Snedige ting du lurer på V.2

[Rudde]

Hei, når posten får pakker fra andre land som f.eks. USPS eller det DX bruker, og varene ikke fortolles, hvordan får de betalt og fra hvem får de betalt for å levere det hjem til oss?

[Mannen med ljåen]

Hei, når posten får pakker fra andre land som f.eks. USPS eller det DX bruker, og varene ikke fortolles, hvordan får de betalt og fra hvem får de betalt for å levere det hjem til oss?

 

http://www.straightdope.com/columns/read/903/why-does-the-u-s-deliver-foreign-mail-when-we-dont-get-any-money-for-the-stamps

 

Har ikke lest denne på flere år, men jeg kom til å tenke på den når jeg så spørsmålet ditt.

Håper den inneholder det du lurer på.

[SeaLion]

Hvorfor starter kalenderåret akkurat når det gjør? Ville det ikke vært mer naturlig om det startet f.eks. ved vintersolverv eller første kvartalsdag? (Og er kvartalsdag en ok oversettelse av quarter day?)

Det har vært ulike tradisjoner i ulike kulturer for når året startet. Noen kulturer telte et nytt år fra når de kunne begynne å dyrke jorda på våren, andre tilknyttet årets gang til en tilbedelse av sola, og da var det naturlig å starte nyåret midt på vinteren, altså når sola snur.

 

Vår kalender er et kompromiss, en tilpassing av den romerske kalenderen. Det romerske nyåret var i månedskiftet februar/mars (antagelig da såkornet skulle sås i jorda). Dette er årsaken til at september har forstavelsen sept, som jo betyr sju (ember betyr måned), okto betyr åtte, nove betyr ni og deci betyr ti. Vår kalender er altså ulogisk i forhold til disse månedsnavnene, dette er klare spor etter romernes kalender. Andre spor er selvsagt månedsnavnene juli og august, oppkalt etter keiserne Julius Cæsar og Augustus. Romerne opererte opprinnelig med skuddmåneder på slutten av året, senere ble dette endret til en ekstra dag på slutten av hvert fjerde år (juliansk kalender). Dermed havnet skuddårsdagen på slutten av februar, som jo var årets siste måned for romerne.

 

Da den kristne abbeden Dionysius Exiguus (Dennis den lille) i året 526 bestemte seg for å lage en kristen tidsregning som erstatning for datidens romerske, så brukte han selve det romerske kalendersystemet uendret, men flyttet nyåret til månedskiftet desember/januar. Han skulle nok gjerne vridd kalenderen ei uke ekstra slik at julekvelden havnet som årets siste dag, men han valgte å ikke gjøre det for å øke sjangsene for at det kristne Italia skulle innføre den nye kalenderen. I tillegg regnet han seg tilbake til hvilket år han mente Jesus ble født, bl.a ved å sammenligne med romerske kilder. Romerne var grundige byråkrater og hadde holdt orden på både når kong Herodes døde (sentral i historen om vismenne fra østen, beskrevet i Matteusevangeliet) og når den første folketellingen i Judea ble gjennomført (sentral i Lukasevangeliet, det som kalles julevangeliet).

 

Dessuten er det ingen som sikkert vet akkurat når på året Jesus egentlig ble født (forutsatt at han var en reell person). Pluss at jødiske guttebarn ikke regnes som skikkelig født før de omskåret, og på den tiden skjedde det ca én uke etter fødselen (Jesus ble jo født som jøde, med jødiske foreldre). Så forutsatt at Jesus ble født på julekvelden var det ikke så helt ulogisk å sette starten på tidsregningens første år (år 1) ei uke senere. To år senere, i 528, ble den kristne tidsregningen innført. Den kristne tidsregningen er altså egentlig ikke et par tusen år gammel, slik det er vanlig å si, men "bare" ca femten hundre år.

 

Senere ble den nåværende gregorianske kalenderen innført, som har justert litt på skuddårsdagsystemet i forhold til det julianske, ved å unnlate skuddsårsdag for hele århundrer som ikke er delelig på 400. År 1900 var ikke delelig med 400 og derfor ikke et skuddår, mens 2000 var delelig med 400 og derfor et skuddår. Det gregorianske kalendersystemet ble innført i Danmark-Norge i året 1700.

[BjoernVegard]

På hytta i Kilebygda (sted i Skien kommune) i sommer, merket meg og mamma noe rart. Vi satt og sola oss i hagen, og det var stille rundt insjøen. Plutselig, nesten rett over oss, hører vi en lyd av noe veldig raskt som "fyker" over oss, kan ikke si så mye om hvor høyt oppe, men hvertfall over tretoppene. Det var som å høre en rask rakett, men det gikk ca. to sekunder, så var lyden borte. Jeg er temmelige sikker på at det ikke var noe skudd fra et gevær, eller liknende smått.Jeg lurer litt på i ettertid om det kan ha vært været som har gjort det, eller om det kan ha vært meteor for den slags skyld? Tror jeg nå har sagt alt jeg vet om dette.

[SeaLion]

Plutselig, nesten rett over oss, hører vi en lyd av noe veldig raskt som "fyker" over oss, kan ikke si så mye om hvor høyt oppe, men hvertfall over tretoppene. Det var som å høre en rask rakett, men det gikk ca. to sekunder, så var lyden borte.

Broder'n og mor var en gang på skitur i Trøndelagsfjellene en gang for et par tiår siden da de med ett oppdaget et militært jagerfly som kom lavt over fjellandskapet og fløy omtrent rett over de "like over tretoppene". De hørte ikke lyden av det før det omtrent var rett over dem, som om jagerflyet kom glidende uten motorkraft og startet motorene rett over dem og lyden forvant ganske raskt etter at flyet var ute av syne. Lyden av et lavtflygende jagerfly kan nok godt minne om en rakettlyd. I deres tilfelle fløy det nok litt lengre unna (ikke rett over dere), slik at dere aldri rakk å se det, men bare hørte lyden.

[Mannen med ljåen]

eller om det kan ha vært meteor

 

Jeg kan ikke hjelpe deg, men jeg tror ikke det kalles en meteor når den flyr så nærme bakken. I så fall kalles det en meteoritt hvis den overlever landingen.

Endret 6. august 2011 av Mannen med ljåen

[Dipol]

Hva er vanlig sykkelfart?

[sebbur]

Hvis du tar en sjanse med ei jente, tar du da en klito-risk?

[SeaLion]

Hva er vanlig sykkelfart?

Vanlig? Tja, hva er vanlig bilfart? Selv for bil er det nesten umulig å si. I Trondheim sentrum ble det for noen år siden registert hvor lang tid det tok å kjøre gjennom sentrum, inkludert køkjøring og stopp for kryssende fotgjengere og lyskryss. Det ble foretatt flere gjennomkjøringer og til slutt ble det regnet ut et gjennomsnitt. Snittet (for biltrafikk) var såvidt jeg husker på bare 18 km/t. Oppnådd toppfart mellom de ulike stoppene var knapt over 30 km/t, et godt stykke under gjeldende fartsgrense.

 

Proffsyklistene klarer å holde godt over 50 km/t på flatmark over et lengre tidsrom (f.eks i såkalte tempoetapper). Amatørsyklister som klarer å holde jevnt 40 km/t på flatmark i flere km må regnes som svært godt trent. Men gjennom Trondheim sentrum holder dette med god margin, også fordi syklister kan tråkle seg frem mellom bilene ved kø og i rødlyssituasjoner.

 

For noen år siden jobbet jeg på Lade i Trondheim. Fra Tiller der jeg bor valgte jeg en trasé som var såvidt innom sentrum, men altså ikke gjennom (Bakklandet). Strekningen var på ca 1,1 mil og maksimal høydeforskjell var på ca 145 meter med Tiller som høyeste punkt og sentrum (Bakklandet) som laveste. Rekorden til jobb (nedover) var på ca 25 minutter, og da syklet jeg aldri på rødt eller brøt noen trafikkregler. På en stor del av strekningen benyttet jeg gang- og sykkelbanen. Snittfarten (inkludert flere stopp og nedbremsinger) var altså ca 26 km/t. På hjemveien (mer motbakker) var rekorden 33 minutter, altså en snittfart på 20 km/t. I den bratteste og lengste motbakken (et par km med ca hundre meter stigning) var hastigheten neppe særlig mye over 10 km/t. Sykkelen var en offroadsykkel med hardpumpa dekk. Det hadde nok vært mulig å sykle enda raskere på en lettvekstsracersykkel, men på brustein og ujevn byasfalt så foretrekker jeg kraftigere dekk, selv om det gir økt rullemotstand.

 

Sagt på en annen måte: Hvis jeg er usikker på når bussene til sentrum går og det ikke er så nøye om man blir litt svett, så velger jeg ofte sykkelen. Det er minst like kjapt til sentrum (det kan være 20 minutter å vente på neste buss og bussen stopper på flere bussholdeplasser på veien), og jeg kommer meg dit jeg vil, til døra. Selv med litt lavere fart, slik at jeg unngår å bli svett, så kan jeg fint komme meg til sentrum på en halvtime per sykkel. Og gidder jeg ikke sykle opp bakkene tilbake til Tiller, så kan jeg ta med sykkelen på bussen. Det koster bare noen få kroner ekstra.

[Slimda]

Vanlig sykkelfart vil jeg si er stillestående, da de fleste sykler bruker mesteparten av tiden sin på å stå stille.

 

Ellers er det helt umulig å si hva som er "vanlig" sykkelfart.

[SeaLion]

I såfall er også de fleste bilers fart stillestående, fordi de bruker mesteparten av tiden til å stå parkert.

[co2]

Hvorfor står 3 måker og skriker hverandre i trynet konstant på nabobygget?

 

Hva pokker er det de liksom skal kommunisere?

[BjoernVegard]

eller om det kan ha vært meteor

 

Jeg kan ikke hjelpe deg, men jeg tror ikke det kalles en meteor når den flyr så nærme bakken. I så fall kalles det en meteoritt hvis den overlever landingen.

Ja, jeg vet. Burde stått meteor/meteoritt isåfall.

[BjoernVegard]

Plutselig, nesten rett over oss, hører vi en lyd av noe veldig raskt som "fyker" over oss, kan ikke si så mye om hvor høyt oppe, men hvertfall over tretoppene. Det var som å høre en rask rakett, men det gikk ca. to sekunder, så var lyden borte.

Broder'n og mor var en gang på skitur i Trøndelagsfjellene en gang for et par tiår siden da de med ett oppdaget et militært jagerfly som kom lavt over fjellandskapet og fløy omtrent rett over de "like over tretoppene". De hørte ikke lyden av det før det omtrent var rett over dem, som om jagerflyet kom glidende uten motorkraft og startet motorene rett over dem og lyden forvant ganske raskt etter at flyet var ute av syne. Lyden av et lavtflygende jagerfly kan nok godt minne om en rakettlyd. I deres tilfelle fløy det nok litt lengre unna (ikke rett over dere), slik at dere aldri rakk å se det, men bare hørte lyden.

Det kan det være. Det hørtes så veldig ut som om det fløy rett over oss, men jeg kan ta feil. Kanskje det bare låt sånn ut.

[Mannen med ljåen]

Hvorfor står 3 måker og skriker hverandre i trynet konstant på nabobygget?

 

Hva pokker er det de liksom skal kommunisere?

 

http://wyyrd.nettserier.no/

:!:

[Winston Wolf]

Hva ligger bak uttrykket "bukken og havresekken"? Jeg vet bare vagt at det omhandler korrupsjon.

[Mannen med ljåen]

Uttrykket handler om å gi jobben til en korrupt og upålitelig person.

Hvis du ber bukken (geitebukken) om å passe havresekken, vil han bare spise den selv i stedet for å passe på den.

[Bytex]

Som å be en narkoman passe på 10kg kokain,,

[A-Jay]

Hva ligger bak uttrykket "bukken og havresekken"? Jeg vet bare vagt at det omhandler korrupsjon.

Det heter egentlig "å sette bukken til å passe havresekken". Ellers er det godt forklart over.

[;_;]

Leser en artikkel på VG-nett om en jente som fikk hånden sin revet av i en stupeulykke, men jeg klarer ikke helt å forstå hvordan hun klarte å vikle hånden inn i tauet.

 

- Akkurat idet hun hoppet fra femmeteren, var det to gutter som hentet inn tauet fra stupetårnet. Hun viklet seg inn i tauet og hånden ble revet rett av...

 

Hvis noen vet hvordan ulykken skjedde hadde jeg vært interessert i litt mer info.