke spesielt høye ambisjoner. Jeg tipper den mercedesen som ble nevnt allerede er i stand til å redusere ulykkesrisikoen i forhold til menneskelig kjøring.

 

En annen ting er at automatisk styrte biler vil gi en rekke trafikkalske fordeler. Raskere reaksjonstid og bedre presisjon kan gi vesentlig bedre kapasitet på veiene. Unge under 18 år, folk som ikke har godt nok syn, god nok helse etc slipper å være avhengig av buss/taxi. Har man drukket seg full på byen kan man ta sin egen bil trygt hjem. Dette har store samfunnsmessig positive ringvirkninger.

 

Som sagt: Teknikken er på plass. Når dette blir innført står først og fremst på politikk og folks følelser.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Uansett hvor automatisert det er så kan de oppstå uforutsette hendelser. ( værforholdene er en viktig faktor her )

Slik automatisk styring er jo bare en liste med forutsette hendelser.

det er joe bare å la elektronikken velge riktig handling i forhold til situasjonen

Nei det er det ikke.

Det er en rekke regulatorer som arbeider sammen med regulatorparametere som forandres etter forholdene.

 

Du forstod tydeligvis ikke hva jeg mente der .

 

Automatiske systemer her en liste med forutsette hendelser,

Derimot er det ingen ting i veien for at man kan endr litt på listen under veis

( det kom ikke godt nok frem)

 

Om så dataene fra alle sensorene endrer seg under veis så er det likevel bestemt på forhand hvordan flyet skal reagere.

her endrer man bare listen og flyet får ny data å ta hensyn til

 

f eks når flyet må korrigere ruten på grunn av dårlig vær

Lenke til kommentar

Teknikken er på plass. Når dette blir innført står først og fremst på politikk og folks følelser.

Nei teknikken er ikke på plass når det gjelder biler. For fly, tog, trikker, ol. så er teknikken på plass, men absolutt ikke på biler.

 

En bil som kan kjøre langs en fin motorvei reduserer ikke akkurat ulykkene noe særlig. Det er ikke akkurat så mange som dreper seg på en 4 felts rett motorvei med midtdeler....

 

Landeveier og smågater i tettsteder/byer hvor ulykkene skjer er ikke teknologien på langt nær ferdig. Og heller ikke for vinterforhold som i Norge.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Uansett hvor automatisert det er så kan de oppstå uforutsette hendelser. ( værforholdene er en viktig faktor her )

Slik automatisk styring er jo bare en liste med forutsette hendelser.

det er joe bare å la elektronikken velge riktig handling i forhold til situasjonen

Nei det er det ikke.

Det er en rekke regulatorer som arbeider sammen med regulatorparametere som forandres etter forholdene.

 

Du forstod tydeligvis ikke hva jeg mente der .

 

Automatiske systemer her en liste med forutsette hendelser,

Derimot er det ingen ting i veien for at man kan endr litt på listen under veis

( det kom ikke godt nok frem)

 

Om så dataene fra alle sensorene endrer seg under veis så er det likevel bestemt på forhand hvordan flyet skal reagere.

her endrer man bare listen og flyet får ny data å ta hensyn til

 

f eks når flyet må korrigere ruten på grunn av dårlig vær

Nei du forstår ikke. Det er ikke noe liste med hendelser man går etter når man regulerer styreflatene på et fly eller når man endrer på ruten til et fly for å unngå et annet fly. Det er regulatorer:

http://en.wikipedia.org/wiki/Control_loop

(og andre algoritmer for å endre ruten)

 

Hvis man skulle hatt en liste med parametere å gå etter måtte man jo hatt en enorm mengde data med alle mulige verdier bare for noe så enkelt som å regulere nivået i en tank. Men slik er det selvsagt ikke, istedenfor bruker man bare noen enkle matematiske funksjoner for å regulere det ved hjelp av tilbakemeldingene fra noen sensorer (flow, vekt, nivå, el.).

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Mercedes har allerede testet robotstyring av en bil i vanlig trafikk. Det satt riktignok en fører klar til å ta over, men det var ikke nødvendig. Og testen måtte godkjennes av de tyske veimyndighetene. Men det har altså allerede blitt gjort. Og det gikk helt utmerket. På den tiden testen ble utført (for noen år siden) tok teknologien så stor plass at testbilen måtte være en varebil.

