Snedige ting du lurer på V.2

[sinnaelgen]

Det med tauet var lit vanskelig å følge med på, hva er det innlegger forsøker å spørre om ?

(strekk i jernstang elle strekk i et tau ?)

Hvis det var meg du siktet til, så tenkte jeg automatisk at en jernstang ikke strekker seg. Siden vi ikke kan se det med det blotte øyet. Det strekker seg vel egentlig ikke så mye, men når den er ett lysår lang, er det nok til at enden ikke beveger seg øyeblikkelig.

 

siden det var nevnt flere ting ( både tau og jernstang) så lurte på hva du ville ha frem ( jeg går da ut fra at det var du som spurte denne jernstangen først).

siden en jernstang oppfører seg helt annerledes en et tau så lurte på om det var tauet eller jernstangen som var utgangspunktet i spørsmålet .

eller om du ville frem til en formel hvordan man regnet seg frem til ett eller annet rund det

 

Et tau ville uansett strekke seg mye mere en en jernstang ( mere fleksibelt .

Det er også forskjell på tauene .

siden alle forstår det så trenger man utrede så mye rund det .

nå glemmer jeg tauet

 

Når det gjelder jernstenger så vil det også være forskjell på dem alt etter hvilket metall de består av.

her er også temperaturen avgjørende

[-trygve]

Det du sa først hadde vært riktig om gravitasjonsfeltet hadde vært homogent eller i det minste rettet parallelt langs aksen mellom månene og jorda, nesten som et elektrisk felt mellom 2 plater. Men siden gravitasjonen til månene virker som om all massen er samlet i et (to) punkt(er) så trekker månene på vannet på overflaten i forskjellige retninger. (beklager for en forferdelig setning)

 

Edit. Glem det over, lager jo ikke mening det heller...

Godt å høre at det ikke gir mening for deg heller, for jeg forsto ikke helt hva du mente;-)

 

 

Beregningen jeg presenterte ovenfor gjelder kun for de to punktene på jordkloden som ligger nærmest månene, altså der det er maks flo (når man ser bort fra at jordrotasjonen forskyver punktet for maks flo litt). For å beregne tidkreftene på et vilkårlig punkt på jordoverflaten må det gjøres en vektorberegning. Prinsippet er det samme, men det blir litt mer å holde orden på for å få det riktig.

 

 

[-trygve]

Det med tauet var lit vanskelig å følge med på, hva er det innlegger forsøker å spørre om ?

(strekk i jernstang elle strekk i et tau ?)

Hvis det var meg du siktet til, så tenkte jeg automatisk at en jernstang ikke strekker seg. Siden vi ikke kan se det med det blotte øyet. Det strekker seg vel egentlig ikke så mye, men når den er ett lysår lang, er det nok til at enden ikke beveger seg øyeblikkelig.

 

siden det var nevnt flere ting ( både tau og jernstang) så lurte på hva du ville ha frem ( jeg går da ut fra at det var du som spurte denne jernstangen først).

siden en jernstang oppfører seg helt annerledes en et tau så lurte på om det var tauet eller jernstangen som var utgangspunktet i spørsmålet .

eller om du ville frem til en formel hvordan man regnet seg frem til ett eller annet rund det

 

Et tau ville uansett strekke seg mye mere en en jernstang ( mere fleksibelt .

Det er også forskjell på tauene .

siden alle forstår det så trenger man utrede så mye rund det .

nå glemmer jeg tauet

 

Når det gjelder jernstenger så vil det også være forskjell på dem alt etter hvilket metall de består av.

her er også temperaturen avgjørende

 

Poenget er at trekket i tauet/jernstangen/hva-som-helst forplanter seg som en strekkbølge med hastighet bestemt av lydhastigheten i materialet. Den fjerne enden av tauet/jernstangen/hva-som-helst vil derfor ikke flytte seg samtidig som man trekker i den nære enden. Denne generelle kommentaren er uavhengig av materialegenskapene, men nøyaktig hvor fort forplantningen av strekkbølgen skjer er selvfølgelig materialavhengig.

 

 

 

[;_;]

 

Poenget er at trekket i tauet/jernstangen/hva-som-helst forplanter seg som en strekkbølge med hastighet bestemt av lydhastigheten i materialet. Den fjerne enden av tauet/jernstangen/hva-som-helst vil derfor ikke flytte seg samtidig som man trekker i den nære enden. Denne generelle kommentaren er uavhengig av materialegenskapene, men nøyaktig hvor fort forplantningen av strekkbølgen skjer er selvfølgelig materialavhengig.

 

 

Hva har lydhastighet med dette å gjøre?

Endret 13. juli 2011 av Hårek

[sinnaelgen]

 

Poenget er at trekket i tauet/jernstangen/hva-som-helst forplanter seg som en strekkbølge med hastighet bestemt av lydhastigheten i materialet. Den fjerne enden av tauet/jernstangen/hva-som-helst vil derfor ikke flytte seg samtidig som man trekker i den nære enden. Denne generelle kommentaren er uavhengig av materialegenskapene, men nøyaktig hvor fort forplantningen av strekkbølgen skjer er selvfølgelig materialavhengig.

 

 

lydhastighet i en slik sammenheng har jeg ikke hørt om.

sikker på at det ikke er reaksjon(stid) du mener ?

( den tiden det tar fra du drar i stangen til den andre enden følger etter ).

Endret 13. juli 2011 av Hårek

[Flimzes]

Hva har lydhastighet med dette å gjøre?

Lyden er bevegelse av materialet, jo fortere det kan bevege seg, jo fortere går lyden gjennom det. Dette vil gjelde alle bevegelser gjennom materialet, og ikke bare lyd.

[mhen93]

Når det gjelder jernstenger så vil det også være forskjell på dem alt etter hvilket metall de består av.

her er også temperaturen avgjørende

 

Finnes det et materialet som ikke vil utvide seg noen ting? isteden for jernstangen. Det jeg tenker på er om det på bildet illustrert under ville vært mulig. Også virker det så rart at du begynner å dra i tauet/stangen, og at enden fortsatt står stille i ett år.

[A-Jay]

Finnes det et materialet som ikke vil utvide seg noen ting? isteden for jernstangen. Det jeg tenker på er om det på bildet illustrert under ville vært mulig.

Det som faktisk skjer ut fra bildet er at stangen komprimeres (trekkes sammen) når du dytter i den. Sammentrekningen reiser så langs stangen som en bølge helt til den når den andre enden hvor den får enden til å flytte seg tilsvarende avstanden som du dyttet på den med.

 

Og nei, det finnes ikke materialer som ikke vil utvide/trekke seg sammen i det hele tatt, ikke engang bittelitt.

[Mevon]

Finnes det et materialet som ikke vil utvide seg noen ting? isteden for jernstangen. Det jeg tenker på er om det på bildet illustrert under ville vært mulig. Også virker det så rart at du begynner å dra i tauet/stangen, og at enden fortsatt står stille i ett år.

Det vil stå stille mye lengre enn et år, da det som sagt er lydhastigheten i materialet som teller, ikke lyshastigheten. Det har også blitt sagt at lydhastigheten aldri kan være like stor som lyshastigheten, dermed blir svaret på det første spørsmålet ditt nei.

[dotten☻]

lydhastighet i en slik sammenheng har jeg ikke hørt om.

sikker på at det ikke er reaksjon(stid) du mener ?

( den tiden det tar fra du drar i stangen til den andre enden følger etter ).

 

Lydhastigheten er jo hastigheten trykkbølger vil forplante seg i materialet, så jo det har alt å si.

[Puke Nukem]

Jeg kom til å tenke på jordens rotasjon. Dette fører jo til en sentifugalkraft ved ekvator.. Dette tenker jeg vil føre til at jeg vil veie mindre der enn her jeg bor. Så spørsmålet mitt er:

 

 

Jeg sin veier 70 Kg ved 67 grader nord, hvor mye vil jeg veie ved ekvator?

[Hårek]

Forskjellen mellom ekvator og polene er 0.5%. Vekten din varierer daglig mer enn dette. (fant svaret kjapt med Google)

 

PS: hvis noen lurer på hvorfor jeg har redigert flere innlegg på denne siden: har fjernet masse unødig sitering. Er mange som burde lære seg å sitere på en fornuftig måte.

Endret 13. juli 2011 av Hårek

[Han Far]

 

Bildet viser en bølge som beveger seg på en streng. Se bort fra formen på bølgen, den er ikke viktig for eksempelet. Strengen kan være laget av jern, eller egentlig av hva du vil.

 

Se på strengen som en haug med små lodd, koblet sammen med fjærer. Hvis du dytter eller drar i den ytterste (dytter pinnen eller drar i tauet, hvis du vil), forskyver du det ytterste loddet. Da blir fjæren strukket, og loddet ved siden flytter seg. Da blir enda en fjær strukket, og enda et lodd flytter seg. Det fører til at en bølge brer seg i strengen, som på figuren. I f.eks en spiker eller blyant skjer det for fort til at vi ser det, men hvis du har en lang, løs strikk, kan du se det. Bølgen beveger seg ikke umiddelbart, den har en viss hastighet.

 

La oss så si at du lager en lyd. Da svinger trykket i rommet, og det får noen av loddene til å forskyve seg. Da skjer akkurat det samme som når du dro i strengen. Lydbølger i et stoff og andre bølger i et stoff, er altså det samme fenomenet. Lydbølgen brer seg naturlig nok med lydens hastighet. Altså brer trykkbølgen i eksempelet over seg med lydens hastighet. Håper det var forklarende.

 

Apropos stoffer som ikke vil utvide seg: Et slikt stoff vil stride mot relativitetsteorien.

Endret 13. juli 2011 av Han Far

[The_Tom]

jeg skjønner hva du mener her (mehn93 helt klart ser bort i fra at denne jern stangen veier shitloads med tonn). og har egentlig heletiden forstått hvorfor dette ikke går. Men hva om du erstatter denne jernstangen med tannhjul som står ovenfor hverandre. Tannhjulene er så finpusset at det er null slakk mellom dem. Denne rekken med tannhjul strekker seg samma lengde som lysetshastighet gjør. Vil også tannhjulene strekke og komprimere seg på sammemåte?

 

Lurer fordi jeg ikke er så god mekanisk, og undres på om det vil ha noe å si, selvom jeg tviler

Endret 13. juli 2011 av Hårek

[Han Far]

Det er et forholdsvis vanskelig spørsmål. Intuisjonen min sier at et slikt system vil være langsommere enn en fast stav. Og det vil uansett ikke gå an å sende et signal raskere enn lyset med et slikt system. Men jeg vet absolutt ikke nok om hvordan krefter fordeler seg i f.eks tannhjul til å kunne si noe mer om det. Fysikere foretrekker stort sett det enkleste eksempelet.

 

Men tenk litt på denne: Du har en lang aksling som strekker seg ett lysår. I hver ende er et ratt du kan gripe fatt i og dreie akslingen om sin egen akse med. Hva skjer i den andre enden når du gjør det?

[Slimda]

Du spør egentlig samme spørsmål som de andre har spurt, hva skjer 1 lysår unna når du beveger tingen på din side. Svaret et fortsatt det samme.

[SeaLion]

Alle materialer er mer eller mindre elastiske, det vil si at de deformeres ved belastning. Selv stål, stein, glass og diamant er til en viss grad elastiske. Hvis belastningen er mindre enn ei viss grense (elasitetsgrense/flytgrense/bruddgrense), så går materalet tilbake til sin opprinnelige form når belastningen fjernes.

 

Hvis belastningen er større enn materialets elasititet kan materiale gå i stykker (knuses) eller begynne å "flyte". Et materiale som har flytt blir varig deformert, det er dette som skjer når man bøyer ei jernstang. Hvis man prøver å bøye ei jernstang uten å lykkes, så deformeres den ørlite og når man slipper går den tilbake til sin opprinnelige form. Klarer man å bøye med en kraft som overgår jernets flytgrense bøyes jernstanga så mye at den ikke går tilbake til sin opprinnelige form når belastingen opphører.

 

Gummi er veldig elastisk, diamant er veldig lite elastisk. Men selv diamant gir litt etter ved belastning og går tilbake til sin opprinnelige form etterpå.

 

Modelleire (plastilina) er lite elastisk men desto mer plastisk, straks man overvinner stoffets elasitetsgrense så er det lett å gi materialet varige formendringer. Når diamant, stein og glass får en høyere belasting enn elasitetsgrensa så knuses de. Mange materialer endrer egenskaper ved oppvarming. Derfor kan man varme de opp, forme de, og deretter avkjøle de slik at de stivner i sin nye form.

 

Når en stålkule i fart treffer enn annen som ligger i ro, så deformeres støtpunktet på begge kulene litt og spretter deretter ut til sin opprinnelige form. Det er sånn bevegelsesenergien overføres til den ene til den andre. Hadde begge vært dønn stive, så ville det faktisk ikke blitt noen energioverføring.

 

Newtons vugge, stålkuler som henger som pendler. Bevegelsesenergien overføres gjennom kulene ved hjelp av elastisitet.

 

Tannhjulene vil altså vri seg seg litt ved belastning, selv uten slark, dermed vil neste tannhjul starte bevegelsen ørlite senere enn det foregående.

 

Stanga med et ratt i hver ende vil vri seg litt i den ene enden, deformasjonen forplantes så gjennom stanga og får rattet i den andre enden til å vri ganske lenge etterpå.

Endret 13. juli 2011 av SeaLion

[SeaLion]

Lydhastigheten i luft er som kjent ca 340 m/s (avhengig av lufttemperatur, lufttrykk, høyde over havet, luftfuktighet og vindretning).

Lydhastigheten i stål er ca 6000 m/s (avhengig av temperatur, stålkvalitet osv.)

 

1 år = 31 556 926 sekunder

Lydhastigheten i stål er altså 6 km * 31 556 926 sekunder = 189 341 556 km/år

1 lysår = 9 460 528 400 000 km

9 460 528 400 000 km / 189 341 556 km = 49 965,4096

 

Så hvis du har ei stålstang som er 1 lysår lang og slår i den ene enden, så kommer altså lyden ut i den andre enden om nesten 50 000 år. Hvis noen svarer på "budskapet" ved å slå i den andre enden så går det nye femti tusen år. Det tar altså nesten 100.000 år fra du sender lyden din til du mottar svaret.

Endret 13. juli 2011 av SeaLion

[-iL-]

går det ann og utestenge brukere fra tråder? eller må jeg bare rett og slett ignorere brukeren? makan til forsøpling av denne tråden.....

[aklla]

går det ann og utestenge brukere fra tråder? eller må jeg bare rett og slett ignorere brukeren? makan til forsøpling av denne tråden.....

Utestenge brukere fra tråden, om det er teknisk mulig vet jeg ikke, men har aldri hørt om at det har blitt gjort.

 

Ignorere brukere: https://www.diskusjon.no/index.php?app=core&module=usercp&tab=members&area=ignoredusers

 

Husk at alle quotes og slikt ikke blir skjult.