aklla Skrevet 27. oktober 2011 Del Skrevet 27. oktober 2011 (endret) Nå vet jeg ikke om det er slik på alle hus, kjelleren til foreldrene mine var ikke jordet, så elektrikkeren gjorde det på den måten. Alle kontaktene går til ett vannrør, så hver kontakt har ikke sin egen jord. Dette er helt på jordet. Jadda... Du har fått med deg en brøkdel av hva han gjorde Var slik jeg fikk det forklart av faren min, som antagelig fikk med seg en brøkdel Jaja, da lærte jeg noe nytt i dag også Endret 27. oktober 2011 av aklla waits for alice Lenke til kommentar
MilKman' Skrevet 27. oktober 2011 Del Skrevet 27. oktober 2011 1. Vil det noen gange komme en skjerm eller noe lignende medier som er i bedre kvalitet enn det vi ser med øyet? 2. Finnes det en slags "kvalitetsmåling" i det vi ser? Hvor mange pixler (hvis det går ann å ta et slikt eksempel) eller hvor høy oppløsning vi er? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 27. oktober 2011 Del Skrevet 27. oktober 2011 (endret) Apple har utstyrt iPhone med det de kaller Retina display, som ifølge dem selv har så høy oppløsning som øyet kan oppfatte. Fra Wikipedia-artikkelen om iPhone 4 Display The display of the iPhone 4 is manufactured by LG under an exclusive contract with Apple. It features an LED backlit TFT LCD capacitive touchscreen with a pixel density of 326 pixels per inch (ppi) on a 3.5 in (8.9 cm) (diagonally measured), 960×640 display. Each pixel is 78 micrometres in width. The display has a contrast ratio of 800:1. The screen is marketed by Apple as the "Retina Display", based on the assertion that a display of approximately 300 ppi at a distance of 12 inches (305 mm) from one's eye, or 57 arcseconds per pixel[42] is the maximum amount of detail that the human retina can perceive.[43] With the iPhone expected to be used at a distance of about 12 inches from the eyes, a higher resolution would allegedly have no effect on the image's apparent quality as the maximum potential of the human eye has already been met.This claim has been disputed. Raymond Soneira, president of DisplayMate Technologies, said in an interview with Wired magazine, that the claims by Jobs are something of an exaggeration: "It is reasonably close to being a perfect display, but Steve pushed it a little too far." Soneira stated that the resolution of the human retina is higher than claimed by Apple, working out to 477 ppi at 12 inches (305 mm) from the eyes, or 36 arcseconds per pixel.[44] However, Phil Plait, author of Bad Astronomy, whose career includes a collaboration with NASA regarding the camera on the Hubble Space Telescope, responded to the criticism by stating that "if you have [better than 20/20] eyesight, then at one foot away the iPhone 4’s pixels are resolved. The picture will look pixellated. If you have average eyesight, the picture will look just fine." Hvor høy oppløsning det er i et menneskelig øye er vanskelig å svare på. Øyet er utstyrt med høyest pixeltetthet i midten, mens rundt kanten er det færre pixler. Det er derfor du ikke ser ting tydelig hvis du ser dem i øyekroken. Det hele er for komplestt til å bare angi i mexapixler. Et Bing-søk gav mange resultater, her er ett av dem: http://ca.answers.yahoo.com/question/index?qid=20110616010632AAFcOK0 Endret 27. oktober 2011 av Mannen med ljåen 2 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 27. oktober 2011 Del Skrevet 27. oktober 2011 1. Vil det noen gange komme en skjerm eller noe lignende medier som er i bedre kvalitet enn det vi ser med øyet? 2. Finnes det en slags "kvalitetsmåling" i det vi ser? Hvor mange pixler (hvis det går ann å ta et slikt eksempel) eller hvor høy oppløsning vi er? Det spør hvor du legger det hen. hvis man tar hensyn til hvor god eller dårlig mange ser så kan det godt hende at mange skjermer allerede i dag overgår det. Her man man huske på at man ikke ser punktene på en god skjerm hvordan skal den da fungere ? Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 27. oktober 2011 Del Skrevet 27. oktober 2011 1. Vil det noen gange komme en skjerm eller noe lignende medier som er i bedre kvalitet enn det vi ser med øyet? 2. Finnes det en slags "kvalitetsmåling" i det vi ser? Hvor mange pixler (hvis det går ann å ta et slikt eksempel) eller hvor høy oppløsning vi er? 1. Det spør hvor du legger det hen. hvis man tar hensyn til hvor god eller dårlig mange ser så kan det godt hende at mange skjermer allerede i dag overgår det. Her man man huske på at man ikke ser punktene på en god skjerm 2. hvordan skal den da fungere ? 