 

Også det usanske forsvaret har en utviklingsavdeling for robotstyring av kjøretøy. Det kalles DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). De har arrangert flere konkurranser for slike selvstyrende kjøretøy, DARPA Grand Challenge.

http://en.wikipedia.org/wiki/DARPA_Grand_Challenge

Og dette var på en motorvei med godt oppmerkede linjer på veien og ikke forstyrrende sideveier og rundkjøringer og folk som ikke overholdt vikeplikten, lastebiler som lå over midtdeleren, møtende brøytebiler, fotgjengere som plutselig kan finne på å krysse veien, osv ell?

 

Skulle likt å sett det samme f.eks på en krøkkete Norsk skogsvei eller fjellvei midt på vinteren med snølagt veibane, dårlig lys og snøstorm og masser av salt og slaps som ødelegger sikten for optiske sensorer, osv.

DARPA-robotene kjører i terrenget, gjennom hinderløyper og lignende.

 

Allerede nå har noen av disse systemene blitt innført i produksjonsbiler, men foreløpig bare som assistanse til føreren. Det finnes biler som vurderer om ei parkeringsluke er stor nok og deretter parkerer der, uten førerens inngripen. Flere produsenter har radarsystemer som regulerer avstanden til forankjørende og bremser bilen ved en plutselig hindring. Det finnes systemer som vekker føreren om vedkommende krysser langsgående markeringer uten å bruke blinklys (som kan tyde på at føreren har sovnet). Og det er nærmest et krav at alle nye biler skal ha elektronisk stabilitetskontroll og blokkeringsfrie bremser.

 

Bilprodusentene drømmer allerede om biler i en ganske nær framtid som ikke kan krasje, og da snakker jeg ikke om bluescreen, men om systemer som "snakker" trådløst med andre biler i nærheten og registrerer veiforhold, skilting og varmen fra dyr og mennesker i trafikkbildet. Og som overtar styringen av bilen hvis føreren er i ferd med å gjøre noe dumt. En bil som ikke kan krasje kan lages mye lettere enn dagens biler, for man slipper å legge inn avstivet kupé, kollisjonsputer og krasjsoner. Selv med all elektronikken vil en slik bil bli rimeligere å produsere, den vil bruke mindre drivstoff og samfunnet får vesentlige innsparinger fordi færre blir skadet/drept i trafikken.

 

Foreløpig vil ingen trafikkmyndigheter i verden godta helt førerløse biler i vanlig trafikk, men robotisert førerassistanse vil komme mer og mer enten myndighetene liker det eller ikke. Og det vil antagelig komme tidligere enn mange tror. Jeg er overbevist at biler som ikke kan krasje vil bli tilbudt innen ti-femten år.

 

Redigering: Link til oversikt over førerløse bilprosjekter:

http://en.wikipedia.org/wiki/Driverless_car

 

Der stod det forresten at USA-staten Nevada (foreløpig) er det eneste området i verden som tillater førerløse biler i vanlig trafikk, uten spesieltillatelser.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Eg har nokon spørsmål om lyd-og lysbølgjer :w00t:

 

Spørsmål nr.1: Kva typer bølgjer blir sendt mellom fjernkontrollen og tv/boks? Korleis veit boksen forskjell på kanal 1 og kanal 2

 

 

Spørsmål nr.2: Kva typer bølgjer blir vanlegvis brukt i mikrobølgeovn (bølgjelengd, frekvens osv.), og kvifor varmar dei opp maten? Kvifor finst det ikkje makrobølgjefrysarar?

 

Spørsmål nr.3: Hadde ein liten diskusjon i fysikktimen, angåande bøying av lys og luftspegling. Kvifor kan vi sjå luftspeglingar på varm asfallt, og er det samme type spegling som i ørkenen?

