komodekork Skrevet 14. oktober 2011 Del Skrevet 14. oktober 2011 Snedig vitenskapelig spørsmål: Hvilke egenskaper gjør bly så godt egnet til å stoppe stråling som f.eks røntgen? raskt google søk atomer med stor masse har lett for å stoppe stråling fordi partiklene krasjer med atomene. da ender energien fra strålingen opp i blyet. bly er egnet til dette fordi det har stor masse, er lett å jobbe med, ikke like giftig som andre metaller med stor masse, og forholdsvis billig. Jeg tror du har missforstått litt. Det står ingenting om masse i artikkelen du refererer til. Bly stopper røntgen og gammastråler bra fordi det har høy tetthet og høyt atomnummer som fører til mange elektroner som kan spre/absorbere strålingen. Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Jeg lurer på en ting. På nyhetene, på tv; hvem er det som skriver og forfatter intervjuene som blir ført direkte. Ankeret eller redaktøren? Lenke til kommentar
Grankongen Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 (endret) snip* Jeg tror du har missforstått litt. Det står ingenting om masse i artikkelen du refererer til. Bly stopper røntgen og gammastråler bra fordi det har høy tetthet og høyt atomnummer som fører til mange elektroner som kan spre/absorbere strålingen. selvfølgelig har du rett =)skrev dette i et trøtt øyeblikk og tenkte at masse var et godt ord for høy tetthet og høyt atomnummer. Endret 15. oktober 2011 av grankongen Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Satelittens relative fart (relativt til lyshastigheten) [...] Å måle farten relativ til lyshastigheten blir temmelig meningsløst siden lyshastigheten er den samme i alle intertialsystemer. For å få en meningsfull relativhastighet må hastigheten måles relativt til et veldefinert referansesystem. Om jeg ikke tar helt feil er det aktuelle referansesystemet her det som følger sentrum av jordkloden uten å rotere. Dette er riktignok ikke et intertialsystem siden det hele tiden akseleres mot solen, men denne akselerasjonen er svært liten sammenlignet med akselerasjonen punkter på jordoverflaten og satelitter som går rundt jorden opplever. I dette referansesystemet beveger satelittene seg raskere eller langsommere enn vi som er på jordoverflaten avhengig av hvilken vei de går rundt jorden, og tiden til satelittene blir dermed sett som å gå langsommere eller raskere enn på jordoverflaten. I tillegg kommer gravitasjonseffekten som SeaLion allerede har forklart. Lenke til kommentar
Nerowulf Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Kan jeg koble en PC med Nvidia-kort (med støtte for 3D) opp til en 3D TV, og spille av 3D-filmer fra harddisken og få 3D-effekt? Lenke til kommentar
N o r e n g Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 (endret) Kan jeg koble en PC med Nvidia-kort (med støtte for 3D) opp til en 3D TV, og spille av 3D-filmer fra harddisken og få 3D-effekt? Ja. Nvidia 3DTV PLAY Blu-ray 3D Det burde ikke være verre enn å spille av 3D-filmen i et 3D-kapabelt avspillingsprogram på 3D-TVen Endret 15. oktober 2011 av arni90 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Jeg gjorde faktisk akkurat det i går med min nye laptop og TV. Husk at 3D kanskje må aktiveres på begge apparatene. TVen har en egen 3D-knapp på fjernkontrollen. Laptopen har en egen ekstratast for 3D. Begge må slås på. Du må også bruke en HDMI-kabel som er type 1.4. Sjekk at din HDMI-kabel er 1.4. Elkjøp skulle ha 700 kroner for en slik kabel sist jeg sjekket. Det er altfor dyrt. Hifi-klubben skulle bare ha 250 kroner. Selv det er dyrt, men det hastet, så jeg kjøpte den. Clas Ohlson selger dem kanskje ennå billigere, men jeg har ikke sjekket. Kontroller i hvert fall at kabelen er 1.4 før du kjøper, ellers får du ikke 3D. Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Hva ville skjedd med sola hvis en isklump på samme størrelse kræsjet i den? Lenke til kommentar
N o r e n g Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 (endret) Hva ville skjedd med sola hvis en isklump på samme størrelse kræsjet i den? Spesifiser: Stoff? Temperatur? Størrelse i volum eller vekt? I de aller fleste tilfeller tviler jeg på at det hadde skjedd så voldsomt mye. Sannsynligvis hadde over halvparten smeltet før kollisjon. Fusjon er vel en langt mer effektiv prosess for å skape varme enn det is har av varmekapasitet? Endret 15. oktober 2011 av arni90 Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Hva ville skjedd med sola hvis en isklump på samme størrelse kræsjet i den? Spesifiser: Stoff? Temperatur? Størrelse i volum eller vekt? I de aller fleste tilfeller tviler jeg på at det hadde skjedd så voldsomt mye. Sannsynligvis hadde over halvparten smeltet før kollisjon. Fusjon er vel en langt mer effektiv prosess for å skape varme enn det is har av varmekapasitet? Har du et regnestykke som tar hensyn til mine eventuelle spesifikasjoner? Lenke til kommentar
N o r e n g Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 (endret) Hva ville skjedd med sola hvis en isklump på samme størrelse kræsjet i den? Spesifiser: Stoff? Temperatur? Størrelse i volum eller vekt? I de aller fleste tilfeller tviler jeg på at det hadde skjedd så voldsomt mye. Sannsynligvis hadde over halvparten smeltet før kollisjon. Fusjon er vel en langt mer effektiv prosess for å skape varme enn det is har av varmekapasitet? Har du et regnestykke som tar hensyn til mine eventuelle spesifikasjoner? Nei, dette er litt over mine fysikk- og mattekunnskaper for øyeblikket dessverre. Det er mange variabler: Jo større overflate isklumpen har mot sola, jo raskere vil den smelte. Jo nærmere isklumpen kommer mot sola, jo raskere vil den smelte. Jo større fart klumpen har mot sola, jo nærmere vil den komme før den smelter. Sola har en samlet strålingseffekt på 3.846 * 10 ^ 26 W. 1 W = 1 J/s Sola har en masse på 1.9891 * 10^30 kg For at is skal bli til vann kreves det 3.34 * 10^5 J / kg, varmekapasiteten for is er 2108 J / (Kg * K). Med andre ord: For å tine opp 1000 kg is fra -250°C til 0°C vann trengs det: 861000000 J eller 861 *10^6 J For å tine opp 1.9891 * 10^30 kg med is trengs det 1.713 * 10^36 J. Til en referanse er det estimert at alt vannet på jorda er 0.02% av jordas totale masse, eller 1.35 x 10^21 kg. Vi snakker altså om en mengde vann som er 1 000 000 000 ganger mer enn det vi har på hele jorda. Hadde man samlet alt vannet på jorda og sendt det som en klump mot sola hadde det ikke vært som å spytte på en husbrann engang Siden sola er en kule, og jeg er litt lat nå, sier vi at 1% av alt sollyset treffer isklumpen vår. Da vil det ta 4,452 * 10^11 s før klumpen smelter. Dette er 14120 år uten å ta hensyn til at omgivelsene vil suge vekk mesteparten av varmen. Etter disse utregningene har jeg tro på at det vil skje et støt, men hvordan et slikt støt vil fungere med tanke på at det er en gassklump på ca 5800°K mot en isklump på 0°K med helt forskjellige massetettheter og elastiteter blir det vanskelig å teoretisere seg frem til noe fornuftig svar. Det finnes ingen eksempler å sammenligne med, det "nærmeste" blir kanskje å kaste 100 kg is på 100 kg atombombe, men sola har 100 ganger kraftigere eksplosjoner hvert sekund enn en atombombe så det blir helt bortkastet. Dette er ikke toppen av isberget engang. Jeg kan kanskje 1/1000 av det som trengs for å svare korrekt på et slikt spørsmål. Endret 15. oktober 2011 av arni90 1 Lenke til kommentar
Nerowulf Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Hvor mye mer koster det i strømutgifter for en TV som bruker 200 Watt i forhold til en som bruker 100 W? (Oppvarming av hus ikke medberegnet) (La oss si det enkelt at strømprisen er på 1 kr) Lenke til kommentar
