sinnaelgen Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 for å være helt ærlig, verken spaceshipone eller spaceshiptwo kan sammenlignes med rakettene som NASA skyter opp, rett og slett fordi de gjør to forskjellige ting. spaceship'ene forlater så vidt jeg forsår aldri atmosfæren, de er heller ikke konstruert for å frakte store mengder last. ellers tror jeg at du den andre elgen hadde hatt stor nytte av å opprette en egen fysikktråd så hver gang jeg ikke er ening med dere så må jeg operette en egen tråd ? Tråden heter "Snedige ting du lurer på" da er jo poenget med den å gi et rimelig svar tilbake, ikke at man må opterte egne tråder for alt man måte lure på Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 (endret) Den konklusjonen blir lit rar når man sammenligner med andre motorer som skal drive et kjøretøy fra A til B . Tar man en bil f.eks så vil den bruke mindre drivstoff hvis den kjører sakt over en viss strekning en hvis kjører på full fart . her spiller luftmotstanden selvfølgelig inn. men vis den kjører sakte så bruker den lengre tid og når man skal regne ut dette så må man bruke kraft, strekning og tid. For å komme seg ut i verdens romme så må man overkomme både tyngdekraften og luftmotstanden . romfergen skytes opp med maksimal hastighet i for mg en lit dårlig vinkel , mens spaceship fraktes i et fly før den slippes. korrekt, forskjellige konstruksjoner til forskjellige formål. den kan da umulig få den samme belastningen og samme luftmotstanden som romferga måter . totalt sett så vil begge fartøyene måtte bruke like mye effekt for å oppnå samme høyde. Jeg påstår ikke at jeg har rett , men tviler på at det er rett alt dere sier vel du nekter å diskutere eller sette deg skikkelig inn i fysikkens faktiktiske regler og formler så det virker som du sier du har rett.. Et poeng til hvis man er ute og år tur i fjellet så er det bestandig lettere å gå oppover i en liten vinkel en å gå rett oppover . man føler seg mere sliten på det korte streket man har gått rett opp en om man skulle ha gått en liten omvei. hvis det ikke gjelder i andre sammenhenger så er det noe rart med fysikken Nå er du inne på hvordan kroppen fungerer med hvilken belastning. dette her ingenting med fysikk å gjøre. så hver gang jeg ikke er ening med dere så må jeg operette en egen tråd ? Tråden heter "Snedige ting du lurer på" da er jo poenget med den å gi et rimelig svar tilbake, ikke at man må opterte egne tråder for alt man måte lure på problemet er at du ikke gir snedige svar, du kommer stort sett med egne teorier om hvordan ting fungerer og når andre sier at du tar feil så reagerer du med å si at du ikke forstår så vi kan ikke ha rett. når 10 forumbrukere sier det samme og du ikke er enig så er sjansene gode for adu faktisk tar feil... derfor anbefaler jeg deg å opprette en tråd når dette skjer sånn som det skjedde nå og sånn som det skjedde med bobler i vann spørsmålet. det har ingenting i denne tråden å gjøre. du bare forvirrer andre som spør med å komme med uttalelser som ikke stemmer. hva med om du kan begynne å komme med kilder som søtter opp om uttalelsene dine? så kan vi gjøre det samme vis du føler deter nødvendig av oss? Endret 8. juli 2011 av stich_it Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Et poeng til hvis man er ute og år tur i fjellet så er det bestandig lettere å gå oppover i en liten vinkel en å gå rett oppover . man føler seg mere sliten på det korte streket man har gått rett opp en om man skulle ha gått en liten omvei. hvis det ikke gjelder i andre sammenhenger så er det noe rart med fysikken Nå er du inne på hvordan kroppen fungerer med hvilken belastning. dette her ingenting med fysikk å gjøre. På en måt så er jo også det fysikk. Det var kun for poengter energi bruken. Så mens Romferga sendes rett opp så brennes det av veldig mye drivstoff mens spacehip bruker mindre . på samme måte som musklene jobber hardere når det går rett opp en om man tar det gradvis . Å si at De ikke har vær i verdensrommet er ikke hel riktig . De har vær så langt ut at de har passert gransen til verdensrommet Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 (endret) På en måt så er jo også det fysikk. Det var kun for poengter energi bruken. Så mens Romferga sendes rett opp så brennes det av veldig mye drivstoff mens spacehip bruker mindre . på samme måte som musklene jobber hardere når det går rett opp en om man tar det gradvis . Å si at De ikke har vær i verdensrommet er ikke hel riktig . De har vær så langt ut at de har passert gransen til verdensrommet ... ja på en måte så er kroppsfysikk som ikke har noe med den fysikken svi snakker om. energibruken for deg er den samme totalt sett, mye krefter over kort tid, eller lite krefter over lang tid gir samme tall. nei de bruker totalt sett like mye "power" på å komme opp, raketten bruker mye drivstoff fort mens spaceshipone bruker lite drivstoff men over lengre tid. så hadde de hatt samme masse ville de ha totalt brukt like mye drivstoff/. nei de går til det vi gjerne kaller den øvre atmosfæren. men greit spaceshipone gikk til ca 112 kilometer over havet, spaceshiptwo går vel faktisk lavere? ca 15 kilometer over havet. ISS ligger ca 352 km over havet... Endret 8. juli 2011 av stich_it Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Den konklusjonen blir lit rar når man sammenligner med andre motorer som skal drive et kjøretøy fra A til B . Tar man en bil f.eks så vil den bruke mindre drivstoff hvis den kjører sakt over en viss strekning en hvis kjører på full fart . her spiller luftmotstanden selvfølgelig inn. For å komme seg ut i verdens romme så må man overkomme både tyngdekraften og luftmotstanden . romfergen skytes opp med maksimal hastighet i for mg en lit dårlig vinkel , mens spaceship fraktes i et fly før den slippes. den kan da umulig få den samme belastningen og samme luftmotstanden som romferga måter . Ja, du har helt rett i at luftmotstanden øker når farten øker. Og siden romfergen har høyere fart gjennom atmosfæren enn SpaceShip One vil den (forutsatt like aerodynamiske egenskaper) møte større luftmotstand. Men til gjengjeld flyr SpaceShip One et mye lengre stykke gjennom atmosfæren. Derfor må den "kjempe mot" luftmotstanden mye lenger tid enn romfergen. Jeg må ha litt mer informasjon om nøyaktig hvordan de to farkostene flyr (fart, banelengde) for å gjøre et fornuftig overslag over hvilken effekt som er størst - og dermed hvilken av farkostene som taper mest på luftmotstanden. Som jeg har nevnt ovenfor tror jeg at luftmotstanden uansett gir et lite bidrag i forhold til å bevege seg så langt oppover i gravitasjonsfeltet. Gravitasjon er som kjent (?) en konservativ kraft. Det betyr at hvor mye energi som er nødvendig for å bevege seg fra et punkt i et gravitasjonsfelt til et annet punkt (når andre krefter som friksjon og luftmotstand) er uavhengig av hvilken vei man tar mellom punktene. Det eneste som gjør forskjell på SpaceShip One og romfergen i dette henseende er altså massen deres. Denne faktoren går i favør av SpaceShip One. Men hvis SpaceShip One-konseptet skulle videreutvikles til å fly like høyt og bære like stor last som romfergen er det ikke gitt at konklusjonen blir den samme. Et poeng til hvis man er ute og år tur i fjellet så er det bestandig lettere å gå oppover i en liten vinkel en å gå rett oppover . man føler seg mere sliten på det korte streket man har gått rett opp en om man skulle ha gått en liten omvei. hvis det ikke gjelder i andre sammenhenger så er det noe rart med fysikken Hvis du går på skrå oppover kan du klare deg med en svakere "motor", men du må jobbe over lenger tid. Du føler deg nok mer sliten etter å ha gått rett opp, men det betyr ikke at du har brukt mer energi - bare at du har brukt energien mer intensivt. for å være helt ærlig, verken spaceshipone eller spaceshiptwo kan sammenlignes med rakettene som NASA skyter opp, rett og slett fordi de gjør to forskjellige ting. spaceship'ene forlater så vidt jeg forsår aldri atmosfæren, de er heller ikke konstruert for å frakte store mengder last. Målet for SpaceShip One var å fly bemannet til over 100 km høyde to ganger i løpet av to uker med den samme farkosten. Det er et definisjonsspørsmål om hvor atmosfæren slutter og verdensrommet begynner, men 100 km er et tall som ofte brukes. Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 for å være helt ærlig, verken spaceshipone eller spaceshiptwo kan sammenlignes med rakettene som NASA skyter opp, rett og slett fordi de gjør to forskjellige ting. spaceship'ene forlater så vidt jeg forsår aldri atmosfæren, de er heller ikke konstruert for å frakte store mengder last. Målet for SpaceShip One var å fly bemannet til over 100 km høyde to ganger i løpet av to uker med den samme farkosten. Det er et definisjonsspørsmål om hvor atmosfæren slutter og verdensrommet begynner, men 100 km er et tall som ofte brukes. Jeg skal gå med på den definisjonen så da var Spaceshipone i rommet. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 (endret) • SpaceShipOne kommer aldri høyt nok og får aldri stor nok fart til å oppnå en orbitalbane (omløpsbane) slik romferga oppnår. • SpaceShipOne bare skytes ut i begynnelsen av rommet og faller ned igjen i en parabelbane, omtrent slik man kaster en ball på skrå oppover i lufta. • Det høyeste SpaceShipOne noensinne har kommet er 112 km over bakken (2004), romfergene parkeres i en orbitalbane ca 350 km over bakken (der bl.a den internasjonale romstasjonen sirkler rundt Jorda). Å parkere noe i en orbitalbane lavere enn ca 300 km over bakken er upraktisk fordi luftmotstanden blir for stor. • Toppfarten på SpaceShipOne er ca 3.500 km/t. Romferga oppnår ca 27.000 km/t, noe som er nødvendig for å oppnå en orbitalbane. For å unnslippe Jordas gravitasjonsfelt, f.eks for å reise til andre planeter, må man komme opp i over 40.000 km/t (dette kalles unnslipningshastigheten). http://en.wikipedia.org/wiki/SpaceShipOne http://en.wikipedia.org/wiki/Space_Shuttle Endret 8. juli 2011 av SeaLion 3 Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 (endret) Jeg ville tørre å påstå at kroppens evne til å reparere seg selv har blitt bedre med tiden. Noe annet ville jo vært imot evolusjonens teori. I mot evolusjonsteorien? Evolusjonen er slett ingen stige oppover mot stadig mer "perfekte" livsformer. • Primatene (inkludert oss) har mistet genet som gir alle andre dyr evnen til å danne C-vitamin fra den vanlige maten. Det er derfor vi må spise C-vitaminrik mat. • Fuglearter som har videreutviklet seg på avsidesliggende øyer uten rovdyr har ofte mistet evnen til å fly. Hvis det havner et enkelt rovdyr på ei sånn øy blir fuglearten ofte utryddet på kort tid. • Dyrearter som lever i totalt mørke mister etter hvert evnen til å se. Evnen til å se har altså ikke blitt bedre, og dette er likevel helt i tråd med evolusjonsteorien. Det finnes en rekke eksempler i evolusjonen på at arter mister evner som deres forløpere hadde. Evolusjonen er altså slett ingen stige mot mer og mer perfekte livsformer. Og mennesket er ikke det ypperste og mest perfekte vesnet i Jordas historie. Kanskje er det krokodillene som er mest de mest perfekte dyrene evolusjonsmessig sett. De har knapt endret seg på 140 millioner år, for de har ikke trengt det. Jeg sa aldri at evolusjonen er noe som gjør oss perfekte. Evolusjonen driver derimot med naturlig seleksjon, hvor de som har de beste egenskapene har størst sjanse for å overleve. Hvis fugler har mistet evnen til å fly, så er fordi de ikke trenger det, ettersom det ikke er noen rovdyr der. Logisk nok. dyrearter som mister synet i totalt mørket, mister det fordi de har ingen nytte av det. Logisk nok. Mennesker lever i en verden hvor de er stadig utsatt for skader, kutt osv. Her har vi veldig stor nytte av egenskapen til å reparere oss selv, så derfor vil jeg påstå at naturlig seleksjon innen evolusjonsteorien gjør det slik at mennesker har utviklet bedre og bedre evne til å reparere seg selv. Endret 8. juli 2011 av T.O.E Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Jeg ville tørre å påstå at kroppens evne til å reparere seg selv har blitt bedre med tiden. Noe annet ville jo vært imot evolusjonens teori. I mot evolusjonsteorien? Evolusjonen er slett ingen stige oppover mot stadig mer "perfekte" livsformer. • Primatene (inkludert oss) har mistet genet som gir alle andre dyr evnen til å danne C-vitamin fra den vanlige maten. Det er derfor vi må spise C-vitaminrik mat. • Fuglearter som har videreutviklet seg på avsidesliggende øyer uten rovdyr har ofte mistet evnen til å fly. Hvis det havner et enkelt rovdyr på ei sånn øy blir fuglearten ofte utryddet på kort tid. • Dyrearter som lever i totalt mørke mister etter hvert evnen til å se. Evnen til å se har altså ikke blitt bedre, og dette er likevel helt i tråd med evolusjonsteorien. Det finnes en rekke eksempler i evolusjonen på at arter mister evner som deres forløpere hadde. Evolusjonen er altså slett ingen stige mot mer og mer perfekte livsformer. Og mennesket er ikke det ypperste og mest perfekte vesnet i Jordas historie. Kanskje er det krokodillene som er mest de mest perfekte dyrene evolusjonsmessig sett. De har knapt endret seg på 140 millioner år, for de har ikke trengt det. Jeg sa aldri at evolusjonen er noe som gjør oss perfekte. Evolusjonen driver derimot med naturlig seleksjon, hvor de som har de beste egenskapene har størst sjanse for å overleve. Hvis fugler har mistet evnen til å fly, så er fordi de ikke trenger det, ettersom det ikke er noen rovdyr der. Logisk nok. dyrearter som mister synet i totalt mørket, mister det fordi de har ingen nytte av det. Logisk nok. Mennesker lever i en verden hvor de er stadig utsatt for skader, kutt osv. Her har vi veldig stor nytte av egenskapen til å reparere oss selv, så derfor vil jeg påstå at naturlig seleksjon innen evolusjonsteorien gjør det slik at mennesker har utviklet bedre og bedre evne til å reparere seg selv. Mennesker har utviklet lit andre evner. vi bruker ting ( kal det gjerne redskaper ) får å både beskytte oss og lege oss selv. Så i stedet for får utvikle evnen til regenerering av lemmer så beskytter vi det til det er grodd sammen igjen. ritignokk må vi hjelpe hverandre til det , men det er slik det fungerer Dette er ting vi stadig blir flinkere til. Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Jeg sa aldri at evolusjonen er noe som gjør oss perfekte. Evolusjonen driver derimot med naturlig seleksjon, hvor de som har de beste egenskapene har størst sjanse for å overleve. Hvis fugler har mistet evnen til å fly, så er fordi de ikke trenger det, ettersom det ikke er noen rovdyr der. Logisk nok. dyrearter som mister synet i totalt mørket, mister det fordi de har ingen nytte av det. Logisk nok. Mennesker lever i en verden hvor de er stadig utsatt for skader, kutt osv. Her har vi veldig stor nytte av egenskapen til å reparere oss selv, så derfor vil jeg påstå at naturlig seleksjon innen evolusjonsteorien gjør det slik at mennesker har utviklet bedre og bedre evne til å reparere seg selv. Mennesker er da vitterlig ikke utsatt for skader, kutt og lignende ofte kontra andre arter eller i forhold til våre forfedre. Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 (endret) Mennesker er da vitterlig ikke utsatt for skader, kutt og lignende ofte kontra andre arter eller i forhold til våre forfedre. Den siste tiden hvor vi mennesker er blitt siviliserte er bare et lite sekund sammenlignet med menneskets tilstedeværelse i evolusjonens tid. Ikke glem at våre forfedre også var mennesker. Jeg snakker om hele menneskerasen fra millioner av år tilbake. Endret 8. juli 2011 av T.O.E Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Så nettopp at baconsvor pakka jeg har knaska på gikk ut i april, kommer jeg til å dø? Lenke til kommentar
stich_it Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Så nettopp at baconsvor pakka jeg har knaska på gikk ut i april, kommer jeg til å dø? kanskje du blir dårlig, men vis du har et normalt imunforsvar så tviler jeg på at du dør. Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Smakte jo helt bra, skal jeg spise resten? Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 (endret) Så nettopp at baconsvor pakka jeg har knaska på gikk ut i april, kommer jeg til å dø? hvis det var best før dato så merker du nepe noe. Endret 8. juli 2011 av den andre elgen Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Spørs jo hva det er av mikriobilogisk liv som har myldret oppi pakka i tiden etter utgått dato. Her må du bare snuse, ev. smake deg frem. Føles konsistens og smak riktig er det ingen ting i veien for å kose deg videre med svoret. Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Mennesker er da vitterlig ikke utsatt for skader, kutt og lignende ofte kontra andre arter eller i forhold til våre forfedre. Jeg snakker om hele menneskerasen fra millioner av år tilbake. Det gjør jeg og. Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Mennesker er da vitterlig ikke utsatt for skader, kutt og lignende ofte kontra andre arter eller i forhold til våre forfedre. Jeg snakker om hele menneskerasen fra millioner av år tilbake. Det gjør jeg og. " våre forfedre" ville jeg tro levde innen et par millioner år tilbake Lenke til kommentar
DrHawkins Skrevet 8. juli 2011 Del Skrevet 8. juli 2011 Hva var poenget med å sende romfergen rett opp og bruke mye energi på det når et privat selskap fant ut at det fungert ypperlig å fly ut i verdensrommet ? https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1357194 Les her så står alt beskrevet ganske greit og vist Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå