Snedige ting du lurer på V.2

[dotten☻]

Elgen: Jo, to måner ville utlignet effekten at jorden dras mot månen. Den ville derfor ikke slingret. Slingringen er grunnen til at det også er høyvann på motsatt side av jorden enn hvor månen befinner seg.

 

Mevon: Det ville uansett ikke gått mindre enn 1 lysår. Reaksjoner mellom atomer og molekyler går ikke raskere enn lyset.

[mhen93]

http://no.wikipedia.org/wiki/Springflo

http://no.wikipedia.org/wiki/Nippflo

Det vil vel si at om månen hadde stått på akkuratt motsatt side av den "gamle" månen, slik som KarlRoger spør om, ville den blitt kraftig forsterket. Men om månen hadde stått på siden av det den "gamle", ville de utgjevnet hverandre og det ville blitt liten til ingen flo og fjære.

Det som er litt interessant er om forskjellen på flo og fjære ville vært akkuratt den samme i sør som den er i nord i dag. Isåfall, Hvor mye forskjell ville det blitt i nord? Der det nå er over 3m forskjell. 5m? 6m? Da mått man vel nesten hadd et kart for flo, og ett får fjære

[mhen93]

Hvorfor nyser jeg når jeg ser mot skarpt lys?

 

http://www.illustrertvitenskap.com/polopol...7&id=7803_6

ehm,vet det er lenge siden, men vet noen svaret? Den linken førte nå til såørsmålet; "Hvorfor strander hvaler"

[Kakofoni]

Nervebanen hvor lyset registreres er i nærheten av den som gjør at du nyser, slik at den ene aktiverer den andre. noe sånt.

[SirDrinkAlot]

Hvis du har et stramt tau som er 1 lysår langt, og du dro i det i den ene enden, ville den motsatte enden flyttet på seg med en gang? Eller ville det gått 1 år før det flyttet seg? I så fall, hva er det som gjør at det blir en forsinkelse?

Et tau består av molekyler som igjen består av atomer. De intermolekylære kreftene er alle i bunn og grunn bare den elektromagnetiske kraften, og den som alle andre krefter brer seg med lysets hastighet fra atom til atom.

[-trygve]

Hvis Jorden hadde en ekstra måne, eller en kunstig satellitt med samme masse som Månen, i samme bane som Månen, nøyaktig på motsatt side av Jorden i forhold til Månen, ville tidevannseffektene ha blitt doblet?

Tidevannskreftene fra månen er ikke helt symmetrisk om jordens sentrum; de er litt sterkere på månesiden. Derfor ville tidevannseffekten ikke bli helt doblet på månesiden, mens den ville mer enn dobles på siden som vender vekk fra månen (altså mot den nye månen).

Beklager, men her tenkte jeg helt feil. Tidevannsbølgen på siden som vender bort fra månen skyldes at gravitasjonskraften fra månen er mindre på toppen av vannmassen enn på bunnen. På siden som vender mot månen er det selvfølgelig motsatt. Konklusjonen i senariet med to motstående måner må derfor bli at effekten av de to månene omtrent oppveier hverandre, og tidevannsbølgen blir mye mindre enn i dag.

 

Det var fælt så vanskelig dette skulle være... Se innlegg #54972 for oppdatert analyse av problemet.

 

 

Hvis du har et stramt tau som er 1 lysår langt, og du dro i det i den ene enden, ville den motsatte enden flyttet på seg med en gang? Eller ville det gått 1 år før det flyttet seg? I så fall, hva er det som gjør at det blir en forsinkelse?

Et tau består av molekyler som igjen består av atomer. De intermolekylære kreftene er alle i bunn og grunn bare den elektromagnetiske kraften, og den som alle andre krefter brer seg med lysets hastighet fra atom til atom.

Det er riktig at de intramolekylære kreftene er et aspekt av den elektromagnetiske kraften og at denne kraften brer seg med lyshastigheten. Det er likevel ikke så enkelt at den kollektive effekten, altså strekkbølgen i tauet, brer seg med lyshastigheten. Antakelig ville den bre seg med en fart omkring lydhastigheten i det materialet tauet er laget av. Altså ville det tatt mye mer enn 1 år før den andre enden av tauet flyttet seg.

 

 

Det er forøvrig ikke alle krefter som brer seg med lysets hastighet. Den svake kraften formidles av W- og Z- bosonene som har stor masse, og derfor beveger seg med mindre enn lysets hastighet.

Endret 12. juli 2011 av -trygve

[SirDrinkAlot]

Hvis du har et stramt tau som er 1 lysår langt, og du dro i det i den ene enden, ville den motsatte enden flyttet på seg med en gang? Eller ville det gått 1 år før det flyttet seg? I så fall, hva er det som gjør at det blir en forsinkelse?

Et tau består av molekyler som igjen består av atomer. De intermolekylære kreftene er alle i bunn og grunn bare den elektromagnetiske kraften, og den som alle andre krefter brer seg med lysets hastighet fra atom til atom.

Det er riktig at de intramolekylære kreftene er et aspekt av den elektromagnetiske kraften og at denne kraften brer seg med lyshastigheten. Det er likevel ikke så enkelt at den kollektive effekten, altså strekkbølgen i tauet, brer seg med lyshastigheten. Antakelig ville den bre seg med en fart omkring lydhastigheten i det materialet tauet er laget av. Altså ville det tatt mye mer enn 1 år før den andre enden av tauet flyttet seg.

 

 

Det er forøvrig ikke alle krefter som brer seg med lysets hastighet. Den svake kraften formidles av W- og Z- bosonene som har stor masse, og derfor beveger seg med mindre enn lysets hastighet.

Selvsagt, det jeg mente å skrive var at det var den øvre grensen for hastigheten på trykkbølgen i hvilket som helst materiale.

Det andre poenget ditt var derimot et godt et. I stand corrected.

[Simen1]

Elgen: Jo, to måner ville utlignet effekten at jorden dras mot månen. Den ville derfor ikke slingret. Slingringen er grunnen til at det også er høyvann på motsatt side av jorden enn hvor månen befinner seg.

Endlig! Tusen takk. Det med høyvann på motsatt side av der månen er har jeg lurt på mange ganger uten å få noe forståelig svar på. Alt jeg har lest tidligere av forklaringer betrakter bare månen som en satellitt som går i sirkulær bane rundt en stasjonær jord. Det er nesten litt flaut at jeg ikke har tenkt på dette som et system som roterer rundt et felles tyngdepunkt, i forbindelse med forklaringen på høyvann to ganger i døgnet. Jaja, det er bedre å skjønne det sent enn aldri.

 

Det som er litt interessant er om forskjellen på flo og fjære ville vært akkuratt den samme i sør som den er i nord i dag. Isåfall, Hvor mye forskjell ville det blitt i nord? Der det nå er over 3m forskjell. 5m? 6m? Da mått man vel nesten hadd et kart for flo, og ett får fjære

Tidevannskreftene på jorda ville nok ganske nøyaktig doblet seg, men det betyr ikke nødvendigvis dobbelt så stor forskjell mellom flo og fjære. Det er ingen lineær eller enkel sammenheng mellom kreftene som virker og vannstanden på grunn av at motstand mot vannmassers strømning (hydrodynamisk drag force) ikke har noen enkel sammenheng. En ting er at motstanden øker mer enn lineært når hastigheten øker lineært på grunn av at turbulens oppstår flere plasser i fjorder, sund osv. En annen ting er at større forskjell mellom flo og fjære vil gjøre at vannet ved flo får større tverrsnitt i sund og lavere tverrsnitt ved fjære. Den hydrodynamiske formen på fjorder, sund, øyer osv vil dermed påvirke sammenhengen.

 

Men hvis vi skal ta en veldig grov tilnærming så ville det omtrent blitt dobbelt så stor forskjell på flo og fjære. Riktignok veldig unøyaktig på grunn av lokale forhold rundt om kring.

