Snedige ting du lurer på V.2

[E.C.]

Mikrobølger sender ut pulser med lik intensitet, det eneste som endres når du vrir på effektknappen er hvor lenge pulsene varer. På full effekt er det kanskje 5 sekunder på og 5 sekunder av, mens på opptining er det kanksje 3 sekunder på og 10 sekunder av. Strålingsfrekvensen er mest optimal for å få vannmolekyler til å rotere og dermed varme opp maten, så denne holdes konstant.

Siden de dielektriske egenskapene til vann ikke er like i fast form og flytende form er det ikke gitt at det er den samme frekvensen som er best egnet i begge tilfeller. Nå har jeg riktignok ikke sjekket hvor stor forskjell det er på vann og is, så det kan godt være at det har minimal betydning.

 

Frekvensen som brukes i mikrobølgeovner er forøvrig ikke optimal i den betydning at det er den frekvensen med størst dielektrisk tap i vann. Hadde de valgt frekvensen slik ville all energien fra mikrobølgene blitt absorbert i et veldig tynt overflatesjikt. Med den frekvense som faktisk brukes trenger mikrobølgene et par cm inn før alt er absorbert.

 

Stemmer det, mikrobølger er mindre effektive på is enn på flytende vann (etter det jeg husker).

[Patrick123]

Hva er grunnen til at det finnes så mange forskjellige filformater? Jeg mener ikke ett for lydfiler, ett annet for video, osv. men heller mange forskjellige lydfilformater, for eksempel.

 

MP3, WMA, FLAC, osv...

 

Sikkert et veldig dumt spørsmål, men men.

[Nakmus]

Hva er grunnen til at det finnes så mange forskjellige filformater? Jeg mener ikke ett for lydfiler, ett annet for video, osv. men heller mange forskjellige lydfilformater, for eksempel.

 

MP3, WMA, FLAC, osv...

 

Sikkert et veldig dumt spørsmål, men men.

[TMB]

Hvis man bor veldig nære svenskegrensa (eller finland/russland) og har f.eks. One Call som mobilabbonement der man er nødt til å ha roaming aktivert for å kunne bruke telefonen.

 

Vil det ikke bli veldig dyrt om mobilen plutselig hopper over i et utelandsk nett? Er det funnet en løsning på dette?

 

Mobildata tenker jeg altså på.

Endret 12. januar 2012 av TMB

[KoKo_]

Hvis man bor veldig nære svenskegrensa (eller finland/russland) og har f.eks. One Call som mobilabbonement der man er nødt til å ha roaming aktivert for å kunne bruke telefonen.

 

Vil det ikke bli veldig dyrt om mobilen plutselig hopper over i et utelandsk nett? Er det funnet en løsning på dette?

 

Mobildata tenker jeg altså på.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?c=279

[aklla]

Er det ingen som har tenkt tanken: vis noen klarer å reise tilbake i tid ( fra fremtiden) hvorfor skal de som da lever i nåtiden kunne se dem ?

Det er ikke gitt at vi alltid vil oppdage tidsreisende.

 

Ergo så vet man ikke sikkert om vi har hatt "besøk".

Hvordan skal de bli usynlige?

[A-Jay]

Hva er grunnen til at det finnes så mange forskjellige filformater? Jeg mener ikke ett for lydfiler, ett annet for video, osv. men heller mange forskjellige lydfilformater, for eksempel.

 

MP3, WMA, FLAC, osv...

 

Sikkert et veldig dumt spørsmål, men men.

Det er mange ulike måter å komprimere lyd på og mange bruksområder for ulike komprimeringsgrader. Man har ukomprimert lyd (WAV), lossless komprimert (FLAC), lossy komprimert (MP3), og i tillegg skal ulike firmaer fronte sin egen proprietære standard for å tjene penger (WMA osv).

[SeaLion]

En annen "test" er svært interessant og dessuten mer "hverdagslig" enn diverse løsrevne tester. Nemlig de relativistiske effektene på GPS-satelittene. De går raskt rundt Jorda, dette gir en tidsbremsing i forhold til oss på bakken på 38 µs/døgn. MEN, og dette er viktig, det at satelittenes banehøyde er ca 19.000 til 24.000 km over jordas overflate gjør at romtidskrummingen er lavere, derfor går tiden ombord på satelittene ca 45 µs/døgn RASKERE enn tiden nede på bakken på grunn av lavere gravitasjon. Differansen er ca 7 µs/døgn (se utregning i vedlagte link). Klokkene ombord på satelittene er derfor bremset før oppskyting for at de skal gå noenunde synkront med tiden nede på bakken. Forskjellen på 7 µs/døgn høres lite ut, og er i hvert fall ikke rare tidsreisa. Men fordi satelittene går så fort som de gjør ville en feilvisning på 7 µs/døgn gitt GPS-systemet en feilvisning på over ei mil. Per døgn. Og da hadde systemet vært ubrukelig.

 

Nå har jeg ikke beregnet tilsvarende faktorer for romfarere som f.eks er ombord på ISS, men det jeg sier er at man ikke kan si med sikkerhet at alle romfarere befinner seg et sted der tiden går saktere enn nede på bakken. Det er nemlig ikke bare romfartøyets fart som betyr noe, men altså også hvor mye mindre romtidskrumningen er der de ferdes enn nede på bakken.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity

Differansen du her måler opp er da helt klart 83µs, og ikke 7.

 

Fra 38µs tregere enn oss til 45µs raskere enn oss. Dette blir (5+8=13, 40+30=70, 70+13=83) 83 µs forskjell.

Bla bla bla bla bla. Leste du i det hele tatt linken jeg la ved og som jeg henviste til? Jeg tok tallene og utregningen derfra, den relativistiske tidsforskjellen mellom satelitthastighetseffekten og satelittavstanseffekten er ca 7 µs per døgn, det så mye RASKERE tiden går ombord på GPS-satelittene enn på bakken når begge effektene tas med.

</discussion>

[KoKo_]

 

Framtiden dreier seg om om fantasi og tro så her er ingenting sikkert .

jeg sier bare at man vet ikke om de er folk fra fremtiden til stedet her i dag .

 

Men i følge scince fiction filmer så kan det være mulig å skjule seg.

 

...minner om at du ikke er i OT, men i vitenskapsdelen av forumet...

[hvafaen]

Er dette sant?

 

- Hovedårsaken til at både bensin- og dieselprisen har gått opp, er usikkerheten rundt hva som skjer med Hormuzstredet. 20 prosent av all olje vi bruker må transporteres gjennom stredet. Stenges dette vil det bli enda dyrere, sier oljeanalytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt.

 

Importerer Norge olje fra midøsten for å lage disel!?

[ATWindsor]

Er dette sant?

 

- Hovedårsaken til at både bensin- og dieselprisen har gått opp, er usikkerheten rundt hva som skjer med Hormuzstredet. 20 prosent av all olje vi bruker må transporteres gjennom stredet. Stenges dette vil det bli enda dyrere, sier oljeanalytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt.

 

Importerer Norge olje fra midøsten for å lage disel!?

 

Det er irrelevant, sålenge man selger olje eller diesel, så selger man det så dyrt man klarer, om annen diesel stiger 10% så vil de som selger diesel uten at de har større kostnader øke sine priser og tjene mere penger.

 

AtW

[Flimzes]

En annen "test" er svært interessant og dessuten mer "hverdagslig" enn diverse løsrevne tester. Nemlig de relativistiske effektene på GPS-satelittene. De går raskt rundt Jorda, dette gir en tidsbremsing i forhold til oss på bakken på 38 µs/døgn. MEN, og dette er viktig, det at satelittenes banehøyde er ca 19.000 til 24.000 km over jordas overflate gjør at romtidskrummingen er lavere, derfor går tiden ombord på satelittene ca 45 µs/døgn RASKERE enn tiden nede på bakken på grunn av lavere gravitasjon. Differansen er ca 7 µs/døgn (se utregning i vedlagte link). Klokkene ombord på satelittene er derfor bremset før oppskyting for at de skal gå noenunde synkront med tiden nede på bakken. Forskjellen på 7 µs/døgn høres lite ut, og er i hvert fall ikke rare tidsreisa. Men fordi satelittene går så fort som de gjør ville en feilvisning på 7 µs/døgn gitt GPS-systemet en feilvisning på over ei mil. Per døgn. Og da hadde systemet vært ubrukelig.

 

Nå har jeg ikke beregnet tilsvarende faktorer for romfarere som f.eks er ombord på ISS, men det jeg sier er at man ikke kan si med sikkerhet at alle romfarere befinner seg et sted der tiden går saktere enn nede på bakken. Det er nemlig ikke bare romfartøyets fart som betyr noe, men altså også hvor mye mindre romtidskrumningen er der de ferdes enn nede på bakken.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity

Differansen du her måler opp er da helt klart 83µs, og ikke 7.

 

Fra 38µs tregere enn oss til 45µs raskere enn oss. Dette blir (5+8=13, 40+30=70, 70+13=83) 83 µs forskjell.

Bla bla bla bla bla. Leste du i det hele tatt linken jeg la ved og som jeg henviste til? Jeg tok tallene og utregningen derfra, den relativistiske tidsforskjellen mellom satelitthastighetseffekten og satelittavstanseffekten er ca 7 µs per døgn, det så mye RASKERE tiden går ombord på GPS-satelittene enn på bakken når begge effektene tas med.

</discussion>

Det er du som uspesifikt skriver differansen her i en setting der det er naturlig å anta mellom de to effektene, siden de begge er nevnt der, men ser hva du mener nå.

 

Går an å ikke være et rasshøl over det også

[hvafaen]

AtW

Det er altså ikke sant og dårlig ordlagt?

 

Ved en eventuell dramatisk økning på prisen av petroliumsprodukter, vil altså nordmenn ikke dra nytte av at at vi pumper opp vår egen olje?

[ATWindsor]

AtW

Det er altså ikke sant og dårlig ordlagt?

 

Ved en eventuell dramatisk økning på prisen av petroliumsprodukter, vil altså nordmenn ikke dra nytte av at at vi pumper opp vår egen olje?

 

Jo, det vil vi, men ikke i form av billigere bensin og diesel. Påstanden slik du siterer den vet jeg ikke om er sann, men dårlig ordlagt er den ikke, problemer med transport vil kunne være en direkte årsak til prisstigning, også her til lands. Fordi uten problemene måtte ikke konkurrentene sette opp prisene, og da kunne ikke de som var uaffisert av problemene gjøre det heller.

 

AtW

Endret 13. januar 2012 av ATWindsor

[FlinkeFreddy]

Og selv om det fantes en friksjonsfri ventil, så må kulene overvinne mottrykket fra vannet for å kunne passere ut av ventilen. Vannets mottrykk er nok også nok til å stoppe bevegelsen, selv uten tilkobling til dynamoen.

 

Men jeg skjønte ikke hva som mentes med "forutsatt at kammeret til høyre ikke eksisterte"? Hviklet kammer? Til høyre for hva?

 

Kammeret på illustrasjonen jeg linket til, ikke den jeg har laget.

 

Uansett, trykket fra vannet vil vel uansett være mindre enn oppdriften fra kulene som er på vei opp ?

 

Det er dette jeg ikke helt skjønner. Altså fysikken bak, hvis man ser vekk i fra formaliteter som "friksjonsfri ventil". Hva er det som i bunn og grunn gjør at man ikke kan hente energi fra denne konstruksjonen?

[hvafaen]

 

Jo, det vil vi, men ikke i form av billigere bensin og diesel. Påstanden slik du siterer den vet jeg ikke om er sann, men dårlig ordlagt er den ikke, problemer med transport vil kunne være en direkte årsak til prisstigning, også her til lands. Fordi uten problemene måtte ikke konkurrentene sette opp prisene, og da kunne ikke de som var uaffisert av problemene gjøre det heller.

 

AtW

 

Den er vel dårlig ordlagt, hvis ikke usann?

 

"20 prosent av all olje vi bruker må transporteres gjennom stredet", norge importerer ikke olje, ergo usann.

 

Tallene varierer men et sted mellom 20 og 30% av verdens olje konsum går gjennom det stredet. Det er dårlig ordlagt hvis hun mener verden, når det er snakkom pris stigning i Norge.

 

 

Statoil (som driver 1/3 av Norges bensin stasjoner) er ikke tvunget til å følge konkurentenes priser. Hvis de ikke følger pris-racet så vil dette bare resultere i at de ikke tjener _mer_ penger. De vil fortsatt tjene like mye som de gjør i dag, altså perverst mye.

