Snedige ting du lurer på V.2

[KoKo_]

Poenget her var vel å få mosjon uten noen form for motorisert hjelp ?

 

Det finnes haugevis av tredemøller uten motor.

Endret 7. januar 2012 av Hårek
Unødig sitering

[sinnaelgen]

Det finnes haugevis av tredemøller uten motor.

 

ok . det var helt ukjent.

Endret 7. januar 2012 av Hårek
Unødig sitering

[Musematta]

Lurer fortsatt på dette med svart "lys", men bryter det opp i mindre delar og spør:

 

Finst det svart gass? Kva gjer at maling, eller andre ting blir svarte?Veit kvifor malinga blir svart, men google ville ikkje fortelle meg kva som gjorde dei svarte.

Finst det reaksjonar mellom stoff som gir eit svart produkt? (tilstanden til utgangstoffa er irrelevant i dette spørsmålet)

 

Edit: Om hestar vil springe i eit "hestehjul" kan ein berre finne ut om på ein måte. Nemleg å sette dei i eit bur og sjå kva som skjer. Men det er sannsylegvis ikkje så lett å finne ut om det har blitt prøvd, så det nærmaste vi kan kome eit svar er gjettingar.

 

Eg trur nok at hestar ville ha sprunge i eit slikt hjul. Det er ein god måte å mosjonere på og det må vere mykje kjekkare enn å stå stille å glane ut i lufta.

Endret 7. januar 2012 av jondev20

[Überadri]

Hvor mye lys et stoff absorber avhenger ikke direkte av hvilket molekyl eller grunnstoff. Karbon kan feks være kullsvart kull eller gjennomsiktig diamant.

[Hårek]

En ting jeg har lurt på i mange år:

 

Hvorfor sliter aviser og magasiner alltid med totalt feil orddeling? F.eks selvmord-sangrep, næring-skjede.

Brukes det programvare som ikke er oppdatert på 20 år, eller er det et for vanskelig problem å løse?

 

 

[Patrick123]

Alle aviser sliter med økonomien og sakene bør komme på trykk så fort som mulig. Se på saker som har med en fotballkamp å gjøre: kampen er ferdig rundt 22.00, da skal alt skrives, det skal inn på rett side, godkjennes av redaktøren. Du har ikke lange tiden på deg før avisen skal i trykken. Nå blir det jo litt annerledes med nettaviser, men økonomiprinsippet er det samme.

 

Synes forsåvidt ikke det er verre at journalister skriver feil enn at andre gjør det, det er like galt uansett hvem som gjør det!

 

Snakket med en jeg studerer med for litt siden, han sa at han fikk så mange røde streker at han skrudde bare av stavekontrollen! Kjente ballene mine spratt oppi meg da jeg fikk vite at jeg skulle skrive prosjektrapport med han!

[Überadri]

Ja, de sparket alle korrekturleserne for en del år siden og bruker elendig automatisk stavekontroll istedet.

 

Jeg synes faktisk det er mye verre når journalister har skrivefeil enn andre folk (feks her på forumet). De er tross alt profesjonelle skribenter. Dessuten så har de enorm innflytelse på alle andre sitt språk. Folk sier og skriver det samme som de hører og leser. Og er det noe folk leser mye av så er det aviser.

 

Edit: Skrivefeil

Endret 7. januar 2012 av Überadri

[Hårek]

Jeg antar at disse orddelingene ikke har noe med skrivefeil å gjøre. Teksten blir vel tilpasset spaltebredde etc av et setteprogram, etter at journalisten har gjort sitt?

[Überadri]

Nei det har å gjøre med at i norsk har vi «uendelig» antall ord i ordforrådet. Vi har vask, vaskemaskin, vaskemaskinsåpe, vaskemaskinsåpeboks, vaskemaskinsåpebokslokk, osv ...

Alle disse «uendelige» antall ordene kan selvfølgelig ikke være med i ordlista. Så ordlista putter en rød strek under feks vaskemaskinsåpeboks, eller deler det automatisk fordi den tror du bomma på space-knappen. resultatet er at folk stoler på rettekontrollen, og ikke på vage minner av norsklærern på barneskolen.

Endret 7. januar 2012 av Überadri

[SeaLion]

Mange av layoutprogrammene er heller elendige på ordelinger. Spesielt fordi delingsreglene som brukes ofte er bedre tilpasset engelsk (som programmet som oftest er programmert i forhold til) enn norsk, også selv om man bruker ei norsk ordliste. Den norske ordlista mangler dessuten som oftest opplysninger om hvor de ulike stavelsene begynner og slutter. Så petimeterredigere bruker ofte mye tid på å få korrekte orddelinger.

[Hårek]

Burde kanskje nevnt at alle disse orddelingene alltid går over to linjer. Derfor jeg tror at det har med setting og spaltebredde å gjøre. Men det er kanskje journalisten selv som ordner dette nå?

 

Edit: OK, forrige innlegg er en tilforlatelig forklaring. 