1. hu? det var så vagt at du kunne latt vær å si noe når det allerede var kommet svar som var mer utdypende på emnet. 2. jeg antar du henviser til spørsmålet om kvalitetsmåling. Vis du tenker litt over det så er det faktisk veldig enkelt, man tar piksler per kvadratenhet på en gitt avstand. f.eks: PPI per tommer avstand. slik som her: Nei, iPhone-skjermen slår ikke øyet - Hvis du holder en iPhone tolv tommer fra øynene dine vil netthinnen kunne oppfatte 477 piksler per tomme. Ved åtte tommer vil det være 716 piksler per tomme. iPhone har derfor langt lavere oppløsning enn det netthinnen klarer. 2 Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 27. oktober 2011 Del Skrevet 27. oktober 2011 1. Vil det noen gange komme en skjerm eller noe lignende medier som er i bedre kvalitet enn det vi ser med øyet? 2. Finnes det en slags "kvalitetsmåling" i det vi ser? Hvor mange pixler (hvis det går ann å ta et slikt eksempel) eller hvor høy oppløsning vi er? Det er ikke så enkelt å sammenligne oss med noe som er digitalt. Vi fungerer på en grunnleggende annerledes måte. Ikke nok med strukturene, men vi er jo også analoge, så piksler blir vanskelig å måle. Menneskehjernen bryr seg fint lite om oppløsning så lenge den kan gjenkjenne strukturer og skape helheter. Dessuten er det elendig oppløsning utenfor foveaen (som befinner seg midt i synsfeltet ditt). Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 27. oktober 2011 Del Skrevet 27. oktober 2011 hu? det var så vagt at du kunne latt vær å si noe når det allerede var kommet svar som var mer utdypende på emnet. jeg begynte på innlegget mit før svare overfor var lagt ut Lenke til kommentar
Sacho_chan Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 fordi når jenter stesser stresser når de er skikkelig tissetrengte så skynter skynder de jo seg og å sette seg ned på do. Og da er det ikkje alltid roringen doringen man tenker på, og det er veeldig kalt og ekkelt og sette seg ned uten doring. (<- av erfaringer) Derimot gutter har bare å dra ned boksa og tisse, går fortere for gutta å dra ned boksa og opp med ringen enn for jenta å dra ned boksa, dra ned trusa, skjekk sjekke ringen, skjekke sjekke toalettpapiret (hvis man bor sammen med folk som er flink å ikke sette nytt når det er tomt) og så sette seg ned. x) Men så fins d det jo tilfeller der gutte gutter også av og til ikkje gidder/glemmer av å ta opp ringen... -.- Du har akkurat nå overbevist meg om at gutter er overlegne jenter, er det virkelig mulig å være så fjern at man ikke drar ned dolokket? Dette er jo forøvrig et problem som vanligvis oppstår når kvinner er i overtall, og guttene som bor på samme sted er noen griser. Det finnes ingen løsning på problemet annet enn å bli enig om en løsning. Beklager all skrivefeilene, jeg har dysleksi så takk for at du rettet dem Ja, det er sant. Typen min tullet med at hvis vi skulle flytte samme skulle vi ha vært sitt bad (han tenkte å leie to etasjes leilighet), og så måtte vi bare ta krangelen om hvem som ville ha bad hvor når den tid kom! haha ! ^^ Lenke til kommentar
Cutthroat Bill Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 Kulde svekker immunforsvaret. Når man blir vaksinert trenger man et immunforsvar som lager antistoffer, altså ja. Vanlig misoppfatning. Det finnes ikke noe påviselig kausal sammenheng mellom svekket immunforsvar og temperatur - derimot er det andre faktorer i et vinterklima som øker sykdomsfrekvensen. Kilde: http://infectiousdiseases.about.com/od/respiratoryinfections/a/winter_virus.htm Flott link. Jeg har fundert på dette siden jeg så den episoden av Penn & Teller's Bullshit. Lenke til kommentar
Stalthy Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 Hva trengs for å konvertere et spill fra la oss si IOS, Andriod, PS, Xbox, Gamecube osv. Må man gjøre koden "lesbar" for pc eller hva? P.S: Dette må da være et snedig spørsmål + teknologi! Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 (endret) Enten må du ha kildekoden og kompilere den for PC, eller kjøre spillet i en emulator. De fleste spill har hemmelig kildekode. Hvis ikke produsenten har laget en PC-versjon, vil spillet ikke kjøre på PC. Men du kan bruke emulator. Det er et dataprogram som får PCen til å oppføre seg som noe helt annet, for eksempel Commodore 64. Spill for Commodore 64 vil kunne kjøres i emulatoren, uten at du har tilgang på kildekoden. Endret 28. oktober 2011 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Stalthy Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 Hvordan gjør selskapene det? la oss si at et selskap lager samme spill til amiga og c64. Bruker de den samme grunleggende koden? Finnes det en måte å få fram krypterte koder på? (lovlig eller ei) Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 Ja, det er bare en kildekode. Den kan kompileres til forskjellige plattformer. Dette gjelder for alle typer applikasjoner, ikke bare spill. Det lages et eget system for å håndtere kildekoden slik at den bygger på forskjelige plattformer. Eller man skriver applikasjonen i Java, da er det nøyaktig samme koden som kjører overalt. Men Java brukes antagelig sjeldent til spill. Å dekode tilbake til kildekode er svært krevende. Det brukes dessuten systemer for å hindre slikt. 1 Lenke til kommentar
N o r e n g Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 Hvordan gjør selskapene det? la oss si at et selskap lager samme spill til amiga og c64. Bruker de den samme grunleggende koden? Finnes det en måte å få fram krypterte koder på? (lovlig eller ei) I dag lages de fleste spill i spillmotorer som Cryengine og Unreal Engine. Disse forenkler utvikling av spill veldig mye ved å ha mange ferdigskrevede funksjoner som er optimalisert for alle plattformer. Dette sparer tid og penger, i tillegg blir eksponensielt vanskeligere å holde oversikt over et program jo lengre det blir. Amiga og C64 ble nok programmert i mye enklere programmeringsspråk som har færre ferdige funksjoner, C eller kanskje assembly om man var virkelig ute etter ytelse. Etter at et program er kompilert er det umulig å hente ut noen kode i et gitt språk fra det, dette er fordi kompilering av et program omgjør høynivåkoden til maskinkode (01011101100011110100) og i denne prosessen gjør kompilatoren ofte optimaliseringer. Det nærmeste man kommer i matematikk blir integralregning, men når det er snakk om millioner og milliarder av bits vil selv de tøffeste supercomputerene slite med å klare dette på et fornuftig tidsskjema. Lenke til kommentar
Stalthy Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 (endret) Om jeg har forstått det rett nå så lager folk programmet/spillet så "låser" de hele dritten (krypterer). Og de bruker spesielle programmer for å åpne opp de igjen (de samme som de bruke for å lage de?) (om det trengs da). Men la oss si minecraft, eller et annet java spill/program. Mener du/dere at koden er ikke låst? er vell bare freeware som er åpen (åpen kildekode?) Kan man også åpne opp med unity osv ? Endret 28. oktober 2011 av Stalthy Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 Se på det slik som dette. Koden skrives i et tekstdokument - Matingredienser legges på en panne. Koden blir kjørt igjennom "låsen" - Maten blir tilbredt. Spillet lanseres - Maten blir servert. Lenke til kommentar
Stalthy Skrevet 28. oktober 2011 Del Skrevet 28. oktober 2011 Ok, men ifra wiki "Certain types of encryption, by their mathematical properties, cannot be defeated by brute force. An example of this is one-time pad cryptography, where every cleartext bit has a corresponding key bit. One-time pads rely on the ability to generate a truly random sequence of key bits. A brute-force attack would eventually reveal the correct decoding, but also every other possible combination of bits, and would have no way of distinguishing one from the other. A small, 100-byte, one-time-pad–encoded string subjected to a brute-force attack would eventually reveal every 100-byte string possible, including the correct answer, but mostly nonsense. Of all the answers given, there is no way of knowing which is the correct one. Nevertheless, the system can be defeated if not implemented correctly, for example if one-time pads are re-used or intercepted.[12] A similar argument can apply when a *single* plaintext is encrypted by any method where the text is shorter than the key. For example, if the text is a single byte, then (for most types of encryption with large key sizes such as 128 bits) all bytes from "00"-"FF" will appear, with equal probability, as possible plaintexts corresponding to guessed keys." Noen som klarer å oversette det vigste her? skjønner ikke helt hvordan man kan lage en "unbreakable" kode. Hmmm Lenke til kommentar
Hårek Skrevet 29. oktober 2011 Del Skrevet 29. oktober 2011 Nå snakker du vel antagelig om kopibeskyttelse. Temaet begynte med forskjellen på kildekode og eksekverbar kode. Dette er to svært forskjellige ting. Det du har funnet på Wiki dreier seg kryptering med engangskoder. Det brukes nok ikke for å låse programvare.Det er altså ikke kryptering som gjør at det er vanskelig å konvertere eksekverbar kode tilbake til kildekode. Det er slik at konverteringen fra menneskelig lesbar tekst til maskinkode er en enveisprosess, den lar seg ikke reverseres. For å ta en liten analogi: å bake et brød lar seg heller ikke reverseres, du kan ikke konvertere det tilbake til mel og vann. 2 Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 29. oktober 2011 Del Skrevet 29. oktober 2011 (endret) Ok, men ifra wiki "Certain types of encryption, by their mathematical properties, cannot be defeated by brute force. An example of this is one-time pad cryptography, where every cleartext bit has a corresponding key bit. One-time pads rely on the ability to generate a truly random sequence of key bits. A brute-force attack would eventually reveal the correct decoding, but also every other possible combination of bits, and would have no way of distinguishing one from the other. A small, 100-byte, one-time-pad–encoded string subjected to a brute-force attack would eventually reveal every 100-byte string possible, including the correct answer, but mostly nonsense. Of all the answers given, there is no way of knowing which is the correct one. Nevertheless, the system can be defeated if not implemented correctly, for example if one-time pads are re-used or intercepted.[12] A similar argument can apply when a *single* plaintext is encrypted by any method where the text is shorter than the key. For example, if the text is a single byte, then (for most types of encryption with large key sizes such as 128 bits) all bytes from "00"-"FF" will appear, with equal probability, as possible plaintexts corresponding to guessed keys." Noen som klarer å oversette det vigste her? skjønner ikke helt hvordan man kan lage en "unbreakable" kode. Hmmm One time pad har en nøkkel som kun brukes en eneste gang, og er like lang som det du sender. La oss si du sender en kode som består av 4 0 eller 1, nøkkelen består også av 4 0 eller 1, om det er samme tall i samme posisjon, blir resultatet 0 (0+0 eller 1+1), er det ulikt, blir resultatet 1, feks 0011 (Melding) 0101 (Nøkkel) 0110 (Dekryptert beskjed) Men legg merke til at siden vi ikke kjenner nøkkelen så kan man avhengig av nøkkel lage alle mulig kombinasjoner av 0 og 1 som den dekrypterte beskjeden utifra den orginale meldingen, så derfor om du finner en malding, så kan du med en nøkkel få den meldingen til å si hva som helst, og siden alle mulig innhold er mulige, så er det umulig å vite hva som er rett. Håper det var sånn noenlunde forståelig. Du kan se det som ett regnestykke, der du har A + B = C, det er helt umulig å vite hva C blir, når du kun har A, fordi du kan få C til å bli hva som helst, avhengig av hvilket tall du velger B skal være. Så hvorfor brukes ikke one-time pad så ofte? Jo fordi nøkkelen er like lang som beskjeden, og også må overføres til mottaker på en trygg måte, slik at utenforstående ikke får nøkkelen også, det er ikke så lett. AtW Endret 29. oktober 2011 av ATWindsor Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 29. oktober 2011 Del Skrevet 29. oktober 2011 Hvordan differensierer dette seg fra Enigma maskinen? Trodde det va akkurat det samme, bare at nøkkelen er rotorens posisjoner pluss kretsoppbygningene. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå