Snedige ting du lurer på V.2

[Flimzes]

Svarene man gir avhenger vel av hvor godt man forstår uendelig. Om noe er uendelig likt, så er de like. Det finnes ingen ende på hvor like de er, de er derfor identiske.

Der har du et poeng.

Ergo er 1 uendelig lik 1

Mens 0,999... er uendelig ulik 1

Nei, forskjellen er uendelig liten. Noe som er uendelig lite eksisterer ikke.

[Reeve]

Matte er presist definert, og ikke filosofi.

 

Igjen: Alt er relativt

Hva med lysets hastighet? Den er alltid konstant. Alt er ikke relativt. Akkurat som resten av tråden din er BS som ikke har noe med det faktum at 0,999... og 1 representerer det samme tallet.

 

Synes at denne passer greit inn her.

http://www.youtube.com/watch?v=D2isSJKntbg

Endret 16. oktober 2011 av ChrisReeve

[Han Far]

 

Igjen: Alt er relativt

 

Matte er kun presist definert om du har en avgrenset horisont.

I kosmologien snakkes det blant annet om parallele universer.

Universer hvor alle fysiske lover du erkjenner, opphører å eksistere.

 

Du har rett. Matematikken forutsetter blant annet logikk. Hvis vi ikke tror på logikk, trenger vi ikke tro på matematikk.

 

 

(Mennesket) kan (ikke fly) A er B

(En sten) kan (ikke fly) B er C

(Mennesket) er (En sten) A er C

 

Om matematiken er presist definert, påsår den at menneske er en sten.

Eller er matematiken også relativ? Igjen handler dette om din egen horisont.

Korreksjon:

 

1: Mennesket kan ikke fly: A medfører B

2: Alt som ikke kan fly er en sten: B medfører C

3: Mennesket er en sten: A medfører C

 

Din slutning er ikke logisk gyldig, du har ikke lykkes i å anvende formallogikk. Slutningen jeg trakk er heller ikke korrekt, det er fordi 2 er ukorrekt. Din slutning går som følger:

 

A medfører B

C medfører B

Derfor medfører A C.

 

Det er riv ruskende galt.

[Skribenten_]

Vis en mann blir voldtatt av en kvinne, og mannen har ereksjon og deretter får orgasme.

Vil man da kalle det for et voldtekt egentelig? tydligsvis må jo mannen ha "likt" det siden han både fikk ereksjon og orgasme.

[sinnaelgen]

Det gjelder hvor nøyaktig man skal være.

 

10 x 0.99... = 9.9999.

hvis man definer 0.999.... = 1 så vil resultatet bli 10 i stedet. forsatt en liten forskjell

 

ganger man det med tusen i stedet

 

så blir resultatet 999,999... og 1 000

 

 

ganger med 2 slike tall med hverandre så får man 0,9989001 og 1.

 

 

Så selv om 1 eller 0.999... vanligvis ikke har så stor betydning så vil det ha de når man skal beregne noe nøyaktig

[Flimzes]

Hvis du ganger to slike tall sammen så får du 0.999...998.

Igjen så vil forskjellen være uendelig liten, og tallene er fortsatt de samme.

 

Eneste måten å få dem ulike slik er å gange dem med uendelig, men da forsvinner litt av poenget.

Endret 16. oktober 2011 av Hårek
Fjernet unødig sitering

[Han Far]

Vis en mann blir voldtatt av en kvinne, og mannen har ereksjon og deretter får orgasme.

Vil man da kalle det for et voldtekt egentelig? tydligsvis må jo mannen ha "likt" det siden han både fikk ereksjon og orgasme.

Det er likevel en voldtekt. Det er slettes ikke ukjent at menn som blir voldtatt får orgasme selv om det er en grusom opplevelse, rett og slett fordi kroppen reagerer på en annen måte enn hjernen. Noen gang fått en ereksjon i en ikke-seksuell sammenheng, uten at du var opphisset?

 

http://www.aest.org.uk/survivors/male/myths_about_male_rape.htm

[sinnaelgen]

...

Eneste måten å få dem ulike slik er å gange dem med uendelig, men da forsvinner litt av poenget.

 

hvilket poeng er det som forsvinner ?