 

Eg har teikna ein tegning om slik eg trudde det fungerte: post-226927-0-00446500-1326494809_thumb.png

(det rød er varm asfallt, ikkje ein blodpytt. Den blå streken er lyset)

Lenke til kommentar

Mercedes har allerede testet robotstyring av en bil i vanlig trafikk. Det satt riktignok en fører klar til å ta over, men det var ikke nødvendig. Og testen måtte godkjennes av de tyske veimyndighetene. Men det har altså allerede blitt gjort. Og det gikk helt utmerket. På den tiden testen ble utført (for noen år siden) tok teknologien så stor plass at testbilen måtte være en varebil.

 

Også det usanske forsvaret har en utviklingsavdeling for robotstyring av kjøretøy. Det kalles DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). De har arrangert flere konkurranser for slike selvstyrende kjøretøy, DARPA Grand Challenge.

http://en.wikipedia.org/wiki/DARPA_Grand_Challenge

Og dette var på en motorvei med godt oppmerkede linjer på veien og ikke forstyrrende sideveier og rundkjøringer og folk som ikke overholdt vikeplikten, lastebiler som lå over midtdeleren, møtende brøytebiler, fotgjengere som plutselig kan finne på å krysse veien, osv ell?

 

Skulle likt å sett det samme f.eks på en krøkkete Norsk skogsvei eller fjellvei midt på vinteren med snølagt veibane, dårlig lys og snøstorm og masser av salt og slaps som ødelegger sikten for optiske sensorer, osv.

DARPA-robotene kjører i terrenget, gjennom hinderløyper og lignende.

 

Allerede nå har noen av disse systemene blitt innført i produksjonsbiler, men foreløpig bare som assistanse til føreren. Det finnes biler som vurderer om ei parkeringsluke er stor nok og deretter parkerer der, uten førerens inngripen. Flere produsenter har radarsystemer som regulerer avstanden til forankjørende og bremser bilen ved en plutselig hindring. Det finnes systemer som vekker føreren om vedkommende krysser langsgående markeringer uten å bruke blinklys (som kan tyde på at føreren har sovnet). Og det er nærmest et krav at alle nye biler skal ha elektronisk stabilitetskontroll og blokkeringsfrie bremser.

 

Bilprodusentene drømmer allerede om biler i en ganske nær framtid som ikke kan krasje, og da snakker jeg ikke om bluescreen, men om systemer som "snakker" trådløst med andre biler i nærheten og registrerer veiforhold, skilting og varmen fra dyr og mennesker i trafikkbildet. Og som overtar styringen av bilen hvis føreren er i ferd med å gjøre noe dumt. En bil som ikke kan krasje kan lages mye lettere enn dagens biler, for man slipper å legge inn avstivet kupé, kollisjonsputer og krasjsoner. Selv med all elektronikken vil en slik bil bli rimeligere å produsere, den vil bruke mindre drivstoff og samfunnet får vesentlige innsparinger fordi færre blir skadet/drept i trafikken.

 

Foreløpig vil ingen trafikkmyndigheter i verden godta helt førerløse biler i vanlig trafikk, men robotisert førerassistanse vil komme mer og mer enten myndighetene liker det eller ikke. Og det vil antagelig komme tidligere enn mange tror. Jeg er overbevist at biler som ikke kan krasje vil bli tilbudt innen ti-femten år.

Jeg har sett en del klipp av DARPA bilene og utfordringene er ikke i nærheten en gang av realistiske Norske vinterforrhold, el eller ordentlige urbane forhold.

 

http://www.youtube.com/watch?v=SQFEmR50HAk&feature=related

 

De fleste av DARPA bilene er jo bare "wall huggers" eller linje følgere med noen form for hinder deteksjon hvor de stopper hvis det kommer opp et hinder. Og f.eks alle de optiske sensorene i disse bilene som LIDARer og kamera systemer vil fort bli ubrukelige i Norsk snøslaps med påfølgende salting og kanskje i tillegg liggende bak en lastebil.

 

Og de testene som er gjort på offentlige veier er på fine store motorveier i fine sommerlige forhold.

 

Bremsing for biler foran og automatisk parkering er jo kjempesimple oppgaver. Å ta dette til inntekt for helautonome kjøretøyer blir for dumt.

 

 

Det er ikke trafikkmyndighetene det står og faller på i dag. Det er teknologien som er langt fra moden.

