Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Den var ikke så lett å forstå ( engelsk/amerikansk er ikke alltid så lett å forstå)

Det er et protein i nervereseptorene dine som reagerer på kulde. Når det er kaldt aktiveres proteinet, den utløser nervesignalet og du kjenner at du er kald. Av en eller annen grunn aktiverer menthol det samme proteinet.

 

takker . for meg har det frisket opp halsen hvis jeg var sår så den effekten har sin virkning .

Men er det ikke noe av dette samme som skjer når man spiser pepper som er så sterk at det gir smerter ?

Lenke til kommentar

La oss forutsette at den tåler alle påkjenningene...

 

Ytterkantene av stanga vil få økt masse som følge av relativitetsteorien. Jo nærmere de kommer lysets hastighet jo større blir massen. Som om ikke 2,4 billioner tonn var nok fra før så vil massen gå mot uendelig når hastigheten på ytterkantene går mot uendelig. Med andre ord kreves det en kraft som går mot uendelig for å øke hastigheten og da skjønner vi at noe brekker. :)

 

...i praksis (dvs, i dette veldig tenkte tankeeksperimentet, hvor materialet er perfekt stivt og tåler all tilført energi) altså et kategorisk (ikke-relativt) urokkelig objekt. :) Som vel egentlig kanskje sier at perfekt stivhet er teoretisk utenkelig?

 

Men det minner meg om en annen ting.

 

Hvis massen øker avhengig av tilført energi, og energien er relativ til observatørens standpunkt, gjelder dette også potensiell energi? Altså, hvis jeg f.eks bruker arbeid på å heise et vekttonn en kilometer opp i lufta, vil dette gjenspeile seg i at massen til objektet øker?

 

Hvis nei, hvorfor ikke? Energien i selve forflytningen har jo ikke blitt borte, den er (for det meste) ikke spredt til omgivelsene som varme heller, dermed ligger energien fortsatt "i" objektet og burde vel på et eller annet vis ligge gjenspeilet i en masseøkning?

 

Hvis ja, blir det enda rarere. For da er jo potensiell energi ikke bare relatert til jorda som referansepunkt, massen må jo da gjenspeile potensiell energi i forhold til alle referansepunkter - energipotensialet i forhold til høyden "opp" fra alle stjerner, planeter og så videre. Summen av dette skulle jo bli, heh, astronomisk - at alle ting skulle veie bortimot uendelig mye. Eventuelt, hvis det avhenger av observatøren, mer masse jo lenger bort fra jorda objektet vi ser på befinner seg.

 

Løsninga er kanskje at krana, eller hva man nå bruker for å heise opp, sammen med objektet og jorda må sees på som et lukket system som i seg selv har økt potensiell energi, "spenning" som i en spent gummistrikk, og at det dermed ER jorda som blir referansepunktet. Men i så fall, hva blir riktig måte å tenke på det på når man skyter et objekt ut av jordas bane og gravitasjonsbrønn? Eller over i en annen gravitasjonsbrønn? Får objektet økende og deretter synkende masse? :hmm:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...