N o r e n g Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 (endret) Hvor mye mer koster det i strømutgifter for en TV som bruker 200 Watt i forhold til en som bruker 100 W? (Oppvarming av hus ikke medberegnet) (La oss si det enkelt at strømprisen er på 1 kr) 100W økning i forbruk tilsvarer: 0.1 kWh ekstra per time. -> 0.1kr per time. 6 timer bruk daglig, 365 dager i året: 0.1 kr * 6 timer/dag * 365 dager/år = 219 kr/år 219 kr i året. Halvparten av året vil dette bidra til å varme opp huset Endret 15. oktober 2011 av arni90 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 hvis jeg husker riktig så var den en isklump av en komet som passerte sola ( det skjer fra tid til annen ) da ble den en hale bak eller foran avhengig av solvinden. Dette var masser som ble drevet bort fra kometen. Hvis denne isklumpen bare består av frosset vann og den kommer direkte mot solen så er det mest sannsynlig at den vil smelte bort før den treffer sola til tross for størrelsen Hvis man ønsker et mere presist svar så forslår jeg at du sender en melding til programmet Ekko i NRk slik at det blir tatt opp i "Abels tårn" i programmet ekko. 1 Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Det koster dobbelt så mye. Om du vil vite hva det koster så er det med din strømpris 10øre/time med den ene, og 20øre/time med den som drar mer strøm. Si at du bruker den tre timer om dagen så blir det 9 vs 18kr i mnd. Lenke til kommentar
Nerowulf Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Ergo det er en faktor som spiller veldig liten rolle i TV-valg?! Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Ergo det er en faktor som spiller veldig liten rolle i TV-valg?! Har du råd til tven har du råd til strømmen den trekker, og som arni nevnte så vil all denne strømmen gå med til oppvarming av huset uansett. Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Hva ville skjedd med sola hvis en isklump på samme størrelse kræsjet i den? Spesifiser: Stoff? Temperatur? Størrelse i volum eller vekt? I de aller fleste tilfeller tviler jeg på at det hadde skjedd så voldsomt mye. Sannsynligvis hadde over halvparten smeltet før kollisjon. Fusjon er vel en langt mer effektiv prosess for å skape varme enn det is har av varmekapasitet? Har du et regnestykke som tar hensyn til mine eventuelle spesifikasjoner? snip Takk for et forsøk, men jeg snakker ikke om vannet på jorden, eller noe vann/is som finnes i solsystemet. Tankeeksperimentet mitt var i forhold til en usannsynlig stor mengde is, f eks like stor masse som sola (som det står i mitt første innlegg). Vil den "slukke"? Vil den eksplodere? Vil den gjøre noe annet spennende? hvis jeg husker riktig så var den en isklump av en komet som passerte sola ( det skjer fra tid til annen ) da ble den en hale bak eller foran avhengig av solvinden. Dette var masser som ble drevet bort fra kometen. Hvis denne isklumpen bare består av frosset vann og den kommer direkte mot solen så er det mest sannsynlig at den vil smelte bort før den treffer sola til tross for størrelsen Hvis man ønsker et mere presist svar så forslår jeg at du sender en melding til programmet Ekko i NRk slik at det blir tatt opp i "Abels tårn" i programmet ekko. Hvis dette var et svar til meg, så klarte du som vanlig å svare på noe annet enn det som var spørsmålet. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 (endret) Hvis dette var et svar til meg, så klarte du som vanlig å svare på noe annet enn det som var spørsmålet. hvordan det ?. Du ville vite hva som mest sansynlig ville skje hvis en enorm is-mengede ble slynget mot sola , ikke sant ? Endret 15. oktober 2011 av den andre elgen Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 15. oktober 2011 Del Skrevet 15. oktober 2011 Hvis dette var et svar til meg, så klarte du som vanlig å svare på noe annet enn det som var spørsmålet. hvordan det ?. Du ville vite hva som mest sansynlig ville skje hvis en enorm is-mengede ble slynget mot sola , ikke sant ? Du får lese posten min en gang til, hvis du ikke ser at du bommet: Nevermind. Gidder ikke å lage en ny lang "forklar elgen hvorfor han ikke skjønner hva jeg mener". 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå