Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Tyngdekraften er lik uansett hvor på planeten vi er. At vi kaller den undersiden eller der nede så er det bare en talemåte og ikke en faktisk betydning. Om de nederst på planeten skulle følt som om de sto opp ned måtte tyngdekraften være motsatt på den siden av planeten. Ergo ville de flydd ut i verdensrommet istedenfor å sitte fast på planeten.

Tyngdekraften er ikke lik overalt på Jorden. Den varierer nokså mye fra polområdene til ekvator som følge av at Jorden spinner rundt sin egen akse. Det gjør at Jorden er svakt flattrykt og har større radius langs ekvator, enn polene. Ettersom den er lengre fra Jordens sentrum er tyngdekraften svakere.

 

Hvorfor lage det vanskeligere enn det trengs for denne situasjonen? Om man trenger å vite det så ja, tyngdekraften varierer.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det bringer meg inn på en ting jeg lurer på:

 

Hvorfor er akkurat nord "opp" og sør "ned" for oss når vi ser på jordkloden?

Retningene nord og sør peker seg ut på grunn av jordens rotasjonsakse. Folk forsto tidlig at stjernehimmelen var nyttig å orientere seg etter, og er man på den nordlige halvkulen så ser man atpåtil en stjerne som ser ut til å ha en helt konstant posisjon i nord (nordstjernen/polarstjernen). Derfor er det naturlig for en som befinner seg på den nordlige halvkulen å velge ut nord som retningen man orienterer kartet etter. Og som kjent er vår kultur dominert av en tradisjon utviklet på den nordlige halvkulen.

 

Som tidligere nevnt i tråden innførte Ptolemaios konvensjonen om å ha nord på kartet opp. Men nå er det slik at Ptolemaios gikk tapt for sivilisasjonene i Europa i hundrevis av år - inntil både hans og de fleste andre greske/hellinistiske verker ble brakt til oss av maurerne. I middelalderen var det faktisk ingen fast konvensjon for hvordan kartene ble laget, men øst var et relativt vanlig valg. Øst heter oriens på latin, og der har vi opphavet til å "orientere kartet".

 

Om man faktisk velger nord eller sør som opp er egentlig helt uviktig, men heldigvis har vi fått til en konvensjon som nesten alle bruker.

Endret av -trygve
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Hent en kalkulator.

Regn skostørelsen din gange med 5.

Så svaret + 50.

Så neste svar gange 20.

Også + 1011.

... ... Trekk fra årstallet du er født i.

Nå har du ett tall med 4 siffer.

De to første er skostørelsen, og de to siste er alderen din.

Kopier hvis det stemmer. :D

 

Hvorfor er det så mange som blir imponert over slikt?

Det er jo som å bli imponert over at en sykkel triller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hjulet var jo sinnsykt imponerende en gang i tiden det også, for steinalderfolka som ikke hadde sett noe slikt før ..

 

Spøk til side, trylletriks er jo imponerende fordi vi ikke skjønner hvordan de gjør det, ikke fordi det faktisk er magi. Det samme er tilfelle her, bare at dette er ganske enkelt å gjennomskue.

Endret av Isbilen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når starter julaften?

 

http://guru.sol.no/question/bryllup-og-fest/nar-begynner-jul

 

Jula (høgtida) startar 25. desember med 1. juledag. Julaften er i utgangspunktet ikkje med i jula men den siste kvelden før jula tar til. Da har vi vaska og rydda og ordna og gjort klart, da har vi lov til å sette oss ned og slappe av etter god innsats.

 

At jula ringes/skytes inn kl 17 den 24. des. er fordi at det er frå dette tidspunket alle skal ta helg.

 

Som ein parallell vil eg sammenlikne med ei normal helg, som er søndag. Laurdag er virkedag, men kvelden har vi lov til å slappe av etter å ha stelt til helga.

 

Jula er i utg. pkt. ein norrøn skikk for å feire solsnu (som vi veit er 21. des.) Dvs at den gamle julefesten var omtrent på den tida. Det er også det som er bakgrunnen for at nyttår kjem i det same tidsrommet.

 

Etter innføringa av kristendomen blei jula tillagt nytt innhald, feiring av Jesu fødsel. Det er mange grunnar for dette: Symbokikken i at vi går mot lysere tider, det nye året som kjem (ny tid), der eksisterte ein hedensk fest som var vanskelig å få folk til å slutte med, då var det enklare å forandre innholdet. Med kristendomen fikk vi også ei markering av ventetida fram til jul (advent), som stort sett er desemberdagane før jul.

 

 

 

(Noe jeg fant på Google).

Lenke til kommentar

Angående eksamen så kjenner jeg til et tilfelle på UiO som skjedde nå på vårparten. Ett av arkene i innleveringen ble borte etter at eksamensbesvarelsen hadde blitt levert. Eksaminanten fikk beskjed om dette og at med det som kom fram til sensor så ville karakteren være en C, men at om det siste arket ikke hadde blitt borte så hadde det mest sannsynlig blitt en B (utifra resten av besvarelsen). Valget personen fikk da var enten å akseptere en C, eller annulere forsøket og ta en konteeksamen. Personen valgte å konte og dermed avslutte sommerferien med en 5-timers eksamen. Hvordan det gikk på konten eller om alle arkene kom fram vet jeg ikke.

 

I tilfellet når hele besvarelsen blir borte så vil jeg tro at du enten får lov til å konte om emnet tillater det eller så må du ta det på nytt om ett år. Det eneste positive blir nok da at du ikke trekkes et forsøk på å ta emnet, noe som kanskje ikke hjelper så mye om du følte at det gikk skikkelig bra.

Lenke til kommentar

Tyngdekraften er ikke lik overalt på Jorden. Den varierer nokså mye fra polområdene til ekvator som følge av at Jorden spinner rundt sin egen akse. Det gjør at Jorden er svakt flattrykt og har større radius langs ekvator, enn polene. Ettersom den er lengre fra Jordens sentrum er tyngdekraften svakere.

Men vil det ikke da også være mer masse mellom deg og jordens sentrum? Mer masse innebærer jo kraftigere tyngdekraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tyngdekraften er ikke lik overalt på Jorden. Den varierer nokså mye fra polområdene til ekvator som følge av at Jorden spinner rundt sin egen akse. Det gjør at Jorden er svakt flattrykt og har større radius langs ekvator, enn polene. Ettersom den er lengre fra Jordens sentrum er tyngdekraften svakere.

Men vil det ikke da også være mer masse mellom deg og jordens sentrum? Mer masse innebærer jo kraftigere tyngdekraft.

 

Mer masse betyr større tyngdekraft, men husk at tyngdekraften skalerer lineært med massen mens den skalerer kvadratisk med avstanden. Derfor er det riktig at tyngdekraften er svakere ved ekvator enn ved polene. Denne effekten er også målt. Målinger viser i tillegg en god del lokale variasjoner som kan forklares ved varierene tetthet i jordskorpen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Mer masse betyr større tyngdekraft, men husk at tyngdekraften skalerer lineært med massen mens den skalerer kvadratisk med avstanden. Derfor er det riktig at tyngdekraften er svakere ved ekvator enn ved polene. Denne effekten er også målt. Målinger viser i tillegg en god del lokale variasjoner som kan forklares ved varierene tetthet i jordskorpen.

 

Ah. Det var ukjent for meg. Har alltid trodd at de to effektene rundt regnet opphever hverandre.

Da lærte jeg noe nytt i dag også :).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...