Endret 13. januar 2012 av hvafaen

[ATWindsor]

 

Jo, det vil vi, men ikke i form av billigere bensin og diesel. Påstanden slik du siterer den vet jeg ikke om er sann, men dårlig ordlagt er den ikke, problemer med transport vil kunne være en direkte årsak til prisstigning, også her til lands. Fordi uten problemene måtte ikke konkurrentene sette opp prisene, og da kunne ikke de som var uaffisert av problemene gjøre det heller.

 

AtW

 

Den er vel dårlig ordlagt, hvis ikke usann?

 

"20 prosent av all olje vi bruker må transporteres gjennom stredet", norge importerer ikke olje, ergo usann.

 

Tallene varierer men et sted mellom 20 og 30% av verdens olje konsum går gjennom det stredet. Det er dårlig ordlagt hvis hun mener verden, når det er snakk om pris stigning i Norge.

 

 

Statoil (som driver 1/3 av Norges bensin stasjoner) er ikke tvunget til å følge konkurentenes priser. Hvis de ikke følger pris-racet så vil dette bare resultere i at de ikke tjener _mer_ penger. De vil fortsatt tjene like mye som de gjør i dag, altså perverst mye.

 

Jeg tolker "vi" i setningen som i verden, jeg synes det er litt underlig å tolke "vi" her som norge.

 

Statoil er ikke tvunget til å sette opp prisene nei, men hvorfor i alle dager skulle de ikke gjøre det? Personlig er jeg lite interessert i at statlige selskaper skal kaste penger i dass og de driver vel etter markedsøkonomiske prinsipper, og er formodentlig lite interessert i å kaste bort penger selv.

 

AtW

[Simen1]

Jeg tror det meste av media, programvare, spill og annet vil leveres som nedlasting via nettet. Enten hele, langtidsbufret (last ned filmen nå, se den innen to døgn) eller korttidsbufret (streaming a la youtube og spotify).

 

Hva skal jeg da trøste meg med når internettet er nede når jeg ikke kan se film eller høre musikk?

Hvor lenge bruker nettet ditt å være nede av gangen? Jeg tenker da på hvorvidt du kan bruke korttidsbufret, langtidsbufret eller nedlastet materiale.

 

Spotify og Youtube er korttidsbufrede og har sånn sett valgt den mest sårbare strategien. Personlig foretrekker jeg å ha ting jeg bruker mer enn 1 gang, lokalt.

[Simen1]

Er det ingen som har tenkt tanken: vis noen klarer å reise tilbake i tid ( fra fremtiden) hvorfor skal de som da lever i nåtiden kunne se dem ?

Da vil jeg spørre tilbake: Hvorfor skal man ikke kunne se dem?

Endret 13. januar 2012 av Simen1

[Simen1]

Jeg tolker "vi" i setningen som i verden, jeg synes det er litt underlig å tolke "vi" her som norge.

 

Statoil er ikke tvunget til å sette opp prisene nei, men hvorfor i alle dager skulle de ikke gjøre det? Personlig er jeg lite interessert i at statlige selskaper skal kaste penger i dass og de driver vel etter markedsøkonomiske prinsipper, og er formodentlig lite interessert i å kaste bort penger selv.

Ser vi litt rundt i verden så finner vi et eksempel som illustrerer veldig godt hvorfor staten som eier og statoil ikke bør kaste penger i dass. Eksemplet er Venezuela. Da Hugo Chaves kom til makta for 10 år siden så vedtok de å slutte å selge olje på verdensmarkedet (til erkefienden USA og alle oss andre siden markedet henger sammen) og heller bruke oljen innenlands. I dag fyller de tanken for 10 øre literen eller noe sånt. Hipp hurra! Men glansbildet har en bakside. Landets økonomi er kjørt totalt på ræva fordi de tidligere vanvittige oljeinntektene er borte. Både eksport og eget forbruk gir så og si null inntekter. Oljebransjen er faktisk en utgift for landet. Fattigdommen vokser til tross for kraftige fattigdomsbekjempende tiltak. Dvs. angrep på alt av produktiv industri og rike i form av skatter, avgifter og at eiendomsrett er kraftig redusert. Landet holder på å gå i oppløsning. Det er rett ut tragisk å se på konsekvensene av å melde seg ut av verdensmarkedet.