Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Men dette toget plassert oppå det andre vil jo ha samme luftmotstand som det på skinnene. Hvorfor flytter det seg lenger bak da?

Det nederste toget vil ha trekk-kraft som drar toget fremover.

Det har ikke det øverste toget tipper jeg.

Om du setter på en jett-motor på det øverste toget som dytter toget like mye frem som luftmotstanden det får vl det ikke flytte på seg når det hopper.

 

Om begge togene ikke har noe trekk-kraft og de kjører på vannrett bakke vil begge togene toget lande på samme sted som det hoppet, om vi ser bort ifra friksjon på hjulene til det nederste toget.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

drugiS: Antagelsene dine stemmer. Inne toget er det ingen luftmotstand og et hopp rett opp vil få deg til å lande på samme plass i toget. Oppå toget kommer luftmotstanden inn og skyver hopperen litt bakover på toget. Antagelig i størrelseorden noen titalls centimeter i 100 km/t. Å bytte ut hopperen med et fullstørrelse tog som skal gjøre samme hopp høres noe urealistisk ut for å si det pent, men la gå. Det vil også skyves litt bakover av luftmotstanden. Men her snakker vi trolig om mikrometer fordi et tog kan ha tusenvis av ganger så stor masse som en person og antageligvis noen titalls ganger større luftmotstand. Altså et misforhold mellom luftmotstand og masse som gjør at toget vil påvirkes mindre av luftmotstand enn en person.

 

Hvis det hørtes rart ut, tenk deg motsatt tilfelle, der f.eks en frosk hopper opp. Denne vil ha så liten masse i forhold til luftmotstanden at den vil havne mange meter lengre bak på toget.

 

På generell basis kan en si at vekt øker mer enn luftmotstand når man skalerer opp størrelsen til noe. Dobler man f.eks diameteren på en massiv (ikke hul) kube så vil frontarealet og den totale overflaten bli 4 ganger så stor. Samtidig øker vekta til 8 ganger det opprinnelige.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Akkurat, det skjønner jeg. Men når jeg står inni toget og hopper vil jeg ikke flytte meg bakover selv om jeg ikke har noen trekkraft. Dette er jo som nevnt pga null luftmotstand. La oss si det ikke er noen luftmotstand, vil det andre toget holde like stor fart som det på skinnene?

Lenke til kommentar

Hei allesammen. Jeg lurer på om dere tror at sjimpansene kan evolvere seg på samme måte som homo sapiens og en gang begynne å prate og gå. ?

 

Sett Rise of the Planet of the Apes på kino og er nå en smule paranoid? :)

 

Sett ut fra det eneste eksempelet av dyr som kan snakke og gå (oss), så er det definitivt mulig for en ape å utvikle seg i denne retningen, men særlig sannsynlig tror jeg ikke det er.

 

hva med originalen "planet of the apes" fra 1968 eller 2001 ?

Lenke til kommentar

hva med originalen "planet of the apes" fra 1968 eller 2001 ?

?

rise of the planet of the apes er vel en "remake" av Conquest of the Planet of the Apes fra 1972.

 

slik jeg forstår det er alle de filmene fra samme serie, de nyere filmene fra 2001 og 2011 ca remakes.

 

hva er det egentlig du lurer på? filmatiske referanser i forhold til apers mulig evolusjon?

 

eller bare om de har sett filmene?

Endret av stich_it
Lenke til kommentar

hva med originalen "planet of the apes" fra 1968 eller 2001 ?

?

rise of the planet of the apes er vel en "remake" av Conquest of the Planet of the Apes fra 1972.

 

slik jeg forstår det er alle de filmene fra samme serie, de nyere filmene fra 2001 og 2011 ca remakes.

 

hva er det egentlig du lurer på? filmatiske referanser i forhold til apers mulig evolusjon?

 

eller bare om de har sett filmene?

 

Om de har sett filmene.

jeg trodde at det gikk frem av diskusjonen.

Hvis ikke så beklager jeg

Lenke til kommentar

Akkurat, det skjønner jeg. Men når jeg står inni toget og hopper vil jeg ikke flytte meg bakover selv om jeg ikke har noen trekkraft. Dette er jo som nevnt pga null luftmotstand. La oss si det ikke er noen luftmotstand, vil det andre toget holde like stor fart som det på skinnene?

 

Ja.*

 

Toget som kjører på skinnene får trekkraft via hjulene som alltid er i kontakt med skinnene. Ethvert objekt som plasseres på dette toget vil holdes fast der pga. friksjonen det har mot togtaket som det ligger på.

 

Når dette objektet hopper opp vil friksjonen fra togtaket bli borte (skyvkraften framover forsvinner). Om du har luftmotstand vil det føre til at objektet mister hastighet i løpet av hoppet og det vil dermed lande lenger bak på toget.

 

Har du ingen luftmotstand så vil ikke objektet bli bremset ned av noe kraft når det hopper opp og det vil dermed lande på samme sted hver gang.

 

 

*gitt at toget holder konstant hastighet og ikke starter å aksellerere som følge av at objektet "hopper opp" og dermed reduserer systemets totale masse.

Lenke til kommentar

drugiS: Antagelsene dine stemmer. Inne toget er det ingen luftmotstand og et hopp rett opp vil få deg til å lande på samme plass i toget. Oppå toget kommer luftmotstanden inn og skyver hopperen litt bakover på toget. Antagelig i størrelseorden noen titalls centimeter i 100 km/t. Å bytte ut hopperen med et fullstørrelse tog som skal gjøre samme hopp høres noe urealistisk ut for å si det pent, men la gå. Det vil også skyves litt bakover av luftmotstanden. Men her snakker vi trolig om mikrometer fordi et tog kan ha tusenvis av ganger så stor masse som en person og antageligvis noen titalls ganger større luftmotstand. Altså et misforhold mellom luftmotstand og masse som gjør at toget vil påvirkes mindre av luftmotstand enn en person.

 

Hvis det hørtes rart ut, tenk deg motsatt tilfelle, der f.eks en frosk hopper opp. Denne vil ha så liten masse i forhold til luftmotstanden at den vil havne mange meter lengre bak på toget.

 

På generell basis kan en si at vekt øker mer enn luftmotstand når man skalerer opp størrelsen til noe. Dobler man f.eks diameteren på en massiv (ikke hul) kube så vil frontarealet og den totale overflaten bli 4 ganger så stor. Samtidig øker vekta til 8 ganger det opprinnelige.

 

hva skjer hvis man hopper og toget nødbremser ?

Lenke til kommentar
Hvis man hypotetisk sett har et tog som er nøyaktig like stort som toget i fart, plassert oppå toget som kjører.

En liten avsporing:

Dette 'konseptet' med et tog oppe på et annet tog minner sterkt om et kinesisk konsept for 'et hurtigtog som aldri stopper', som noen lanserte for noen få år siden. Man tenkte seg at i stedet for at dette hurtigtoget stoppet på stasjonene, som 'stjeler' mye av reisetiden, så kjørte det parallelt med et 'stasjonstog' i noen minutter (faktisk ved at stasjonstoget parkerte oppe på hurtigtoget), og på denne tiden ble de passasjerene som skulle av og på utvekslet mellom de to togene, i fart. Deretter bremset 'stasjonstoget' og stoppet for av- og påstigning. Og stod klart for å 'rykke ut' til neste hurtigtogpassering.

 

http://www.youtube.com/watch?v=p9Ig19gYP9o

  • Liker 3
Lenke til kommentar

En liten avsporing:

Dette 'konseptet' med et tog oppe på et annet tog minner sterkt om et kinesisk konsept for 'et hurtigtog som aldri stopper', som noen lanserte for noen få år siden. Man tenkte seg at i stedet for at dette hurtigtoget stoppet på stasjonene, som 'stjeler' mye av reisetiden, så kjørte det parallelt med et 'stasjonstog' i noen minutter (faktisk ved at stasjonstoget parkerte oppe på hurtigtoget), og på denne tiden ble de passasjerene som skulle av og på utvekslet mellom de to togene, i fart. Deretter bremset 'stasjonstoget' og stoppet for av- og påstigning. Og stod klart for å 'rykke ut' til neste hurtigtogpassering.

Jeg og en kompis hadde den samme planen for en stund siden, bare at toget da skulle gå i bane rundt jorden et lite stykke under overflaten, i en vakuumtunell. Men nå som Kina har stjelt ideen vår blir det nok ikke noe av. :mad:

Endret av Han Far
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Snakket med lege når jeg var søvnløs i 4 dager på Svalbard, han sa at søvnmangel er ikke farlig og har aldri drept noen, men det er veldig irriterende og slitsomt, hjernen har behov for å hvile noen timer i døgnet. Når du ikke får hvile skikkelig blir hjernen overaktiv og spammer masse dritt du ikke har lyst å sitte og tenke på hele dagen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...