Snedige ting du lurer på V.2

[Xecuter]

Hvor mye kan man slakke ned lysets hastighet uten at det mister lysstyrken?

 

Hvordan vil det være å oppholde seg i et rom der lyset har utrolig lav hastighet, f.eks. 1 m/s?

[Flimzes]

Hvor mye kan man slakke ned lysets hastighet uten at det mister lysstyrken?

 

Hvordan vil det være å oppholde seg i et rom der lyset har utrolig lav hastighet, f.eks. 1 m/s?

Lyset går kun saktere gjennom visse stoffer, og det vil aldri bli "tregt" som 1m/s. Det går altså ikke å sakte ned lyset og så holder det en tregere fart. Lyset mister ingen styrke etter fart, siden det ikke veier noenting har det heller ikke noe moment i farten.

[-trygve]

Hvor mye kan man slakke ned lysets hastighet uten at det mister lysstyrken?

 

Hvordan vil det være å oppholde seg i et rom der lyset har utrolig lav hastighet, f.eks. 1 m/s?

 

Lyshastigheten i vakuum kan du ikke gjøre noe med, men når lys går gjennom et materiale vil hastigheten være lavere enn lyshastigheten i vakuum. I enkelte eksotiske materialer kan lyshastigheten bli virkelig lav. Rekorden i 1999 var 17m/s. Jeg fant ikke noen nyere resultater i farten, men det kan godt være at det finnes.

 

Hvis du lurer på hva som skulle skje hvis lyshastigheten i vakuum ble redusert betraktelig kan du lese om Mr Tompkins.

[Simen1]

Gazette: Researchers now able to stop, restart light

BBC sin omtale av samme forskning.

[SeaLion]

Den danske Harvard-forskeren som i 1999 klarte å bremse lyset til 17 m/s og i 2001 klarte å stoppe/fryse lys og deretter slippe det løs igjen, heter Lene Vestergaard Hau. Endret 14. september 2011 av SeaLion

[Xecuter]

Hvor mye kan man slakke ned lysets hastighet uten at det mister lysstyrken?

 

Hvordan vil det være å oppholde seg i et rom der lyset har utrolig lav hastighet, f.eks. 1 m/s?

 

Lyshastigheten i vakuum kan du ikke gjøre noe med, men når lys går gjennom et materiale vil hastigheten være lavere enn lyshastigheten i vakuum. I enkelte eksotiske materialer kan lyshastigheten bli virkelig lav. Rekorden i 1999 var 17m/s. Jeg fant ikke noen nyere resultater i farten, men det kan godt være at det finnes.

 

Hvis du lurer på hva som skulle skje hvis lyshastigheten i vakuum ble redusert betraktelig kan du lese om Mr Tompkins.

 

Takk.

 

Men er det slik å forstå at hvis lyset passerer gjennom glass, så mister det litt hastighet, men straks det kommer i vakuum igjen vil den få hastigheten tilbake?

[Flimzes]

Takk.

 

Men er det slik å forstå at hvis lyset passerer gjennom glass, så mister det litt hastighet, men straks det kommer i vakuum igjen vil den få hastigheten tilbake?

Siden lys har 0 i masse, så krever det 0 i energi for å akselerere det opp i maks hastighet. Det er nettopp derfor lyshastigheten er den absolutte øvre grensen for hvor fort ting kan bevege seg.

[ATWindsor]

Når ble det endre slik at man måtte taste 8 numme for å ringe, også lokalt? Var det i 1993? Og var det 5 elelr 6 sifre man brukte før? Jeg kan sverge på at det var 5, andre kan sverge på at det var 6, kan det være mer grisgrendte strøk hadde 5 og byer 6?

 

AtW

[Jotun]

Hjemme gikk vi fra 7829xx til 527829xx. Så var hvertfall 6 nummer hos oss når me ringte lokalt.

 

Ikke akkurat en storby, men ikke på "landet" heller....

[A-Jay]

I Norge og Tyskland sier vi tall "baklengs". Altså vi sier seks-og-nitti (sechs-und-neunzig på tysk) når vi mener nittiseks (96).

 

Hvorfor gjør vi det? Altså, hvem var den første som fant på å gjøre dette, og hvorfor gjorde hun det?

[Bytex]

Tror det kommer fra at vi har danske røtter i språket vårt. Deres tellemåte er ikke så kryptisk som vi tror.

De teller også "baklengs", med egne regler fra 50 og oppover. 20 er ett "snes" (det er også en normal betegnelse på 20 i Norge.) De sier f.eks." fem og førti". eller "fem og tredve".

 

Alle disse rare "firs, fems, halv tress" etc er bare multiplikasjoner av snes.

