Snedige ting du lurer på V.2

[Gjest Slettet+56132]

Jeg har allerede fått kunnskap om disse dyrene, og jeg er villig til å leve side om side med disse dyrene, siden det ikke er min leilighet

[Skurupu]

Jeg bodde tidligere i en kjellerleilighet, som slet med mye fuktighet grunnet dårlige vinduer i bakkehøyde m.m. og jeg fikk besøk av slike dyr etter hvert.

Endret 6. august 2011 av Skurupu

[-trygve]

Da sier du at siden ingen kan ferdes like fort som lyshastigheten (jeg regnet med at det var lit lavere hastighet ) samtidig som disse radarbølgene er lydbølger så vil radarbølgen alltid komme fortere frem en romskipet ?

 

Samtidig som man sier at ingen ting kan gå fortere en lyset så må det gå an å oppnå samme hastighet som lyset.

det funger jo med alle varianter av lys(bølger)

For å være helt presis: Lys¹ og gravitasjon (og eventuelt andre masseløse "partikler") vil alltid bevege seg med lyshastigheten så lenge de forplanter seg i vakuum. Objekter med masse vil aldri kunne oppnå hastigheten lys har i vakuum.

 

 

Radarbølger er en form for lys og utbres derfor med lyshastigheten. Lydbølger har ingenting her å gjøre.

 

paradokset er jo at man endrer referansene mellom de tingene man sammenligner med hverandre alt etter hvordan man vil sammenligne.

No som medfører at man egentlig ikke kan sammenligne.

Jeg ser ikke at det er noe paradoks her. Men når holder på med relativistiske effekter er det veldig viktig å holde orden på hvilket referansesystem en måling/observasjon er gjort i.

 

 

Det høres veldig rart ut hvis et romskip som beveger seg fra jorden likevel ikke forlater jordbanen ( sett fra en viss synsvinkel) .

Hva mener du med det?

 

 

Alt kan sammenlignes det er bare måten man gjør det på som bestemmer resultatet

Ja, alt kan sammenlignes - noen ganger er sammenligningen meningsfull andre ganger ikke. Men hva har det med denne saken å gjøre?

 

 

PS: Prøv å legge litt mer tanke inn i hvordan du siterer andre innlegg. Det blir ofte lettere å følge diskusjonen om du kun beholder de delene av sitatet du faktisk refererer til. Ofte kan det også være nyttig å dele opp sitatet i flere deler (slik jeg har gjort her). Denne kommentaren er ikke spesielt rettet mot det innlegget jeg svarte på nå, men gjelder på generell basis.

 

 

 

 

¹ Lys må her forstås som elektromagnetisk stråling generelt, ikke bare den synlige delen av spekteret. Det er bare så mye kortere å skrive 'lys' enn 'elektromagnetisk stråling'.

 

 

Redigert: La til fotnoten jeg glemte.

 

 

Endret 6. august 2011 av -trygve

[Jotun]

Går radarbølger med lysets hastighet? Er ikke det bare radiobølger? Var ikke klar over at de var så raske.

 

Interressant,.

Endret 6. august 2011 av Jotun

[Ljóseind]

Går radarbølger med lysets hastighet? Er ikke det bare radiobølger? Var ikke klar over at de var så raske.

 

Interressant,.

 

 

"Radarbølger" er elektromagnetisk stråling, mer spesifikt radiobølger, slik som du sier. Ja, "radarbølger" går derfor med lysets hastighet.

Endret 6. august 2011 av MækkTævvish

[Bobby1]

Kva slags gasser er det verdensrommet består av?

 

Det må jo være noko, viss ikkje hadde det vell vart vakuum?

[Skurupu]

Hvorfor kan det ikke være vakuum? Perfekt vacuum er praktisk umulig, men jeg trur man sier at verdensrommet generelt er vakuum.

[Simen1]

Rent vitenskapelig, hva er det som gjør at dybdeskarpheten forandrer seg på ett bilde om du stiller blenderåpning opp eller ned?

Se for deg at du skal ta bilde av en punktformet lyskilde langt borte. Blenderåpningen, eller lysåpningen som det også kalles er det arealet som samler inn lyset som treffer det. Se for deg en slags lyskjegle fra lyskilden til blenderåpningen. Objektivet fungerer forenklet sett som et forstørrelsesglass som fokuserer lyset inn mot et punkt. Når man fokuserer så flytter man glasset et stykke frem eller tilbake slik at brennpunktet flytter seg frem eller tilbake. Når fokusen treffer riktig så skal man få et skarpt lysende punkt akkurat i den avstanden der filmen eller bildebrikken sitter. Se for deg en lyskjegle som smalner inn fra der blenderåpningen sitter til fokuspunktet. Bak fokuspunktet blir det også en lyskjegle som blir stadig bredere jo lengre bak man kommer.

 

Øker man den optiske designen til å ha større lysåpning (blenderåpning) så vil det lysinnsamlende arealet bli større og forutsatt samme avstand fra glasset til brennbunktet (=brennvidden) så vil man få en bredere lyskjegle. Bredden på lyskjeglen er essensielt i forbindelse med dybdeskarphet.

 

Grunnen til at det blir uskarpt foran eller bak der man fokuserer er at brennpunktet havner foran eller bak filmplanet/bildebrikken. Da har nemlig bredden på lyskjeglen mye å si. Hvis blenderåpningen er liten blir lyskjeglen smal og fokuspunktet kan havne ganske langt bak eller foran filmplanet før lysdotten blir bred. Hvis lyskjeglen er bred så vil selv en liten bom på fokus gi en ganske bred lysflekk.

 

Dette er et pedagogisk forenklet eksempel. I virkeligheten er objektiver konstruert med mange glass lyskjeglens diameter (blenderåpningen) er justerbar. Fokusavstanden er justerbar og brennvidden kan være justerbar. Lyset er jo også litt mer komplisert enn et eneste lyspunkt. Tenk på det ferdige bildet som sammensatt av uendelig mange lyspunkter og tilhørende uendelig mange lyskjegler ved siden av hverandre.

[-trygve]

Kva slags gasser er det verdensrommet består av?

 

Det må jo være noko, viss ikkje hadde det vell vart vakuum?

 

Verdensrommet er praktisk talt vakuum. Selvfølgelig er det ikke helt perfekt. Gjennomsnittlig massetetthet i universet tilsvarer noen få hydrogenatomer per kubikkmeter. Hvis vi ser vekk fra mørk materie er det hydrogen som dominerer, fulgt av helium. Andre grunnstoffer er det veldig lite av. Gassene forekommer oftest i ionisert form, dvs. kjernene og elektronen flyr rundt hver for seg uten å henge sammen, men det finnes også en del gass-skyer i galakser med ikke-ionisert gass.

[Ljóseind]

Generelt er det vel snakk om at vakuumet inneholder et sted rundt 100 000 atomer per kubikkmeter (hvilket min gamle fysikkbok fortalte meg), noe som, sammenliknet med våre omgivelser, er helt vanvittig lite. I de galaktiske tåkene er denne tettheten en del større, dog.

Hvis vi nå sier at det er 100 000 atomer per kubikkmeter og at disse er gjevnt fordelt, ville du kunne dele vakuumet mellom atomene i terninger på 2,16cm*2,16cm*2,16cm. Så vakuumet mellom atomene er faktisk så stort at det er mulig å studere med et menneskelige øye.

Endret 6. august 2011 av MækkTævvish

[Simen1]

Kva slags gasser er det verdensrommet består av?

 

Det må jo være noko, viss ikkje hadde det vell vart vakuum?

Universet består hovedsaklig av Hydrogen. Så vidt jeg husker var det ca 96% hydrogen og ca 4% helium. Alle andre grunnstoffer utgjør til sammen langt under 1% av universets gasser. Dette var start-sammensetningen før stjernene ble til. Jeg tipper sammensetningen av gasser er omtrent likt i dag, mens resten av stoffene hovedsaklig finnes i stjerner, planeter og andre faste/flytende objekter.

 

Men når det er sagt så er trykket ekstremt lavt i verdensrommet og med sett med våre øyne tilnærmet absolutt vakuum.

[Simen1]

Går radarbølger med lysets hastighet? Er ikke det bare radiobølger? Var ikke klar over at de var så raske. Interressant,.

"Radarbølger" er elektromagnetisk stråling, mer spesifikt radiobølger, slik som du sier. Ja, "radarbølger" går derfor med lysets hastighet.

Jeg forstår forvirringen. Det heter tross alt lysets hastighet selv om synlig lys bare er en knøttliten del av det elektromagnetiske spekteret. Egentlig burde det hett elektromagnetiske bølgers hastighet for å inkludere andre elektromagnetiske bølger enn lys.

[sinnaelgen]

paradokset er jo at man endrer referansene mellom de tingene man sammenligner med hverandre alt etter hvordan man vil sammenligne.

No som medfører at man egentlig ikke kan sammenligne. Jeg ser ikke at det er noe paradoks her. Men når holder på med relativistiske effekter er det veldig viktig å holde orden på hvilket referansesystem en måling/observasjon er gjort i.

 

 

jeg tok det med fordi det var nevnt at lyshastigheten var konstant uansett hva man bruker som utgangspunkt .

Det var kun for å poengtere at alt har en referanse i forhold til hverandre

 

 

Radarbølger er en form for lys og utbres derfor med lyshastigheten. Lydbølger har ingenting her å gjøre.

 

hva har lyden med dette å gjøre

 

Det høres veldig rart ut hvis et romskip som beveger seg fra jorden likevel ikke forlater jordbanen ( sett fra en viss synsvinkel) .

Hva mener du med det?

 

 

igjen for å poengtere at alt har en referanse i forhold til hverandre hvis ikke så blir man forvirret

 

du spør hva det har med denne sakke å gjøre .

jeg vil svare: forståelse. man vil vite hvordan ting henger sammen

 

 

[Ljóseind]

 

Radarbølger er en form for lys og utbres derfor med lyshastigheten. Lydbølger har ingenting her å gjøre.

 

hva har lyden med dette å gjøre

 

 

Beklager at jeg bryter inn, men han sa det pga. du skrev lydens hastighet i et tidligere innlegg hvor du nok egentlig mente lysets hastighet.

 

 

Går radarbølger med lysets hastighet? Er ikke det bare radiobølger? Var ikke klar over at de var så raske. Interressant,.

"Radarbølger" er elektromagnetisk stråling, mer spesifikt radiobølger, slik som du sier. Ja, "radarbølger" går derfor med lysets hastighet.

Jeg forstår forvirringen. Det heter tross alt lysets hastighet selv om synlig lys bare er en knøttliten del av det elektromagnetiske spekteret. Egentlig burde det hett elektromagnetiske bølgers hastighet for å inkludere andre elektromagnetiske bølger enn lys.

 

Det hadde vært veldig greit hvis vi bare kunne kalt den c, alle sammen. Men i overgangen ville det nok eksistert mye forvirring, dog.

Endret 6. august 2011 av MækkTævvish

[dotten☻]

hva har lyden med dette å gjøre

 

Det var du som begynte med å nevne lydbølger.

 

Prøv å les litt på egenhånd som relativitet og lysfart, så forstår du gjerne bedre.

[SeaLion]

Et romskip kan godt følge jordbanen og likevel forlate jorda. Jordbanen er jo den "linjen" som jorda går på årsrunden sin rundt sola, og et romskip kan godt følge den samme banen, men likevel gå fortere eller saktere enn jorda. I begge tilfeller forlater det jorda.

[-trygve]

igjen for å poengtere at alt har en referanse i forhold til hverandre hvis ikke så blir man forvirret

 

du spør hva det har med denne sakke å gjøre .

jeg vil svare: forståelse. man vil vite hvordan ting henger sammen

 

Jeg tviler ikke på at du ønsker å forstå hvordan ting henger sammen. Men jeg må no be deg om å bruke litt mer tid på å formulere innleggene dine. Jeg er for dum til å forstå hva du egentlig spør om i mange sammenhenger, så sørg for å mate meg med teskje.

[TheNarsissist]

Hvis alle kniv/økse mordere rundt i verden hadde blitt utdannet til kirurger mens dem satt inne. Ville det da vært en god sjangse for at de ikke ville drept angrepet noen når/hvis de kom ut igjen?

[-trygve]

Hvorfor starter kalenderåret akkurat når det gjør? Ville det ikke vært mer naturlig om det startet f.eks. ved vintersolverv eller første kvartalsdag? (Og er kvartalsdag en ok oversettelse av quarter day?)

[Mannen med ljåen]

Hvorfor starter kalenderåret akkurat når det gjør? Ville det ikke vært mer naturlig om det startet f.eks. ved vintersolverv eller første kvartalsdag? (Og er kvartalsdag en ok oversettelse av quarter day?)

 

Et enkelt Google-søk. Jeg har ikke selv lest artikkelen.

 

http://earthsky.org/earth/why-does-the-new-year-begin-on-january-1