Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Hvorfor er det sånn at gamle film og filmklipp i sort hvitt, der ser vi at hele filmen går raskere en virkeligheten. samt at stemmen har en pipetone. Det virker som de har spolt filmen fremover littegranne.

 

Men det jeg lurer på..de greide jo å finne opp teknologien.. men da burde det jo ha vært en enkel sak å få spolern ellern maskinen som ruller

filmen til å bare gå litt saktere.. så kanskje lyden og hastigheten hadde stemt.

Og vi snakker ikke mye saktere.. men bare bittelitt.

 

Hvorfor var det så vannskelig å gjøre?

I den aller første tiden ble både kameraet og fremvisene håndsveivet. Farten på filmen ble da avhengig av hvem som sveivet. Slike filmer er det selvsagt omtrent umulig å få til å gå helt jevnt og korrekt, med mindre man klarer å gjenskape den opprinnelige kameramannens håndlag.

 

Deretter hadde de ulike fabrikantene i noen år ulike hastigheter på sine maskiner, alt fra 12 bilder per sekund til 26 bilder per sekund, så man var avhengig av at opptaksutstyret og avspillerutstyret var av samme fabrikat for at avspillingen skulle bli korrekt.

 

Noe før lydfilmene kom ble man enige om en standard på 24 bilder per sekund. Denne standardiseringen skjedde i årene 1926-1930.

 

Lydsporet på lydfilmer var preget som en optisk stripe på selve filmrullen, det vil si at når filmene etter hvert ble slitte så ble lydsporet også dårligere. Såkalt vibratolyd er ikke uvanlig på gamle filmer.

 

Når disse filmene skulle oversettes til video var det faktisk et stort problem, for TV-standarden er 25 bilder per sekund.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I et massespektrometer kan man blant annet finne ut massene til forskjellige isotoper.

 

Jeg vet mer eller mindre hva som skjer "inne i" spektrometeret, men hvordan måles egentlig antall ioner helt i slutten av prosessen? Altså etter at atomene har blitt ionisert og "deflected". Hvordan fungerer detektoren?

 

Jeg vet ikke hvilken teknologi som faktisk blir brukt i massespektrometre, men jeg kan fortelle deg hvordan det kan gjøres - og det vil overraske meg hvis det som faktisk blir brukt ikke ligner ganske mye på det jeg beskriver her.

 

Siden energien til ionene er kjent fra akselerasjonspotensialet er den eneste målingen som er nødvendig å gjøre en posisjonsmåling. Dette kan gjøres med en spordetektor tilsvarende de som brukes nærmest kollisjonspunktet i store partikkelfysikkeksperimenter som f.eks. ATLAS. Spordetektorer finnes i mange ulike varianter. En type som er mye brukt er silisiumsdetektorer. Disse fungerer omtrent på samme måte som bildebrikken på et kamera, men i stedet for å detektere fotoner fra synlig lys utnyttes det at ladde partikler som passerer gjennom silisiumet vil slå løs elektroner og dermed gi et signal.

 

Siden man kun skal måle posisjonen kunne det være fristende å bare bruke en slik silisiumsplate. Men da blir man svært utsatt for falske signaler fra f.eks. kosmisk stråling. Hvis man bruker to plater etterhverandre med tilstrekkelig avstand til at det er mulig å måle flytiden mellom dem kan man luke ut det meste av falske signaler ved å kreve at treffene skal skje i riktig rekkefølge og i tillegg passe med å komme fra riktig retning. Om man vil gjøre det enda mer avansert kan tre eller flere slike silisiumsdetektorer plasseres inne i magnetfeltet til spektrometeret slik at den bøyde banen faktisk måles.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

30 kg dynamitt ble brukt i første av 2500 salver for en 4,1 km lang tunell. Første salve var "beskjeden" i forhold til de som kommer lengre inn i fjellet. Kilde

 

I den 3,9 km lange øyertunellen gikk det med 63 000 kg dynamitt for å sprenge ut over 340 000 kubikk stein. Kilde

Det blir rundt 5 kg per kubikk.

 

Leste litt gjennom tråden. Ikke for å være pirkete, men Simen1 da... 5 kg dynamitt per kubikk er vel litt "overkill"? :whistle:

 

Noen som vet hvor mange ganger dynamitt utvider seg under eksplosjon?

Lenke til kommentar

30 kg dynamitt ble brukt i første av 2500 salver for en 4,1 km lang tunell. Første salve var "beskjeden" i forhold til de som kommer lengre inn i fjellet. Kilde

 

I den 3,9 km lange øyertunellen gikk det med 63 000 kg dynamitt for å sprenge ut over 340 000 kubikk stein. Kilde

Det blir rundt 5 kg per kubikk.

