Snedige ting du lurer på V.2

Han Far · 12. juli 2011

Når vi er oppe i disse størrelsene er det ingen forskjell på jernstangen og tauet. Begge må utvide seg litt for at du skal kunne dra i det, og det må ta en viss tid før strekket har flyttet seg til den andre siden. Et stoff hvor strekket flytter seg med lysets hastighet kan ikke eksistere. Da må vi forkaste relativitetsteorien.

Mokko · 12. juli 2011

Hvor langt er det til horisonten om man er midt utpå havet? Dvs, hvor langt kan man se før jordas krumning hindrer deg i å se lenger?

Nedward · 12. juli 2011

Oppfølgingspørsmål: Hvor høy må man være for å kunne se krummingen til jorda?.

Isbilen · 12. juli 2011

Hvor langt er det til horisonten om man er midt utpå havet? Dvs, hvor langt kan man se før jordas krumning hindrer deg i å se lenger?

Kommer helt an på hvor høyt oppe man er. Står man på havnivå og er 1.7 meter høy, vil horisonten være 5 km unna.

http://en.wikipedia.org/wiki/Horizon#Distance_to_the_horizon

Oppfølgingspørsmål: Hvor høy må man være for å kunne se krummingen til jorda?.

Akkurat det tror jeg kommer mer an på øyet som ser og hva man ser på. Krumningen vil nok være tydeligere jo mindre kupert terrenget er, og tydeligst hvis man ser mot havet. En viss krumning vil det alltid være, spørsmålet er om man får øye på den.

The_Tom · 12. juli 2011

mhen92, er det denne teorien du tenker på?

Isbilen · 12. juli 2011

Det der er trollfysikk av ypperste klasse.

Audiosun · 12. juli 2011

Ved lyn og torden, for å sikre seg mot ødelagt TV, PC osv, holder det da å benytte seg av den røde bryteren eller må støpselet fysisk ut av stikkontakten?

Legger ved et bilde, for å gjøre det mer forståelig (er vel lånt av CDON):

SeaLion · 12. juli 2011

Lyn har såpass høy spenning (volt) at et vanlig bryterbrudd er for lite til å gi noe særlig vern ved direkte treff. Selv bildekk er for tynne til å beskytte mot lynnedslag (se video). Bryteren på kontaktpunktet kan imidlertid beskytte mot svakere spikerpulser fra lynnedslag i nettet langt borte.

Her er bilde av en bil som tok fyr etter å ha bli truffet av lynet:

Endret 12. juli 2011 av SeaLion

-trygve · 12. juli 2011

Angående dette med månen og tidevannet: Jeg fant denne linken, som kan være forklarende.

http://phet.colorado...-fields_en.html

Den handler om elektriske felt, men det gjør ingenting. Gravitasjonsfeltet og det elektriske feltet oppfører seg veldig likt. Bare pass på å bruke negative ladninger. Slå gjerne på grid.

Interessant måte å angreipe problemet på;-)

Slik simulerer du tidevannet: Plasser ut en negativ ladning som er månen, og en E-field sensor, som er jorden. Plasser noen flere sensorer rundt den første du plasserer ut, alle i omtrent samme avstand til jorden. De nye symboliserer vannet. De pilene du ser viser gravitasjonsfeltet. Legg merke til at det er sterkere på siden som er nært månen enn på siden som vender vekk. Det medfører at vannet på den ene siden trekkes mot månen, mens det på den andre siden støtes vekk. Flo på begge sider!

Plasser så ut en ny måne på den andre siden. Se på hvordan pilene fra begge sidene av jorden peker mot månen. Jeg gjorde akkurat et lite eksperiment, og fant at beggge pilene i mitt oppsett ble en hel stor rute, i motsatt retning. Forskjell = 2 ruter. Så fjernet jeg en måne. Begge pilene pekte i samme retning. Forskjellen var under to ruter. Jeg mener at det antyder at tidevannet blir sterkere med to motsatte måner enn med en, men jeg har da ikke tatt i betraktning kreftene på siden av jorden.

Jeg er ikke helt enig i måten du setter opp simuleringen din på. Jeg foreslår slik:

månen representeres av en negativ ladning
bruk en e-feltsensor som sentrum av jorden
bruk to e-feltsensorer like ved hverandre (på linje vekk fra månen) der du vil måle tidevannskreftene

Tidevannskreftene er nå gitt som forskjellen i feltvektor på de sensorene som måler tidevannskreftene. Alle pilen peker mot månen. På den siden med månen er den nærmeste pilen større enn den fjerneste. Det vil si at månen trekker mer på vannet enn på havbunnen og vi får flo. På den siden som vender bort fra månen er også pilen nærmest månen større enn den fjerneste. Det vil si at månen trekker mer på havbunnen enn på vannet og vi får også flo. Samme koklusjon som du kom til, altså (men jeg er ikke sikker på om jeg forsto hvordan du kom frem til den konklusjonen).