Endret av flesvik
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eg har nokon spørsmål om lyd-og lysbølgjer :w00t:

 

Spørsmål nr.1: Kva typer bølgjer blir sendt mellom fjernkontrollen og tv/boks? Korleis veit boksen forskjell på kanal 1 og kanal 2

 

 

Spørsmål nr.2: Kva typer bølgjer blir vanlegvis brukt i mikrobølgeovn (bølgjelengd, frekvens osv.), og kvifor varmar dei opp maten? Kvifor finst det ikkje makrobølgjefrysarar?

 

Spørsmål nr.3: Hadde ein liten diskusjon i fysikktimen, angåande bøying av lys og luftspegling. Kvifor kan vi sjå luftspeglingar på varm asfallt, og er det samme type spegling som i ørkenen?

 

Eg har teikna ein tegning om slik eg trudde det fungerte: post-226927-0-00446500-1326494809_thumb.png

(det rød er varm asfallt, ikkje ein blodpytt. Den blå streken er lyset)

 

*tillegg2

engelsk wiki - Mirage

*slutt tillegg 2*

1.

IR-bølger, mener det er en bølgelengde men det er frekvensen til bølgelengdene som bestemmer hva som styres til hva.

*tillegg 3*

var vel grådig unøyaktig der ja

engelsk wiki om Ir fjernkontroller og andre fjenrkontroller?

 

howstuff works om fjernkontroller

2.

det vet jeg ikke sånn fra toppen av hodet. men gjetter på at google kan svare bra.

*tillegg*

howstuffworks - microwave cooking

*slutt tillegg*

3.

slik som jeg forstår dette kalles det vel "mirage" det er når man ser noe og tror det er nærmer en det er. vis du ser på f.eks. asfalt en varm dag så vil du se det samme skje bare over kortere avstand. asfalten vil "bølge seg" det er at et "bilde"(en oase f.eks) som er langt vekke gir avbildning ca rett men så er det varmelag i atmosfæren som fungerer som et speil og istedet for at "bildet" forsvinner skrått opp så blir det fanget av noe som reflekterer det skrått ned igen og dermed gjør at det blir synlig lengre vekke.

forenklet kan vi vel kalle det å se over horisonten.

*tillegg 3*

mirage - engelsk wiki

Endret av stich_it
Lenke til kommentar

Bare en ting til når det kommer til automatiserte kjøretøy; hvor mye vil det koste å ha slik teknologi bilene? Biler i Norge kan virke dyrt nok fra før, hvordan blir de med denn teknologien innabords?

 

Det er ikke noe poeng i å innføre et teknologisk framskritt som fører til at en Opel Astra vil koste like mye som en Bentley.

Lenke til kommentar

Bare en ting til når det kommer til automatiserte kjøretøy; hvor mye vil det koste å ha slik teknologi bilene? Biler i Norge kan virke dyrt nok fra før, hvordan blir de med denn teknologien innabords?

 

Det er ikke noe poeng i å innføre et teknologisk framskritt som fører til at en Opel Astra vil koste like mye som en Bentley.

det at en bil er DYR i Norge er ikke teknologien. det er avgiftsnivået.

det sagt så vil det selvsagt påvirke grunnprisen på en bil.

Lenke til kommentar

Spørsmål nr.1: Kva typer bølgjer blir sendt mellom fjernkontrollen og tv/boks? Korleis veit boksen forskjell på kanal 1 og kanal 2

Fjernkontroller bruker elektromagnetiske bølger i den nære delen av det infrarøde området - altså for lang bølgelengde til at vi kan se den, men kortere enn typisk varmestråling. Detaljer om hvordan signalet er kodet inn vet jeg dessverre ikke.

 

Spørsmål nr.2: Kva typer bølgjer blir vanlegvis brukt i mikrobølgeovn (bølgjelengd, frekvens osv.), og kvifor varmar dei opp maten?

Prinsippet bak mikrobølgeovner er at polare molekyler (molekyler med en positiv ende og en negativ ende) vil begynne å svinge i et alternerende elektrisk felt. Frekvensen til dette feltet må være nær en egenfrekvens for de molekylene man vil påvirke for å sikre effektivt energiopptak. I en mikrobølgeovn er det først og fremst vannmolekyler man vil påvirke. Det alternerende elektiske feltet settes opp ved å bruke elektromagnetiske bølger i mikrobølgeområdet, vanligvis med frekvensen 2.5 GHz. Denne frekvensen er valgt slik at det blir stor, men ikke maksimal energioverføring til vannmolekylene. Hadde frekvensen vært slik at energioverføringen var maksimal ville overflaten av maten blitt varmet raskere opp, mens det lenger inn ville vært liten oppvarming.

 

Kvifor finst det ikkje makrobølgjefrysarar?

Det finnes ingen enkel måte å få stoffer til å avgi varme ved å sende inn stråling. I noen svært spesialiserte tilfeller fungerer det, f.eks. laserkjøling av gasser, men siden prinsippet her er å fjerne de raskeste gassmolekylene er det nikke noe som lett kan overføres til middagsrestene dine.

Spørsmål nr.3: Hadde ein liten diskusjon i fysikktimen, angåande bøying av lys og luftspegling. Kvifor kan vi sjå luftspeglingar på varm asfallt, og er det samme type spegling som i ørkenen?

Når luften varmes opp vil den utvide seg. Da endres også brytningsindeksen. Når lys går fra kald luft til varm luft brytes altså lyset på tilsvarende måte som når det går fra vann til luft, men effekten er mindre siden endringen i brytningsindeks er mindre. Siden tempraturen i luften varierer gradvis vil lyset bøyes gradvis i stedet for å ha ett knekkpunkt. Denne effekten gjør at varm asfalt kan virke omtrent som et speil for lysstråler som kommer inn med ganske liten vinkel i forhold til asfalten. Det er akkurat samme fenomen man kan se i ørkner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei du forstår ikke. Det er ikke noe liste med hendelser man går etter når man regulerer styreflatene på et fly eller når man endrer på ruten til et fly for å unngå et annet fly. Det er regulatorer:

http://en.wikipedia....ki/Control_loop

(og andre algoritmer for å endre ruten)

 

Hvis man skulle hatt en liste med parametere å gå etter måtte man jo hatt en enorm mengde data med alle mulige verdier bare for noe så enkelt som å regulere nivået i en tank. Men slik er det selvsagt ikke, istedenfor bruker man bare noen enkle matematiske funksjoner for å regulere det ved hjelp av tilbakemeldingene fra noen sensorer (flow, vekt, nivå, el.).

 

Automasjon handler i dag om datasystemer.

Da er det et eller flere dataprogrammer som styrer hele greia .

Et dataprogram må ha en del forutsetninger for å fungere.

 

Her er listen lagt når programmet er programmert.

 

Til syvende og sist så forholder programmet seg i forhold til de dataene som foreligger.

 

Slik vil også datamaskinen i et fly oppføre seg

 

Hvis datamaskinen i flyet får beskjed om at den må endre ruten så gjør den det

Hvordan den skal reagere er likevel programmert inn på forhand

 

Antikoalisjons systemet er jo allerede nevnt

hvis sensoren oppdager at et annet fly er for når så for datamaskinen data om det og reagerer deretter.

handlinger likevel programert inn på forhand

Endret av Hårek
Lenke til kommentar

Jeg har et spørsmål om lokalbusser.

En gang da jeg var yngre og tok bussen hjem fra skolen, var det noen som moret seg med å trykke på stoppknappen hele tiden.

Da kastet bussjåføren av den "kule" gjengen som satt bakerst, før han kjørte videre.

Kan bussjåføren se hvilken stoppknapp som ble betjent, eller har han bare gjettet at det var de "kule" på bakerste rad som var de skyldige?

 

Jeg vet at det er et speil helt framme i bussen, som lar sjåføren se hva passasjerene foretar seg, uten å snu hodet 180 grader. Hvis bussen for 10 år siden hadde sånt speil, ville sjåføren kunnet se bøllene.

 

Men jeg er nysgjerrig på om det finnes en teknisk løsning som forteller sjåføren hvilken knapp som ble trykket på.

 

Og hva sier egentlig jussen om at han kastet ut ALLE på bakerste rad? Noen av dem kunne jo være uskyldige, og alle hadde betalt.

Hadde det vært meg, hadde jeg ikke godtatt det.

Endret av Mannen med ljåen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...