Snedige ting du lurer på V.2

[OV-103]

Ifølge relativitets teorien går jo tiden saktere når hastigheten øker, og det er jo derfor GPS satellittenes klokke må kompensere for den tidsforskjellen.

 

Men er det tilført hastighet eller hastighet i forhold til oss på bakken som utgjør denne forskjellen? (eller er det ingen forskjell på de to?)

Grunnen til at jeg lurer er at jeg begynte å tenke på satellittene i geostasjonær bane. De har jo en temmelig høy hastighet, men for oss på bakken står de jo "stille" på himmelen. Vil da tiden gå tregere i forhold til oss eller vil den være lik?

 

Jeg heller mot at tiden vil gå tregere pga. hastighetsøkningen, men jeg se det for meg like klart som de klassiske eksemplene som brukes for å forklare teorien...

[KoKo_]

Essensen er akselerasjon, i dette tilfelle lavere gravitasjonsakselerasjon ute ved satelittene enn på jordoverflaten. Ikke direkte noe med farten i forhold til oss.

Fysikerene i tråden kan nok bidra med mer detaljer.

[Nerowulf]

På radio så starter de som regel sangen før de er ferdig med å snakke. Og de klarer så og si alltid å si ferdig det de skal si før vokalen slår inn.

 

Hvordan gjør de dette? Kjenner de sangen såpass godt? Har de en skjerm hvor de kan se når vokalen begynner? Er det en funksjon hvor man har en evigvarende intro-loop og når de trykker på en knapp så går sangen ut av loop'en? Eller er alt spilt inn og redigert i ettertid? (Sistnevnte blir nok feil for det skjer i radioprogram hvor folk sender inn innlegg).

[Vizla]

Kjenner til sangene/setter loop inntil man er ferdig med snakket.

[Hårek]

GPS: det er to effekter som påvirker tiden, hastighet og gravitasjonsfelt. http://www.astronomy.ohio-state.edu/~pogge/Ast162/Unit5/gps.html

Hastighet er i forhold til lyshastighet i vakuum, som er en konstant.

[SeaLion]

Ifølge relativitets teorien går jo tiden saktere når hastigheten øker, og det er jo derfor GPS satellittenes klokke må kompensere for den tidsforskjellen.

 

Men er det tilført hastighet eller hastighet i forhold til oss på bakken som utgjør denne forskjellen? (eller er det ingen forskjell på de to?)

Grunnen til at jeg lurer er at jeg begynte å tenke på satellittene i geostasjonær bane. De har jo en temmelig høy hastighet, men for oss på bakken står de jo "stille" på himmelen. Vil da tiden gå tregere i forhold til oss eller vil den være lik?

 

Jeg heller mot at tiden vil gå tregere pga. hastighetsøkningen, men jeg se det for meg like klart som de klassiske eksemplene som brukes for å forklare teorien...

Satelittens relative fart (relativt til lyshastigheten) utgjør ganske riktig en tidbremsende faktor, f.eks for GPS-satelittene utgjør dette en tidbremsing på ca 7 μs (mikrosekunder) per døgn. Men det er faktisk en annen relativistisk effekt som har mer å si for tidsmålingen ombord på satelittene, og det er jordgravitasjonens tidsbremsende effekt. Faktisk går tiden litt langsommere her nede på bakken enn ca 20.000 km over overflaten der GPS-satelittenes baner er, for der er det mindre gravitasjonspåvirkning fra Jorda. Tiden der ute går derfor ca 45 μs/døgn raskere enn her nede på bakken. For å få korrekt tidsdifferanse må man altså regne ut differansen (45-7=38). Tiden ombord på GPS-satelittene går derfor ca 38 μs/døgn raskere enn her nede på bakken, altså stikk motsatt av det man skulle tro hvis man kun tok hensyn til satelittenes relativistiske hastighet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity

 

Årsaken til at både hastighet og gravitasjon bremser tiden er at massen i romfartøyet faktisk blir større dess mer hastigheten øker. Hadde man klart å akselerere et romskip opp til lyshastigheten (noe som ville krevd bruk av all energi i hele universet, altså uendelig energi), så ville romskipet faktisk fått uendelig masse (E=mc²), i praksis ville romskipet da blitt til et sort hull. Og da ville tiden ombord på romskipet faktisk blitt såpass bremset at tiden i praksis ville stoppet helt opp.

 

Men i de hastighetene som dagens romskip og satelitter ferdes med er det altså ikke denne hastighetseffekten som betyr mest, det er i stedet himmelobjektenes gravitasjon som danner lokale "lommer" av tidsbremsing som gir større effekt.

