Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest medlem-1432

Jeg lurer på hvordan jeg skal få opp denne! det er et lys som skal stå i taket. Prøver og vri men alt sitter bomfast.

 

post-196373-0-59375200-1310997451_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Jeg går ut ifra at du har prøvd å passe på at snurregreiene kommer inn i sporet?

 

Og i den anledning har jeg et spørsmål: Hva kaller man sånne snurregreier som på den lampen Gypsy har problemer med å få festet? Altså de lengst til høyre på lampen, som skal skrus inn i kontakten...

Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

Altså, jeg får jo til og skru den fast i taket, men skal bytte pære og ingenting går opp. Det er et litt utydelig bilde, men dere ser at det er to deler. Men alt sitter fast uansett, for noen idiotiske lys.

Lenke til kommentar

Jeg går ut ifra at du har prøvd å passe på at snurregreiene kommer inn i sporet?

 

Og i den anledning har jeg et spørsmål: Hva kaller man sånne snurregreier som på den lampen Gypsy har problemer med å få festet? Altså de lengst til høyre på lampen, som skal skrus inn i kontakten...

Gjenge/Sokkel? Litt usikker på hva du mener. :)

Endret av Quote
Lenke til kommentar

Jeg går ut ifra at du har prøvd å passe på at snurregreiene kommer inn i sporet?

 

Og i den anledning har jeg et spørsmål: Hva kaller man sånne snurregreier som på den lampen Gypsy har problemer med å få festet? Altså de lengst til høyre på lampen, som skal skrus inn i kontakten...

Det er en skrusokkel.

 

EDIT: Eller, en skrukontakt som skal inn i en skrusokkel rettere sagt.

Endret av Flimzes
Lenke til kommentar

snip

Gjenge/Sokkel? Litt usikker på hva du mener. :)

 

 

snip

Det er en skrusokkel.

 

EDIT: Eller, en skrukontakt som skal inn i en skrusokkel rettere sagt.

 

Jeg var på en måte ute etter begge ordene: gjenge, skrusokkel. Så da vet jeg det.

 

 

Er størrelsen på en singularitet begrenset til planck lengden?

 

Dvs, kan den teoretisk sett bli mindre?

 

Jeg henger meg på denne jeg. Håper noen vet det.

Lenke til kommentar

Er størrelsen på en singularitet begrenset til planck lengden?

 

Dvs, kan den teoretisk sett bli mindre?

Gitt at partikler er masse/energi-punkt, er den ikke begrenset til planck-lengden. Den kan være mindre, mye mindre, så liten at hendelseshorisonten er mindre enn planck-lengden.

Lenke til kommentar

Hvor lenge de forskjellige sykdomssprederene kan være smittefarlige på en do-ring vet jeg ikke, men vil tippe på at det regnes i sekunder heller enn timer.

Stiller meg en smule tvilende til det. Med tanke på at mikroorganismer kan overleve i måneder på vanlige overflater, og at kobber regnes som eksepsjonelt antiseptisk ettersom det tar knekken på 99,99 % av mikroorganismer som lever på en kobberoverflate etter ikke mindre enn seks timer, i tillegg til at kobberoverflater derfor skal benyttes på sykehus, er det vanskelig å tro.

Endret av Kakofoni
Lenke til kommentar

Er størrelsen på en singularitet begrenset til planck lengden?

 

Dvs, kan den teoretisk sett bli mindre?

Gitt at partikler er masse/energi-punkt, er den ikke begrenset til planck-lengden. Den kan være mindre, mye mindre, så liten at hendelseshorisonten er mindre enn planck-lengden.

 

Høres interessant ut, kunne du utdypet litt?

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke hvor god peiling du har på kjemisk fysikk, så jeg tar det litt grunnleggende: Det virker en del krefter mellom atomer, og det finnes en potensialfunksjon som avhenger av avstanden mellom atomene, forskjellige elektrontilstander etc. I molekyler blir den potensialfunksjonen helt sinnsykt vanskelig å jobbe med, så den må behandles numerisk. For hvert atom og hver frihetsgrad det atomet har, vil molekylet være i et lokalt minimum i potensialfunksjonen. Dvs at hvis du holder alt fast og flytter kun ett atom i en retning, vil du flytte det til et høyere punkt i potensialet, og det spretter tilbake eller begynner å oscillere. Siden potensialfunksjonen er så komplisert finnes det en del slike minima, som tilsvarer forskjellige molekyler. Hva som skjer f.eks i overgangen mellom grafitt og diamant vet jeg ikke, men håper å lære mer om det til høsten. :)

Takk for forsøket på svar. Det er nok de detaljene som du håper å lære til høsten som skal til for å gjøre meg fornøyd, men du prøvde i hvertfall så godt du kunne:-)

Og så over til noe helt annet: Er det en enkel måte å forutsi om en blanding vil bli skjærfortynnende eller skjærfortykkende? Jeg arbeidet med fugemasse i dag, og ferdig utblandet med vann var den skjærfortynnende (noe som er ganske praktisk). Maizenna blandet i vann blir skjærfortykkende. Såvidt jeg kan forstå er begge kolloider, så hvordan oppstår de ulike egenskapene?

 

 

 

Endret av -trygve
Lenke til kommentar

[...]Med tanke på at mikroorganismer kan overleve i måneder på vanlige overflater, og at kobber regnes som eksepsjonelt antiseptisk ettersom det tar knekken på 99,99 % av mikroorganismer som lever på en kobberoverflate etter ikke mindre enn seks timer[...]

joda, men nå er det ikke snakk om at doringen er steril, det er snakk om det er, eller ikke er, så enorme mengder bassilusker der at en ellers frisk kuk som sneier borti klarer å pådra seg noe kjipt.

Lenke til kommentar

Hvorfor koker vann ved lavere temperatur hvis man senker det atmosfæriske trykket?

 

I alle stoffer er det slik at temperaturen er bestemt av hvor mye atomene og molekylene i stoffet beveger seg rundt om kring. I vann beveger vannmolekylene seg rundt om kring, men er likevel bundet sammen i bindinger som kalles hydrogenbindinger. Disse bindingene brytes og dannes hele tiden, og dette er årsaken til at flytende vann virker på måten det gjør. Når molekylene begynner å bevege seg fortere, vil dette gjøre at bindingene blir brudt oftere, og at de vanskeligere dannes igjen. Til slutt, ved 100oC vil vannmolekylende bevege seg så fort at det ikke kan dannes tilstrekkelig med bindinger for å holde sammen vannmolekylene. Da koker vannet, og blir til gass.

Ved et høyere atmosfærisk trykk vil vekten av lufta over vannet bidra med å holde vannmolekylende på plass i bindingene sine. Når trykket synker bidrar lufta mindre til å holde vannmolekylene på plass, og de kan bevege seg rundt lettere. Derfor når vann ved lavt trykk fortere den temperaturen det trenger for at vannmolekylene skal rives løs fra hverandre enn vann ved høyt trykk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...