Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Strategien fungerer ikke. Den er velkjent, men man vil ikke ha høyere sannsynlighet for gevinst over tid enn med tilfeldig gjetning. Det er fordi jo flere bets du tar, jo større er sannsynligheten for å få en cold streak som tar alle pengene dine (pga. du stiger eksponensielt), better du 1 krone på rød og dobler hver gang du bommer, og treffer 10 svarte på rad, må du bette 1024 kroner for å ikke miste alt, og sannsynligheten for å få 10 svarte er 1/1024.

 

Wikipedia forklarer mer: http://en.wikipedia....(betting_system)

 

Forøvrig prøvde to stk jeg var i Forsvaret med på det samme. Begge satt inn 1000 kroner på en bettingnettside og vant til å begynne med mindre summer. En av dem steg til ca. 1600 før han tapte alt på en coldstreak.

Endret av ChrisReeve
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
I borettslaget jeg bor i driver vi med kildesortering. Men vi har fått streng beskjed om at "plastkorker" ikke kan kastes i plastcontaineren sammen med annen plast, men må kastes i vanlig restavfall. Dette gjelder alle typer plastkorker virker det som.

 

Er det slik at plastkorker inneholder noen form for spesielle stoffer eller noe? Ganske rart det "forbudet" der :hmm:

Jeg vet ikke, men jeg antar at forskjellen ligger i plasttypen.

Myk plast som bæreposer kan smeltes om og resirkuleres.

Hard plast som bruskorker og leker kan ikke smeltes om og har ikke mulighet til å bli resirkulert til plastposer.

Dessverre, det er ingen vesensforskjell på "mykplast" og "hardplast" slik mange tydeligvis tror.

 

De fleste av de såkalte "hardplastene" finnes også i mykere varianter. Man tilsetter vanligvis såkalte "elastomerere" i plasttyper for å gjøre de mykere. Det finnes f.eks både hard PVC (brukes bl.a i avløpsrør) og myk PVC (Cherrox-støvler). Både plastposer, plastleker, plastflasker, plastkorker, plastvinduer, plastbestikk, plastrør og fleeceklær lages av såkalte termoplaster. Alle termoplastene (noen hundre hovedtyper) kan smeltes om og resirkuleres. Men det er store forskjeller på de ulike termoplasttypene i forhold til bruksegenskaper og formbarhet, f.eks ABS (som bl.a brukes i lysbrytere og elinstallasjonsbokser) og teflon (som bl.a brukes som slippbelegg i stekepanner). Egentlig burde de ulike termoplasttypene sorteres før omsmelting, mange termoplastprodukter har derfor påstemplet en resirkuleringskode (resirkuleringssymbolet pluss en bokstavkode) som angir hva slags termoplasttype som er brukt.

 

Plastbrusflasker (termoplast) kan resirkuleres til nye plastbrusflasker flere ganger, men til slutt er plastmassen ubrukelig til nye plastflasker. Da males flaskene opp og strekkes ut til fibrer. Disse plastflaskefibrene får et siste resirkulert liv som varme og behagelige fleeceklær. Jepp, fleece er faktisk resirkulerte brusflasker. Coolt, ikke sant? :cool:

 

Men det er en annen plasttypegruppe som ikke kan resirkuleres, og det er såkalte herdeplaster. Herdeplastene høres harde ut, men de finnes også i harde og myke varianter, så en plasttypes hardhet/mykhet er altså ubrukelig som sorteringsprinsipp. Herdeplaster (som dannes i formingsøyeblikket som en kjemisk reaksjon mellom to eller flere komponenter) kan man ikke smelte om, de kan man kun knuse eller brenne opp. Eksempler på herdeplaster er polyester (brukes bl.a i glassfiberarmerte plastbåtskrog), epoksy (tokomponentlim og kullfiberarmerte bildeler) og polyuretan (brukes mest som såkalt integralskum i seter, myke håndtak, kunstskinn (skai) og lignende). Integralskum får en intern skummet struktur, men likevel en tett/lukket overflate, dette skjer i den samme prosessen. Myke håndtak utenpå stålrør (f.eks i busser, på busseter og lignende) er altså ikke en skumgummi med et pålimt vinyllag ytterst slik noen tror, men den samme herdeplasten tvers i gjennom. Overflaten lukker seg automatisk i prosessen, det er derfor dette kalles integralskum. De tykke grå og harde vegghengte plastsetene (opphengt i to blå stålbøyler) som finnes på mange av NSB-stasjoner er også laget av integralskummet polyuretan som er skummet opp rundt ei innvendig stålramme (jeg vet dette fordi jeg var designeren). Polyuretan finnes både som hardt og mykt, skummet og uskummet. Forskjellen er kun tilsatsstoffer (skummere og elastomerer).