 

Og bare for å ha nevnt det, atomklokkene som er ombord på GPS-satelittene er stilt slik at de gikk litt for sakte mens de var på bakken før oppskyting, derfor går de noenlunde korrekt i forhold til jordtiden når satelittene svirrer rundt høyt der oppe. Hadde man ikke lagt inn denne tilpasningen ville GPS-systemet faktisk vært helt ubrukelig. 38 μs/døgn utgjør nemlig nesten 12 km feilvisning. Per døgn.

Endret 14. oktober 2011 av SeaLion

[Kuldesjokk]

På radio så starter de som regel sangen før de er ferdig med å snakke. Og de klarer så og si alltid å si ferdig det de skal si før vokalen slår inn.

 

Hvordan gjør de dette? Kjenner de sangen såpass godt? Har de en skjerm hvor de kan se når vokalen begynner? Er det en funksjon hvor man har en evigvarende intro-loop og når de trykker på en knapp så går sangen ut av loop'en? Eller er alt spilt inn og redigert i ettertid? (Sistnevnte blir nok feil for det skjer i radioprogram hvor folk sender inn innlegg).

Blir gjetning fra min side, men har lekt litt med DJ-programmer etc og der ser man temmelig tydelig ved hjelp av en form for graf(?) som viser hvor mye "lyd" det kommer i øyeblikket og gjerne et minutt fremover i tid, gjør det litt enklere å se hvor lang tid man har på seg

[SirDrinkAlot]

Ifølge relativitets teorien går jo tiden saktere når hastigheten øker, og det er jo derfor GPS satellittenes klokke må kompensere for den tidsforskjellen.

 

Men er det tilført hastighet eller hastighet i forhold til oss på bakken som utgjør denne forskjellen? (eller er det ingen forskjell på de to?)

Grunnen til at jeg lurer er at jeg begynte å tenke på satellittene i geostasjonær bane. De har jo en temmelig høy hastighet, men for oss på bakken står de jo "stille" på himmelen. Vil da tiden gå tregere i forhold til oss eller vil den være lik?

 

Jeg heller mot at tiden vil gå tregere pga. hastighetsøkningen, men jeg se det for meg like klart som de klassiske eksemplene som brukes for å forklare teorien...

Det er pga. den relative hastigheten ja. Hvis du så på en klokke om bord på ville du sett at tiden gikk saktere om bord på satellitten. Men siden det er ingen måte å skille mellom hvem som beveger seg og hvem som er i ro, ville du fått samme resultat om du satt på satelliten og observerte en klokke på jorden. Tiden går alltid raskest i hvilesystemet til observatøren, dette er kjent som prinsippet om maksimal aldring og er nøkkelen til generell relativitetsteori. I romtiden beveger du deg alltid med hastighet lik c, når du står i ro beveger du deg med hastighet c i tidsretningen. Etterhvert som du øker hastigheten så går mer av hastigheten i romtiden til å bevege deg i romdimensjonene. Tenk på det som sinus og cosinus til enhetssirkelen.

[Han Far]

Kan man både fase- og frekvensmodulere ett og samme signal for å flere bits per symbol?

[Simen1]

Ja. Så lenge bærefrekvensen til FM er mye større enn frekvensbåndet det moduleres i skal det gå helt fint. F.eks er frekvensbåndet til radio FM 100 MHz på rundt 0,05% av bærefrevkensen. Altså fra 99,975 til 100,025 MHz.

 

Hadde man f.eks brukt et frekvensbånd fra 100 til 200 MHz tror jeg det ville blitt vanskelig å skille mellom frekvensendring og faseendring.

[sinnaelgen]

 

 

Kan du være så snill å slutte å svare hvis du verken forstår eller vet svaret på spørsmålet? Det blir bare et hopetall med poster der andre må forklare deg ting som allerede er forklart, eller at det blir en total avsporing.

 

Ang. spørsmålet, vet jeg ikke om du får støy eller ikke.

 

(Jeg prøver å vegre meg fra å poste slike poster, men er grusomt irriterende i lengden. Følte jeg måtte ytre meg igjen.)

 

Edit-svar til ny post: Jo, det er det, og det som er så dumt, men det er ingen annen måte å få sagt det uten at det blir fælt personlig.

 

jeg svare fordi jeg har litt peiling.

Men her burde du spesifiser hva det du ønsker å få svar på

[SirDrinkAlot]

jeg svare fordi jeg har litt peiling.

Dunning-Kruger

[sinnaelgen]

jeg svare fordi jeg har litt peiling.