 

jeg mener fortsatt at selv om det er liten forskjell mellom 1 og 0.9999... så er det en forskjell som har betydning i beregninger.

Endret 16. oktober 2011 av Hårek
Fjernet unødig sitering

[Flimzes]

hvilket poeng er det som forsvinner ?

 

jeg mener fortsatt at selv om det er liten forskjell mellom 1 og 0.9999... så er det en forskjell som har betydning i beregninger.

Forskjellen er uendelig liten. Om du ganger det opp med uendelig så vil det bare være uendelig, altså er poenget borte.

 

Men det er ikke noen vits i å diskutere dette videre med deg om du ikke forstår hva uendelig er.

[sinnaelgen]

Uendelig er ikke så enkelt. hvis regnestykket bare gjentar seg selv på sifrene så er det uendelig.

Men det kan jeg ikke i dette tilfellet se at vil stemme hele veien.

Endret 16. oktober 2011 av Hårek
Fjernet unødig sitering

[Abnorm]

hvilket poeng er det som forsvinner ?

 

jeg mener fortsatt at selv om det er liten forskjell mellom 1 og 0.9999... så er det en forskjell som har betydning i beregninger.

Forskjellen er uendelig liten.

Så du erindrer at det er en forskjell...

 

Må si meg helt enig med 'den andre elgen'.

Alt avhenger av hvor nøyaktig man skal være.

[Isbilen]

Ta det fra en som er i ferd med å ta matte som privatist: Det er mye en lekmann kan anta om matte som faktisk ikke stemmer. Det er liksom litt derfor det er et par valgfag på videregående som det faktisk er ganske vanskelig å få sekser i, at universitetene har egne fakulteter til faget, at man kan få Abel-prisen i matematikk, sånne ting. Hobbyfilosofi tar deg ikke særlig langt i dette faget.

 

EDIT: Tok en spansk en og ble fersket, jukser meg til en edit

Endret 16. oktober 2011 av Isbilen

[Simen1]

Nå er du inne i matematikens verden igjen.

Det er en rent matematisk ligning og hører dermed selvsagt hjemme i matematikkens verden. Bare der.

 

jeg mener fortsatt at selv om det er liten forskjell mellom 1 og 0.9999... så er det en forskjell som har betydning i beregninger.

Det er ingen forskjell. Om du ikke skjønner matematikken bak dette håper jeg du tar deg tid til å lese deg opp på wikipediaartikkelen om akkurat dette før du uttaler deg ennå mer feilaktig.

[Abnorm]

Philosophy of matematikk er en sofistikert felt i filosofien som undersøker forholdet mellom matematikk og virkelighet, og de underliggende forutsetninger og implikasjoner av matematikk. Noen ganger referert til som matematiske filosofi, er begrepet "filosofi i matematikk" mer presise, som tidligere begrepet har andre betydninger, som for eksempel filosofien en bestemt matematiker tar i sine beregninger. Dette er ikke det samme som å undersøke den underliggende filosofiske grunnlaget for matematikk.

Filosofi i matematikk og beslektede felt har eksistert i tusenvis av år, siden gammalgresk ganger minst. Tilhengerne av Pythagoras Pythagoreans, tenkte dypt om matematikk og til og med dannet en slags kult rundt det. De gamle grekerne mente at matematikk var en vakker, selvstendig konsistent system for å se på verden, og nesten magisk i sin prediktiv kapasitet. Dette synet ble litt forstyrret av oppdagelsen av irrasjonalitet-det vil si tall som strekker seg uendelig uten å avslutte, for eksempel pi og kvadratroten av to.

De gamle grekerne hadde andre særegne kvaliteter i deres filosofi matematikk. For eksempel, tvilte de eksistensen av null, spør: "Hvordan kan noe være noe?" De engang diskutert over eksistensen av 1, eller om det var et reelt tall. Det var ikke før Hindu-arabiske tallsystem som den moderne null ble innført, herunder dets funksjon som plassholder på slutten av et tall. Dette var et skritt framover i filosofi matematikk så vel som dens praktiske anvendelse.