 

Jeg kan tenke meg at hvis det er en grunn til å ikke ta med plastkorker (termoplast) i plastavfallet, så måtte det være fordi de er for små til å være preget med resirkuleringskoder. Men jeg tror heller at forbudet mot plastkorker i plastavfallet bygger på en overført misforståelse. Man må nemlig ikke kaste porselenskorker, kjeramikk eller steintøy (og lignende) i glass-/metallavfallet. Selv en liten bit porselen/kjeramikk/stentøy kan gjøre flere tonn glassmasse totalt ubrukelig.

Endret av SeaLion
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Strategien fungerer ikke. Den er velkjent, men man vil ikke ha høyere sannsynlighet for gevinst over tid enn med tilfeldig gjetning. Det er fordi jo flere bets du tar, jo større er sannsynligheten for å få en cold streak som tar alle pengene dine (pga. du stiger eksponensielt), better du 1 krone på rød og dobler hver gang du bommer, og treffer 10 svarte på rad, må du bette 1024 kroner for å ikke miste alt, og sannsynligheten for å få 10 svarte er 1/1024.

 

Wikipedia forklarer mer: http://en.wikipedia....(betting_system)

 

Forøvrig prøvde to stk jeg var i Forsvaret med på det samme. Begge satt inn 1000 kroner på en bettingnettside og vant til å begynne med mindre summer. En av dem steg til ca. 1600 før han tapte alt på en coldstreak.

Programmet Siffer hadde et innslag om dette systemet. Systemet fungerer i teorien. I praksis setter bettingselskapene regler for bruk av bordet. Minsteinnsats og maksimumsinsats. Det begrenser antall doblinger slik at faren for tap alltid er litt over 50%. Teorien forutsetter at man kan doble i det uendelige.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg vil ikke si systemet fungerer i teroien heller, fordi forventningsverdien er at du taper akurat like mye som du gjør på tilfeldig betting.

 

AtW

 

Er det riktig å si at det er en 'eksplosjon' i sylinderne i en forbrenningsmotor, eller en 'ekspansjon'? Jeg har alltid omtalt det som en eksplosjon, men fikk akkurat høre av en bekjent at det egentlig ikke er en eksplosjon, men en ekspansjon.

 

En ekspansjon må jo til for at det skal være en eksplosjon? En explosjon er jo bare en rask volumøkning og utløsning av energi. Hvor raskt det må være for å defineres som en eksplosjon vet jeg ikke, men tviler på at en forbrenningsmotor ikke oppfyller kravene.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Programmet Siffer hadde et innslag om dette systemet. Systemet fungerer i teorien. I praksis setter bettingselskapene regler for bruk av bordet. Minsteinnsats og maksimumsinsats. Det begrenser antall doblinger slik at faren for tap alltid er litt over 50%. Teorien forutsetter at man kan doble i det uendelige.

En eller annen gang vil du ha så "uflaks" at du taper mange ganger på rad. Da må du enten droppe ut og ta tapet, eller så må du spille videre, og til slutt har du ikke råd til å satse videre da innsatsen vokser enormt fort.

 

Om du begynner med 100 kr innsats, vil du etter få runder ha tapt veldig mye.

Første runde: 100 kr

Andre runde: 200 kr

tredje: 400

fjerde 800

femte 1600

sjette 3200

sjuende 6400

 

Så den åttende runden må du satse 12 800 kr. Vinner du da, har du tjent hele 100 kr! Fra en innsats på 12 800 kr... Taper du, må du derimot ut med 25 600 kr i forsøket på å tjene hundre kroner.

Og slike rekker med mange tap vil skje, og da vil man ikke ha nok penger til å vinne inn det tapte.

 

Ang. maks/min på bord er det ikke "verre" enn å bytte bord når man når bordets maksgrense, siden spillet ikke har hukommelse. Det blir først et problem når beløpet du må vinne inn igjen stiger såpass at du er over maksgrensen på det høyeste bordet.

Endret av Matsemann
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Man må også ha innsatsen det er snakk om. Ikke alle kan legge ut en million i innsats.

 

Men systemet fungerer i teorien, med mulighet for uendelig antall runder. Da blir gevinsten 100% sikkert det beløpet man startet med.

 

Ps. Hvis man har uendelig mange penger å satse med og finner et kasino som lar deg spille uendelig antall runder (om nødvendig) så vil man likevel kunne tape pga bankrenter. Når man satser f.eks 2 millioner så taper man ett rentedøgn på å ta ut pengene og sette de inn igjen samme dag. Med 2% rente på kontoen utgjør det ca 110 kr. Hvis gevinsten med systemet blir 100 kr så taper man altså 10 kr på spillet på grunn av rentetap. I tillegg må du regne med gebyr på uttak av så store beløp.

 

Kort og greit: Kasinoer er ikke veldedige organisasjoner som muliggjør systemer som gir systematiske tap. De er bedrifter som trenger overskudd for å overleve. Steder som tilbyr en sjanger av underholdning som folk i sum betaler for. Spiller man på kasino skal man være klar over at man er en betalende kunde og ikke regne med å tjene penger på besøket.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Programmet Siffer hadde et innslag om dette systemet. Systemet fungerer i teorien. I praksis setter bettingselskapene regler for bruk av bordet. Minsteinnsats og maksimumsinsats. Det begrenser antall doblinger slik at faren for tap alltid er litt over 50%. Teorien forutsetter at man kan doble i det uendelige.

Et større problem er vel at man trenger uendelig mye penger.

Lenke til kommentar
Er det riktig å si at det er en 'eksplosjon' i sylinderne i en forbrenningsmotor, eller en 'ekspansjon'? Jeg har alltid omtalt det som en eksplosjon, men fikk akkurat høre av en bekjent at det egentlig ikke er en eksplosjon, men en ekspansjon.

Din bekjente har rett. Motortypene der drivtakten består av en rask forbrenning av drivstoff og luft i sylindrene (f.eks bensin- og dieselmotorer) kalles forbrenningsmotorer, ikke "eksplosjonsmotorer". På engelsk er samleuttrykket "internal combustion engines" i motsetning til "external combustion engines" (f.eks dampmaskiner).

Lenke til kommentar
Er det riktig å si at det er en 'eksplosjon' i sylinderne i en forbrenningsmotor, eller en 'ekspansjon'? Jeg har alltid omtalt det som en eksplosjon, men fikk akkurat høre av en bekjent at det egentlig ikke er en eksplosjon, men en ekspansjon.

Din bekjente har rett. Motortypene der drivtakten består av en rask forbrenning av drivstoff og luft i sylindrene (f.eks bensin- og dieselmotorer) kalles forbrenningsmotorer, ikke "eksplosjonsmotorer". På engelsk er samleuttrykket "internal combustion engines" i motsetning til "external combustion engines" (f.eks dampmaskiner).

 

En eksplosjon er jo en undergruppe av forbrenning, er det som skjer i en motor virkelig ikke raskt nok til å være en eksplosjon?

 

AtW

Lenke til kommentar

Hva er maksimal oppløsning vi mennesker kan se? Tenker da i forhold til at vi får TV'r med høyere oppløsning etterhvert. Hvor går grensen?

 

Om jeg ikke husker feil, så kan vi se ca ett buesekund i oppølsning (1/60 grad), finn ønsket vinkel du vil at TVen skal dekke, og regn ut.

 

AtW

Lenke til kommentar

Vet ikke hvordan det er i den vanlige verden, men i EX verden der eg holder meg har vi grader av eksplosjon definert utifra hvor fort de sprer seg og hvor langt. Kan finne ut definisjonene hvis det er interessant....

 

Hvor langt relativt til opprinnelig volum da regner jeg med? Det mest interessante er jo den laveste klassen, oppfyller det det, så er det jo en eksplosjon, ihvertfall etter det regelsettet.

 

AtW

Lenke til kommentar

Nå er eg på tynn is, da eg ikke finner kursmanualen og det ikke akkurat betyr noe for EX kunnskapene...

 

Men om eg husker riktig definerte de forpufning, eksplosjon og detonasjon som cm/s, m/s og km/s i utbredelseshastighet.

 

Ser eg skreiv "hvor langt" og der skreiv eg direkte feil om eg nå tenker meg om.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...