Snedige ting du lurer på V.2

[hvafaen]

Lov å kverulere i "Snedige ting du lurer på V.2"?

 

 

Så langt tror jeg vi har landet på bruk av pm (som aldri kommer til å skje) hvis man vil at spørsmålstillern skal stille et bedre spørsmål.

[Musematta]

Kva skjer på mikroskopisk nivå når lys går igjennom glas. Kva er det som gjer at lyset går gjennom glas, men ikkje ein vegg?

Endret 4. januar 2012 av jondev20

[Flimzes]

Molekylene i stoffet hverken absorberer eller reflekterer fotonene.

 

De fleste stoffer reflekterer og absorberer visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling, og dette har med bølgelengden i strålingen i forhold til strukturen til atomene.

 

http://science.howstuffworks.com/question404.htm

[Musematta]

Ok. Takk for svar, og link til ein flott nettstad!

Men det stod at synlig lys gjekk igjennom fordi det ikkje hadde nok energi til å eksitere elektrona, men UV gjekk ikkje gjennom fordi strålinga hadde nok energi.

 

 

Men eg veit at gammastråling går igjennom det meste så det går vel igjennom glas? Dersom gammastråling går gjennom glas kvifor er det slik når den strålinga har mykje meir energi enn UV?

Endret 4. januar 2012 av jondev20

[-trygve]

Gammafotonene er så energirike at de kan slå et elektron helt løst fra atomet sitt (ionisere) Og likevel ha energi til overs slik at det kan fortsette. Det trengs derfor mange kollisjoner for at gammastrålingen skal avgi all energien sin og stoppes. Hvis glasset er tykt nok stopper det altså gammastråling, men en vanlig vindusrute holder ikke.

 

For de spesielt interesserte kan jeg legge til at ionisering ikke er eneste måten gammastrålingen taper energi på når den går gjennom glass (eller andre materialer). Viktigere er pardanning - altså at det dannes elektron-positron par. For at dette skal kunne skje må fotonet ha energi tilsvarende (litt mer enn) to elektronmasser.

[Simen1]

altså: Fins det statestik fra olje-import om hvor mye olje det går med på i selve importeringsfasen per liter olje som imorteres?

Jeg vet ikke om noen sånn statistikk, men olje fraktes det aller meste av sin reisestrekning med skip. Skip forbruker langt mindre olje per tonn fraktet olje over en viss avstand. Jeg vil gjette på kanskje 1% av lasta fra midtøsten til USA. Oljetankere bruker gjerne en mindre prosentandel av lasta jo større de blir. Samtidig øker optimal masjfart. Det koster mye i renter å ha olje "på lager" om bord i skip. Derfor har størrelsen på skipene stadig økt.

 

Jeg klarte ikke i farta å finne noen eksempler på drivstofforbruk i supertankere.

[SeaLion]

hvor er diskusjonstråduen om denne tråden ?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1405593

[hvafaen]

altså: Fins det statestik fra olje-import om hvor mye olje det går med på i selve importeringsfasen per liter olje som imorteres?

Jeg vet ikke om noen sånn statistikk, men olje fraktes det aller meste av sin reisestrekning med skip. Skip forbruker langt mindre olje per tonn fraktet olje over en viss avstand. Jeg vil gjette på kanskje 1% av lasta fra midtøsten til USA. Oljetankere bruker gjerne en mindre prosentandel av lasta jo større de blir. Samtidig øker optimal masjfart. Det koster mye i renter å ha olje "på lager" om bord i skip. Derfor har størrelsen på skipene stadig økt.

 

Jeg klarte ikke i farta å finne noen eksempler på drivstofforbruk i supertankere.

 

Jeg har funnet et sjema, men er ikke helt sikker på om jeg tolker det rett.

 

Fra den persiske bukten til huston, med et skip som frakter 1.900.000 oljefat, vil et olje fat koste 2$ å transportere.

 

1 fat olje veier ca 138 kg, så skipet som brukes i eksempelet vil ha en DWT på 262200, og passe inn i en kategori VlCC

Skipet du linker til ser ut til å gå i kategorien UVLCC

160,000–319,999 DWT: Very Large Crude Carrier (VLCC)

320,000–549,999 DWT: Ultra Large Crude Carrier (ULCC)

 

Jeg postulerer at båtene går på disel, og dette blir bare vill gjetting og sammensetning av tall. Men med en disel pris på litt under en dollar per liter i USA, så går det altså ca 2L disel ut av 158L rå olje med på å transportere rå olje fra irak.

~

158L rå olje, gir ca 40 liter disel. Man bruker altså 1/20 av olje-tønna på å frakte den til USA med en VLCC. En frekk regning gir da 1/40 del via en ULCC.

[Crowly]

Jeg postulerer at båtene går på disel,

De går på bunkers, som etter hva jeg har fått med meg er ett billig drivstoff, trolig fordi det er "bunn slammet" i raffinering prosessen.

... bunker oil is literally the bottom of the barrel; the only things more dense than bunker fuel are carbon black feedstock and bituminous residue which is used for paving roads (asphalt) and sealing roofs.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Fuel_oil#Bunker_fuel

http://no.wikipedia.org/wiki/Bunkers_(drivstoff)

Endret 5. januar 2012 av Crowly

[hvafaen]

Bunker fuel koster i Huston porten akkurat nå 659.00 $/mt

 

Bunker fuel veier ca 961 kg /m3.

 

~

 

660$ gir deg ca en 1m3 med bunker fuel.

 

Jeg finner desverre ikke ut hvor mye bunker fuel man får ut av ett fat rå olje. Og da går det ikke ann å regne kostnad, ei heller hvor mye bunker fuel brukt(hvis et fat olje koster 2 $ å transportere).

[Mannen med ljåen]

Nå har jeg fått drittpost i postkassen igjen.

Ikke e-post, men papirpost.

 

Det er Nordax Finans som tilbyr meg hurtiglån til ågerrente.

Inni brevet ligger en returkonvolutt og et skjema som kan fylles ut med personopplysninger for å søke lån.

 

Returkonvolutten er merket med mottakers adresse (Nordax Finans) og oppe i hjørnet står det:

Adressaten betaler for sending i Norge

 

Vil det si at hvis jeg sender inn returkonvolutten blank, har jeg påført Nordax Finans et større tap enn om jeg bare kastet brevet? For da må de betale portoen?

 

Hvem tar regningen om jeg fyller konvolutten med blyplater, og ikke skriver avsenderadresse?

 

Jeg liker ikke firmaer som tilbyr lettlurte fjols lån med vanittig rente, og som lager papirsøppel ved å fylle opp postkassene til folk.

Endret 5. januar 2012 av Mannen med ljåen

[Simen1]

Er reklamen uadressert? Hvis du har reservert deg mot postkassereklame med et tydelig klistremerke på postkassa, ta bilde av postkassa med merket, bilde av den uadresserte reklamen og skriv en klage til forbrukerombudet. Legg ved bildene.

 

Deretter, fyll returkonvolutten med søppel uten ditt navn på, send. Adressaten betaler portoen.

 

Plager de deg - plag de tilbake.

Endret 5. januar 2012 av Simen1

[Isbilen]

Sånne pleier å være adressert. Jeg har fått minst to henvendelser fra samme firma (tror jeg). Mødrene deres må være stolte.

[Mannen med ljåen]

Jeg vet om de klistermerkene som sier "nei til uadressert post".

Men ikke hele husstanden ønsker et slikt merke av en eller annen grunn.

 

Vil jeg påføre Nordax større tap ved å fylle konvolutten med søppel?

Eller blir det Posten som må regne det som tap?

 

Den er forresten ikke adressert.

Endret 5. januar 2012 av Mannen med ljåen

[Isbilen]

Tipper den avtalen er forhåndsforhandlet, slik at det ikke spiller noen rolle. Men det skader jo ikke å sende dem et forsinket julekort med Goatse-motiv.

[Mannen med ljåen]

Jeg har allerede printet ut et trollface i A4-størrelse oppå det opprinnelige svarskjemaet.

 

 

Goatse var et godt tips, men det er kanskje litt over streken.

[Isbilen]

Jeg for min del synes kanskje streken går litt under miltbrannsporer, men ok, da. Lemonparty?

[Simen1]

Jeg vet om de klistermerkene som sier "nei til uadressert post".

Men ikke hele husstanden ønsker et slikt merke av en eller annen grunn.

Det er klistremerket som avgjør om det er tillatt å levere uadressert post eller ikke. Postmannen kan jo ikke vite om en i husstanden er uenig bruken av i klistremerket. Da må dere heller sette opp to postkasser. En med klistremerke og en uten og velge hvilken postkasse hver av dere vil tilhøre.

 

Det er kun når det gjelder telefonreklame, flere registrerte personer på én telefon (gammeldags fasttelefon) at man må reservere alle som hører til den telefonen mot telefonreklame. Firmaer kan ikke reserveres mot reklame.

[sinnaelgen]

Hvordan heger det sammen , blir ikke diesel, bunkers og solar ofte oppfattet som det samme ?

jeg har ihvertfall fått det inntrykket.

[ATWindsor]

Hvordan heger det sammen , blir ikke diesel, bunkers og solar ofte oppfattet som det samme ?

jeg har ihvertfall fått det inntrykket.

 

Det (diesel og bunkersolje) er forskjellige produkter i raffineringsprosessen når man raffinerer olje. (utenom solar, skjønner ikke helt hva du mener med det, mener du solceller?)

 

AtW

Endret 5. januar 2012 av ATWindsor