Det er mange skoler i filosofi i matematikk. Noen samtidige eksempler omfatter matematiske realisme, intuitionism, konstruktivisme, fictionalism og legemliggjort sinn teorier. Disse generelt variere på et kontinuum avhengig av hvor abstrakt og evig man tenker matematikk er, kontra hvordan menneskelige kontingent, psykologiske og pragmatisk dets bruksområder og definisjoner bør være. Den gamle Platonists trodde at matematiske former var evige og uforanderlige, og vi "oppdage" nye teoremer stedet oppfinne dem.

 

Noen moderne skoler i kognitiv psykologi tyder på at vår oppfatning av matematikk er et unikt menneskelig unnfangelse, utledet fra vår utviklet sans for tall, og at ulike forestillinger kunne oppstå, for eksempel blant aliens med en annen evolusjonær historie enn vår egen. I dag, tusenvis av filosofer gjøre sine karrierer i denne fascinerende felt. Filosofi matematikk er ikke bare tom spekulasjon om tall, det er morsomt og tvinger oss til å utøve våre sinn.

[SeaLion]

at man kan få nobelprisen i matematikk

Nix, det finnes faktisk ingen nobelpris i matematikk. Matematikk regnes nemlig ikke som en selvstendig vitenskap, kun som et verktøy, derfor finnes ingen nobelpris i matematikk.

 

Den norske Abel-prisen (oppkalt etter den verdensberømte norske matematikeren Niels Henrik Abel) er en av matematikkens aller høyeste utmerkelser.

[Matsemann]

Kan man legge diskusjonen død? Dette er matte, ikke filosofi. I matte er 0.999... = 1.

Ta det fra meg og flere her inne som faktisk studerer dette.

 

Hva din filosofi måtte mene om dette er irrelevant.

til frecjoha

Endret 16. oktober 2011 av Matsemann

[ATWindsor]

at man kan få nobelprisen i matematikk

Nix, det finnes faktisk ingen nobelpris i matematikk. Matematikk regnes nemlig ikke som en selvstendig vitenskap, kun som et verktøy, derfor finnes ingen nobelpris i matematikk.

 

Den norske Abel-prisen (oppkalt etter den verdensberømte norske matematikeren Niels Henrik Abel) er en av matematikkens aller høyeste utmerkelser.

 

Av noen regnes det ikke som vitenskap nei, men det er jo ikke sånn at det er bred enighet om at matematikk ikke er vitenskap.

 

AtW

[Isbilen]

At det ikke hersker bred enighet om noe betyr bare at det er mange som ikke har snøring.

[SeaLion]

at man kan få nobelprisen i matematikk

Nix, det finnes faktisk ingen nobelpris i matematikk. Matematikk regnes nemlig ikke som en selvstendig vitenskap, kun som et verktøy, derfor finnes ingen nobelpris i matematikk.

 

Den norske Abel-prisen (oppkalt etter den verdensberømte norske matematikeren Niels Henrik Abel) er en av matematikkens aller høyeste utmerkelser.

Av noen regnes det ikke som vitenskap nei, men det er jo ikke sånn at det er bred enighet om at matematikk ikke er vitenskap.

Det er nok korrekt, men det finnes altså ingen nobelpris i matematikk. Det hender matematikere får nobelpriser, men da får de det i en annen vitenskap f.eks økonomi. De har med andre ord anvendt matematikken til å beskrive sammenhenger innen en annen vitenskap. Men det er altså ingen egen nobelpris i matematikk.

[Abnorm]

Kan man legge diskusjonen død? Dette er matte, ikke filosofi. I matte er 0.999... = 1.

Ta det fra meg og flere her inne som faktisk studerer dette.

 

Hva din filosofi måtte mene om dette er irrelevant.

til frecjoha

He He! Dette er egentlig et metafysikk spørsmål og dermed ikke lar seg besvare.

Som tidligere sitert: alt er relativ. Altså det avhenger av horisonten til den enkelte.

 

Så ja... vi kan godt legge diskusjonen død, for det finnes ingen svar.

Med bakgrunn som ingeniør, har jeg ingen problem med å forstå 0,999... = 1 som matematisk argumentasjon. Men tanken bak det hele var å ta spørsmålet opp et nivå. Men her falt mange av. Da dette ikke lot seg gjøre, kan vi like gjenre legge ballen død.

Endret 16. oktober 2011 av frecjoha