Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

hvis de går gjennom menneskene som befinner sg på jorden så går de selvfølgelig gjennom gjorden samtidig.

 

Hvorfor det?

 

fordi partiklene er så små at de går gjennom alt fast materiale.

 

At noe går igjennom mennesker er langt ifra det samme som at det er så smått at det går igejnnom alt fast materiale.

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Alle elementærpartiklene/atomene er i utgangspunktet så små at de kunne gått gjennom annen materie uten å kollidere. Det som gjør at de kollidererer er vanligvis ikke direkte treff partikkel mot partikkel, men frastøtende elektromagnetiske felt rundt hvert atom. Det er disse feltene vi kjenner når vi tar på en overflate, kjernepartiklene i de to flatene vil i virkeligheten aldri berøre hverandre fysisk.

 

Nøytrale elementærpartikler slike som nøytrioner har et såpass svakt elektromagnetisk felt rundt seg at de i praksis kan passere gjennom annen materie uten å bli frastøtt eller påvirket.

 

Uansett er verden svært tom når vi er i den atomære skalaen. Dette er grunnen til at f.eks nøytrioner kan passere gjennom både oss og hele Jorda uten å kollidere. Hvis vi hadde førstørret kjernen i hydrogenatomet til solas størrelse, så ville elektronet størrelse og gjennomsnittsavstand tilsvart dvergplaneten Pluto.

Lenke til kommentar

Nøytrale elementærpartikler slike som nøytrioner har et såpass svakt elektromagnetisk felt rundt seg at de i praksis kan passere gjennom annen materie uten å bli frastøtt eller påvirket.

 

En liten korreksjon: Siden nøytrinoer ikke har elektrisk ladning kobler de ikke til elektromagnetiske felt i det hele tatt1. For at et nøytrino skal vekselvirke med en annen partikkel må det skje via den svake kjernekraften som har svært kort rekkevidde. Derfor kan nøytrinoer passere gjennom jorden med liten sjanse for å bli stoppet.

 

Nøytroner er også nøytrale, men de består av kvarker som har elektrisk ladning i et slikt forhold at den totale ladningen er lik 0. Nøytroner vil derfor påvirkes svakt av elektromagnetiske krefter.

 

1Det er mulig å få til en indirekte kobling til elektromagnetiske felter via den svake kraften. Denne effekten er enda svakere enn den svake kraften i seg selv, og kan ignoreres i denne diskusjonen.

Lenke til kommentar

Hva er grunnen til at når man svømmer i havet så kommer man plutselig inn i en "varm lomme"? Altså at vannet kjennes relativt kaldt ut mot kroppen, men plutselig så virker det som om tempen stiger 5-6 grader på et spesifikt punkt. Har man kaldt vann i vasken og lar det renne varmt en liten stund så blander det seg jo ut temmelig fort.

Lenke til kommentar

Hva er grunnen til at når man svømmer i havet så kommer man plutselig inn i en "varm lomme"? Altså at vannet kjennes relativt kaldt ut mot kroppen, men plutselig så virker det som om tempen stiger 5-6 grader på et spesifikt punkt. Har man kaldt vann i vasken og lar det renne varmt en liten stund så blander det seg jo ut temmelig fort.

 

Det har sikker noe med havstrømmene å gjøre

Lenke til kommentar
Hva er grunnen til at når man svømmer i havet så kommer man plutselig inn i en "varm lomme"? Altså at vannet kjennes relativt kaldt ut mot kroppen, men plutselig så virker det som om tempen stiger 5-6 grader på et spesifikt punkt. Har man kaldt vann i vasken og lar det renne varmt en liten stund så blander det seg jo ut temmelig fort.

Det er tre forhold som hindrer sammenblanding av sjøvann. Disse til sammen kan gi slike lommer som det du beskriver.

 

Sammenblandingen i vasken skjer fordi det oppstår masse virvler i kontaktflaten mellom strømmen av vann fra kranen og resten av vannet. Hvis man unngår denne typen virvler mellom de to temperaturene er det fullt mulig å lage lagvist vann i badekaret eller vasken. I badekaret er det litt enklere enn i vasken. Fyll et par desimeter med varmt vann i badekaret. Legg dusjhodet på bunnen og fyll forsiktig på kaldt vann på bunnen, med svak stråle. Til slutt kan du senke hånda eller foten langsomt ned i badekaret og oppleve at det finnes et ganske klart skille mellom kaldt vann i bunnen og vamere vann øverst.

 

Det vi ofte glemmer er at ulikheter i saltinnhold også kan danne skikt i havet. Vannet i Middelhavet er mindre salt enn vannet i Atlenterhavet. Når det flør i Middelhavet suges det inn vann fra Atlanderhavet gjennom Gibraltarstredet. Dette vannet blandes ganske fort med vannet i Middelhavet og blir varmere og mindre salt. Hver gang høyvannet (flo) pumpes ut igjen gjennom Gibraltarstredet, så kommer det ut som digre "bobler" av vann med lavere saltinnhold og høyere temperatur enn atlanterhavsvannet. Slike utvannsbobler kan registreres fra satelitter, og det kan ta opptil et par uker før de "løses opp" i atlanterhavsvannet og forsvinner.

 

Havstrømmer kan tilsvarende føre med seg vann med andre temperaturer og avvikende saltinnhold over store avstander før vannet mikses med vannet rundt og havstrømmen "løses opp". Vann som strømmer ut av elver mikses delvis, bl.a fordi havet påvirkes av gravitasjonen fra månen og elvestrømmen derfor møter innstrømmende sjøvann når havet flør. Da oppstårr det masse virvler som mikser vannmassene ganske effektivt. Men når havet selv synker igjen så "overlever" lommer med ferskt og varmere/kaldere elvevann ganske langt ut i sjøvannet før de løses opp.

 

Så at man kan oppleve varmere eller kaldere "lommer" i sjøvann er ikke så snodig og uvanlig som man kanskje kunne tro.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

er det noen som vet når jorden (teoretisk) vil stoppe helt å rotere ?

 

hvordan klarer man å regne ut riktig tidssignal på GPs-en etter hvert som jorden endre på rotasjonshastigheten ?

GPS-satelittene er programmerte til å korrigere for endringen.

 

så det skjer automatisk ?

Lenke til kommentar

er det noen som vet når jorden (teoretisk) vil stoppe helt å rotere ?

 

hvordan klarer man å regne ut riktig tidssignal på GPs-en etter hvert som jorden endre på rotasjonshastigheten ?

GPS-satelittene er programmerte til å korrigere for endringen.

 

så det skjer automatisk ?

Ja, det gjør det.

 

Ang når jorden slutter å rotere vil jeg gjette på at det aldri skjer da solen vil eksplodere om ca 5mrd år og da vil planetene bli slynget ut av bane, hvem vet hva som skjer etter det.

Lenke til kommentar

Det var et program på tv for en god stund siden om det . jeg husker ikke om det var Disvovery eller National Geo som sendte det .

Jeg husker heller ikke alle detaljer om det .

 

Men jeg husker at det var snakk om at solen ble svakere og større samt at melkevei kom til krasje med ane anen galakse.

alt dett kom til skje om et vis antall milliarder år

Lenke til kommentar
Det var et program på tv for en god stund siden om det . jeg husker ikke om det var Disvovery eller National Geo som sendte det .

Jeg husker heller ikke alle detaljer om det .

 

Men jeg husker at det var snakk om at solen ble svakere og større samt at melkevei kom til krasje med ane anen galakse.

alt dett kom til skje om et vis antall milliarder år.

I solas indre fusjonerer lettere stoffer (hydrogen og helium) til tyngre stoffer. Den stadig større andelen tyngre stoffer fører til at massetettheten i solas indre øker, dermed øker også temperaturen. Resultatet er at sola stadig blir varmere. Endringen er dog for langsom til å være årsak til dagens klimaendringer, men om ca en halv milliard år vil det faktisk være så varmt på Jorda at antagelig alt landbasert liv vil være utdødd.

 

Om ca 5 milliarder år er alt av lettere stoffer i sola fusjonert og strålingstrykket i kjernen synker drastisk. Det er strålingstrykket som hindrer solas kjerne å falle sammen på grunn av gravitasjonskrefter, så det som skjer er altså at solas kjerne faller sammen. Dermed øker kjernetemperaturen tilstrekkelig til at sola begynner å fusjonere tynge grunnstoff. Den økte kjernetemperaturen blåser opp solas ytre lag og sola vokser til en rød kjempe som sluker de indre planetene. Om også Jorda blir slukt eller i stedet dyttes ut i en videre bane rundt kjempesola diskuteres fortsatt, men uansett vil det være for varmt på Jorda til at det vil være noe vann eller liv på planeten.

 

 

Den nærmeste spiralgalaksen er selvsagt den sola og solsystemet er en del av, Melkeveien. Dette er vår "hjemmegalakse". Den nest nærmeste spiralgalaksen er M31, som også kalles Andromeda-galaksen. Denne er litt større enn Melkeveien. De fleste galakser i universet er som kjent på vei bort fra hverandre, fordi rommet mellom de utvides. Det er dette fenomenet som gjør at universet utvides. Men det finnes lokale variasjoner der gravitasjonen mellom galaksene overvinner romutvidelsen.

 

Melkeveien og Andromeda-galaksen er ganske riktig på kollisjonskurs med hverandre, og om ca 4,5 milliarder år "kolliderer" de. Men omtrent slik to skyer med riskorn som kastes mot hverandre stort sett vil passere hverandre uten at særlig mange av kornene krasjer fysisk, slik vil de to galaksene mikses inn i hverandre uten at de enkelte stjernene kolliderer direkte. Sluttresultatet blir derfor en diger galakse med indre "gravitasjonsvirvler" etter "kollisjonen" som etterhvert roes ned. Hele kollisjonen vil være over på ca en milliard år. Kollisjonen vil altså knapt merkes av eventuelle intelligente vesner som lever i den ene eller andre galaksen på den tiden kollisjonen skjer. Det er kun når prosessen speedes opp i en datasimulasjon at det ser dramatisk ut.

Endret av SeaLion
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...