 

 

Endret 7. januar 2012 av Hårek

[SeaLion]

Ordelinger går stort sett alltid over to linjer.

Det fenomenet som mange kaller "engelsk ord deling" er ikke orddeling, men særskriving.

 

Av og til er det imidlertid helt nødvendig å sette inn en bindestrek i et sammensatt ord, også selv om det ikke er snakk om linjeskift. F.eks ordet pilspiss. Det kan bety både pil-spiss og pils-piss. Eller mataforbruker, det kan bety både meta-forbruker og metafor-bruker.

[Musematta]

Hvor mye lys et stoff absorber avhenger ikke direkte av hvilket molekyl eller grunnstoff. Karbon kan feks være kullsvart kull eller gjennomsiktig diamant.

 

Svart er mangel på lys, sant? Så kva gjer at ting forblir svarte når sola skin på dei? Kva gjer at ting absorberar alt lyset?

 

Edit: Kan ein konkludere med at det er strukturen til eit stoff som er grunnen til at det er svart utifrå svaret til Überadri?

Endret 7. januar 2012 av jondev20

[-trygve]

Går det an å bruke noko form for stråling (eller noko anna som ikkje er synlege for menneskeauge) som gjer at molekylane den treffer absoberar alt eller mykje lys? Som igjen vil føre til ein illusjon om svart lys.

 

Jeg tror nok ikke det du spør etter er mulig. Men enhver gass har spesielle bølgelengder det absorberer spesielt effektivt. F.eks. absorberer natrium-gass lys med bølgelengde 589 nm effektivt. Med lys av av andre bølgelengder er gassen gjennomsiktig, men akkurat dette lyset stoppes. Jeg vet det ikke var akkurat det du spurte om, men stort nærmere kommer du nok ikke.

 

Et annet eksempel som er i noenlunde nærhet av det du spør etter er plasma. Dette er ionisert gass som pga frie ladninger absorberer elektromagnetisk stråling av alle bølgelengder. Problemet er bare at et plasma må ha så høy temperatur at det også sender ut synlig lys, så særlig svart er det ikke.

[norwich]

Hvis man f.eks. står på en båt, og båten kjører fremover, og man hopper, vil man ikke da hoppe i havet? Man er jo i luften mens båten kjører videre?

[Teac]

Lurer på hvordan drosjesjåfører får betalt for reklamen de har på bilene. Blir dem kompensert per måned, eller en engang? avgjøres prisen på bakgrunn av størrelsen. Hvor høy rotasjon er det på reklamen vanligvis?

[Hestejente99]

Kvifor er så mange filer på TPB nøyaktig 1,37 gb?

[Mannen med ljåen]

Hvis man f.eks. står på en båt, og båten kjører fremover, og man hopper, vil man ikke da hoppe i havet? Man er jo i luften mens båten kjører videre?

 

Husk at når du står på båten, og båten går fremover, så går du også fremover.

Du har en masse lik kroppsvekten, og vil fremdeles bevege deg like raskt som båten, og i samme retning.

Hvis du bare hoppet rett opp, vil du lande på nøyaktig samme sted.

 

Feilkilder:

Hvis du har motvind, kan du bli dyttet litt bakover det sekundet du er i luften.

Og hvis båten skifter retning eller hastighet, vil båtens kurs endres litt i forhold til deg.

Dermed lander du ikke på nøyaktig samme sted som du stod da du hoppet.

[Überadri]

Tror 1,37 GB får akkurat plass på 2 CDer (kommer litt an på størrelse på CDen og MB vs MiB).

Er torrentene delt i to (part1 + part2)?

[-trygve]

Hvis man f.eks. står på en båt, og båten kjører fremover, og man hopper, vil man ikke da hoppe i havet? Man er jo i luften mens båten kjører videre?

Det kommer an på hvor fort båten kjører og hvor fort du hopper fremover. Hvis vi kunne sett vekk fra luftmotstand er det enkelt. Din fart blir da båten sin fart + farten fra hoppet og du hopper fra båten og lander i vannet foran den. Straks luftmotstanden tas med i betraktningen blir det mer komplisert. Fremdeles er farten du har idet du forlater båten lik båten sin fart + farten fra hoppet. Men straks du har hoppet begynner luftmotstanden å bremse deg ned og du kan risikere å bli tatt igjen av båten før du trefer vannet. Er farten liten betyr ikke luftmotstanden så mye, og du vil nok klare å hoppe fra båten. Men betydningen til luftmotstanden vokser raskt med farten (~kvadratisk) så med større fart blir det sradig vanskeligere å unngå å bli tatt igjen av båten før du treffer vannet.

 

Rediget: jeg ser at Mannen med ljåen og jeg tolket spørsmålet litt ulikt. Du får velge det svaret som passer best med hvordan du mente det. ( Jeg har en følelse at det blir mml sitt svar - av en eller annen grunn så jeg for meg at du mente at du står i baugen og hopper fremover).

Endret 7. januar 2012 av -trygve