La oss nå studere tilfellet med to måner. Studer pilene på den siden der den opprinnelige månen er. Når en ny måne introduseres på den motsatte siden av jorden blir begge pilene kortere, men forskjellen i lengde på pilene endres lite. Dette tyder på at det ikke blir noen endring i hvor høyt tidevannet er.

Forbehold: For å få piler av synlig størrelse måtte jeg plassere månen urealistisk nær jorden. Siden tidevannskreftene avtar med avstanden i tredje potens, mens gravitasjonskraften avtar som avstanden i andre potens kan dette gi misledende resultater. Jeg stoler derfor mer på analysen jeg baserte forrige innlegg på, der jeg konkluderte med at tidevannskreftene vil tilnærmet utlignes. Jeg skal prøve å komme tilbake med en skikkelig analyse.

Han Far · 12. juli 2011

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men la oss avklare en ting: Mener du at tidekreftene skyldes at vannet løftes opp fra havbunnen? Jeg forsto det alltid slik at det renner fra der det er fjære, til der det er flo.

-trygve · 12. juli 2011

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men la oss avklare en ting: Mener du at tidekreftene skyldes at vannet løftes opp fra havbunnen? Jeg forsto det alltid slik at det renner fra der det er fjære, til der det er flo.

Ja, vannet løftes opp fra havbunnen. Men når vannet løftes opp blir det plass til mer der vann, og dermed renner det fra der det er fjære. Så det er altså ingen motsetning der.

Mer generelt vil tidekrefter strekke et legeme langs den retningen kreftene virker slik at f.eks. en kule blir oval. Siden vann er lettere å deformere enn stein strekkes vannet lenger enn jordkloden og vi får flo og fjære.

-trygve · 12. juli 2011

Jeg skal prøve å komme tilbake med en skikkelig analyse.

(Hvis noen kan vise meg hvordan jeg skriver inn matematiske uttrykk her i forumet skal jeg fylle ut med noen ligninger, men nå blir det bare ord).

Jeg tar utgangspunkt i beregningen av tidekrefter som er vist i Wikipedia. Litt nede på siden er det en ligning for gravitasjonsakselerasjonen ( $chart?cht=tx&chl=\vec{a}_g$ ) i avstand $chart?cht=tx&chl=R±\delta r$ fra månen. Her er R avstanden mellom senter av jorden og senter av månen, og $chart?cht=tx&chl=\delta r$ er jordradien. Når vi legger til en måne på motsatt side av jorden må vi legge til et nytt ledd i gravitasjonsakselerasjonen, slik at:

$chart?cht=tx&chl=\vec{a}_g = -\hat{r}G\frac{M}{(R\pm\Delta r)^2} + \hat{r}G\frac{M}{(R\mp\Delta r)^2}$

Det andre leddet skiller seg fra det første på to måter

fortegnet er motsatt siden månen er på den andre siden,

$chart?cht=tx&chl=\pm$ har blitt til $chart?cht=tx&chl=\mp$ siden den siden av jorden som er nærmest den første månen er lengst borte fra den andre månen.

Nå er det bare å rekkeutvikle på samme måte som er gjort i Wikipedia:

$R)^2}\right] \simeq \hat{r}G\frac{M}{R^2}\left[1\pm 2\frac{\Delta r}{R} - \left(1\mp 2\frac{\Delta r}{R}\right) \right) = \hat{r} G\frac{M}{R^2}\cdot 4\frac{\Delta r}{R}$

Leddet som er uavhengig av dr forsvinner siden begge månene trekker like hardt på jordens massesenter. Førsteordensleddene kommer ut med samme fortegn, altså får vi nøyaktig en dobling av tidekreftene.

Dermed viser det seg at den forenklede analysen jeg gjorde tidligere var feil:-( Jeg redigerer inn en kommentar i det innlegget der jeg gjorde feilen.

Redigert: Lagt til ligninger for å gjøre forklaringen letter å følge. Takk til SirDrinkALot for å visemeg hvordan jeg bruker tex i forumet.

Endret 13. juli 2011 av -trygve

T.O.E · 12. juli 2011

Hvor i salen er det best å sitte under en 3D film?

Jotun · 12. juli 2011

Ved lyn og torden, for å sikre seg mot ødelagt TV, PC osv, holder det da å benytte seg av den røde bryteren eller må støpselet fysisk ut av stikkontakten?

Legger ved et bilde, for å gjøre det mer forståelig (er vel lånt av CDON):

En sånn bryter vil i de fleste tilfeller av overspenning grunnet lynnedslag i nettet være tilstrekkelig ja. Dette er den vanligste grunnen til problemer grunnet lynnedslag.

Ved direkte nedslag hjelper ingenting, og dine problemer er helt andre enn at tv ryker

KoKo_ · 12. juli 2011

Hvor i salen er det best å sitte under en 3D film?

Kinopersonalet på Gjøvik mente fra rad 5 og fremover, altså nærme.

sinnaelgen · 12. juli 2011

Ved lyn og torden, for å sikre seg mot ødelagt TV, PC osv, holder det da å benytte seg av den røde bryteren eller må støpselet fysisk ut av stikkontakten?

Legger ved et bilde, for å gjøre det mer forståelig (er vel lånt av CDON):

En sånn bryter vil i de fleste tilfeller av overspenning grunnet lynnedslag i nettet være tilstrekkelig ja. Dette er den vanligste grunnen til problemer grunnet lynnedslag.

Ved direkte nedslag hjelper ingenting, og dine problemer er helt andre enn at tv ryker

Det kan hjelpe å ha overspenning-svern.

om overspenningsvernet ryker så beskytter det det andre som er tilkoblet .

hvorfor menr jeg det .

Jo , jeg hadde et skyteledning som også var ovrspenningsvern .

jeg skaffet meg det siden jeg var lei av ødelagte modemer ( det var den tiden de fleste bruket modem ).

Så en dag smalt det . helle telefonlinjen var slått ut .

Da hadde lynet slått ned i linjen cå 500 meter unna .

Da vernet var koblet vekk virket både telefonen og Internett.

Selv om resten av kretsen på vernet virket så fik jeg byttet det.

Nå har jeg hatt det samme siden den gang.

så jeg vil mene at det var mer en bare en spenningspikker som ble stoppe av vernet

Mevon · 12. juli 2011

Veldig fin forklaring på tidevann:

http://www.youtube.com/watch?v=YO3eDYzFp8Y&feature=channel_video_title

SirDrinkAlot · 12. juli 2011

Jeg skal prøve å komme tilbake med en skikkelig analyse.

(Hvis noen kan vise meg hvordan jeg skriver inn matematiske uttrykk her i forumet skal jeg fylle ut med noen ligninger, men nå blir det bare ord).

Jeg tar utgangspunkt i beregningen av tidekrefter som er vist i Wikipedia. Litt nede på siden er det en ligning for gravitasjonsakselerasjonen (a_g) i avstand R±dr fra månen. Her er R avstanden mellom senter av jorden og senter av månen, og dr er jordradien. Når vi legger til en måne på motsatt side av jorden må vi legge til et nytt ledd i gravitasjonsakselerasjonen. Dette leddet er likt det første bortsett fra to ting:

fortegnet er motsatt,

± må snus på hodet siden den siden av jorden som er nærmest den første månen er lengst borte fra den andre månen.

Nå er det bare å rekkeutvikle på samme måte som er gjort i Wikipedia. Leddet som er uavhengig av dr forsvinner siden begge månene trekker like hardt på jordens massesenter. Førsteordensleddene kommer ut med samme fortegn, altså får vi nøyaktig en dobling av tidekreftene.

Dermed viser det seg at den forenklede analysen jeg gjorde tidligere var feil:-( Jeg redigerer inn en kommentar i det innlegget der jeg gjorde feilen.

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1080165

Det du sa først hadde vært riktig om gravitasjonsfeltet hadde vært homogent eller i det minste rettet parallelt langs aksen mellom månene og jorda, nesten som et elektrisk felt mellom 2 plater. Men siden gravitasjonen til månene virker som om all massen er samlet i et (to) punkt(er) så trekker månene på vannet på overflaten i forskjellige retninger. (beklager for en forferdelig setning)

Edit. Glem det over, lager jo ikke mening det heller...

Endret 12. juli 2011 av SirDrinkAlot

mhen93 · 12. juli 2011

Det med tauet var lit vanskelig å følge med på, hva er det innlegger forsøker å spørre om ?

(strekk i jernstang elle strekk i et tau ?)

Hvis det var meg du siktet til, så tenkte jeg automatisk at en jernstang ikke strekker seg. Siden vi ikke kan se det med det blotte øyet. Det strekker seg vel egentlig ikke så mye, men når den er ett lysår lang, er det nok til at enden ikke beveger seg øyeblikkelig.

mhen93 · 12. juli 2011

mhen92, er det denne teorien du tenker på?

ja, det er dette jeg tenkte på.

Snedige ting du lurer på V.2

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer