Snedige ting du lurer på V.2

[-trygve]

Hvis man bygde en perfekt sirkulær vakumtunell rundt hele jorda, kunne man få et tog til å faktisk gå i bane ved hjelp av jordas gravitasjonskraft, akkurat som satelitter?

 

Jordas gravitasjonsfelt er ikke "perfekt sirkulært". Det varierer litt og banen måtte i så fall fulgt geoiden (form etter hvor gravitasjonsfeltet er størst). Siden banen er mye nærmere jorda enn den geostasjonære banen utenfor atmosfæren så må toget ha en hastighet som er mye større enn jordas rotasjon for å ikke falle nedover eller slynges oppover i forhold til banen. Oppbremsing og stopp må gjøre at toget må støtte seg til underlaget.

 

Siden perfekt vakuum ikke eksisterer så vil det uansett bli litt oppbremsing og fall mot bunnen.

 

Takk for svar

Men kunne man liksom brukt gravitasjonen som primær drivkraft, om man brukte litt energi for å kompensere for ikke-perfekt-vakum og slikt. Brukte man metoden i spoilersitatet over ville aldri toget trengt å stoppe. Men toget ville kanskje gå for fort?

 

Gravitasjonen kan ikke brukes som drivkraft for et objekt som går i bane rundt jorden - hverken i en satelittbane eller en tenkt vakuumtunnel. Det eneste gravitasjonskraften gjør er å holde objektet i bane, det er mangelen på oppbremsing av den opprinnelige farten som gjør resten av jobben. Du må altså aksellerere toget opp i riktig fart på en eller annen måte først, f.eks. ved hjelp av en motor. Deretter kan toget bare fortsette å gå så lenge du unngår friksjon fra luft, skinner etc. Det er heller ikke essensielt¹at tunnelen følger en geoide siden gravitasjonen er en konservativ kraft. Der tunnelen avviker fra geoiden vil toget øke eller minke hastigheten, men det kompenseres igjen når toget igjen beveger seg tilbake mot geoiden.

 

¹Hvis tunnelen ikke følger en geoide må man bruke f.eks. magnetfelt for å holde toget borte fra veggene. Hvis tunnelen følger geoiden er dette (i teorien) ikke nødvendig.

 

 

 

Endret 21. august 2011 av -trygve

[The_Tom]

Lurer på en ting. Ved fallhøyde, vannkraft og tubiner.

se bildet

 

Dersom vi har et vann rør, plasserer en tubin neders, vil denne få mere kraft på seg, enn det andre eksemplet med flere tubiner nedover hele.

 

Jeg har vet at en turbin i dette tilfellet har mere effekt (skole, læreren fortalte det), men jeg har vanskeligheter å skjønne at så mange turbiner bremser vanne så mye, at du ikke får mye effekt ut.

 

Kan noen prøve å forklare dette? Jeg har fortståelse for Elenergi så fag ord og uttrykk kan brukes.

 

 

obs, tubinene som er tegner på bildet, er meningen at kun 'halve' turbinen skal være inne i røret, ikke hele turbinen.

Endret 21. august 2011 av The_Tom

[SeaLion]

For at generatoren skal kunne utnytte energien i vannstrømmen, så må det være en viss bremsemotstand i turbinen, bremseffekten er det som gir strøm i generatoren (minus friksjon). En turbin i vannstrømmen tapper altså energi fra vannstrømmen, også selv om den ikke skulle klare å tappe all energien. Dermed renner vanner mindre friskt bak turbinen enn foran.

[Kirikovski]

For at generatoren skal kunne utnytte energien i vannstrømmen, så må det være en viss bremsemotstand i turbinen, bremseffekten er det som gir strøm i generatoren (minus friksjon). En turbin i vannstrømmen tapper altså energi fra vannstrømmen, også selv om den ikke skulle klare å tappe all energien. Dermed renner vanner mindre friskt bak turbinen enn foran.

 

Men hva om man tok en slik..

 

Men isteden gjorde slik!

 

[Mevon]

Kirikovski: Der er jo høydeforskjellen mellom toppen og bunnen større, så det ville blitt produsert mer energi, men ikke bare pga. at du har tre generatorer etter hverandre.

[dotten☻]

Er vanlig at det bygges flere kraftverk på rad der landskapet tillater der.

 

F.eks i Blåsjø anlegget, der vannet fra blåsjø går ut i oppdemmede vann som ligger lenger nede.

Endret 21. august 2011 av dotten☻

[Kirikovski]

Er vanlig at det bygges flere kraftverk på rad der landskapet tillater der.

 

F.eks i Blåsjø anlegget, der vannet fra blåsjø går ut i oppdemmede vann som ligger lenger nede.

 

Faen.. også jeg som trodde jeg var den eneste i verden som hadde kommet opp med denne geniale ideen.

[SeaLion]

I Trondheim har de nylig erstattet to kraftverk med ett, kraftverkene Øvre og Nedre Leirfoss er nå erstattet av et underjordisk, Leirfossene kraftverk. der har de to turbiner, den ene er dobbelt så stor som den andre. Dermed kan de justere effekten etter hvor stor vannføring det er i Nidelva. I forbindelse med Uka for et par år siden ble det arrangert konsert i maskinhallen, da overtok de to gamle kraftverka kraftproduksjonen så lenge konserten varte, pluss litt tid før og etter. Turbinene ligger faktisk så dypt nede som 8 meter under havnivået, for å få maksimal utnyttelse av fallhøyden fra demningen til Øvre Leirfoss.

 

Jeg har vært der to ganger, første gang som pressefotograf på den nevnte konserten og andre gang i en gruppe som fikk omvisning. På bildet ser vi akselen som går fra turbinen under gulvet og opp til generatoren i etasjen over. Hele anlegget er underjordisk, taket i maskinhallen ligger ca 75 meter under overflaten (et boligområde). Nederst et bilde før Uka-konserten, fra maskinhallen (over generatorene), publikum og pressen fikk utdelt hjelmer og refleksvester før vi fikk lov til å gå ned i anlegget.

 

[Khaffner]

I dag skiftet jeg motorolje og oljefilter på bilen min. Jeg fikk i forkant tips om å bruke litt av den gamle oljen til å smøre pakningen til det nye filteret før det skrus på plass. Han mente bestemt at det var viktig å bruke den gamle oljen og ikke den nye. Noen forklaring hadde han ikke.

 

Har dere?

[SeaLion]

Nei. Å smøre pakningen med olje før montering er lurt, men jeg har alltid brukt den nye oljen.

[Eaan]

Spiller ikke noe rolle egentlig, men det kan være enklere å få den gamle olje fordelt over pakningen siden den er varm og flyter enklere.

[Simen1]

Angående jordas form:

Although the physical Earth has excursions of +8,000 m (Mount Everest) and −11,000 m (Mariana Trench), the geoid's total variation is less than 200 m (−106 to +85 m)[2] compared to a perfect mathematical ellipsoid.

Se grafisk fremstilling for hva som menes med elipsoide og geoide.

http://en.wikipedia.org/wiki/Geoid

 

Men kunne man liksom brukt gravitasjonen som primær drivkraft, om man brukte litt energi for å kompensere for ikke-perfekt-vakum og slikt. Brukte man metoden i spoilersitatet over ville aldri toget trengt å stoppe. Men toget ville kanskje gå for fort?

Drivkraft, eller energioverføring fra tyngdekraft kan kun skje når noe mister høyde i tyngdefeltet. Med andre ord vil tyngdekrafen bare kunne gi energitilførsel/drivkraft i nedoverbakke. Omtrent som å rulle en olabil ned en bakke uten luftmotstand.

[A-Jay]

Angående jordas form:

Although the physical Earth has excursions of +8,000 m (Mount Everest) and −11,000 m (Mariana Trench), the geoid's total variation is less than 200 m (−106 to +85 m)[2] compared to a perfect mathematical ellipsoid.

Se grafisk fremstilling for hva som menes med elipsoide og geoide.

http://en.wikipedia.org/wiki/Geoid

OK, her må man skille mellom overflateruhet og avvik fra en perfekt, rund ellipsoid.

 

En fjelltopp som Mount Everest kan bidra mye til overflatens ruhet ved at den er spiss og utgjør en stor lokal høydeforskjell selv om den ikke utgjør en så stor forskjell ut fra en perfekt ellipsoid.

 

Himalaya som en helhet vil jo være et stort, ru område siden den består av mange fjelltopper og daler.

Endret 22. august 2011 av A-Jay

[Flimzes]

Angående jordas form:

Although the physical Earth has excursions of +8,000 m (Mount Everest) and −11,000 m (Mariana Trench), the geoid's total variation is less than 200 m (−106 to +85 m)[2] compared to a perfect mathematical ellipsoid.

Se grafisk fremstilling for hva som menes med elipsoide og geoide.

http://en.wikipedia.org/wiki/Geoid

OK, her må man skille mellom overflateruhet og avvik fra en perfekt, rund ellipsoid.

 

En fjelltopp som Mount Everest kan bidra mye til overflatens ruhet ved at den er spiss og utgjør en stor lokal høydeforskjell selv om den ikke utgjør en så stor forskjell ut fra en perfekt ellipsoid.

 

Himalaya som en helhet vil jo være et stort, ru område siden den består av mange fjelltopper og daler.

Men oppleves det som ru når forskjellene er så relativt sett små? Hvor store overflateforskjeller må du ha før det ikke føles blankt lenger?

[ATWindsor]

Angående jordas form:

Although the physical Earth has excursions of +8,000 m (Mount Everest) and −11,000 m (Mariana Trench), the geoid's total variation is less than 200 m (−106 to +85 m)[2] compared to a perfect mathematical ellipsoid.

Se grafisk fremstilling for hva som menes med elipsoide og geoide.

http://en.wikipedia.org/wiki/Geoid

OK, her må man skille mellom overflateruhet og avvik fra en perfekt, rund ellipsoid.

 

En fjelltopp som Mount Everest kan bidra mye til overflatens ruhet ved at den er spiss og utgjør en stor lokal høydeforskjell selv om den ikke utgjør en så stor forskjell ut fra en perfekt ellipsoid.

 

Himalaya som en helhet vil jo være et stort, ru område siden den består av mange fjelltopper og daler.

Men oppleves det som ru når forskjellene er så relativt sett små? Hvor store overflateforskjeller må du ha før det ikke føles blankt lenger?

 

Sandpapir med finhet 100 feks har jo partikkelstørrelse på omkring 140 mikrometer, det kjennes veldig tydelig ut som en ru overfalte. Om man antar an bowlingball har en diameter på omlag 35 cm(?), så er "partikkelstørrelsen" ca 1/250 000 av diameteren til ballen. Mao burde "partikler" på jorda med størrelse på 40 meter eller mer kjennes tydelig om jorda var en bowlingball. Eller er jeg helt på jordet her?

 

AtW

[Flimzes]

Det høres logisk nok ut det.

[A-Jay]

Sandpapir med finhet 100 feks har jo partikkelstørrelse på omkring 140 mikrometer, det kjennes veldig tydelig ut som en ru overfalte. Om man antar an bowlingball har en diameter på omlag 35 cm(?), så er "partikkelstørrelsen" ca 1/250 000 av diameteren til ballen. Mao burde "partikler" på jorda med størrelse på 40 meter eller mer kjennes tydelig om jorda var en bowlingball. Eller er jeg helt på jordet her?

 

AtW

En bowlingkule har diameter på cirka 20 cm. Jeg tror du har gjort en regnefeil, jeg kommer fram til et forhold på cirka 1/1 500. Altså må et objekt være på minimum 8,5 kilometer for å kunne kjennes.

[Simen1]

Det er null problem å kjenne ruhet på sandpapir med finhet 1000. Det kjennes bare ganske annerledes ut enn ved 100. 1000-2000 føles omtrent som potetmel på tunga. Redigert: Gecko-føtter føles også ut som 1000-2000.

 

 

Det finnes spesialpapir med finhet 6000 og dette føles nærmest som å ta på fotopapir med klamme fingre. Definitivt sklimotstand men ingen følbar ruhet når man drar fingeren over det.

Endret 22. august 2011 av Simen1

[ATWindsor]

Sandpapir med finhet 100 feks har jo partikkelstørrelse på omkring 140 mikrometer, det kjennes veldig tydelig ut som en ru overfalte. Om man antar an bowlingball har en diameter på omlag 35 cm(?), så er "partikkelstørrelsen" ca 1/250 000 av diameteren til ballen. Mao burde "partikler" på jorda med størrelse på 40 meter eller mer kjennes tydelig om jorda var en bowlingball. Eller er jeg helt på jordet her?

 

AtW

En bowlingkule har diameter på cirka 20 cm. Jeg tror du har gjort en regnefeil, jeg kommer fram til et forhold på cirka 1/1 500. Altså må et objekt være på minimum 8,5 kilometer for å kunne kjennes.

 

Hmm, du har rett, tenkte meter når jeg regnet ser jeg, en bowlingkule er åpenbart ikke 35 meter i diameter Dette forvansker jo spørsmålet litt. Da det er i grenseområdet for hvor høye ting er på jorda. Da må man begynne å bli mer nøyaktig. 320-sandpapir er jeg ganske sikker på at jeg også ikke føler som glatt, det har en fjerdepart i partikkelstørrelse, dvs tilsvarende omkring 2.1 kilometer. Jeg heller mot at det jorda er litt mer ru enn en bowlingball.

 

AtW

 

Det er null problem å kjenne ruhet på sandpapir med finhet 1000. Det kjennes bare ganske annerledes ut enn ved 100. Det finnes spesialpapir med finhet 6000 og dette føles nærmest som å ta på fotopapir med klamme fingre. Definitivt sklimotstand men ingen følbare forhøyninger/ruhet når man drar fingeren over det.

 

Ok, 1000 er 10 mikrometer, dvs at vi er nede i bare 600-700 meter i "jordekvivalent".

 

AtW

[Überadri]

 

Hvis man bygde en perfekt sirkulær vakumtunell rundt hele jorda, kunne man få et tog til å faktisk gå i bane ved hjelp av jordas gravitasjonskraft, akkurat som satelitter?

Jordas gravitasjonsfelt er ikke "perfekt sirkulært". Det varierer litt og banen måtte i så fall fulgt geoiden (form etter hvor gravitasjonsfeltet er størst). Siden banen er mye nærmere jorda enn den geostasjonære banen utenfor atmosfæren så må toget ha en hastighet som er mye større enn jordas rotasjon for å ikke falle nedover eller slynges oppover i forhold til banen. Oppbremsing og stopp må gjøre at toget må støtte seg til underlaget.

 

Siden perfekt vakuum ikke eksisterer så vil det uansett bli litt oppbremsing og fall mot bunnen.

Takk for svar

Men kunne man liksom brukt gravitasjonen som primær drivkraft, om man brukte litt energi for å kompensere for ikke-perfekt-vakum og slikt. Brukte man metoden i spoilersitatet over ville aldri toget trengt å stoppe. Men toget ville kanskje gå for fort?

 

Gravitasjonen kan ikke brukes som drivkraft for et objekt som går i bane rundt jorden - hverken i en satelittbane eller en tenkt vakuumtunnel. Det eneste gravitasjonskraften gjør er å holde objektet i bane, det er mangelen på oppbremsing av den opprinnelige farten som gjør resten av jobben. Du må altså aksellerere toget opp i riktig fart på en eller annen måte først, f.eks. ved hjelp av en motor. Deretter kan toget bare fortsette å gå så lenge du unngår friksjon fra luft, skinner etc. Det er heller ikke essensielt¹at tunnelen følger en geoide siden gravitasjonen er en konservativ kraft. Der tunnelen avviker fra geoiden vil toget øke eller minke hastigheten, men det kompenseres igjen når toget igjen beveger seg tilbake mot geoiden.

 

¹Hvis tunnelen ikke følger en geoide må man bruke f.eks. magnetfelt for å holde toget borte fra veggene. Hvis tunnelen følger geoiden er dette (i teorien) ikke nødvendig.

Drivkraft, eller energioverføring fra tyngdekraft kan kun skje når noe mister høyde i tyngdefeltet. Med andre ord vil tyngdekrafen bare kunne gi energitilførsel/drivkraft i nedoverbakke. Omtrent som å rulle en olabil ned en bakke uten luftmotstand.

Gikk litt fort der ja, toget ville selvfølgelig ikke drives av gravitasjonen.

Endret 22. august 2011 av Überadri