Dunning-Kruger

 

Ta det på norsk så slipper jeg å bruke den unøyaktige gogle til oversettelsen

[Slimda]

Kort fortalt, det er inkompetente personer som tror de vet mer enn hva de faktisk gjør, og ikke klarer å innse sine egne feil.

[sinnaelgen]

jeg svare fordi jeg har litt peiling.

Dunning-Kruger

 

Det sier du som ikke svarte på spørsmålet i det hele tatt.

[SirDrinkAlot]

jeg svare fordi jeg har litt peiling.

Dunning-Kruger

 

Ta det på norsk så slipper jeg å bruke den unøyaktige gogle til oversettelsen

Google translate oversetter det ganske bra. Norsken er ikke så langt unna hvordan du selv skriver her på forumet, så du burde klare å forstå det. Hvis ikke så burde du ta det til etterretning når andre påpeker din ordlegging.

 

Hvis du ikke klarer å finne ut av hva jeg tenker på som angår deg når jeg linker til Dunning-Kruger effekten, så kan jeg summerer det med et uttrykk: "Eat some humble pie" - Jeg skjønner at du er interessert i teknologi, vitenskap og forsking og sånt, men du burde tenke litt over hvordan du oppfattes av andre som kanskje vet mer om temaet enn deg. Bare tenkt deg f.eks. veslevoksne unger som sier de mest opplagte selvfølgelighetene eller noe utrolig ureflektert, og som har den oppfattningen at de har sagt noe dypt. Analogen er ikke perfekt, men jeg får samme assosiasjon når jeg leser mange av dine innlegg.

 

Det kan hende jeg høres ut som om jeg er nedlatende til deg, men jeg prøver virkelig ikke å være det. Det er ment som et råd.

 

jeg svare fordi jeg har litt peiling.

Dunning-Kruger

 

Det sier du som ikke svarte på spørsmålet i det hele tatt.

Akkurat, det er litt av poenget. Jeg svarer ikke på spørsmål som jeg ikke har noe å bidra med av kunnskap...

 

Edit.

Jo, faktisk så gjorde jeg det når jeg ser etter hva det dreide seg om. Men jeg lar det over stå, for det illustrerer et ganske godt poeng. Her er forresten innlegget mitt:

 

Intensiteten til gammastråling (og elektromagnetisk stråling generelt) avtar som e^(-kx) hvor k avhenger av materialet. Med noen meter med blyvegg vil man skjerme for så å si all strålingen. Det er vel nøytrinoer du tenker på Flimzes?

Støyen fra komsmisk bakgrunnsstråling står for noen prosent (4-5%) av "snøen" på en "tom" kanal. Resten er vel annet støy i atmosfæren. Jeg tipper selv i et faradaybur med flere meter blyvegg rundt så vil det være støy på tv'en som kommer fra de elektriske komponentene til tv'en.

Edit.

Mens jeg er i gang med å rette på meg selv, så avtar selvsagt også elektromagnetisk stråling med en faktor 1/x^2 fordi den spres utover en større flate.

Endret 14. oktober 2011 av SirDrinkAlot

[Kaplan]

jeg svare fordi jeg har litt peiling.

Dunning-Kruger

Det kan faktisk tenkes at dette er det mest presise og korrekte svaret i hele denne trådens 2843 sider lange liv.

Endret 14. oktober 2011 av orjanr

[sinnaelgen]

Akkurat, det er litt av poenget. Jeg svarer ikke på spørsmål som jeg ikke har noe å bidra med av kunnskap...

 

hvis du ikke vet svaret hvordan vet du da hva som er det riktige svare da ?

og ikke minst hvordan vet du hva han/hun spør etter ?

 

jeg svarte fordi jeg oppfaret at spørsmål var noe jeg kunne svare på.

Nå viste det seg ettervert at jeg hadde misforstått hva de ble spurt etter

[Simen1]

Snedig vitenskapelig spørsmål: Hvilke egenskaper gjør bly så godt egnet til å stoppe stråling som f.eks røntgen?

[Grankongen]

Snedig vitenskapelig spørsmål: Hvilke egenskaper gjør bly så godt egnet til å stoppe stråling som f.eks røntgen?

 

 

raskt google søk

 

 

atomer med stor masse har lett for å stoppe stråling fordi partiklene krasjer med atomene. da ender energien fra strålingen opp i blyet. bly er egnet til dette fordi det har stor masse, er lett å jobbe med, ikke like giftig som andre metaller med stor masse, og forholdsvis billig.

Endret 14. oktober 2011 av grankongen