 

Leste litt gjennom tråden. Ikke for å være pirkete, men Simen1 da... 5 kg dynamitt per kubikk er vel litt "overkill"? :whistle:

 

Noen som vet hvor mange ganger dynamitt utvider seg under eksplosjon?

Hvorfor er det overkill? Hvor mye mener du er korrekt? Simen1 har da dokumentert at tallene stemmer.

 

Hahh, slurvefeil ja =)

Endret av KjellV
Lenke til kommentar
30 kg dynamitt ble brukt i første av 2500 salver for en 4,1 km lang tunell. Første salve var "beskjeden" i forhold til de som kommer lengre inn i fjellet. Kilde

 

I den 3,9 km lange øyertunellen gikk det med 63 000 kg dynamitt for å sprenge ut over 340 000 kubikk stein. Kilde

Det blir rundt 5 kg per kubikk.

Leste litt gjennom tråden. Ikke for å være pirkete, men Simen1 da... 5 kg dynamitt per kubikk er vel litt "overkill"? :whistle:

 

Noen som vet hvor mange ganger dynamitt utvider seg under eksplosjon?

Jeg skulle bare sjekke om noen var våkne her. :whistle:

 

Det skal selvsagt være ca 5 kubikkmeter per kg dynamitt. :)

Lenke til kommentar

Ooooh jess. Ganske dyrt også!

 

Et lite søk gjør at eg kommer fra til denne artikkelen.

 

Det er jo selvsagt småsummer om an virkelig har lyst på et barn og ikke kan få det uten å adoptere. Men det koster en del i papirflytting, reise osv osv.

 

Det er ganske strenge krav til økonomi hos paret som skal adoptere tror eg. Dette er bare noe eg har hørt.

 

Edit: Man får noe støtte på rundt 50k. Så eg trekker det tilbake, det er ikke ganske dyrt. Men det koster.

Endret av Jotun
Lenke til kommentar
For turister utenfra EØS-området, vil jeg tro de betaler full pris. Turister fra EØS-området, med deres variant av "helsetrygdkortet" betaler som en innfødt norsk innbygger. Tilsvarende når du som nordmann ferierer i EØS (og har med deg kortet...), kortet gir deg lik rett til helsehjelp som innbyggerene i landet du er i.

Korrekt, men det er ett unntak: Storbritania. Der trenger man ikke helsetrygdkort.

 

I Storbritania (England, Wales, Skottland og Nord-Irland) er det nemlig gratis helsevesen for alle som befinner seg på britisk jord, enten de er landets egne innbyggere eller de er turister. Og britene spør ikke hvor turistene er fra heller, samme rett gjelder også mennesker som kommer utenfra EØS og faktisk også papirløse innvandrere. Faktisk er det enkelte turister som drar til Storbritania, oppsøker en lege, får konstatert behov for en dyr behandling på et sykehus, får sykehusbehandlingen uten å betale noe som helst og deretter returnerer til hjemlandet.

 

"Problemet" med "helseturismen" har blitt tatt opp i det britiske parlamentet flere ganger, men hver gang havner de folkevalgte på å opprettholde ordningen.

 

Nordmenn som drar på ferie dit eller studerer der, behøver derfor ikke å ordne seg et helsetrygdekort før avreise, slik man bør når man drar til andre EØS-land. :cool:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis solen hypotetisk sett plutselig sluttet å stråle, hvor lenge ville vi mennesker overlevd? Atmosfæren har jo en viss isoleringsevne, så det ville ikke blitt kaldt umiddbelbart. Er et par dager et realistisk tall?

 

jeg har blitt forklart at lyset bruker 8 minutter fra solen til jorda .

Det har jeg ikke får bekreftet .

 

Hvis det stemmer så må man anta at man vil merke effekten temmelig raskt hvis solen skulle slutte å tilføre jorden energi i form av solstråler .

 

Dette vil føre til mange bieffekter.Men man merker ikke alle med en gang

 

her i Norge er man jo avhengig av solen for å lage strøm.

Så da vil nok man måtte sitte i mørket å lure på hvor lenge har man strøm

 

Så kan man lure på hvor lenge man får til matvare produksjon

 

Listen blir så lang at jeg orker ikke å tenke på det en gang .

 

Noe av effekten kan man nok kompensere for med å bruke de resursene man her tilgjengelig.

men hvor lange holder det ?

 

En ting tror jeg på : det blir store endringer og man vil nok bruke mere fossilt brensel for å få både lys og varme.

 

Det er nå slik jeg tenker meg det

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...