 

Tress = 3x20 = 60

Firs = 4x20 = 80

Fems = 5x20 = 100

 

Når de sier "halv" trekker de fra en "halv snes", så en "halv tress" = tress (60)-10 (halv 20) = 50

Halv firs = 70

Halv fems = 90

 

Vet ikke hvorfor de ikke har noe eget ord for 2x20, egentlig.

Endret 14. september 2011 av Bytex

[FrankBjarne]

Vel, ikke alle i Norge sier seks og nitti. Veldig mange sier det forlengs og baklengs. Det kommer helt an på hvor man kommer fra.

[Nakmus]

Vel, ikke alle i Norge sier seks og nitti. Veldig mange sier det forlengs og baklengs. Det kommer helt an på hvor man kommer fra.

 

 

Så en dokumentar om det der på NRK tror jeg engang for lenge siden, klarer ikke å huske hvor det kom fra, men mener det var noe med de gamle telefon sentralbordene innførte pga. forvirring or something

[A-Jay]

Tror det kommer fra at vi har danske røtter i språket vårt.

Men hvor har så danskene det fra da? Tyskerne sier jo også tall baklengs, så det er neppe en unik, dansk oppfinnelse. Eller er det det?

 

Vel, ikke alle i Norge sier seks og nitti. Veldig mange sier det forlengs og baklengs. Det kommer helt an på hvor man kommer fra.

Grunnen til at flere og flere teller forlengs nå er en språkreform som tok sted på 50-tallet. Det var myndighetene som påla oss å telle forlengs. Før da så telte "alle" baklengs.

 

EDIT: Det stemmer som Nakmus sier at det var på initiativ fra Televerket at den nye tellemåten ble innført. Faktisk var man nødt til å "finne opp" nye tallord da de gamle tallordene var tilpasset den gamle tellemåten. For eksempel ble "førr" skiftet ut med "førti" så folk skulle slippe å si "førr-fem" når de mente 45.

Endret 14. september 2011 av A-Jay

[FrankBjarne]

Er klar over det. Den ene læreren vi hadde på ungdomsskolen hørte ikke på oss når vi talte baklengs. Har uansett lagt merke til at mange uttaler det forlengs til vanlig.

[SeaLion]

Når ble det endre slik at man måtte taste 8 numme for å ringe, også lokalt? Var det i 1993? Og var det 5 elelr 6 sifre man brukte før? Jeg kan sverge på at det var 5, andre kan sverge på at det var 6,kan det være mer grisgrendte strøk hadde 5 og byer 6?

Ja. Oslo hadde f.eks retningsnummeret 02 og 6 siffer i lokalnumrene. Men f.eks Kristiansand hadde 042 og Trondheim 075 som retningsnummer og 5-sifrede lokalnummer.

 

Overgangen skjedde forresten gradvis, Oslo fikk 8-sifret først, og resten av landet fikk 8-sifret etter hvert. Oslo fikk nye 8-sifrede nummer 28. januar 1993 og de siste fikk nye numre 28. oktober samme år. For å gjøre overgangen mykere måtte man fra 1992 alltid bruke retningsnumrene, også for lokalsamtaler. Så i praksis måtte alle i Norge slå 8 sifre allerde fra 1992.

 

Nummerplan E.164, innført fra 1993

Tråden om innføring av 8-sifrede telefonnumre i Norge

[sinnaelgen]

Jeg husket at man gikk fra 081 til 755 her i Bodø.

med slike numre er det før mulig å finne ut hvor telefonen var plassert.

I dag er det neppe tilfelle.

[Blabla1]

Har et litt offtopic spm tror jeg, beklager hvis det er irriterende, men gjetter at de fleste her er matematikere/fysikere/kjemikere.

 

 

Er på jakt etter et fysikkprogram med muligheten til å simulere typer materialer i konstuksjoner som blir påvirket av krefter i newton. Går på ingeniørskolen og har faget mekanikk/fysikk. Jeg syns det er spennende og vil prøve meg frem med simulering. Det gjør ikke noe om programmet koster litt, men det er mulig disse er laget for bedrifter og koster en formue :/

[Sveern]

Vil tro de fleste koster flesk ja. Vi bruker selv noe som heter ANSYS på skolen, men det koster felre hundre tusen og er ment for store bedrifter og slik. Mulig det finnes noe billige programmer som har studentlisenser og slik også. Mener det heter FEM (finite element method) programmer på "fagspråket", så du får søke litt rundt.

Endret 14. september 2011 av Sveern

[Jotun]

I dag er det neppe tilfelle.

 

Tull og fjas. Bortsett fra IP telefoner er det jo selvsagt et system.

 

52 som er regionen, 78 som er bygda og derfra er det ikke noe særlig system. Nabobygda har 5279....

 

5278xxxx er nummeret. Så det er definitivt system.