 

Redigert: Jeg fant et kart over høydeforskjell mellom normal flo og fjære:

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5e/M2_tidal_constituent.jpg

 

Egentlig var jeg på utkikk etter en animasjon der man ser hvordan høyden (over/under normalhøyde) forandrer seg gjennom et døgn over hele jorda. Gjerne med regnbueskala slik som på bildet over. Er det noen av dere som har funnet en sånn animasjon?

Endret 12. juli 2011 av Simen1

[SeaLion]

Egentlig var jeg på utkikk etter en animasjon der man ser hvordan høyden (over/under normalhøyde) forandrer seg gjennom et døgn over hele jorda. Gjerne med regnbueskala slik som på bildet over. Er det noen av dere som har funnet en sånn animasjon?

Midt nede på denne siden er det en sånn animasjon, hvor rødt er flo og blått er fjære:

http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2000/ast15jun_2/

 

Endret 12. juli 2011 av SeaLion

[Carl Sagan]

Det er riktig at de intramolekylære kreftene er et aspekt av den elektromagnetiske kraften og at denne kraften brer seg med lyshastigheten. Det er likevel ikke så enkelt at den kollektive effekten, altså strekkbølgen i tauet, brer seg med lyshastigheten. Antakelig ville den bre seg med en fart omkring lydhastigheten i det materialet tauet er laget av. Altså ville det tatt mye mer enn 1 år før den andre enden av tauet flyttet seg.

 

 

Det er forøvrig ikke alle krefter som brer seg med lysets hastighet. Den svake kraften formidles av W- og Z- bosonene som har stor masse, og derfor beveger seg med mindre enn lysets hastighet.

Dette er korrekt. Har diskutert dette eksempelet opp og i mente med fysikere. Virkningen på tauet (materialtypen er irrelevant) brer seg med lydhastigheten i materialet, ikke lyshastigheten. I det perfekte materialet, som ikke finnes, er lydhastighet=lyshastiget.

[mhen93]

Tidevannskreftene på jorda ville nok ganske nøyaktig doblet seg, men det betyr ikke nødvendigvis dobbelt så stor forskjell mellom flo og fjære.

Sant, det tenkte jeg ikke på

 

Dette er korrekt. Har diskutert dette eksempelet opp og i mente med fysikere. Virkningen på tauet (materialtypen er irrelevant) brer seg med lydhastigheten i materialet, ikke lyshastigheten. I det perfekte materialet, som ikke finnes, er lydhastighet=lyshastiget.

Hva om man fester tauet i noe, og drar avgårdet med det. Tauet ikke er slakt noe sted, men strekt ut så mye som går ann. Om du da drar med tauet i motsatt rettning(si i ett år f.eks.), vil ikke enden begynne å bevege seg før om (over) ett år? Og ikke stoppe før (over) ett år etter du stoppet å dra det?

Endret 12. juli 2011 av mhen93

[sinnaelgen]

Tidevannskreftene på jorda ville nok ganske nøyaktig doblet seg, men det betyr ikke nødvendigvis dobbelt så stor forskjell mellom flo og fjære.

Sant, det tenkte jeg ikke på

 

Dette er korrekt. Har diskutert dette eksempelet opp og i mente med fysikere. Virkningen på tauet (materialtypen er irrelevant) brer seg med lydhastigheten i materialet, ikke lyshastigheten. I det perfekte materialet, som ikke finnes, er lydhastighet=lyshastiget.

Hva om man fester tauet i noe, og drar avgårdet med det. Tauet ikke er slakt noe sted, men strekt ut så mye som går ann. Om du da drar med tauet i motsatt rettning(si i ett år f.eks.), vil ikke enden begynne å bevege seg før om (over) ett år? Og ikke stoppe før (over) ett år etter du stoppet å dra det?

 

jeg stusset lit på at 2 måner skal kunne oppheve hverandres sin effekt på flo og fjære .

jeg kan forstå at det kan skje hvis de stå i riktig posisjon i forhold til hverandre, men må det være nøyaktig på motsatt side av jorda ?

her må man og så gå ut fra at disse månene er helt like på alle måter.

 

nå er det neppe helt heldig for dyrelivet at man mister flo og fjære heller

[Han Far]

Hva om man fester tauet i noe, og drar avgårdet med det. Tauet ikke er slakt noe sted, men strekt ut så mye som går ann. Om du da drar med tauet i motsatt rettning(si i ett år f.eks.), vil ikke enden begynne å bevege seg før om (over) ett år? Og ikke stoppe før (over) ett år etter du stoppet å dra det?

 

Hvis tauet er strukket så mye som det kan strekkes, og du drar i det, så ryker det. Hvis du faktisk klarer å flytte din ende uten at det ryker, er tauet nå strukket mer enn det var før. Altså var det ikke strukket så mye som det kan strekkes.

 

Men la oss si at det er slik at tauet kan strekkes mer uten å ryke, og at du drar i det. Du begynner å dra ved t = 0, og slutter aldri å dra. Tauet er l meter langt, og lydhastigheten i tauet er v. Da vil det du har bundet tauet fast i ikke bli påvirket av strekkraften før etter en tid t = s/v.

 

Hvis du etter en stund slutter å dra blir det litt mer komplisert. Da må vi begynne å regne på fjærkrefter og legemets masse og alt mulig, og se når det har bevegd seg så langt at tauet har slakk.

[Flimzes]

jeg stusset lit på at 2 måner skal kunne oppheve hverandres sin effekt på flo og fjære .

jeg kan forstå at det kan skje hvis de stå i riktig posisjon i forhold til hverandre, men må det være nøyaktig på motsatt side av jorda ?

her må man og så gå ut fra at disse månene er helt like på alle måter.

 

nå er det neppe helt heldig for dyrelivet at man mister flo og fjære heller

Månen skaper flo på begge sider av jorden, om du hadde en måne på nøyaktig motsatt side ville kreftene blitt doblet.

 

Om de derimot stod 90 grader fra hverandre i forhold til jorda, så ville vel tidevannseffekten blitt kraftig redusert.

[Han Far]

Månen skaper flo på begge sider av jorden, om du hadde en måne på nøyaktig motsatt side ville kreftene blitt doblet.

 

Om de derimot stod 90 grader fra hverandre i forhold til jorda, så ville vel tidevannseffekten blitt kraftig redusert.

 

Jeg er uenig i det siste utsagnet. Jeg tror at tidevannet da hadde lignet mer på situasjonen "en noe større måne midt mellom de to vi har". Hvis vi derimot hadde hatt et uendelig antall måner fordelt jevnt rundt jorden, hadde det ikke vært noe tidevannseffekt.

[mhen93]

Hvis tauet er strukket så mye som det kan strekkes, og du drar i det, så ryker det. Hvis du faktisk klarer å flytte din ende uten at det ryker, er tauet nå strukket mer enn det var før. Altså var det ikke strukket så mye som det kan strekkes.

 

Men la oss si at det er slik at tauet kan strekkes mer uten å ryke, og at du drar i det. Du begynner å dra ved t = 0, og slutter aldri å dra. Tauet er l meter langt, og lydhastigheten i tauet er v. Da vil det du har bundet tauet fast i ikke bli påvirket av strekkraften før etter en tid t = s/v.

 

Hvis du etter en stund slutter å dra blir det litt mer komplisert. Da må vi begynne å regne på fjærkrefter og legemets masse og alt mulig, og se når det har bevegd seg så langt at tauet har slakk.

Jeg tenkte mer på at du drar i tauet. tenkte ikke på at om du napper så strekker det seg. Men hvis vi sier at det er en jernstang da. vil den andre enden bevege seg på nøyaktig samme tidspynkt da?

[Flimzes]

Hvis tauet er strukket så mye som det kan strekkes, og du drar i det, så ryker det. Hvis du faktisk klarer å flytte din ende uten at det ryker, er tauet nå strukket mer enn det var før. Altså var det ikke strukket så mye som det kan strekkes.

 

Men la oss si at det er slik at tauet kan strekkes mer uten å ryke, og at du drar i det. Du begynner å dra ved t = 0, og slutter aldri å dra. Tauet er l meter langt, og lydhastigheten i tauet er v. Da vil det du har bundet tauet fast i ikke bli påvirket av strekkraften før etter en tid t = s/v.

 

Hvis du etter en stund slutter å dra blir det litt mer komplisert. Da må vi begynne å regne på fjærkrefter og legemets masse og alt mulig, og se når det har bevegd seg så langt at tauet har slakk.

Jeg tenkte mer på at du drar i tauet. tenkte ikke på at om du napper så strekker det seg. Men hvis vi sier at det er en jernstang da. vil den andre enden bevege seg på nøyaktig samme tidspynkt da?

Nei, det brer seg gjennom materialet med lydens hastighet.

[Han Far]

Jeg tenkte mer på at du drar i tauet. tenkte ikke på at om du napper så strekker det seg. Men hvis vi sier at det er en jernstang da. vil den andre enden bevege seg på nøyaktig samme tidspynkt da?

Dette høres kanskje litt rart ut, men det er ikke i denne sammenhengen noen viktig forskjell på et tau, en jernstang, en pinne eller et gummistrikk. Alle er materialer som kan strekkes, bøyes, komprimeres og brekke. Alle har en lydhastighet, selv om den er mye høyere i jernstangen enn i gummistrikket.

 

I eksempelet med jernstangen blir det som med tauet: Hvis du drar i det, så strekker det seg. Du må bare dra så hardt for å strekke i det at du ikke ser tøyningen med det blotte øye. Og som Flimzes skrev, du må vente til impulsen har flyttet seg til enden av stangen.

[Han Far]

Angående dette med månen og tidevannet: Jeg fant denne linken, som kan være forklarende.

 

http://phet.colorado.edu/sims/charges-and-fields/charges-and-fields_en.html

 

Den handler om elektriske felt, men det gjør ingenting. Gravitasjonsfeltet og det elektriske feltet oppfører seg veldig likt. Bare pass på å bruke negative ladninger. Slå gjerne på grid.

 

Slik simulerer du tidevannet: Plasser ut en negativ ladning som er månen, og en E-field sensor, som er jorden. Plasser noen flere sensorer rundt den første du plasserer ut, alle i omtrent samme avstand til jorden. De nye symboliserer vannet. De pilene du ser viser gravitasjonsfeltet. Legg merke til at det er sterkere på siden som er nært månen enn på siden som vender vekk. Det medfører at vannet på den ene siden trekkes mot månen, mens det på den andre siden støtes vekk. Flo på begge sider!

 

Plasser så ut en ny måne på den andre siden. Se på hvordan pilene fra begge sidene av jorden peker mot månen. Jeg gjorde akkurat et lite eksperiment, og fant at beggge pilene i mitt oppsett ble en hel stor rute, i motsatt retning. Forskjell = 2 ruter. Så fjernet jeg en måne. Begge pilene pekte i samme retning. Forskjellen var under to ruter. Jeg mener at det antyder at tidevannet blir sterkere med to motsatte måner enn med en, men jeg har da ikke tatt i betraktning kreftene på siden av jorden.

[sinnaelgen]

Jeg tenkte mer på at du drar i tauet. tenkte ikke på at om du napper så strekker det seg. Men hvis vi sier at det er en jernstang da. vil den andre enden bevege seg på nøyaktig samme tidspynkt da?

Dette høres kanskje litt rart ut, men det er ikke i denne sammenhengen noen viktig forskjell på et tau, en jernstang, en pinne eller et gummistrikk. Alle er materialer som kan strekkes, bøyes, komprimeres og brekke. Alle har en lydhastighet, selv om den er mye høyere i jernstangen enn i gummistrikket.

 

I eksempelet med jernstangen blir det som med tauet: Hvis du drar i det, så strekker det seg. Du må bare dra så hardt for å strekke i det at du ikke ser tøyningen med det blotte øye. Og som Flimzes skrev, du må vente til impulsen har flyttet seg til enden av stangen.

 

Det med tauet var lit vanskelig å følge med på, hva er det innlegger forsøker å spørre om ?

(strekk i jernstang elle strekk i et tau ?)