Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

De har faktisk begynt å fungere etter at Ruter la inn en oppdatering nå i høst. Før det var det helt umulig for min del å få validert kortet på T-banen, mens det av en eller annen grunn fungerte helt greit på bussene og trikken.

 

Wikipedia har forsåvidt en artikkel om Flexus systemet her.

Lenke til kommentar

Que?

 

 

På forsiden av dagbladets nettutgave ligger det nå en artikkel som ser ut som dette:

post-152514-0-07598600-1323881751_thumb.png

 

Vær varsom plakaten advarer sterkt i punkt 2.6 mot å ikke skille tydelig mellom reklame og redaksjonelt innhold.

 

Det har vært mye reklame for gamblingselskaper på TV, inkludert kvarter-lange reklamesendinger for gamblingselskapet norsk tipping på selveste statskanalen, så jeg kan ikke skjønne at det er forbudt av markedsføringsloven, bortsett fra at det kan være villedende å skrive NÅR du vinner i stedet for HVIS du vinner. Villedende reklame er forbudt.

 

Der finnes ikke redaksjonelt innhold på vg, dette er en klikk generator.

Endret av hvafaen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Barnesykdommer.

 

Rfid-kort støtter en raskere kontroll av biletten din og senker kostnader for nsb og ruter (færre kontrolører, papirløse biletter som hvermann ikke kan kopiere).

 

Lurer på når flexus portene på tbanestasjonene i oslo skal tas ibruk jeg.

Barnesykdommer som har vart i ganske mange år nå.

 

Nei det senker ikke kostnadene i form av kontrollører, de trengs fortsatt, har ikke blitt redusert og det eksisterer ingen plan om redusering. Snarere tvert i mot har antall kontrollører økt etter inføring av Flexus.

Forøvrig, å kopiere en billett korrekt var veldig vanskelig og ikke et gyldig poeng. Ja det er lettere å kopiere en pengeseddel, men det krevdes fortsatt ganske avansert utstyr for å lure en våken kontrollør.

 

Grunnen til at portene ikke har blitt tatt i bruk (Vandrehistorie på t-banen) er at de blir nektet det av brannvesen. Da må det være en person fysisk på plattform i tilfelle brann/ulykke, ergo det man sparer av penger forsvinner til lønning til disse personene. Flytoget har det samme problemet på Gardermoen, hvor de bruker vektere gjennom hele driftsdøgnet.

Endret av Vizla
Lenke til kommentar

Det er bare noen få år siden vi fikk RFID-kort på bussen i Tromsø. Før den tid hadde vi magnetstripekort. De ble innført rundt 1994. At Oslo og Trondheim har vært så utrolig trege ut av papiralderen betyr ikke at elektroniske billetter er umoden teknologi, bare at Oslo og Trondheim henger etter.

Lenke til kommentar

Barnesykdommer.

 

Rfid-kort støtter en raskere kontroll av biletten din og senker kostnader for nsb og ruter (færre kontrolører, papirløse biletter som hvermann ikke kan kopiere).

 

Lurer på når flexus portene på tbanestasjonene i oslo skal tas ibruk jeg.

Barnesykdommer som har vart i ganske mange år nå.

 

Nei det senker ikke kostnadene i form av kontrollører, de trengs fortsatt, har ikke blitt redusert og det eksisterer ingen plan om redusering. Snarere tvert i mot har antall kontrollører økt etter inføring av Flexus.

Forøvrig, å kopiere en billett korrekt var veldig vanskelig og ikke et gyldig poeng. Ja det er lettere å kopiere en pengeseddel, men det krevdes fortsatt ganske avansert utstyr for å lure en våken kontrollør.

 

Grunnen til at portene ikke har blitt tatt i bruk (Vandrehistorie på t-banen) er at de blir nektet det av brannvesen. Da må det være en person fysisk på plattform i tilfelle brann/ulykke, ergo det man sparer av penger forsvinner til lønning til disse personene.

Bekkestua har akkurat fått tbane, så det problemet er fortsatt ungt. Hvilke andre Barnesykdommer finnes det med Flexus, annet enn at man må snu kortet under påstigningen på en buss? Det er vel mindre enn et år siden man ble tvunget over på flexus, før kunne man velge. Så håper ikke du har lidd lenge. Innfasingen av dette systemet har skjedd over lang tid, men det var først i 2007 at de første kortene ble prøvd ut.

 

Poenget mitt med digitalkopi handlet om digitalkopi, ikke redigering av stempel(som ikke var så vanskelig) eller tyrkiske papirkopier... Antall kontrolører har sunket lenge pga automatiseringen av biletten. Når de får opp de slusene på stasjonene trengs det bare en operatør per stasjon... Resten er automatisk og elektronisk.

Lenke til kommentar

Det er bare noen få år siden vi fikk RFID-kort på bussen i Tromsø. Før den tid hadde vi magnetstripekort. De ble innført rundt 1994. At Oslo og Trondheim har vært så utrolig trege ut av papiralderen betyr ikke at elektroniske billetter er umoden teknologi, bare at Oslo og Trondheim henger etter.

Hvordan henger Trondheim etter? Masse RFID billetter, kan til og med betale over telefon og styre alt i fra en app nå.

Lenke til kommentar

Det er bare noen få år siden vi fikk RFID-kort på bussen i Tromsø. Før den tid hadde vi magnetstripekort. De ble innført rundt 1994. At Oslo og Trondheim har vært så utrolig trege ut av papiralderen betyr ikke at elektroniske billetter er umoden teknologi, bare at Oslo og Trondheim henger etter.

Hvordan henger Trondheim etter? Masse RFID billetter, kan til og med betale over telefon og styre alt i fra en app nå.

 

De henger etter fordi vi fikk kortbaserte billetter for noen få år siden, mens andre steder hadde hatt det i ett tiår.

 

AtW

Lenke til kommentar

Hvilke andre Barnesykdommer finnes det med Flexus, annet enn at man må snu kortet under påstigningen på en buss?

Grunnen til at jeg skrev det jeg skrev er at så og si alle problemer som har vært med Flexus etter det ble åpnet for allminnelig bruk, var problemer som var kjent fra testperioden før dette. Skulle gjerne gitt en utfyllende liste, men det er ikke ferskt nok i minnet. Skal se hva jeg får gravd frem.

 

Poenget mitt med digitalkopi handlet om digitalkopi, ikke redigering av stempel(som ikke var så vanskelig) eller tyrkiske papirkopier...

Som jeg skrev, våken kontrollør. Ikke en fører som kun leser datoen uten å se på hverken papir, farge eller stemplet i seg selv. I tillegg hadde papiret UV-reaktivt lag på visse deler, som kun ble synlig hvis billetten hadde vært i kontakt med vann, forsøkt skrapt/fjernet blekk e.l.

 

Antall kontrolører har sunket lenge pga automatiseringen av biletten. Når de får opp de slusene på stasjonene trengs det bare en operatør per stasjon... Resten er automatisk og elektronisk.

Nei det har ikke vært en reduksjon i antall kontrollører, tvert i mot har det økt.

Ca. 12.5 årsverk for å sikre 5 stasjoner i sentrum med bemanning, og enda trengs kontrollører pga. alle stasjoner ikke er stengt.

Endret av Vizla
Lenke til kommentar

Over ny året er det 3 år siden Nordland fylke begynte med slike kort på bussene.

Før den tid ble det brukt en form for smart kort , som måtte stikkes inn inn i kortleseren.

Den gangen betale men for et gitt antall reiser .

Med dagens system går det verdier og reisen blir trukket av kortet .

i tillegg har man noen spesielle kort som brukes av skole elever og studenter samt disse periode kortene.

 

I dag kan man kun bruke kontant betaling på bussen hvis man må betale for billetten , eller for lading/ påfylling av busskortet.

billetten må også kjøpes på bussen

 

Det har vær snakk om andre måter for å fylle opp verdien på kortet , men det er ikke blir noe konkret av det.

 

Så her lurer jeg på hvilke muligheter som faktisk er mulig ( ikke bare hva som er gjort tilgjengelig ) ?

 

Det kunne f.eks ha vært kjekt å bare gå inn i nettbanken for lade kortet med nye verdi

(da slipper man å ha med seg penger hver gang man må fylle opp kortet , eventuelt møte opp på bussterminalen der man kan bruke bankkortet )

Lenke til kommentar

 

Minner om at det digitale systemet første gang ble testet i bruk for 4 år siden(2007). Norges statsbaner m/hovedkontor kristiania har kjørt paipir system siden 1883. I skrivende stund(2011) syns jeg det helt klart finnes grunnlag for å kalle ALLE flexus problemer for barnesykdommer.

 

Fører oppererte som konduktør før ... De drev med salg, kontroll og kjøring. Ved et komplett flexus system, vil fører kunn kjøre og selge enkeltbiletter(som fåes kjøpt rabatert ved de fleste stasjoner).

 

 

 

 

Skjønner ikke hva du mener med siste innlegget ditt. Skjønner du ikke at det er mer effektivt med et digitalt bilettsystem? mer jobb per tid = penger spart.

 

 

 

 

MItt spørsmål. Hvor mange konduktører/kontrolørere var ansatt i oslo 2000? hvor mange er annsatt nå?

Endret av hvafaen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...